Toppliste

Hvordan gjør man det? Jeg er betalende medlem men har aldri funnet noen mulighet for dette. Jeg har nok også syndet iblant, men er veldig nøye på å dokumentere sammenslåinger/endringer på Geni hvis det ikke er fullstendig åpenbart. Med noen få unntak har jeg også hatt ganske greie folk i relasjonene mine, med unntak av ham som har slektslinjer tilbake til en eller annen Pharaoh i Egypt. Det burde vært obligatorisk med kildehenvisninger for alle profiler eldre enn 100 år.

Det er funnet viking-levninger som er testet, og man har funnet både Y-linjer og mtDNA-linjer. Du kan lese om resultatene her: https://dna-explained.com/2020/09/18/442-ancient-viking-skeletons-hold-dna-surprises-does-your-y-or-mitochondrial-dna-match-daily-updates-here/ Jeg har f.eks. treff med mtDNA hos flere, dvs vi har felles formødre.

Jeg kom tilfeldigvis over en familie på ti i Kristiania hvor alle familiemedlemmene har fornavn som starter med samme bokstav. Jeg er ikke ute etter flere opplysninger om disse personene, men ville bare dele det spesielle funnet. Familien Backe (fødselsår i parentes): Far Even (1872), mor Elise (1877) og barna Einar (1895), Edvarda (1896), Edvind (1898), Ester (1900), Elvira (1901), Edit (1903), Erling (1905) og Egil (1908). De bodde noen år i Huitfeldts gate 16b på Ruseløkka. Her i den kommunale folketellinga for Kristiania 1908: OBA, Kommunal folketelling 1.2.1908 for Kristiania kjøpstad, 1908, s. 37582 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef50003067487326 Det finnes sikkert lignende eksempler. Er det noen som kjenner til andre familier på ti eller flere hvor alle har fornavn med samme forbokstav?

Synes dette blir negativt for Geni, og kanskje ukyndig når det gjelder MyHeritage. Kanskje greit å forstå forskjellen i filosofien til disse to "sitene"? Jeg pleier å si at Geni er en slags Facebook for slektsforskning, hvor alle som ønsker kan gi sine bidrag til det store felles slektstreet, og der kan det gjerne være feil eller forhastede konklusjoner. Pleier alltid å ta "ny" informasjon fra Geni med en klype salt og kontrollere mot primærkilder eller lokalhistorie hvis det er av betydning for egen slektsforskning. Finner jeg feil, ja så korrigerer jeg på Geni om jeg har bedre kilder, evt. hører jeg med den aktuelle bidragsyter om det er usikkerhet omkring kilder. Når det gjelder MyHeritage, så har du ditt eget slektstre, og så lenge du ikke utvider ditt eget basert på informasjon fra andre trær, så har du full kontroll. MyHeritage kommer med forslag til utvidelser fra andres trær, og de må du gjerne bruke, men da gjelder igjen: kontrollere mot primærkilder eller lokalhistorie hvis det er av betydning for egen slektsforskning. Det er ikke så vanskelig: Har du ikke primærkilder eller lokalhistorie som understøtter det du finner på Geni eller MyHeritage, så får du behandle det som teori og ikke fakta. Kan si for min egen del at jeg har fått god hjelp fra begge, men sjekker mot andre kilder hvis det er av betydning. Håper dette bidrar til å redusere skepsis og øke edruelighet for Geni og MyHeritage. Slår samtidig et slag for å bli med i ditt lokale Slekt og Data, de gir mange tips og kan ofte hjelpe deg videre i din slektsforskning.

jeg har støtt på yngstepige tidligere. De stod under tjenestepiger eller hustru eller var unge.

på rett plass i dag😃. Takk

Du kan jo prøva i morgon i åpningstida til nb.no. Om du ikkje har prøvd dette før, oppskrift her: https://www.nb.no/utvidet-tilgang/

Gleder meg til å gå igjennom dette nærmere. Virker rett. MvhEiliv U-Moe ( Fra Moe der oppe)

Eg tror de lokale folketellingene har 1 års "forskyvning" - at opplysningene stemmer med året før...

| Yngstepige (?) |Gaard Reppen i Næse Bye | Johanne Christine Christoffer (overstrøket) Christians Datter | Ditto | Flekkefjords Bye

Din Selma er her med mor Fabr.pige Berta Johnsen og far fyrbøder Andreas Olsen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023403019 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 32 (1903-1915), Fødte og døpte 1907, Side 134 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060518060139

Eit stykke på veg: Gerhard Garmann | Sorenkriver | Udsteen Closter Ryfylke Fogderie Augusta Garmann gift med Sorenskriver Garmann | | Melle(??) Gaard Søndhordlehn Frøken Dorothea Arentz bosat i Stavanger, men for Tiden i Besøg her. | Fotografistinde | Bergen Bye | Ankom hertil 19 Octobr 1870 - Anne Dorothea Tønnes Datter | Tjenestepige | Gaard Repppen i Næss Sogn Johanne Christine %% Christens Datter | Ditto | Flekkefjord Bye

Giftermål i 1799 (nr. 9): https://www.digitalarkivet.no/kb20070830660349

Dødsfallet til Marthe Monsdtr. (nr. 12 høgre side): https://www.digitalarkivet.no/kb20070830660330

Dåpen til Martines (venstre side): https://www.digitalarkivet.no/kb20070830660366

Snekersvend, leser jeg.

Det står at Hans Eriksen brukte 1 øre 4 1/2 marklag (= 28 1/2 marklag) og at han derav eide halvparten, dvs. 14 1/4 marklag.

https://www.nb.no/utvidet-tilgang/

Om øre i Norsk historisk leksikon: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Øre

https://www.nb.no/search?q="astrid og ove smeland"&mediatype=aviser&fromDate=19990101&toDate=19991231

Jens P. Pedersen in the U.S., Find A Grave Index, 1600s-Current Name:Jens P. Pedersen Birth Date:14 Jun 1847 Birth Place:Copenhagen, Kobenhavns Kommune, Hovedstaden, Denmark Death Date:29 Oct 1922 Death Place:Lake Mills, Winnebago County, Iowa, United States of America Cemetery:Salem Lutheran Cemetery Burial or Cremation Place:Lake Mills, Winnebago County, Iowa, United States of America Has Bio?:Y Spouse:Eleanore Kristine Pedersen Children:Emilie Matilda Moore Halvorson Lawrence Ludwig Peterson Christopher Peterson Laura Eleanore Nordahl Thora Alvilde Andersen George C. Peterson Ellen Sophia Goettle Jens Peter Pederson was born in Denmark the son of Peter Kjaerulff and Maren Poulsdatter. He emigrated to the US in 1875. On July 3, 1880 he married Kristine Eleanore Miller. Of this union there were 9 children. Jens died in 1922 and was survived by his wife and his children: 5 daughters - Minnie Sage, Alvilde Peterson, Ellen Peterson, Laura Nordahl and Mrs A.J. Moore; and 4 sons George (Tillie), Theodore, Christopher (Elvina), and Laurence (Elma) Peterson. Minnie m Chris Sage Emily m1 AJ Moore m2 Ringold Halvorson Ellen Sophie m1 Haaken Anderson, m2 Pete Goettle Laura m Andrew Nordahl Alvilde m Lionel Andersen From Karen Callahan, a Great Granddaughter of Jens and Christina Peterson To explain the different spellings of the last name: The sons in the family use the spelling of Peterson and the daughters used the spelling of Petersen. It is unknown why they did this, as "sen" is the usual Danish spelling https://www.findagrave.com/memorial/83684889/jens-p.-pedersen

Treff på Agnes Marie Smedseng:

Vielsen i 1895 oppgir hennes foreldre. Jens og Christina Peterson https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QJDS-WN8K

De hadde sølvbryllup 31. desember 1999, dvs. gift 31. desember 1974

Sjølv om det ikkje skulle kome til forlik i forliksrådet, var det ofte at sakene ikkje kom vidare, kanskje mest grunna kostnadene.

Dette var spørsmålet Astrid Ryen kom med som trådstarter. Svaret må vel være at det finnes ingen klare tanker bak det. Geni er - for å bruke et gammelt uttrykk - et stykke amerikansk kulturimperialisme, eller for å være litt snillere: Det er et nettbasert slektsprogram laga av folk med mangelfulle kunnskaper om kulturen i gammel tid og i andre verdensdeler. I likhet med Astrid har jeg farsslekta mi fra Røros (vel, Brekken), og har sikkert navnet mitt i et eller annet slektstre på Geni. Det orker jeg ikke spandere adrenalin på. Jeg har min egen versjon i et pc-basert program, sikkert med en del feil, men i hvert fall med riktige navn på både kvinner og menn. Slektstavlene på Geni (og lignende nettbaserte slektsprogrammer) er ei blanding av fakta og "fake news", av dokumenterbare data og "alternative sannheter", i tillegg er mulighetene for å skille skitt og kanel fra hverandre svært begrensa. Det siste er nok en del av forretningsmodellen!

Vigsla her, nr. 16 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 820/L0302: Klokkerbok nr. 820C04, 1917-1948, s. 270 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103081265

Helgelands Avis 12.4.1921

Feil forum! Dette burde blitt lagt på Tydeforumet. 18de Novbr. af Olava Andersen. Anmeldelsen sendt Distriktslægen 22de Novbr.

Å, sånn ja, de kjenner jeg til. Jeg tenkte på sammsnslåinger som er gjort mellom to antatte duplikater.

Saka kan ha vore handsama i forliksrådet som er fyrste instans, og då finn du henne i forliksprotokollen som er på Statsarkivet i Bergen. Desse er pr. dato ikkje digitaliserte, diverre.

Dersom saka vart ført til endes med forlik eller dom, er resultatet rimelegvis tinglyst. Då bør det vere innført i panteboka og realpanteregisteret. 1808 kan vere litt tidleg for eit register, men det vil vise seg. Du må vite kva sorenskriveri og gardar (namn og Mnr/Lnr i 1838-matrikkelen) det er snakk om.

Litt vrien skrift, men sånn nokolunde slik: Side 183: d. 21 Juny 1796 begiærede Jacob Hiorth at sidde sit Mester Aar og forblive hos Oldermanden Hans Blydt. Side 186: Anno 1799 den 7 May var ieg Cancellie Raad og Borgermester Frich i det lovlige Gulsmed[sic] Laug i Oldermanden Hr. Peter Blydts Huus, hvor og endeel Laugs Mæstere vare tilstæde, for at indskrive den nye Mæster Jacob Hiordt, der i Dag inden Raadstuen for Magistraten har foreviist sit Mæster Stycke og [...] Borgerskab. Thi bliver herved bemelte Jacob Hiordt indskrevet i dette Laugs Protocol som en lovlig Laugs Mæster, og haver at nyde alle de Frieheder dette Laug efter Articklerne allernaadigst ere for[...], ligesom saa og hermed blev paalagt at efterkomme de ham efter Articklerne paalagde Forpligtelser, og i øvrigt at opføre sig som een Ærekiær Mæster vel [...] anstaar. Dette til Bekræftelse under min Haand. J. Frich.

Joda, det er ingen ende på påstander om slik avstamning, både fra aviser og artikler. Nå er jeg mest spent på hva slags vinkling vi får i dagens "dokumentar" om Olav den hellige på NRK.

Supert! Tusen takk for raskt svar.

Er det lov å tukle med informasjon der kilde ikke foreligger? https://youtu.be/nfqEcG7EZMo mvh

Det er viktig å hugse at mykje av dette arbeidet blir gjort av folk som har "kjeldekritikk" som eit frammandord. Eg var på ei reise i USA for 15 år sidan, og møtte der ei kvinne som stolt viste meg anetavla si, der ho m.a kom bak til ein finsk konge som var fødd i 753. Ho hadde namnet på kona hans og - og var lite interessert i å høyre på mine innvendingar.

Hvis "den andre" parten insisterer på at deres ane er samme som min ane, så er det ikke fullt så enkelt. Slik var det her. Men de hadde ingen kilder, bare en person med samme navn, fødselsår og kirkesogn som min. Så da må det mere til. Jeg fant foreldrene til den andre ut fra vanlig slektsforskning med kilder (dåp, vielse, folketelling), samtidig som jeg hadde opplysninger via skifte/pantebok vedr egen ane. Det jeg forsøker å si, er at det ikke er holdbart at alle og enhver kan slå sammen profiler i hytt og pine. Spesielt når de ikke en gang kontakter administrator av den andre profilen.

Det enklaste vil vere å be om reversering i ein av dei mange diskusjonstrådane som kuratorane følgjer med på, f.eks. her: https://www.geni.com/discussions/142313?page=27 eller her: https://www.geni.com/discussions/216411?page=86 Lim inn lenke til samanslåingane dette gjeld. Om ein er betalande medlem kan ein også kople frå profilar på eiga hand, men det beste er å be kuratorane om å reversere feilsamanslåingane. Dette bør i så fall gjerast før ein byrjar å endre på ting fordi reverseringane ofte ikkje er perfekte, og di fleire endringar som er gjort i etterkant, di meir rot blir det.

Det er vel og bra med gamle avisartikler, men hva med litt faktasjekk og kildekritikk???

Dette er ikke forskning, men kompilasjon. Rimelig verdiløst.

Olav digre har åpenbart titusenvis av etterkommere over hele Europa og Nord-Amerike, men kan vi stole på professor Claus Krag, var hverken Harald Grenske eller Olav den hellige etterkommere av Harald Hårfagre.

Takk for mange svar. Jeg skjønner at det er er mange aktive brukere som allerede har sett det jeg har sett og at jeg nok skulle ha lett litt i allerede opprettede filer. Jeg er nok ikke kompetent nok til å være med på dugnaden for å rette opp i feilene (i hvert fall ikke før jeg har litt mer erfaring i dette), men da vet jeg til neste gang hvor jeg rapporterer og at feilen allerede er oppdaget. Satser på å kunne delta i dugnad når jeg har blitt litt mer stødig på egen hånd.

Trådens tittel blir helt feil. Det finnes ikke "slektstrær" på Geni, kun ett Slektstre, og vi tilhører alle grener på treet. Hvis man vil ha sitt eget lille tre og full kontroll, er MyHeritage eller Ancestry det du bør bruke. Geni er langt fra perfekt, men det er blitt gradvis bedre i de årene jeg har brukt det. Mye er ryddet opp, og kilder blir lagt til. Noen klarer å rote til med sammenslåinger osv, men poenget er at det er et samarbeidsprosjekt og "work in progress", ikke et ferdig produkt. Man bør innse begrensningene, pluss fordelene, før man deltar.

Her er jeg tilbøyelig til å være litt mer tilbakeholdende enn Kristian med å fastslå som absolutt sannhet at det var Aslaug som ble døpt i Gransherad kirke 25/6 1718. Det har tre årsaker: Den første er at kirkebøkene for Hjartdal for denne perioden ikke er fullstendige slik at det er en del barn som nødvendigvis må ha blitt døpt i prestegjeldet i de første tiårene av 1700-tallet som ikke er finne som døpt i kirkebøkene. Det gjør at eliminasjonsmetoden ikke kan brukes. Den andre er at hvis dette er rett Aslaug, ville hun være 50 år da datteren ble døpt i 1769. Det vil i tilfelle gjøre henne til den eldste moren med bekreftet alder jeg selv har vært borti, skjønt jeg har fått med meg at andre mener å kunne bekrefte mødre på noen-og-femti. For egen del «lyser alle varsellamper» når morens alder overstiger midten av 40-årene. Den tredje er at Ola og Aslaug i perioden på Buen/Lillebuen synes å ha stått svært nær en annen familie med «Nilsbarn». Dette gjelder ekteparet Halvor Nilsson (1706-1775) og Anne Nilsdatter (c1711-1775) på plassen Moen u. Bolkesjø nedre, nå gnr. 148/2 i Kongsberg kommune. Halvor var sønn av Nils Olsson og hustru Anne Halvorsdatter. Han var født mens foreldrene var brukerfolk på en av Venås-gårdene i Gransherad, men de flyttet snart til plassen Jonrud søndre u. Bolkesjø øvre. Anne var gudmor for deres sønn Nils i 1744 og så var Halvors søster Ingrid (f. 1713) fadder for de to neste barna deres i 1746 og 1749. (Hennes identitet og foreldrenes tid som brukere på Venås fikk jeg identifisert takket være de undersøkelser jeg gjorde for å skrive dette innlegget; ingen av delene er nevnt i Gransheradsoga.) Det kan dermed ikke utelukkes at Aslaug også tilhørte denne familien. Anne Nilsdatters opphav er ukjent. Som du ser, har jeg satt en c for ca. foran hennes antatte fødselsår, som er beregnet utfra oppgitt alder da hun ble gravlagt. Hun er dermed et av de barna som mangler dåpsinnføring i kirkeboka selv om det ikke er noe som tyder på at hun var utenbygds fra – heller tvert om. Det bygger jeg på at hun og Halvor på sine eldre dager flyttet til plassen Klundelia u. Rønningsdalen i Jondalen som de delte med ekteparet Hølje Nilsson (1722-1771) og Kjersti Sigurdsdatter (1725-1813). Hølje var fra Evju u. Kopsland nordre og dermed bror til den Aslaug som Kristian peker på som «din» Aslaug. Det kunne dermed være fristende å gjette på at Anne Nilsdatter var deres søster, men det har jeg ikke klart å få bekreftet. Men et ytterligere indisium er at de to kjente barna de fikk var to døtre, Anne og Gunhild, som dermed kan være oppkalt etter sine to bestemødre. Og da blir også Anne en opplagt gudmor for Aslaugs førstefødte. Jeg er enig med Kristian at Ola og Aslaug trolig bodde som innerster hos hennes antatte bror Hans Nilsson (1703-1777) mens hadde tilhold i Buen/Lillebuen. I den perioden har jeg også notert Ola i 1746 som fadder for mine aner, som da må ha vært deres nærmeste naboer. Jeg kan dog ikke slutte meg til at de fortsatt var hos Hans da de døpte et barn fra Evju i 1749. Det bygger jeg på at Hans er dokumentert i Lillebuen t.o.m. juni 1753 og nok var ute derfra først året etter (da han ble etterfulgt av mine aner). Men var det i Evju Aslaug var født, hadde de jo gode grunner til å være der selv uten brorens tilstedeværende. Jeg har ikke noe sikkert svar på hvor det ble av dem etter 1749. Jeg har ikke notert noen av dem som faddere i Gransherad etter det. Hvis en antar at det var samme paret som «dukket opp» i Andebu i 1769, er det 20 år som ikke er kildebelagt. Siden det ikke synes å ha vært noe i veien med fruktbarheten deres, kan de ha rukket å ha fått mange barn i mellomtiden. Det er to logiske veier fra Gransherad til Andebu, enten via Kongsberg og så ned Lågendalen eller nedover Telemark og så østover. På Kongsberg var det en Ola Kittilsson som døpte 3 barn på 1750-tallet, men ham kjenner jeg så godt at jeg kan utelukke at det var samme mann selv om mødrenes navn ikke er innført i kirkebøkene der. I Telemark ser jeg at det var en Ola Kittilsson som døpte sønnen Kittil 2/8 1750 og sønnen Gunder 8/7 1753, begge i Seljord, og nok en annen som døpte datteren Liv 11/10 1750 i Heddal. Og så var det en som døpte to barn i Gjerpen, sønnen Kittil 6/7 1755 og datteren Sønneve 31/5 1762. Alle disse bør undersøkes, men jeg er ikke tilstrekkelig lokalkjent der til å si noe om en eller flere av dem kan være «din» Ola. Eller kan de tvert om ha vært en tur innom hans hjemtrakter på Tinn? Der mangler det kirkebøker i mer enn to tiår fra 1734. Men i tilfelle har de helst flyttet ut igjen før kirkebøkene tar til igjen i 1757. Den kanskje beste måten å finne dem i den perioden er gjennom listene for ekstraskatten av 1762. Og da vil det være et ganske stort område i flere fylker som må gjennomgås uten garanti for å finne dem siden jeg har erfart at disse listene ikke er fullstendige – f.eks. gjelder det deler av Tinn. En annen måte kan være å lete etter barnas konfirmasjoner. Når det gjelder Olas opphav, er vel etternavnet Moen det beste sporet. Jeg ser tre mulige måter for hvordan han kan ha ervervet det: Han hadde det med seg fra Tinn. Han hadde tilhold på Moen u. Bolkesjø nedre da han giftet seg (jfr. deres forbindelse til familien der), og så beholdt han det navnet så lenge de bodde i bygda. Lillebuen nedre kalles Moen i prestemanntallet av 1782, et navn jeg ikke funnet brukt om det hverken før eller siden, men jeg kan heller ikke utelukke at navnet er gammelt og at det er der han har «plukket» det opp. Men her tror jeg at det første forklaringen har mest for seg. Hvis vi går til prestemanntallet for Tinn «Gaarde mandtal over Tinds præstegield for anno 1730» (her etter Odd Arne Hellebergs utskrift fra 2007), finner vi en mulig kandidat nevnt under prestegården: Sandven er gnr. 72/4 av Mårem søndre. Den grenser til prestegården, og presten Qvislin kjøpte den i 1728. Og i grenseområdet mellom prestegården og de to Mårem-gårdene fantes det også tre plasser som alle ble kalt Mogen, som er den lokale formen for Moen, og kan ha hatt felles opphav. Så det spørs om det ikke var på Mogen denne siste husmannsfamilien holdt til. Bygdeboka har ikke en gang gjort et forsøk på å holde disse Mogen-plassene fra hverandre og beskrive deres historie før langt utpå 1800-tallet. Jeg kan heller ikke se at denne familien er omtalt noe annet sted. Hvis dette er «din» Ola Kittilsson, var han døpt 27/3 1718 med prestefruen som gudmor og en av prestedøtrene blant de to andre kvinnelige fadderne (øverst høyre side): SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330575 Jeg finner også disse to andre barna med samme far: Mads, døpt 23/1 1723 SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 29 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330600 Marte, døpt 14/10 1724 SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 39 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330610 Hver gang var prestefruen gudmor, og blant de øvrige kvinnelige fadderne ser jeg også nok en av prestedøtrene og et medlem av en av de kjente presteslektene i Telemark, Post. Jeg ser også av kirkeboka at faren konsekvent skrives kun som Kjell Olsson uten bostedsnavn, noen som var typisk som husmannsfolk. Men fadderne deres tyder på at de sto på mye bedre fot med prestefamilien enn husmannfolk flest. Kjell er en utypisk navneform for Tinn. På den tiden gikk det helst i Kittil, som senere ble avløst av Kjetil, og er den formen som brukes konsekvent for alle tre formene i bygdeboka. Jeg har ikke funnet ut noe sikkert om opphavet hans (kirkebøkene tar til først i 1717), og lurer på om navneformen kan bety at han var innflytter. I tilfelle kan han ha flyttet ganske langt siden Kittil var den foretrukne formen både nedover i Telemark og i Numedal, mens det helst var Kjetil i Vest-Telemark og videre vestover. Det nærmeste stedet jeg kjenner en viss utbredelse av formen Kjell, er i Sandsvær der de navnebærerne jeg har undersøkt alle slektet fra Vestfold, mens de som brukte formen Kittil helst hadde sine slektsforbindelser innover i landet. Tinn-presten på denne tiden het Peder Fredriksen Green. Hvis det er rett det Tinn Soga 1 skriver om ham på s. 207 ff, var han fra Larvik. En kunne da tenke seg at Kjell hadde noe med ham å gjøre og at det var presten som hadde fått ham til Tinn. Kan han også ha vært fra søndre Vestfold? Det vil i tilfelle være en god forklaring på hvorfor sønnen til slutt havnet der – hvis han da var hans sønn. https://www.nb.no/items/c3ddbd5052673b69e35b7cafc5bf2977?page=223 Kjells kone, Marte Madsdatter, kan derimot trolig identifiseres. I det samme manntallet fra 1730 finner vi på prestegården den 80 år gamle Mads Asbjørnsson, som trolig var prestesønn. Han omtales i Tinn Soga 2 på s. 481 under enkeseter Rollag nordre der han er registrert mellom 1687 og 1704, men uten å nevne andre familiemedlemmer enn moren som fortsatt levde i 1690. https://www.nb.no/items/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6?page=495 Jeg har kommet til at det er overveiende sannsynlig at han var Martes far, noe som også forklarer deres nære forhold til prestefamilien. Kona på Sandven, som døde i 1722, var også ei Madsdatter. Det er mulig at hun kan ha vært Martes søster, selv om omtalen i Tinn Soga kan tyde på at hun var en generasjon eldre. Men jeg har lært meg til at alt som står der må sjekkes, og i dette tilfellet vil skiftet hennes være den beste innfallsporten. Mads Asbjørnssons antatte far, presten Asbjørn Knutsson, er kort omtalt under prestebiografiene i Tinn Soga 1 på s. 205: https://www.nb.no/items/c3ddbd5052673b69e35b7cafc5bf2977?page=221 Og leser en videre under etterfølgeren, står det også litt om hans enke, Kristina Nilsdatter, som altså fortsatt må ha vært i live i 1690. Hvis dette er rett opphav for Ola og Aslaug, var altså deres eldste datter – som seg hør og bør – oppkalt etter sin farmor og den neste etter sin mormor. Derimot var eldste sønn oppkalt etter sin morfar. Kanskje fordi familien bodde hos hennes slektninger?

Min morsfamilie har solide røtter i Hegra/Stjørdalsføret i N-Trøndelag. Den gamle stortingsmannen og senterpartihøvdingen (eg. bondepartihøvding) Jon leirfall fra samme område interesserte seg mye for dalførets gamle historie, og har skrevet en god del om dette. Han forteller bl.a.at Svartedauen fikk store konsekvenser for bosetning og folkemengde i dalføret. Svært interessant er det at det fortrinnsvis var de store gårdene i bygdesentrene som ble lagt øde. Men de ble fyllt opp av folk som trakk ned i bygdesentrum fra utkantene/fjellet (hvor smitten ikke hadde vært så utbredt). Men det var de gårdene de forlot som ble ødegårder. Mest spesielt var situasjonen for kirkens folk. I Nidaros bispedømme område satt man igjen med 1 (EN!!!) geistlig som skulle ordne opp med å holde orden på kirkens eiendommer (som var store på den tiden). Det tok mange år før man satt med full oversikt igjen. Denne situasjonen var nok varierende utover landet, men jeg tror at den som skal finne slektslinjer fra før Svartedauen har et betydelig arbeid med å få på plass "bevisgrunnlag" for dette. Ikke minst utgjør mangelen på kirkebøker et problem. Den eldste kjente kirkeboka er fra 1623, og "ordningen" med kirkebøker oppsto visstnok i Frankrike på slutten 1400-tallet. Det blir ikke lett å dekke tidsrommet fra f.eks. Harald Hårfagre og fram til 1623....

Enig at det er mye feil på MH og Geni, og at mange ikke svarer på henvendelse. Men det er folk som svarer og takker der også. Viktig at vi ikke skjærer alle over en kam. En annen ting er at vi vet ikke om folk fremdeles er aktive brukere. For alt vi vet kan jo faktisk eier av treet være f. eks. alvorlig syk eller til og med død. Vi må ta alt med i betraktningen. Så jeg mener fremdeles at det er bedre å rette opp selv der man kan, enn å bruke for mye tid på å irritere seg. Vi vet faktisk ikke årsaken til andre ikke redigerer trærne sine.

Et problem er at formen er vanskelig for norsk navngiving. Geni.com var ikke designet for å brukes av nordmenn. Jeg har det samme problemet med Ancestry.com slektstrær.

Det er greit at ein ikkje skal leggje inn kommentarar om kva som er "rett" og ikkje, men etter mi meining bør/burde det vere mogeleg å leggje inn ein merknad dersom ein er klar over at det er vesentlege avvik mellom opplysningane i ministerial- og klokkarbok. Dette er kjelder som i utgangspunktet skulle vere like, og då er slike avvik som dette vesentleg informasjon å få med seg for den som skal bruke databasen. Og så må det bli opp til brukaren å avgjere kva opplysningar som er mest til å stole på.

Heilt rett, men hva verre er: Uten å ville det, kommer MH farlig nær den koblinga mellom gener og kultur som var grunnlaget for nazistenes arvelære (begrepene heiljøde, halvjøde og kvartjøde bygde på slektskap, altså gener, og ikke kultur), og som er i ferd med å våkne igjen. Grunnen til at jeg starta denne diskusjonen, er å unngå at DNA-analyser blir tatt til inntekt for slike ideologier. Noen vil sikkert meine dette er å male fanden på veggen, eller at politikk ikke skal drøftes i dette forumet, men problemet kan være reelt.