Toppliste

Merkeleg nok er eg først etter å ha posta innlegget i stand til å sjå at det står det same i ministerialboka.

Muurarbeider?

For diskusjonens skyld så kan det være verdt å ha med seg en annen betraktning. I mange tilfeller så forsøker man å bygge Norske linjer til Olav den Hellige; hvor de gjerne ramler sammen i de fleste tilfeller. Så ser jeg at enkelte tar til orde for at kvinner sjelden blir nevnt; uten at man tar med i betraktning at vi kjenner da visselig en kvinne som i så måte bør være interessant. Nemlig Olavs datter, Ulvhild. Hun ble gift til Tyskland; og her kan man begynne å nøste nedover. Hvorfor er det interessant? På samme måte som at svartedauden gjorde sitt innhogg her i landet, så åpnet det også for at mange utenlandske slekter fikk fotfeste her i Norge. Dansk adel, knyttet til Tysk adel som igjennom årenes løp ble knyttet med Norske slekter. Både Tyske og Danske adelsslekter innehar en god dose dokumentasjon. Så er det som andre er inne på her – det finnes en linje i Norge, som enn så lenge står sin prøve – og Elin Galtung Lihaug nevner koblingen man da må se opp mot. Lars Løberg er for ydmyk til å fremme at han selv har den samme koblingen i utgivelsen «Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre». Jeg skal ikke gjengi arbeidet her. Jeg deler ikke konsensusen om at det er umulig – jeg mener derimot det er godt mulig. Samtidig må jeg få påpeke et lite poeng; hva gjør du om du finner denne linjen? En kuriositet, ja – en brekkstang for å få økt sin egen families glede over slekt og relasjoner, ja – om enn for en stakket stund. Det eneste klare man bekrefter (litt humoristisk), er hvor langt sin egen slektsgren har falt fra de engere kretser. 😎

Fantastisk. Mange takk. Jeg må tenke litt over hva det betyr, men det viser at det er noe i det Dunker skriver. Nok til å skape en god historie. Igjen, mange takk!

Bare for ordens skyld, Lars Roveruds ‹avståelse›. Omtrent midt på høyre side, venstre kolonne: 01 Da min kjære Fader Peder Ro- 02 verud har gjort mig fyldestgjørende Re- 03 de og Rigtighed, saavel for min Mødrene Arv 700rd, 04 som for den Arv jeg i Tiden, ved hans Død, efter ham 05 selv kunde tilfalde, hvilken sidste ved Forening 06 nu er bestemt til 2000rd. – Saa bliver for be- 07 meldte Summer, tilsammen Toe Tusinde og Syv- 08 Hundrede Rigsdaler, ved dette mit Afkald, kravs- 09 løs qviteret, ligesom jeg og erklærer, ved oven- 10 nævnte Forening og Afjørelse, at have faaet fuld- 11 kommen Equivalent for den Arv jeg, efter min 12 kjære Fader kunde have ventet, og altsaa aldeles 13 fraskriver mig al videre Fordring paa hans Boe, og 14 tillige renuncerer paa den Odels Ret, jeg efter 15 hans Død, kunde tilfalde til Gaarden Store Sta- 16 bæk i østre Bærum. – Til mere bekræftelse har 17 jeg formaaet de nærværende Venner Hr. Kinck og 18 Lasson Dette Document med mig at underskrive og 19 forsegle. – Ørager den 6 September 1803. – 20 L: Roverud. – Til Vitterlighed som nærværende 21 efter Forlagende: Hans Ernst Kinck L:S: Niels 22 Lasson L:S: Publiceret paa det almindelige 23 Høste Ting for Aggers Herred, den 12 November 1803. – 24 extraheret i Justits Protokollen, og ordlydende ind- 25 ført i Skjøde og Panteprotokollen paa folio 541 (??) osv. Mvh

Supert! Takk for hjelpen! Stokholms-Petter var same med stor reinhjord. Så kreaturene må være rein. Og det stemmer med at Petter i skiftet var "fjellfinn"😊

Du har jo helt rett, Anne-Lise! Jeg har skrevet feil sokn for vielsen. Jeg kopierte ut vielsen for noen uker siden uten nok referanse. Etterpå har jeg jobbet så mye med Flekkerøy at jeg trodde vielsen også var fra Oddernes. Stor blunder! Etter at jeg postet spørsmålet i går kveld, gikk også jeg gjennom konfirmerte. Fant ingen gode kandidater i Oddernes, men fant samme Peder Jacobsen som konfirmert i Kristiansand i 1819 som du fant. Har krysset ham av som kjempeinteressant kandidat. Jeg kom nettopp hjem fra en lang dag på jobben og kan endelig gyve løs på alt det spennende materialet du har sendt. Gleder meg! Mange takk, Anne-Lise, for at du interesserte deg i problemet og all jobben du har lagt ned 🙂

Ove Gunnar, du har helt rett i de de feilene du påpeker i Gransheradsoga (GS) på s. 635. Men på s. 635 er det en annen feil som er begått da kjøperen Nils Hansson var en helt annen enn Hans Nilsson og Gunhilds sønn. GS er spekket med større og mindre feil, og særlig mange er det i denne delen av bygda - Gransherad-Jondalen - siden de fleste der etter hvert for det meste brukte kirken på Kongsberg og derfor i mindre grad er belagt i de lokale kildene som bygdebokforfatterne hadde til rådighet. Artig hvis din svigerdatter er Torjus Høljessons etterkommer! Selv slekter jeg gjennom tre grener fra hans søster Aslaug, som var gift 2. gang med den nevnte Nils Hansson. Selgeren i 1774 var for øvrig Nils' stesvigersønn, gift med Aslaugs datter av 1. ekteskap. Hvis du skal nøste bakover fra Torjus, vil du støte på en del problemer med feil og mangler i bygdebøkene. Det var en av disse feilene som gjorde at jeg ble bitt av basillen da jeg skjønte at det som sto i GS umulig kunne stemme og derfor begynte å dykke inn i andre primærkilder enn kirkebøker og folketellinger for å se om jeg kunne løse problemet. Men de fleste feilene og problemene lar seg oppklarer/løse med hjelp av nyere publiserte artikler. Og da vil du støte på en del riktig så interessante mennesker over et stort geografisk område! Alle kirkebøker inneholder feil, og den vanligste er at en større eller mindre andel av de kirkelige handlingene ikke er innført. Den nest vanligste er feil i navnene, typisk at Ola Hansson har blitt til Hans Olsson, eller at navn for hører hjemme under en post har blitt ført under en annen. Det er ikke kjent at det skal være særlig mange manglende posteringer i kirkebøkene for Hjartdal midt på 1700-tallet, men noen er det helt sikkert. Jeg kan derfor ikke utelukke at f.eks. Kittil f. ca. 1753 kan være født og døpt i Gransherad eller i et av de andre sognene i prestegjeldet uten at han er å finne i kirkeboka. Men for å kunne anse det som mer enn kun en teoretisk mulighet, bør minst en av foreldrene være nevnt i en annen lokal kilde i samme tidsrom. En annen mulighet er at Kittil kan ha blitt hjemmedøpt og så har foreldrene av en eller annen grunn "glemt" å få dåpen bekreftet i kirken. Slikt var slett ikke vanlig, men jeg kjenner ett tilfelle fra egen slekt, og da er det kommentert ved konfirmasjonen. Så må vi holde åpent at han (og Ragnhild) kan ha blitt født og døpt et sted uten tilgjengelige kirkebøker i det aktuelle tidsrommet. Ett slikt sted er Eiker der en ministerialbok for årene 1752-1764 har gått tapt og det eneste vi har er en noe rudimentær klokkerbok som dekker kun ett av de tre sognene (Fiskum, som hadde egen kapellan). Denne gjennomgangen har overbevist meg om at indisiene er overveldende for at den Aslaug Nilsdatter som giftet seg med Ola Kittilsson Moen 8/8 1744 må ha vært datter av Nils Isaksson og Gunhild Høljesdatter på Evju u. Kopsland nordre. Så får det inntil videre stå åpent om hun døpt i 1718 eller om hun var noen år yngre. Det er også mange indisier for at det var samme familie som dukket opp i Andebu i 1769. Det viktigste ankepunktet er selvsagt Aslaugs alder. Men selv om hun var født i 1718, kan vi neppe avskrive det som umulig at hun kan ha blitt mor i en alder av 50. Som nevnt før har jeg vært borti noen som mener å kunne dokumentere slike tilfeller, og da kan vi jo ikke utelukke at hun hørte med blant disse helt eksepsjonelle unntaksmenneskene. Men jeg mener det er for tidlig å slå fast som sikkert at det er snakk om de samme menneskene selv om oppgitt alder ved begravelse stemmer usedvanlig godt. Til det er det fortsatt litt for mange brikker som mangler i puslespillet. Derimot vil jeg anse det som bevist at det er rett Niri Gunleiksson og Gunhild Høljesdatter som flyttet fra Gransherad via Helgen til Andebu - og etter hvert fikk selskap av Niris bror Halvor.

Nygaard nevner de eldste ledd av slekten Ibsen fra Stege på Møn, en Rasmus Ibsen bosatt i Stege. Stege Købstad hadde 1670 omkring 700 innbyggere og lå i Mønbo herred, Præstø amt, i dag ligger byen i Vordingborg kommune. I følge Nygaard skulle Rasmus Ibsens første kone være en Eva Johannesdatter Osterland og ekteparet skulle ha 2 døtre og et dødfødt barn, men det finnes ingen kilde for hverken hustruens navn og det er heller ikke funnet noen døtre av 1. ekt. døpt i Stege. * Rasmus Ibsens dødfødt barn i Stege, kom i Kirchen 13/2-1679 (oppslag 138) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087945 * Rasmus Ibsøns hustrue i Stege, kom i Kiercken - begravet 15 dito (April) 1681 (oppslag 142) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087949 Rasmus Ibsen skulle deretter være blitt gift 2. gang 8/2-1682 med Karen Jørgensdatter (oppslag 34) https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087841 Hun skulle, ifølge Nygaard, være enke etter en Morten Pedersen, og vi finner da også Morten Pedersen og Maren Jørnsdatters lysning i kirkeboken for Stege * Udliust for Morten Pedersen og Karen Jørnsdatter i Hielmb 3. 9br (=nov.) 1672 (oppslag 18) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087825 og vielsen * Morten Pedersen viet ved Karen Jørnsdatter j Hielm den 15 dito (9br) 1672 (oppslag 30) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087837 Ifølge artikkelforfatteren skulle disse ha barna Jørgen og Johan (Jan), den siste døpt 14/4-1678 - og dette skulle være samme person som senere tar sin stefars etternavn og kaller seg Johan Ibsen. ....................................................... Hjelm er - ifølge Wikipedia - en bebyggelse i Damsholte sogn på Møn, ca. 9 km sør for Stege. Omkring Hjelm ligger gårdene Hjelmgård, Østersøgård, Hyllevang og Halagergård. Damsholte kirke ble bygget 1741-43, før denne tid måtte folk benytte kirken i Stege. Siden Hjelm er et bitte lite sted, er det altså ikke sannsynlig at det skulle finnes flere enn én Morten Pedersen i Hjelm på denne tiden. Så, hva sier kirkeboken om barna som Morten Pedersen i Hjelm døper i Stege? 1. 1678, 14/4 Morten Pedersens j Hielm nom Peder (oppslag 50) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087857 Og som vi ser er dette barnets navn Peder - og IKKE Johan - som Nygaard hevder. 2. 1680, 6/6 Morten Pedersen j Hielm n. Kirstine (oppslag 53) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087860 3. 1682, 12/11 Morten Pedersøn j Hielm, n. Lavridtz (oppslag 56) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087863 Men ved dette siste barnets dåp skulle Karen Jørgensdatter allerede i 3/4 år ha vært gift med Rasmus Ibsen i Stege! Morten Pedersen i Hjelm lever altså i beste velgående - helt til 1693: 1693, 15/11 Den samme dag D 15. nov jordet sl. Morten Pedersøn Spindt i Hielm som nogle dage tilforn var nedfaldet af et træ i Grønved Skov (Grønvedskov i Hjelm) og saaledis slaget sig at han icke kunde udføre(?) noget ord, blef liggendis i skoven natten of(v)r:, blef ringet med alle 3 klocker, gaf til Kirchen - Provsten Prædichede of(v)r ham. Tixtens ord .....osv. Denne salige mand var 49 aar gammel og 1 maaned (dvs. f. 1644) (oppslag 263) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469487,84088254 Morten Pedersen i Hjelm ser altså ut til å ha slektsnavnet Spindt (Spint, Spinth) og barna Peder/ Peer (1678), Kirstine/ Kirsten (1680) og Laurids/Lars (1682) kan følges videre i kirkebøkene for Keldby og Stege. Konklusjon: 1. Karen Jørgensdatter i Stege og Karen Jørnsdatter i Hjelm er ikke samme person. 2. Karen Jørgensdatter g. Rasmus Ibsen er ikke enke etter Morten Pedersen i Hjelm 3. Morten Pedersen i Hjelm er ikke far til Johan Ibsen som 30/12-1720 blir gift i Korskirken, Bergen med Catharina Holtermann.

Alfred Tangen drev på med slektsforsking fra før 1900 og fremover. Han tok seg jobb i nærheten av kirker og skrev av kirkebøkene osv helt nede i Danmark. Han bodde i Tennvassåsen ,Steinnesset , Tømmeråsen i huset mitt. Samtidig bodde Lysaker her ,og fikk hjelp til å skrive , kanskje.

Av barna er bare Lars, Johanne Andrine og Ole nevnt. Lars har fraskrevet seg arverett i 1803, mot en ‹løsesum› på 2700Rd. 2000 som farsarv, og 700 som morsarv. Så helt arveløs var han ikke. Han fraskrev seg også odelsrett til Store Stabæk i Bærum. Ole arver 9676Rd 66s, Johanne A. 4838Rd 33s. Utlagt med h.h.v. 1ste og 2den prioritet i gårdene østre og store Stabæk, med tilliggende jordstykke(?) av Skakkum(?) Stabæk, samt plassen Holtet og Tranebærmyren. Mvh

Bjørkenes og Jensen gjorde også en god jobb når det gjelder slektshistoria, men Lysaker var den første som dokumenterte den samiske befolkninga i området. Vær oppmerksom på at også Kvæfjord-samer kommer inn i slekta (Mollvika), men de nevnes ikke i Kvæfjordboka.

Skal vi stole på runeinskjipsjonen på Jellingesteinen om at Harald Blåtann vant seg alt Norge (eller i hvert fall Norge oppover mot Hjørungavåg), så må Harald grenske ha vært hans underkonge. Trolig var da Harald grenske enten sjøl dansk eller inngiftet i den danske kongeætta. Det siste er kanskje mest sannsynlig og dermed også grunnlaget for Magnus den godes og Harald Hardrådes krav på den danske tronen på 1000-tallet. At Olav den hellige skulle være etterkommer etter Harald Hårfagre, har jeg ingen tro på.

Takk, dette underbygger den problemstillingen jeg forsøkte å fremme - så var jeg heller ikke klar over dette tidsskriftet. Det skal leses med stor glede når tiden strekker til 🙂

Her er en interessant artikkel. Se særlig s. 57. Collegium medievale : tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning. 2011 Vol. 24 (nb.no)

https://media.digitalarkivet.no/view/50956/403 SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0051: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1944 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110304330403

Takk, Elin! Jeg kjenner ganske godt til Sarabråtens historie, men det er mange huller i den - særlig i tiden før plassen ble kjøpt av Heftye. Derfor er denne skifteprotokollen så interessant 🙂

Hva du finner, Bjarne ! Takk igjen.

... som drev ud paa Vaagen...

Kan det være den samme Anders Evensen som her dømmes: https://www.nb.no/search?q="anders evensen"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18301101&toDate=18301130&counties=Oslo:[Den Norske Rigstidende] Fra avisen "Den Norske Rigstidende" av 29. november 1830

Eller Karinkanta, kanskje?

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=3998&h=2501180&tid=&pid=&queryId=eb57cf91afccfb0c13c4c3eaab5d2026&usePUB=true&_phsrc=ITW8422&_phstart=successSource Name: Bjarne Christiansen Declaration Age: 21 Record Type: Declaration Birth Date: 8 Oct 1902 Birth Place: Luroy, Norway Arrival Date: 2 Jan 1923 Arrival Place: Baltimore, Maryland Declaration Date: 28 Nov 1923 Declaration Place: California, USA Declaration Number: 55317

Dei to brørne Peder d.e. og d.y. på Storheim i Stordal var frå garden (Fremste)-Gjerde i Stranda. Ein av dei fekk eit born med syskenbarnet Nelle Larsdtr. Fjørstad i 1781: https://www.digitalarkivet.no/kb20070830660372 Foreldra til Peder var Peder Iversen frå Emdal og Mari Olsdtr. frå Berge/Opshaug. Peder var enkemann ved trulovinga deira i 1745 (høgre side): https://www.digitalarkivet.no/kb20070831610498 Dåpen til Peder d.y. i 1758 (sjå venstre side): https://www.digitalarkivet.no/kb20070831610671 Eit skifte frå 1803 etter Knud Olsen på Øvrebust i Stordal, nemner m.a. søstra Mari Olsdtr. Gjerde sine born, m.a. to blad Peder Pedersen Storheim: https://www.digitalarkivet.no/sk20090128670459 Peder Pedersen ved FT1825: https://www.digitalarkivet.no/ft20110314610404

Han ble konfirmert i 1917 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 839/L0569: Ministerialbok nr. 839A06, 1903-1922, s. 214 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060331020219 Finner ham ikke i den (enn så lenge, ufullstendige transkriberte) FT1920, men man bør sjekke gravlagte (som er åpent for alle) frem til 1940 om han finnes der hvis han har holdt seg i bygda i voksen alder, https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1834S1&list_types[]=gr&start_year=&end_year=&text=

Har funnet en artikkel av Svein-Erik Ødegaard om Snartum i tidsskrift 2/1995, fra side 92 og utover. Når det gjelder Markeng-gardene så har jeg skrevet av fra skifter, pantebøker og tingbøker, men har ikke noe fra så langt tilbake som dette. Det er kanskje bare Jan Eilert Jaatun som kunne bidra med noe her, men jeg tror ikke han er på Brukerforumet.

Kan ha vært ansatt på Urstad gruve i perioder, gruve ved Flekkefjord som var i drift i 1870-årene. Mvh. Gunnar

Jeg er i gang med resten, men hvis Gunnar er det samme, så frykter jeg å bli ‹slått på målstreken› nok en gang 😉 Mvh

I Gaar Regn og Sneslud. I Dag Fm. (formiddag) fra stille og godt Veir plutselig til en orkanagtig Storm af Nordern (?) ... fra Vest til Øst. Høit Vand og svær Sø. Pander af Tagene. Smaaefartøier sunkne. Skibe løsdrevne. Med megen Møie kunde 4 à 5 raske Sømænd fra Bradbænken komme ombord paa et Skib... (?) drev ud på Vaagen. Sant .... (?)

Dette var troloving. Vigsla er to sider etter: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 838/L0542: Ministerialbok nr. 838A01, 1704-1737, s. 176 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071024610646 (midt på høgre sida) Alle Helgensdag som var 1. november dette året.

Da gjør jeg som du kom frem til her - lar den første stå som strøket, og setter inn den riktige. Da blir begge navnene søkbare, som er et viktig poeng. Det er verdt å merke seg at barnemoren siden ble gift med den først oppgitte barnefaren, og de fikk flere barn sammen. Det var kanskje samvittigheten som omsider fikk henne til å gå til presten for å lette på samvittigheten.

Den franske filosofen Simone Weil sa: " Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden"

Jeg håber du forstår at jeg la de ut for kuriosotetens skyld?

Min morsfamilie har solide røtter i Hegra/Stjørdalsføret i N-Trøndelag. Den gamle stortingsmannen og senterpartihøvdingen (eg. bondepartihøvding) Jon leirfall fra samme område interesserte seg mye for dalførets gamle historie, og har skrevet en god del om dette. Han forteller bl.a.at Svartedauen fikk store konsekvenser for bosetning og folkemengde i dalføret. Svært interessant er det at det fortrinnsvis var de store gårdene i bygdesentrene som ble lagt øde. Men de ble fyllt opp av folk som trakk ned i bygdesentrum fra utkantene/fjellet (hvor smitten ikke hadde vært så utbredt). Men det var de gårdene de forlot som ble ødegårder. Mest spesielt var situasjonen for kirkens folk. I Nidaros bispedømme område satt man igjen med 1 (EN!!!) geistlig som skulle ordne opp med å holde orden på kirkens eiendommer (som var store på den tiden). Det tok mange år før man satt med full oversikt igjen. Denne situasjonen var nok varierende utover landet, men jeg tror at den som skal finne slektslinjer fra før Svartedauen har et betydelig arbeid med å få på plass "bevisgrunnlag" for dette. Ikke minst utgjør mangelen på kirkebøker et problem. Den eldste kjente kirkeboka er fra 1623, og "ordningen" med kirkebøker oppsto visstnok i Frankrike på slutten 1400-tallet. Det blir ikke lett å dekke tidsrommet fra f.eks. Harald Hårfagre og fram til 1623....

Leker man litt med tall og ser matematisk på det og bruker sannsynlighet kan man tenke seg følgende: Harald Hårfagre døde omkring 930-933 dvs 1090 år siden. Så kan man estimerer 25 år pr generasjon. Det blir 43 generasjoner frem til i dag. Vi har alle 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre osv. I 43. generasjon har vi 4.398.046.511.104 personer i det leddet i ane sirkelen. Altså over 4.398 milliarder aner i denne ene generasjonen. I år 1000 er Norges befolkning er estimert til 100–200 000. Med 99.99999 % anesamenfall blir det 43.980.465 unike aner i denne generasjonen. Utrolig svært få kan dokumentere at de er i slekt med Harald Hårfagre, men sannsynligheten er stor for at mange i norge i dag stammer fra Harald Hårfagre. Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Mange av etterkommerne til Harald Hårfagre døde nok under svartedøden. Det stemmer nok da minst en tredjedel av Norges estimerte befolkning på 500.000 døde da. Det er omtrent 26 generasjoner fra da Svartedøden traff Norge og til nå. Dvs 33.554.432 aner i den generasjonen. På grunn av manglende kilder kan mange hevde at de er i slekt med Harald Hårfagre og med stor sannsynlighet er de det uten å kunne dokumentere det.

La meg først presisere at min rolle har vært å tilrettelegge og publisere folketellinga 1920 i skanna versjon. Transkriberingsdugnaden har jeg ikke hatt direkte ansvar for, men jeg har vært med på en del diskusjoner og retningsvalg over en del år. De vurderingene jeg gir uttrykk for nedenfor, er mine personlige vurderinger som står for mi egen regning: I ettertid er det lett å se at arbeidet burde ha startet tidligere, men det var ikke umiddelbart innlysende hvor omfattende arbeidet ville bli. Da tenker jeg i første omgang på hvor stor andel av personsedlene som ikke var ordnet, og dernest på hvor krevende sorteringa av personsedlene skulle vise seg å være, selv etter transkribering. Vi startet skanning i 2016 ved at Hordaland og Sogn og Fjordane ble innlånt fra Statsarkivet i Bergen, og med unntak for Bergen og Florø var denne skanninga gjort unna og bildefilene publisert i oktober 2016. Statsarkivet i Bergen hadde ordnet personsedlene på 1980-tallet, slik at det var god orden i personsedlene for Hordaland og Sogn og Fjordane. Men da vi sommeren 2016 også begynte å ta tak i Statsarkivet i Oslos andel av folketellinga - hvor personsedlene ikke var sorterte - måtte vi ta en pustepause for å finne ut hvordan saken skulle gripes an. Vi gjorde et forsøk med å sortere, slik at Hvaler, Torsnes, Borge og Varteig i Østfold ble sortert for hånd før skanning. Erfaringa var at dette var altfor tidkrevende, ikke minst siden det raskt viste seg at personsedler for kommune A kunne dukke opp i kommune B, C og D. Det var helt utenkelig å sortere alle landets usorterte personsedler, før skanninga i det hele tatt kunne fortsette. Konklusjonen ble at vi måtte skanne tellinga slik den forelå, uavhengig av personseddelkaoset. Planen ble å få personsedlene transkribert på en slik måte at transkriberingene omfattet feltene for kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer, personseddelnummer og bildefilnavn, foruten persondata. Da skulle det teoretisk la seg gjøre å sortere personsedlene maskinelt etter kommune og stigende kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Skanningsarbeidet fortsatte da i 2017 og 2018, etter hvert med Nasjonalbiblioteket som samarbeidspartner. Det ble publisert 628 619 bildefiler i 2016, 828 868 bildefiler i 2017 og 5 200 475 bildefiler i 2018, med siste "porsjon" publisert 27. november 2018. Gjennom 2018 ble det arbeidet med hvordan en transkriberingsdugnad skulle gjennomføres, herunder utarbeiding av rutiner og retningslinjer, samt ikke minst juridiske avklaringer omkring dette med å gi frivillige tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I begynnelsen av desember 2018 var alt klart, og transkriberingsdugnaden ble skutt i gang. Vi visste på dette tidspunktet at tida allerede var knapp, og vi var nok avhengige av at svært mange raskt ville melde sin interesse for dugnaden, og at vi kunne få ferdige transkripsjoner i retur nokså fort. Her kan forhåpningene ha vært for høye, for frivillighet og dugnad skjer naturligvis i stor grad på de frivilliges premisser, og brorparten av transkripsjonene har først kommet inn i det siste halvåret. La meg understreke at alle som har deltatt i dugnaden, har gjort en kjempejobb som vi er meget takknemlige for! De første transkripsjonene kom inn våren 2019, og i løpet av sommeren 2019 ble vi for første gang klar over hvor mye avvik det kan være på personsedlene med hensyn til påført kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Av egen interesse tok jeg for meg min hjemkommune, hvor jeg sorterte de transkriberte personsedlene maskinelt, før jeg måtte bruke et tosifret antall timer på å sortere alle avvikene riktig. Denne kommunen hadde muligens flere avvik enn gjennomsnittet, men vi forsto nå at sorteringsarbeidet i mange tilfeller ville bli temmelig komplisert og tidkrevende. Igjen - fordi personsedler for kommune A kunne dukke opp i kommune B, C og D - kunne et sorteringsarbeid ikke fullføres 100 % uten mange ferdigtranskriberte kommuner fra samme fylke eller landsdel, ettersom vi måtte påregne en del utveksling av personsedler mellom kommunene. Sorteringsarbeidet kunne derfor ikke starte for alvor før våren 2020, for så vidt godt hjulpet av at mange Arkivverket-ansatte jobbet hjemme og var forhindret fra å utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver. Arkivverket har i 2020 allerede brukt en håndfull årsverk til sorteringsarbeidet, men det ble altså ikke mulig å komme i mål til 1. desember. Dermed er vi i den situasjon at hele folketellinga 1920 p.t. er fritt tilgjengelige i skanna versjon, mens "bare" 234 av 705 kommuner er søkbare. Mens vi venter på at alle transkripsjoner skal bli ferdige, vil jeg opplyse om at vi i nær framtid vil foreta ei grovsortering av personsedlene i kommunene som ennå ikke er søkbare, slik at personsedlene blir sortert så langt de er påført riktig kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Dette vil gjøre det mer overkommelig å finne fram i de skanna personsedlene. Når det gjelder senere folketellinger, så kan det for det første være greit å vite at folketellingene 1891 og 1920 er de to eneste med personsedler. Fra 1930 vendte man tilbake til at personopplysningene ble ført på et felles skjema for hele husstanden (eller bostedet). Derfor har de senere folketellingene i hovedsak vært godt ordnet, og hovedproblemet med folketellinga 1920 gjør seg ikke gjeldende. I tillegg har Arkivverket - som et bidrag til forskningsprosjektet Historisk befolkningsregister (HBR) - allerede skanna ferdig både folketellinga 1930 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=70&text=) og folketellinga 1950 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=72&text=). HBR-prosjektet "transkriberer" disse tellingene med en kombinasjon av maskinell tekstgjenkjenning og sammenlikning med andre datasett. Dette gir enkelte utfordringer med hensyn til kildetrohet, og vi må stilling til om HBR-prosjektets "transkripsjoner" eventuelt skal forbedres på noe vis. Uansett ligger det godt til rette for at folketellinga 1930 kan foreligge søkbar i sin helhet på dagen 100 år etter at den ble holdt.