Toppliste

Alle barn er ekte. Noen er født i og noen utenfor ekteskap. 🙂

Jeg også ☺️

Og nett det var det eg meinte.

Det stemmer nok Ivar, men det er definitivt det store mindretallet. Stadig flere barn blir født utenfor ekteskap, dvs at "mor og far" ikke er gift. Der hvor begge foreldrene er kjente er barnet ektefødt, men ikke nødvendigvis i et ekteskap. Det gjør ikke barna uekte av den grunn. Barn skal ikke straffes for foreldrenes synder , verken moralsk eller juridisk.

Kanskje en Kjerrat? Mvh

Giftet seg i Oslo i 1912, nr. 30 - Oslo fylke, Frogner i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1898-1917), Viede 1912, Side 74, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061123320745 Transkribert - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004234397

La meg først presisere at min rolle har vært å tilrettelegge og publisere folketellinga 1920 i skanna versjon. Transkriberingsdugnaden har jeg ikke hatt direkte ansvar for, men jeg har vært med på en del diskusjoner og retningsvalg over en del år. De vurderingene jeg gir uttrykk for nedenfor, er mine personlige vurderinger som står for mi egen regning: I ettertid er det lett å se at arbeidet burde ha startet tidligere, men det var ikke umiddelbart innlysende hvor omfattende arbeidet ville bli. Da tenker jeg i første omgang på hvor stor andel av personsedlene som ikke var ordnet, og dernest på hvor krevende sorteringa av personsedlene skulle vise seg å være, selv etter transkribering. Vi startet skanning i 2016 ved at Hordaland og Sogn og Fjordane ble innlånt fra Statsarkivet i Bergen, og med unntak for Bergen og Florø var denne skanninga gjort unna og bildefilene publisert i oktober 2016. Statsarkivet i Bergen hadde ordnet personsedlene på 1980-tallet, slik at det var god orden i personsedlene for Hordaland og Sogn og Fjordane. Men da vi sommeren 2016 også begynte å ta tak i Statsarkivet i Oslos andel av folketellinga - hvor personsedlene ikke var sorterte - måtte vi ta en pustepause for å finne ut hvordan saken skulle gripes an. Vi gjorde et forsøk med å sortere, slik at Hvaler, Torsnes, Borge og Varteig i Østfold ble sortert for hånd før skanning. Erfaringa var at dette var altfor tidkrevende, ikke minst siden det raskt viste seg at personsedler for kommune A kunne dukke opp i kommune B, C og D. Det var helt utenkelig å sortere alle landets usorterte personsedler, før skanninga i det hele tatt kunne fortsette. Konklusjonen ble at vi måtte skanne tellinga slik den forelå, uavhengig av personseddelkaoset. Planen ble å få personsedlene transkribert på en slik måte at transkriberingene omfattet feltene for kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer, personseddelnummer og bildefilnavn, foruten persondata. Da skulle det teoretisk la seg gjøre å sortere personsedlene maskinelt etter kommune og stigende kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Skanningsarbeidet fortsatte da i 2017 og 2018, etter hvert med Nasjonalbiblioteket som samarbeidspartner. Det ble publisert 628 619 bildefiler i 2016, 828 868 bildefiler i 2017 og 5 200 475 bildefiler i 2018, med siste "porsjon" publisert 27. november 2018. Gjennom 2018 ble det arbeidet med hvordan en transkriberingsdugnad skulle gjennomføres, herunder utarbeiding av rutiner og retningslinjer, samt ikke minst juridiske avklaringer omkring dette med å gi frivillige tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I begynnelsen av desember 2018 var alt klart, og transkriberingsdugnaden ble skutt i gang. Vi visste på dette tidspunktet at tida allerede var knapp, og vi var nok avhengige av at svært mange raskt ville melde sin interesse for dugnaden, og at vi kunne få ferdige transkripsjoner i retur nokså fort. Her kan forhåpningene ha vært for høye, for frivillighet og dugnad skjer naturligvis i stor grad på de frivilliges premisser, og brorparten av transkripsjonene har først kommet inn i det siste halvåret. La meg understreke at alle som har deltatt i dugnaden, har gjort en kjempejobb som vi er meget takknemlige for! De første transkripsjonene kom inn våren 2019, og i løpet av sommeren 2019 ble vi for første gang klar over hvor mye avvik det kan være på personsedlene med hensyn til påført kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Av egen interesse tok jeg for meg min hjemkommune, hvor jeg sorterte de transkriberte personsedlene maskinelt, før jeg måtte bruke et tosifret antall timer på å sortere alle avvikene riktig. Denne kommunen hadde muligens flere avvik enn gjennomsnittet, men vi forsto nå at sorteringsarbeidet i mange tilfeller ville bli temmelig komplisert og tidkrevende. Igjen - fordi personsedler for kommune A kunne dukke opp i kommune B, C og D - kunne et sorteringsarbeid ikke fullføres 100 % uten mange ferdigtranskriberte kommuner fra samme fylke eller landsdel, ettersom vi måtte påregne en del utveksling av personsedler mellom kommunene. Sorteringsarbeidet kunne derfor ikke starte for alvor før våren 2020, for så vidt godt hjulpet av at mange Arkivverket-ansatte jobbet hjemme og var forhindret fra å utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver. Arkivverket har i 2020 allerede brukt en håndfull årsverk til sorteringsarbeidet, men det ble altså ikke mulig å komme i mål til 1. desember. Dermed er vi i den situasjon at hele folketellinga 1920 p.t. er fritt tilgjengelige i skanna versjon, mens "bare" 234 av 705 kommuner er søkbare. Mens vi venter på at alle transkripsjoner skal bli ferdige, vil jeg opplyse om at vi i nær framtid vil foreta ei grovsortering av personsedlene i kommunene som ennå ikke er søkbare, slik at personsedlene blir sortert så langt de er påført riktig kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Dette vil gjøre det mer overkommelig å finne fram i de skanna personsedlene. Når det gjelder senere folketellinger, så kan det for det første være greit å vite at folketellingene 1891 og 1920 er de to eneste med personsedler. Fra 1930 vendte man tilbake til at personopplysningene ble ført på et felles skjema for hele husstanden (eller bostedet). Derfor har de senere folketellingene i hovedsak vært godt ordnet, og hovedproblemet med folketellinga 1920 gjør seg ikke gjeldende. I tillegg har Arkivverket - som et bidrag til forskningsprosjektet Historisk befolkningsregister (HBR) - allerede skanna ferdig både folketellinga 1930 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=70&text=) og folketellinga 1950 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=72&text=). HBR-prosjektet "transkriberer" disse tellingene med en kombinasjon av maskinell tekstgjenkjenning og sammenlikning med andre datasett. Dette gir enkelte utfordringer med hensyn til kildetrohet, og vi må stilling til om HBR-prosjektets "transkripsjoner" eventuelt skal forbedres på noe vis. Uansett ligger det godt til rette for at folketellinga 1930 kan foreligge søkbar i sin helhet på dagen 100 år etter at den ble holdt.

Jeg prøvde å finne fødselen til Ole Knudsen født i Meldal ST i 1842 +- 1 år. Prøvde først avansert personsøk for kirkebøker i Meldal kommune. Fikk ett treff på Ole født i tidsrommet 1841 -1843. Rart - tenkte jeg med et så vanlig navn som Ole, undersøkte så det skannede materialet fant mange Ole i mitt søke intervall. Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 672/L0855: Ministerialbok nr. 672A07, 1829-1860, s. 43 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Prøvde så med blank fødselsår og med hendelses år 1841 – 1843, fikk 31 treff. Det viser seg at bare en Ole er blitt lagt inn med fødselsår i databasen i denne valgte tidsperioden. Konklusjon - ikke stol å søkeresultatet ditt hvis du ikke får noe treff, prøv alternativer med hendelses intervall eller andre kreative søk. Min konklusjon er at hvis man vet fødekommune og omtrent fødselsår kan det være raskere å bla gjennom det skannede materiale istedenfor å bruke kreative søk i det transkriberte materialet og være usikkert på resultatet av sitt søk.

Runar (Østfold historielag) : slektshistorisk tidsskrift for Østfold. 2002 Vol. 22 Nr. 1 43 (nb.no) Barn ble visst innført som ekte hvis foreldrene var trolovet, eller endog bare bare lovet presten at de skulle gifte seg.

Baptism of Laura Amalie in Trondheim Parents Lars Larsen (occupation: carpenter) and Alette Marie Valdersløv SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 604/L0186: Ministerialbok nr. 604A07, 1866-1877, s. 158 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050610010877

Å beskrive et barn som uekte, enten man ser det fra et rent juridisk aspekt eller moralsk, blir begge deler like feilt. Når presten skrev ue eller uægte tenkte han neppe på det juridiske knyttet til arverett. Det var opprinnelig som Jostein sier en betegnelse for at barnet var født i eller utenfor ekteskap. Josteins spørsmål i første innlegg er fullt ut forståelig. Barnet var åpenbart unnfanget utenfor ekteskap men ble likefullt innskrevet som ekte, trolig fordi foreldrene hadde planer om å gifte seg. At man i dag bruker begrep som uekte barn synes jeg personlig ikke er akseptabelt. Fordi alle barn er ekte, på sitt vis.

Denne fikk jeg fra Statsarkivet for lenge siden. Moren hans, Kristine Eide, er på sammen side.

Gustav Vilhelms fødsel i ørgryte, nr 414 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00054566_00207

Familien i en HFL i Gøteborg: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00054377_00274 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00054368_00230 Eärpen skal være Eupen? (Tidl Tyskland, nå Belgia) https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eupen

Baptism no. 1 in 1868: Lars Larsen born November 17 1867 Parents: Gdmd (= Farmer) Lars Olsen Kalseth and Kone (= wife) Ane Andersdatter SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 592/L1027: Ministerialbok nr. 592A05, 1865-1878, s. 17 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070326640133 Confirmation of Lars Larsen in Nesset parish (no. 18) SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 551/L0630: Klokkerbok nr. 551C02, 1867-1885, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070904660160

Takk for svar. Er det da en veldig gammel innbindingsmetode som er valgt ? Og som man ikke kunne forutse ble en utfordring for dagens forsking på disse kirkebøkene ?

Sunnmørsposten 04021933 s. 3

Og jeg 🙂 Mvh

Kallset is a farm in Surnadal, Nord-Møre. Here Regards EDIT: And the parish is Stangvik.

(Lærer stadig nye ting, her! 🙂 )

Ved søk i nb.no finn eg fleire "lexlem", også med forklaringa legdelem, t.d. her: https://www.nb.no/items/6ea8270d768b13da2b09a9ac9b79ac9e?page=0&searchText="lexlem" så du har nok rett, Even!

Her fant jeg en til: Folketelling 1845 for 1734P Stod prestegjeld, 1845, s. 243 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110309650728 Merkelig skrevet. Kan se ut som om g-en er en x, altså Lexlem. Men fåglarna vet hva det skulle være. Jfr andre g-er på siden – Ingebor og Ingebrigt. De er riktignok skrevet ‹latinsk›, men den ‹gotiske› Kirkesangeren i første linje har samme type g. Hmmm . . . Mvh

Det tror jeg er riktig ☺️

Beklager. My bad. 😳 Glad dere fant ut av det, Richard Johan og Elin. Ikke nok med at dere fant dåpen, men svaret også. Takker og bukker.

Jeg leser: Roerskarl

Westbye leser jeg

Mener ganske bestemt at det må være Westbye. Mvh

Kjørratkjører - kanskje det er dialektord for kjerrat? https://snl.no/kjerrat

Ole *Bertin* Aalberg nevnt som Alfreds far ved vielsen til Agnes, stemmer med FT1910: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010076878

Å Herrejemeni. Klokken er over 12 (kvart over ett) og da er det selvsagt blitt ettermiddag. Lurer ofte på hvor jeg har gjort av hodet mitt. Takk! Mvh

det heiter ho også i 1891: https://www.digitalarkivet.no/pf01053123004213 og RA, Folketelling 1891 for 1729 Inderøy herred, 1891, s. 5177 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061505633078

Etter Arkivverkets frislipp 1.desember av den søkbare delen av FT 1920 ble jeg litt skuffet over det reduserte omfanget. Riktignok er vi lovet at hele tellingen vil være tilgjengelig omkring påsketider neste år, men kunne denne forsinkelsen vært unngått dersom den frivillige innsatsen med å transkribere folketellingen hadde begynt tidligere enn den faktisk gjorde ? Har Arkivverket behov for og/eller ønsker frivillige til å transkribere FT 1930 ? Hvis så, bør det etter min mening legges til rette for en ny innsats på et mye tidligere tidspunkt enn i forkant av FT 1920. Hva med ganske omgående ? I utgangspunktet vil jo dette også gjøre Arkivverket i stand til, på et tidligere tidspunkt, å få oversikt over hva dere selv må bidra med, med tanke på transkribering. Iflg SSB ble telling 1930 ført ved hjelp av familielister i motsetning til personsedler i 1920. Rent praktisk vil dette sannsynligvis innebære mindre 'blaing' fram og tilbake for den enkelte som transkriberer, mao mindre tidsbruk ? Familielister ble også benyttet ved FT 1900 og 1910 så jeg antar at programvare som ble benyttet ved transkribering av disse tellingene, også kan benyttes ved FT 1930 - men nødvendige endringer. På landsbasis var befolkningsveksten fra 1920 til 1930 kun økt fra 2 649 775 til 2 814 194 - 164 419 flere personer på 10 år - så omfanget av transkribering vil for de fleste om deltok med transkr. av FT 1920 forbli uendret ved FT 1930. Jeg er selv (1940 modell) fortsatt motivert til å gjøre en innsats med samme herred/ladested som i 1920, selv om tilstedeværende personer i 1930 hadde økt fra 5741 til 7052. Dersom det fortsatt går 6-8 år før Arkivverket evt. 'tilbyr' oss å gjøre en innsats, spørs det vel hvor oppegående jeg er på det tidspunktet 😅 Andre med synspunkter ? Mvh Kjell Halvorsen

Siste avsnittet nemner at metodane ikkje er heilt problemfrie, og at det kan vere nødvendig med forbetringar. Det er sikkert ikkje utenkjeleg med ein dugnad tilsvarande korrekturlesinga på AMF-databasane, men sidan dataane for det meste er søkbare i utgangspunktet kan ein eventuell korrekturdugnad sikkert vere mogeleg å ta etter at teljinga er lagt ut i 2030. Dermed slepp ein også problematikken rundt det å utføre dugnad på opplysningar underlagt teieplikt.

Da fortsetter vi hvor du har startet, Anne-Lise!

Tusen takk for innlegg og gode funn Egil 🙂 Da er det faktisk en sønn igjen av Lars Johan Gustavson og Anna Kajsa Larsdatter i denne familien som jeg ikke vet noe om , og det er Johan Emil Johan Emil emigrerer til Amerika sammen med sine foreldre den 12 juli 1902 . Johan Emil var født den 28 november 1876 i Rackeby i Sverige . Derees emigrasjon https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/7488/images/NYT715_292-0018?treeid=&personid=&hintid=&queryId=3045c8c7cc6fc00652ac1fbe235714d7&usePUB=true&_phsrc=ITW7246&_phstart=successSource&usePUBJs=true&pId=4001663659 Emil Johan sine foreldre er gravlagt ved The South Ox Cementary i Rolette County i Nord Dakota . https://www.findagrave.com/memorial/116800709/lars-johan-gustavson https://www.findagrave.com/memorial/116800617/anna-kajsa-gustavson Et eller annet sted i tråden her så står det at Johan Emil hadde epilepsi . Jeg lurer på hvordan det gikk med ham , mulig å finne det ut ?

Takk for hjelpen

Legger også ved; FT 1875 FT 1891 FT 1900 FT 1910

DER .....fant jeg endelig emigrasjonen til Linus .....Takk til deg Egil Johannessen for at du tipset meg til å søke om andre med spes. navn som har samme utreise dato fra Oslo . I dette tilfellet søkte jeg på Ludvig Fuglstad . Linus Nr 13 https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/7488/images/NYT715_326-0321?treeid=&personid=&usePUB=true&_phsrc=STS573&_phstart=successSource&pId=4001812241

Hvis du ser i Census 1930 så bodde far til Constance, Lars Sørensen sammen med dem (oppgitt som svigerfar) - Lenke Ancestry - https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/108566787:6224?indiv=try&viewrecord=1&r=an Da er det henne vi finner døpt som Inga Konstandse Johanne, nr. 83 - Aust-Agder fylke, Fjære, Grimstad i Fjære, Klokkerbok nr. B 10 (1871-1880), Fødte og døpte 1873, Side 64, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020331 Transkribert - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023642555

De AMF-filene fra kirkebøker som er i Digitalarkivet er lister over døpte, viede og døde fra kirkebøker som ikke var transkribert (eller var/er under transkribering her hjemme). Det er så mange filer over døpte, viede og døde som er laget av AMF at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å legge ut en komplett liste over filene. Det er derfor vi ber folk melde seg via epost. De av dere som synes det er vanskelig å finne en av kirkebøkene AMF har transkribert, kan sende en epost ti digitalarkivet@arkivverket.no og melde deg til tjeneste. Oppgi da i hvert fall et område (ett eller flere prestegjeld eller sokn) du er godt kjent i så blir det lettere å finne en aktuell kirkebok. Det er også fint om dere oppgir om dere er nybegynnere og bør begynne å korrekturlese kirkebøker fra ca. 1900 og fremover, eller er mer erfarne lesere av gotisk skrift og kan korrekturlese kirkebøker fra 1800-tallet. Jeg kan garantere at det finnes en mengde lister over døpte, viede og døde som trenger korrekturlesing! 🙂

Ikkje akkurat viktig, men det skal nok vera "Em" ("Eftermiddag"), i begge tilfella. 😉 Men vrien skrift var dette, ja!

Takk! Jeg er relativt ny, som du sikkert skjønte. Jeg så også transkriberingen, ville bare bekrefte selv i kirkeboka 😉 Skal huske på tipset ditt. Ha en fin dag.

Velkommen til Tydeforumet. Det er ein fordel om du heller lenker til kjelda for då kan lesaren gjera seg kjend med skrifta ved å samanlikna måten ord/bokstavar blei skrivne på SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1832, s. 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670268 "Skomager Michael Halvorsen og H. (Hustrue) Synneve Marie. Stavanger" Denne dåpsinnføringa finst allereie transkribert: https://www.digitalarkivet.no/pd00000040475399

Eva døde 16. juni 1905 SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0036: Ministerialbok nr. 36, 1901-1919, s. 320 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060515040322

Takk til dere begge for nyttig informasjon ! Hva kan den mørke stripen i midten være ? Har ikke sett tilsvarende tidligere.

Eg limer inn @Kristian Hunskaar (Arkivverket) sitt svar på eit liknande spørsmål:

Anne Mortensdatter var fra Hornmoen i Sørskogbygda, døpt 2. juni 1800 i Elverum, død 9. mars 1848, ugift. Hun er nevnt som vanfør i 1801-tellinga. Hun var datter av Morten Halvorsen fra Hanstad under Prestegarden og Anne Jensdatter fra Fossum i Heradsbygda, brukere på Hornmoen fra 1790-åra. Anne Mortensdatter tjente på Økset i Strandbygda da hun ble konfirmert 12. oktober 1817. Det er da oppgitt at hun hadde ussel kristendomskunnskap. Anne fikk tre barn utafor ekteskap: Andrea (1833-1833), Ola (1835-1841) og Anton (1840-1916). Som barnefedre oppgis henholdsvis Jens Olsen Fjeld, Jens Olsen Likvern og Jens Olsen Berger. At det er samme Jens Olsen, dokumenteres i et brev til Østerdal fogdeembete, der Jens 19. februar 1842 ble anmeldt av prost Stenersen for å ha gjort seg skyldig i disse tre leiermålene pluss to til, med i alt tre ulike kvinner. Denne Jens er identisk med en Jens Olsen født på Værlieie i Sørskogbygda og døpt 13. januar 1805, sønn av Ola Jørnsen (Ole Jørgensen) fra Ner-Lindberget og Gjertrud Eriksdatter av Liitiäinen-slekt fra Siljuberget. Jens var gift og bosatt på Furuknappen i Heradsbygda og døde 13. april 1886. Hvorvidt den omtalte Jens Olsen virkelig var far til Anton, slik kirkeboka påstår, kan det stilles spørsmål ved. I et forhør i forbindelse med en straffesak i 1880 oppgav Anton nemlig at hans rette far - etter det han hadde blitt fortalt - skulle være fogd Pram. Egentlig Jens Obel Präem, men bygdefolket ser ut til å ha oppfattet etternavnet som Pram. Det var derfor Anton tok slektsnavnet Pram. Ettersom han bar dette særegne navnet, ble det også tatt i bruk som et alternativt navn på småbruket han bodde på. Den nevnte fogden var fra Danmark, så selv om det er usikkerhet om hvem som er Antons far, så er den danske linken til selve navnet Pram sikker nok. Hvis det finnes mannslinjer og testkandidater kan Y-DNA-tester sannsynliggjøre hvem som er rett far. Straffesaken fra 1880 som Anton var innblandet i, gjaldt en påsatt brann på Akselhus i Trysil. Solveig Glesaaen har skrevet om denne brannen i Tjukke Slekta nr 2/2010. Forhøret der Anton forteller om sin far: SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, G/Gc/L0018: Ekstrarettsprotokoll, 1880-1882, s. 28b-29a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211407021031 Etter Anne Mortensdatter ble det holdt skifte i 1850. Det heter der at hun hadde bodd på Dybendal (i Heradsbygda) og at sønnen Anton bodde hos sin morbror Halvor Mortensen på Hogstad samt at han var forsørget av fattigvesenet. SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, J/Jb/L0004: Skifteprotokoll, 1844-1853, s. 358b-359a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090108690367

With all reservations as to my spelling and grammer: "Town news. Rifle maker Kalseth. An officer writes to us from Værnes drill ground: Corps rifle maker attached to Nordmøre corps Lars Larsen Kalseth has passed away at Værnes hospital on June 18th from meningitis. He was born November 17th 1867 and served from April 2nd 1894 with Trondhjem cavalry corps as a rifle maker and was as such hired at Nordmøre corps on May 2nd 1897. Many will remember this gracious, skilled and rarely benevelent man who was known as an excellent hunter and price winner at the shooting range. He will be missed by many, not the least by Nordmøre corps, were he had a large flock of comrades and friends. He always recieved a well earned praise for the excellent order in which he kept the regiments weapons, and he always had the benefit of recieving his superiors trust and appreciation. He leaves behind a widow and 5 unsuported children."

Bøder At efterkom- mes inden 3 Solemerker Alt. Solemærker https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Solemerke

Takk skal du ha. Oppslaget folio 70b-71a finnes ikke på mikrofilmen som er grunnlag for skanning. Det skyldes sannsynligvis feil i mikrofilminga, men feilfoliering i originalen, eller at et blad har forsvunnet, kan i prinsippet ikke utelukkes. Jeg har bedt en kollega ved Statsarkivet på Hamar om å undersøke saken. Vi skanner det som mangler, eller vi legger eventuelt inn en forklarende merknad om feilfoliering.