Toppliste

Jeg ønsker alle brukere, og alle som arbeider i Digitalarkivet og Arkivverket for deres innsats en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR. Takk for all hjelp i året som har gått. Hilsen Berit K.

Jeg har fått mye hjelp med både transkribering og korrekturlesing av mange her, og jeg vil ønske alle en riktig god jul. I og med at vi skal feire på en litt spesiell måte i år har jeg laget julepynt som passer.

Her er nokre rekneoppgåver/talleikar til... - kor stor del av kvar generasjon døydde utan å få etterkomarar? - kva har dei genetiske flaskehalsane (spesielt svartedauden, men generelt perioden 1350-1600) å seie for kor mange av dei som levde før 1350, har etterkomarar i dag? - kva føresetnader må til for at det er meir enn 50%/10%/5%/1% sannsynleg at Harald Hårfagre har etterkomarar i dag? (kva tyder "sannsynligheten er stor for at"?) Når det gjeld dokumentasjon... - så kjem vel den første utfordringa i spørsmålet om Harald Hårfagre er ein historisk person.

Avisartikkel fra Romsdals Amtstidende 17. mars 1892 vedrørende oppføring av et utkikstårn på Varden: https://www.nb.no/search?q="udsigtstaarn"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18920101&toDate=18921231&counties=Møre og Romsdal:[Romsdals Amtstidende]

Linje 7: ..Eier aarlig og uden anden Betaling...

Da har jeg lagt til en lenke til oversikten om hva som er søkbart også på siden «Hvordan søke i folketellingen 1920?». Å legge på datoer istedenfor kryss i oversikten er ikke gjort i en håndvending.

Ja, hver av dem hadde ordet "ingen" etter seg, som Åsbjørg skriver.

Bruger Larss Rudstad

Ingen...?

Ørlite pirk: Det første vitnet heiter det same som barnet: Lava.

Great Lakes passenger steamers https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Lakes_passenger_steamers

Nokolunde dette kanskje ... Begges 1de Leiermaal. Anm. Af Barnefaderen. Hjemmedøbt af Jordmoder Pauline Klemmetsdr. Sara og Serine Aalberg tilstede

Jeg ville tro siste/forrige måned. Hvis passato er riktig da, det skal jeg på ingen måte garantere. Mvh

Nydelig, Even, takk! Da var jeg ikke så langt unna de fleste steder, men noen av disse hadde jeg aldri klart uten hjelp. 30 passato må bety 30. i forrige måned eller 30 dager siden eller noe slikt?

Vet du hva, jeg synes det som presenteres i bind 4 med Almberg, ser mer trolig ut! Her ser man også at navnene Håken, Marit og Ildrid er nevnt, navn som går igjen i de nærmeste slektsleddene etter Mikkel Alvsen.

Peder Anstenson viet 5/12 1867 Onalaska Lacrosse Wisconsin https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_314969-00635?treeid=&personid=&hintid=&queryId=052fdacbb39fa92497b5b40e481764ec&usePUB=true&_phsrc=AYR434&_phstart=successSource&usePUBJs=true&_ga=2.113934213.305538822.1608566867-623536273.1606901357&pId=1189773

Et forsøk. Skriveren bruker j for i enkelte steder, men har bare rettet et jndlagte. 🙂 Og jeg har nummerert linjene slik at andre lettere kan finne frem og rette ytterligere. 01 Da det Kongelige General Land Oeconomi og Comerce Coll(egiet) 02 efttersendes skrivelse til Stifttet af 30 passato utsteedt (?) 03 paa i Lighed med deres for Danmark udgangne Forordning 04 af 13 T. et h: a: at udvirke een allernaadigste anordning 05 for dette Stifft og Riige, hvorved den skadelige Bestm (?) 06 Kremmer og omløber Handel med alle Slags Vahre skulle 07 forbydes, og til den ende har Begiert alle mulige Op- 08 lysninger og Handelens Nærværende indretning, saa 09 vel i hensigt til de forskiellige Vahrers enten forbudne 10 eller tillatte indførsel fornemnlig til Lands, men 11 og i henseende til de i Stæderne og paa Landet hendende (?) 12 Personers Rettigheder og Privilegier, samt de med 13 saadan tilladt handel Ventelig indsenger (?) misbruge, 14 med alt hvad Videre den almindelige Forfatning i 15 Næringerne Kunde give andledning til at maatte 16 i hensigt til omløbere og handel med Vahrer paa 17 Landet Komme i Betragtning; saa skulle ieg til 18 Velbemeldte Collegie Skrivelses opfyldelse, have Sr 19 Bentzon anmodet herom med første (?) at med Deele 20 Stifttet Deris vennligst fuldstendige Betenkning . 21 Christiania d 6 october 1775 22 Colbiørnsen paa Stifftets Vegne 23 Til den Constituerede Byefoged Bentzon 24 Hvad som Videre med eller mod (?) til Beste oplys- 25 ning for jndlagte, anmoeder ieg mig at de gode 26 Herrer Behagentlig overgivet i Deres fuld 27 stendige Erklæring, saa betiids at ieg med 28 Tirsdags Post kand Expedere mig. 29 Tønsberg d. 8 october 1775 30 Til Mess. Wulfsberg og Thrane Bentzon Mvh

Også på Norway Heritage på engelsk. The Voyage Main Page >> The story of a journey from Norway to Quebec in 1861, on the ship Maple Leaf http://www.norwayheritage.com/articles/templates/voyages.asp?articleid=65&zoneid=6 The Voyage Main Page >> AN IMMIGRATION JOURNEY TO AMERICA IN 1854 http://www.norwayheritage.com/articles/templates/voyages.asp?articleid=53&zoneid=6 http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=6596 About the route, here is a letter from an 1854 Norwegian emigrant: Dear brother in law (...) After we arrived at Quebec, we went by steam boat to Montreal, and from there with steam wagon and such alternately until we rached Buffalo, which is a very large city with approx. 60 churches and all sorts of delights. From there we went by steam wagon to Pontiac. The journey from Quebec to Pontiac costed me 5 dollars, and all I had left was 5 dollars. I was the family breadwinner, unfamilar with the language, and now I was in a foreign country and among foreign people. 1849 steam wagon http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=6683&SearchTerms=route

En god artikkel, men på engelsk. FROM QUEBEC TO SARNIA AND FARTHER WEST From Quebec or St. Levi to Sarnia in Ontario there is a distance by rail of 673 miles. If the emigrant is to continue the trip westward by rail, he will be ferried across the St. Clair River at Sarnia to Port Huron in the state of Michigan. From there to Chicago the distance is 347 miles. Thus we find that the distance between Quebec and Chicago totals 1,020 miles. For those emigrants who plan to go by way of Milwaukee, it will be most convenient to change trains in Detroit, Michigan, and go to Grand Haven in the same state - a distance of 189 miles. From there they can go by steamer across Lake Michigan to Milwaukee, Wisconsin, a distance of merely 85 miles. Those who wish to settle in Wisconsin, Minnesota, or northern Iowa usually choose the Milwaukee route as the most convenient. For emigrants who wish to settle in the eastern states, it may possibly be of interest to know that a railroad runs south from Montreal to New York (404 miles) while another line connects Montreal with Boston, Massachusetts (330 miles). TWO ROUTES FROM SARNIA TO THE WEST Sometimes it happens that instead of going by rail from Sarnia westward emigrants are transported by steamboat through lakes Huron and Michigan. But this makes the trip a day and a half to two days longer than going directly by train from Sarnia (Port Huron) to Detroit and points west. If the passengers have a choice, they usually prefer the latter means of transportation. But they are not always able to have their wishes fulfilled in this respect, and then they must accept the decision of the railroad company. Below are listed the distances covered by the steamship route: From Sarnia (Port Huron) across Lake Huron the Straits of Mackinac 250 miles Through the Straits of Mackinac 40 miles Thence to Milwaukee 250 miles From Milwaukee to Chicago 75 miles This makes a total of 615 miles. FROM QUEBEC TO MILWAUKEE OR CHICAGO Transportation by rail from Quebec to Chicago costs about ten American dollars. Tickets are bought in Quebec, and the captains usually assist the passengers in this matter; most of them also accompany the emigrants at least partway into the country. Arrangements are now being made by Norwegian shipping companies whereby they will be able to provide the emigrants with tickets from Quebec through either Milwaukee or Chicago directly to the station - in any northern state - which lies closest to their destination. Travelers who take the regular trains from Quebec to the western states must pay almost twice the sum demanded from emigrants - but then they travel in greater comfort and reach their destination sooner. Complaints are heard from emigrants about inconsiderate treatment on the part of railway employees. It is also claimed that the railway cars are overcrowded, and that emigrants - to the detriment of their health - are stowed together aboard the steamships without any regard to comfort or sanitary requirements. Also their belongings may be somewhat damaged if boxes fall apart during transportation; or it happens at times that their baggage is forgotten at some station or sent to the wrong place. As regards the last two points, it should be mentioned that mishaps of this type generally could be prevented if the belongings were packed in strong boxes well provided with a clear address, bearing the owner’s name and place of destination. Emigrants undoubtedly have cause for complaints concerning overcrowding. But the railway company should also be given its due when one considers that transportation for an emigrant is so extremely cheap that he can not justly expect the comforts provided other travelers who pay the regular price of twenty-three dollars in gold. Most emigrants bring along so much baggage that if they should pay full freight for this alone it would considerably exceed what they now pay for both themselves and their belongings. https://naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume33/vol33_07.htm

Et forsøk med generøs dose gjetninger: 01 I et af Romsdalspostens Num- 02 mere fra Begyndelsen af 1892 rette(?) 03 med(?) undertegnede Kand. filos. J. 04 [Skj]oldborg, efterat Tanken om et Ud 05 [sigts(?)] [ta(?)]arn paa Varden allerede i læn- 06 [gre(?)] [T(?)]id havde været oppe, og han ogsaa 07 [i(?)] samme Blad havde udtalt 08 (??) rette(?) en Opfordring til By- 09 [ens(?)] Borgere(?), idet han nu ogsaa for(?) 10 en saadan Bygnings Opførelse anfør- 11 te, at Taarnet tillige burde(?) (??) et Min- 12 [nes(?)] merke(?) reist(?) i Anledning af By- 13 [ens(?)] ??ige B[rand(?)]taarn som Kjøb- 14 (??) staa. Tanken slog nu an, og der danne- 15 [des en] Kommitte bestaaende af By- 16 (??) ??th som Formand, For- 17 [mandskab(?)]ets Ordfører , Grosserer 18 J(?) Chr.(?) Rønning(?), den konstituerede 19 [Poli]timester og Magistrat L. G. Aas 20 (??) ??[m]anden i Byselskabets Bestyrel- 21 [se] [ove(?)]rretssagføger Olaf F??, In- 22 (??) Th. Volckmar(?) (??) adskilligen(?) 23 (??) ??ig Tilsynet med Opførel- 24 sen af Taarnet, til hvilket han 25 gav Tegning, samt Kand. filos 26 J. Skjoldborg der uafbrudt virke- 27 de for det(?) af [ham fremsatte Forslags(?)] Mvh

Pga. ferieavvikling besvares ikke spørsmål i forumet "Spørsmål om skannet materiale" før etter nyttår. Riktig god jul til våre brukere!

Oppslaget mangler på mikrofilmen. Jeg har nå satt oppslaget opp for skanning, men det er nok dessverre ikke sannsynlig at det blir skanna før på nyåret, da de fleste i Arkivverket nå har startet juleferien.

Hei, takk for rask og nyttig tilbakemelding, og for flyttingen! Da har jeg ellers endret navnet fra organisasjon til person, og tar en titt videre i systemet. 🙂 / Tuva

Jeg forstår at det kan skape frustrasjon, og situasjonen er langt fra optimal, det er jeg helt enig med deg i. Arbeidet med å finne en automatisert løsning via maskinlæring pågår for fullt, men foreløpig har det ikke gitt tilfredsstillende resultater. Personnumrene er skrevet på mange forskjellige måter (maskinskrevet, manuelt, av og til sammen med fødselsnummer, andre ganger ikke osv.); dette gjør det komplisert. For at vi skal kunne ha en automatisk løsning på denne tjenesten, må den føre til mindre feil enn den manuelle. Datatilsynet har klare krav til at slike opplysninger ikke kan ligge fritt på internett, og videre at en automatisk løsning må være svært treffsikker. Enn så lenge, er vi ikke der at vi kan gjøre noe annet enn å sladde grunnboksbladene manuelt. Mvh Terje Nomeland Arkivverket

Takk for hjelpen, @Tone Merete Bruvik!

Ein kan jo også bruke oversikta over siste publiserte kjelder og velje ft1920: https://www.digitalarkivet.no/newest/?format=all&jt[]=18

04 i Hagaslettens sydvæstre Hjørne saaledes at det til Ham overdragne Jordstykke 05 mod Syd grændser til N.[punktum] Ihles Eiendom og mod Væst til Kongeveien, paa følgende 07 ... eedlig ... er vel rett 08 til sig eller sit Huus og til den Tid han dertil Tilsiges, dog, skal han i de travle 09 Tider tilsiges indtil 14 dage i Forveien. Tillige skal hans Huustru eller en Anden(?) 10 forsvarlig som (?)Optages efter Veien(?), hvert Aar i Skuraannen være pligtig 11 til(?) at for Værten at arbeide i 8 otte – Dage efter Tilsigelse, alt paa Værtens Kost. 12 2. Dersom hans nuværende Huustru skulde blive Enke da bortfalder Skrædderarbeidet 13 men hun skal da svare i aarlig Huusleie 6 – sex – Spdr. Gifter hun sig igjen eller 14 faaer voxne Sønner(?) som forbliver hos hende, da skal denne hendes Mand 15 eller Søn være pligtig til at svare almindeligt Arbeide paa Gaarden naar 16 Tid af Værten forlanges, mod Dagløn af 12 s. pr Dag, saavel Vinter som 17 Sommer indtil de 6 Spd. i Huusleie er oparbeidet. 3. Naar Engebret Amundsen 18 og Huustru Marie Hansdattr rigtig opfylder disse Bestæmmelser, da skal de 19 Begge have Ret til Pladsens Brug og Beboelse i deres Levetid. Forsømmer 20 derimod nogen af dem(?) de her anførte Forpligtelser, da skal de have sin Ret 21 forbrudt og forpligter til, uden Lovmaal og Dom at ryddigjøre og fraflytte 22 Pladsen inden Lovens første Faredag, efter forudgaaende lovlig Optagelse. 23 4. Jordstykket indhægnes til første Foraar og af Gjærdet skal Værten og Huusmanden 24 besørge opført og vedligeholdt hver det Halve. 5. Dersom Nils Ihle formedeles kommer 25 til at have Vei over det ene Hjørne af det omhandlede Jordstykke, da skal 26 Engebret Amundsen tildeles saa megen Jord paa en anden Kant af Stykket 27 som Veien kan ansees at borttage. Denne Contrakt vedtager jeg Engebret Amundsen 28 paa egen og Huustrues Vegne i alle Dele, af hvilken Værten har en ligely- 29 dende Afskrift. Trøgstad d 5te Marts 1859. O T. Trøgstad. Engebret Amundsen m. p. P. 30 Til Vitterl. Lars Jacobsen Karen Larsdatter Lystad m. i. P. Thingl. 16 Skill. _

Takk for svar. Mvh Martin

Såvidt jeg kan se er personene (pr. linje): Anderss, Christoffer Anders:, Søffren, Aslach Anderssønn, Christoffer Søffrenssønn Nilss, Tiøstøl Nilssønn. Mvh

Takk for tilliten din, Ivar, ang mine kunnskaper i og om Vik i Sogn ! Som du er Svein Hjortland, raskare «i snuen» enn eg er. Ein kan av og tel få det inntrykket at eg «kappspring m/ lusa på tjøre-kosten», noko eg ikkje kan seia er «dundrande» feil ! Kan difor bekrefta det som Svein alt har komen med. —- Ang sjøfolk var det masse av frå Vik, og frå heile Sogn. I år er det 300 år sidan «Den Store Nordiske» krigen vart avslutta. Les ein Statsarkivar Øvrebø si bok, er det UFATTELIGT kor mange som var med i krigen. Mange døyr, men også mange ein ikkje veit kvar hen. Og Nederland som stor sjøfartsnasjonen, var det nok mange frå Sogn før år 1800.

Nå har dette fått modne en time i underbevisstheten min, og med bekreftelse fra Richard om at skriveren skriver B'ene sine slik i andre sammenhenger, så kan det etter min mening ikke være noe annet enn "Bagerske".

Eg tar dette tilbake, han skriv B'en på begge måtar. Døme øverst her: https://www.digitalarkivet.no/ft60044830000097, og øverst her: https://www.digitalarkivet.no/ft60044830000103

Hei, Mye interessante innlegg her siden i går! Det var i et tidligere innlegg spørsmål om kilden til dødsfallet for Paul Pedersen Fromreide i 1794. Det jeg la ut er kopiert ifra det gamle digitalarkivet der gravlagde i Manger var søkbar og der ganske mange dødsfall rundt 1780-1815 var listet kun med årstall og uten dato. Jeg finner heller ikke disse dødsfallene i det nye digitalarkivet. Kanskje er det andre registre enn kirkeboken dette stammer fra? Jeg legger inn et spørsmål til statsarkivet i Bergen og spør om hvor kilden finnes. Mvh Martin