Toppliste

@Anne-Lise Hansen som du selv er inne på - opprinnelig barnefar er ikke strøket over - og bør derfor stå i feltene for far, men skriv gjerne merknaden i merknadsfeltet.

Nygaard nevner de eldste ledd av slekten Ibsen fra Stege på Møn, en Rasmus Ibsen bosatt i Stege. Stege Købstad hadde 1670 omkring 700 innbyggere og lå i Mønbo herred, Præstø amt, i dag ligger byen i Vordingborg kommune. I følge Nygaard skulle Rasmus Ibsens første kone være en Eva Johannesdatter Osterland og ekteparet skulle ha 2 døtre og et dødfødt barn, men det finnes ingen kilde for hverken hustruens navn og det er heller ikke funnet noen døtre av 1. ekt. døpt i Stege. * Rasmus Ibsens dødfødt barn i Stege, kom i Kirchen 13/2-1679 (oppslag 138) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087945 * Rasmus Ibsøns hustrue i Stege, kom i Kiercken - begravet 15 dito (April) 1681 (oppslag 142) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087949 Rasmus Ibsen skulle deretter være blitt gift 2. gang 8/2-1682 med Karen Jørgensdatter (oppslag 34) https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087841 Hun skulle, ifølge Nygaard, være enke etter en Morten Pedersen, og vi finner da også Morten Pedersen og Maren Jørnsdatters lysning i kirkeboken for Stege * Udliust for Morten Pedersen og Karen Jørnsdatter i Hielmb 3. 9br (=nov.) 1672 (oppslag 18) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087825 og vielsen * Morten Pedersen viet ved Karen Jørnsdatter j Hielm den 15 dito (9br) 1672 (oppslag 30) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087837 Ifølge artikkelforfatteren skulle disse ha barna Jørgen og Johan (Jan), den siste døpt 14/4-1678 - og dette skulle være samme person som senere tar sin stefars etternavn og kaller seg Johan Ibsen. ....................................................... Hjelm er - ifølge Wikipedia - en bebyggelse i Damsholte sogn på Møn, ca. 9 km sør for Stege. Omkring Hjelm ligger gårdene Hjelmgård, Østersøgård, Hyllevang og Halagergård. Damsholte kirke ble bygget 1741-43, før denne tid måtte folk benytte kirken i Stege. Siden Hjelm er et bitte lite sted, er det altså ikke sannsynlig at det skulle finnes flere enn én Morten Pedersen i Hjelm på denne tiden. Så, hva sier kirkeboken om barna som Morten Pedersen i Hjelm døper i Stege? 1. 1678, 14/4 Morten Pedersens j Hielm nom Peder (oppslag 50) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087857 Og som vi ser er dette barnets navn Peder - og IKKE Johan - som Nygaard hevder. 2. 1680, 6/6 Morten Pedersen j Hielm n. Kirstine (oppslag 53) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087860 3. 1682, 12/11 Morten Pedersøn j Hielm, n. Lavridtz (oppslag 56) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469486,84087863 Men ved dette siste barnets dåp skulle Karen Jørgensdatter allerede i 3/4 år ha vært gift med Rasmus Ibsen i Stege! Morten Pedersen i Hjelm lever altså i beste velgående - helt til 1693: 1693, 15/11 Den samme dag D 15. nov jordet sl. Morten Pedersøn Spindt i Hielm som nogle dage tilforn var nedfaldet af et træ i Grønved Skov (Grønvedskov i Hjelm) og saaledis slaget sig at han icke kunde udføre(?) noget ord, blef liggendis i skoven natten of(v)r:, blef ringet med alle 3 klocker, gaf til Kirchen - Provsten Prædichede of(v)r ham. Tixtens ord .....osv. Denne salige mand var 49 aar gammel og 1 maaned (dvs. f. 1644) (oppslag 263) - https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22681218#469487,84088254 Morten Pedersen i Hjelm ser altså ut til å ha slektsnavnet Spindt (Spint, Spinth) og barna Peder/ Peer (1678), Kirstine/ Kirsten (1680) og Laurids/Lars (1682) kan følges videre i kirkebøkene for Keldby og Stege. Konklusjon: 1. Karen Jørgensdatter i Stege og Karen Jørnsdatter i Hjelm er ikke samme person. 2. Karen Jørgensdatter g. Rasmus Ibsen er ikke enke etter Morten Pedersen i Hjelm 3. Morten Pedersen i Hjelm er ikke far til Johan Ibsen som 30/12-1720 blir gift i Korskirken, Bergen med Catharina Holtermann.

Til den siste lenken: Frøs ihjæl ved at legge sig formodentlig i beruset Tilstand - at sove under aaben Himmel

Takk for svar. 🙂 Da blir innførselen som jeg opprinnelig hadde det - i merknadsfeltet. (Bildet jeg la inn i mitt første innlegg i tråden, er altså ikke lenger slik jeg fører dette.)

samavlede

Olaus Olsen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037040006490 bor i FT1900 på samme sted som Andreas Olsen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037040006485 Andreas dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021252163 Olaus dåp: Født 6. desember 1865, døpt 10. desember 1865 Akershus fylke, Hurdal i Hurdal, Ministerialbok nr. I 6 (1860-1877), Annen liste 1862-1867, Side 62 Permanent bilde-ID: kb20060308030070 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060308030070 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060308030070.jpg De er trolig brødre og da må foreldrene være Ole Olsen og Karen Kristine Hansdatter

Det ligner øverst på edwardiansk stil med bølgelignende saker på topp. Beina det samme edwardianske 1900-1905 , med buete bein. eller gustaviansk stil fra Sverige. Men mest sannsynlig en kopi av de førnevnte , en bondekopi år ca.1910-1925 Når det er sagt vil jeg gjerne ha det..........

Kanskje det står periodisk Vanvid? BeklagerTorbjørn! Jeg så ikke med en gang at du hadde svart!

periodisk?

Til det første spørsmålet. Eg er ikkje overbevist om at rett tyding er funnen, men dessverre"! - eg har heller ikkje funne svaret. Skepsisen er grunna i for det første at eg ikkje har klart å finne ordet uvidløs(t) - men akkurat det betyr lite, eg har mye å læra! 🙂 For det andre, rett over s i siste ordet "sig" er det ein bokstav som ser ut som g, som kanskje er noe anna, men som kanskje høyrer til det etter mi meining framleis utyda ordet. Eller er eg ute på jordet (det har skjedd før)?

Først må jeg beklag at jeg skrev hans etternavn feil i overskriften. Dere forsto hvem jeg mente. Min bestefar heter Olaus Olaussen, så trolig derav skrivefeilen. Videre må jeg si at jeg er helt over meg av begeistring over hva dere har funnet så langt, og på så kort tid. Skal prøve å sette meg inn i dette for å se om jeg forstått dette og får til en oversikt og rett dokumentasjon. Er ikke sikker på at alt er helt klart for meg ennå... 😉 Annet enn at Olaus Og Alma bodde på Ulverud i Nes ved folketellingen i 1900. Det kan virke som at han er født i 64 og ikke i 65, og at foreldrene altså heter Ole Olsen og Marthe Olea Davidsdtr. Tusen takk så langt! Er ganske dårlig på å tyde den gamle skriften så en del av linkene dere har samlet inneholder informasjon jeg ikke klarer å lese selv om dere har funnet den frem. Eneste grunnen til antagelsen om foreldrene er at noen har lagt de inn i Myherritage, men da uten dokumentasjon. Har forespurt dette, men dette tvilte jeg på, og dere i grunn bekreftet at ikke stemmer.

Det burde jeg selvsagt ha tenkt på. Foreldrene til Ole Olsen het Ole Johannesen Ruskedalen og Kari Eriksdatter. De var ikke særlig kreative med navngivningen sin 🙂 Skal sjekke ut litt mer det andre tipset. Takk for hjelpen.

som ein start: det står vel "ved at legge sig ..."

haand- værket Du har vel allerede fått svar...

Takk til dere to som hjalp oss med å slå fast at Carl Johan Svendsen ikke var forbryteren med samme navn, men en hedersmann, som vi alltid har trodd.

Berthe Malene død 1879 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004808025

Carl Johan Svendsen og Berthe Malene viet 4/10 1877 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 22 (1877-1877), Viede 1877, Side 6 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050923030989 De fikke en datter Berthe Malene i 1879 dåp nr 43 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 25 (1878-1889), Fødte og døpte 1879, Side 32 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104330851

Utskrift fra EmiWeb/Emigranter registrert i svenske kirkebøker Fornavn: Karl Johan Utflyttingsdato: 1876-09-22 Etternavn: Svensson Johansson Utflyttingssted: Kv. Liljan Fødselsdato: 1851-09-02 Utflyttingssogn: Vänersborg Gårdsnavn: Utflyttingslän: Älvsborg Født sted: Bryngel Jonsgården Destinasjon sted: Dröback Født sogn: Täng Destinasjon land: Norge Født län: Skaraborg Landskode: Født sted (utenfor Sverige): Enslig/Familie: E Født land (utenfor Sverige): Filnr: 9 Yrke: Dräng Kilde: Vänersborg Hfl 1870-1881 Alder: 25 Side i Husforhør/Församlingsbok: 478 Kjønn: M Nr. i utflyttingsliste: 87 Sivilstatus: OG Innflyttingsår: Husforhørsbind: Innflyttingssted: Utflyttingsbind: Innflyttingssogn: Merknader i utflyttingsliste: Innflyttingslän: Merknad om gjeninnvandring: Innflyttingsland: Gjeninnvandringsdato: Fars navn: Merknad om arbeidsattest: Fars yrke: Mors navn: Mors yrke: Ektemakes navn: Ektemakes yrke: Sist oppdatert: 2014-07-24 15:51:09.0 Arkiveiere: Föreningen Emiweb E-post: info@emiweb.se Telefon: +46 560 20 000

Mulig kandidat for Anna som emigrerer ? (jeg har ikke kryss-sjekka med utvandrerlistene f.eks til Hovdhaugen) https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000478370

Takk for avklaringa. Då blir det nokre rettingar på meg.

@Torbjørn Igelkjøn Det som er strøket over skal mellom %-tegn og skrives inn etter det nye. Det står også i registreringsinstruksen under bruk av spesialtegn.

Anna konfirmert i 1889 (#15) https://media.digitalarkivet.no/view/6082/31333/42

Hei! Velkommen som ny bruker her inne på forumet! 😊 Da du registrerte deg, godtok du samtidig å bruke fullt navn som visningsnavn! Dette bør du følge... Bruksanvisning for hvordan endre visningsnavn: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name For fartstidsopplysninger i den aktuelle perioden, er sjømannsrullene det nærmeste stedet å lete. For å finne opplysninger, må du vite hvor faren din mønstret på. I sjømannrullene har hver sjømann et eget patentnummer. Hvis du har navn og bosted på faren din, kan vi her inne se om vi kan hjelpe deg med søk og oppslag.

Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1905-1915), Fødte og døpte 1907, Side 72 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213071084 (Nr. 224) I tilfellet jeg viste, ble barnet døpt 23/12-1907 og innrømmelsen fra moren om hvem som egentlig var barnefar kom 1/3-1909. I begge tilfellene var moren gift og ektemannen ble opprinnelig oppført som barnets far. Han var altså også barnets juridiske far (pater est-regelen). Vi vet ikke om mødrenes innrømmelser førte til at det ble noen endring på dette faktum. I Kristiania vil jeg tro Kristiania Magistrat ville vært rett instans å melde fra om endringen, men om det ble gjort vises ikke her. Om den ‘nye’ barnefaren var enig eller protesterte på farskapet, vet vi heller ikke. Kanskje Torbjørn har rett i at endringen bør komme etter den opprinnelig innførselen? (Har sett svaret. I dette tilfellet er jo ingenting streket over.) Kan rettelsen vi gjør påvirke hva som oppfattes som sannhet? Hvilken markering er egentlig rett? Skal vi kanskje bare la endringen komme fram i Merknadsfeltet? (Etter å ha tenkt litt over dette, heller jeg nok til at det siste blir mest riktig.) @Marianne Herfindal Johannessen Synspunkter?

Maria konfirmert i 1906 (#10): https://media.digitalarkivet.no/view/58153/59836/39

Uansett: Gratulerer med fullført Flekkefjord-1870-folketellinga, Beate! 🙂

Oppslagene med dagsregister er nå også indeksert som introduserte: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/1982

Tusen takk, Even! Tusen takk, Gunnar! Dette hadde tatt meg noen år (minst!) å forstå. Nå har dere hjulpet til å fargelegge en periode på Sarabråten som i stor grad er ukjent for mange 🙂 Sara

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000020851308 Johanna og Gustav døper datteren Lovise Emilie i 1880 i Hønefoss

Vielse 7.10.1877 nr 121 https://media.digitalarkivet.no/view/5789/10 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20060921030640

Det stemmer at passprotokollene er fremdeles ikke søkbare, jeg var upresis i svaret mitt på mandag. Passprotokollen er søkbar via avansert personsøk slik Igelkjøn skriver, men ikke via lokalt søk. Dette med at kilder ikke blir lokalt når de blir publisert søkbare ser ut til å være et tilbakevendende problem, og det jobbes med å rette feilen.

Her er det jo presten som har ført begge bøkene. 🙂

Vekta på høyet er oppgjeve i skippund, Sk[og teiknet for pund] 100 Kjerv Linje 36 og 37: Registerede U-auctionerede Linje 48: ...Paa S. T. Hr...

Tone Merete ! Takk for det som blei ordna av FT 1920, publ 22 desember ! Men Passkontroller frå Bergen 1932-47, er ikkje ordna opp i. Enno. Eller er det noko som er sperra, pga enno ikkje 90 år sidan 1932 ?

Innlegg #15: Eg har sett litt meir på denne problematikken kring dei ulike Bertha Torgersdøttrene i Bergen og slår fast: * «Mi» Bertha Torgersdotter fødd i 1780 voks opp i 9-19 i Domkyrkjesokni og vart konfirmert i Domkyrkja i 1794: https://media.digitalarkivet.no/view/8636/233 Ho er den einaste Bertha Torgersdotter på denne alderen eg finn konfirmert i Bergen, so dei andre «kandidatane» må vera komne utante.... Utanom jenta frå Sunnmøre og ho som i 1799 gifte seg med Mons Andersson finn me følgjande mødrer Bertha Torgersdotter i Bergen: * mor 1799 (u.e.) – far Elling Ellingson rebslagersvend (her heiter ein av fadrane Torkild Torgerson): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009213372 Denne Torkild Torgerson ser ut til å ha vore frå Egersund: https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000011610 * mor 1799 (u.e.) – far Elias Isaksen Rebne: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009213378 Denne Elias Isakson Rebne frå Os gifte seg i 1803 med Bertha Torrisdotter, og ved alle seinare høve er ho kalla for Bertha Torrisdotter - ein gong for Simonsdotter, so eg er ganske so sikker på at Torgersdotter frå 1799 må vera ein «prenteleif»: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000433325 * mor 1805 – mann Anders Gulbrandson (her heiter ein av fadrane Peder Torgerson): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009227260 * mor 1809 – mann Anders Gulbrandson: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009180377 Nokon Peder Torgerson ser eg ikkje i Bergen, men eg finn at Anders Gulbrandson og Britha Torgersdotter gifte seg i Gloppen 12.4.1803: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWZ3-JMV og her er han i Undersøkjingskommisjonen 1804: https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000012377 Etter mitt syn sit me då att med berre ei «aktuell» Bertha Torgersdotter i Bergen: * Ho som gifte seg i 1799 med Mons Andersson - som då synest vera den same som «mi» Bertha Torgersdotter, fødd i 1780 og konfirmert i 1794! Eg høyrer gjerne fleire meiningar om dette!

Kyrre seier vel at den retta innførsla skal stå fyrst, men elles skulle vel dette gje klar melding om dei faktiske tilhøva.

Hei Sara Her kommer siste del. Det en vektenhet jeg ikke vet hva er, dessuten en gjenstand(?) enkemannen vil beholde som jeg ikke klarer å tyde. Foruten de ‹sedvanlige› navn etc. [Høyre kolonne] 01 I Hesteladet: 02 34.) omtrænt 12 (??) Hestefór 03 a 4Rd 2ort (??) 04 35.) i Fæeladet omtrænt 4 (??) 05 Fæefór a 3Rd 2ort (??) 06 36.) 100 Kirv(?) Ospeløv 07 37.) Den paa Marken staaende 08 Kornavling bestaaende 09 af Havre og Byg taxered 10 Mændene saa lide(?) som det 11 nu staar for 12 Mere Løsøre forsikrede Enke- 13 manden ei er Boet tilhørende, 14 ei heller noget andet som i 15 nogen Maade kan komme Boet 16 til Indtægt. – 17 Derimod opgav Enkemanden 18 følgende paa Boet hæftende 19 Gjeld 20 1.) (??) paa Lilletorvet tilgo- 21 de 22 2.) Halsæt til gode 23 3.) Gaarder(?) tilgode for en 24 Tønde Havre 25 4.) Hr. (??) Brokmand 26 tilgode en Tønde Havre som 27 skal udlægges in natura 28 5.) Nils Ulsrud 29 Enkemanden tilkjende gav 30 at Peter Lumholtz har 31 Fordring i Boet, men 32 hvilke han ei nu kunde 33 opgive, forinden han erholder 34 hans Regning. – 35 Enkemanden ønskede gjerne at 36 beholde det i Dag Registrerede (??) 37 (??) imod at tilsvare 38 Boet Taxten, saafremt at han 39 dertil som han formodede erholde[r] 40 Creditorernes Samtykke, da 41 han troede at Gjelde[ns] Beløb 42 vist vil stoppe(?) op mod Indtægten. – 43 Da intet meere var at Forret- 44 te og ingen havde noget videre 45 ved Forretningen at erindre, blev 46 samme indtil videre udsat, som 47 nærmere skal blive Vedkommende 48 tilkjendegivet. – Paa S:S: Hr. 49 Cancellieraad og Sorenskriver 50 Heltzens Vegne Hans Jacob 51 Holmen, Mathias Jørgensen, 52 Nils Olsen Ulsrud, Nils Nilsen. – Mvh

Ove Gunnar, du har helt rett i de de feilene du påpeker i Gransheradsoga (GS) på s. 635. Men på s. 635 er det en annen feil som er begått da kjøperen Nils Hansson var en helt annen enn Hans Nilsson og Gunhilds sønn. GS er spekket med større og mindre feil, og særlig mange er det i denne delen av bygda - Gransherad-Jondalen - siden de fleste der etter hvert for det meste brukte kirken på Kongsberg og derfor i mindre grad er belagt i de lokale kildene som bygdebokforfatterne hadde til rådighet. Artig hvis din svigerdatter er Torjus Høljessons etterkommer! Selv slekter jeg gjennom tre grener fra hans søster Aslaug, som var gift 2. gang med den nevnte Nils Hansson. Selgeren i 1774 var for øvrig Nils' stesvigersønn, gift med Aslaugs datter av 1. ekteskap. Hvis du skal nøste bakover fra Torjus, vil du støte på en del problemer med feil og mangler i bygdebøkene. Det var en av disse feilene som gjorde at jeg ble bitt av basillen da jeg skjønte at det som sto i GS umulig kunne stemme og derfor begynte å dykke inn i andre primærkilder enn kirkebøker og folketellinger for å se om jeg kunne løse problemet. Men de fleste feilene og problemene lar seg oppklarer/løse med hjelp av nyere publiserte artikler. Og da vil du støte på en del riktig så interessante mennesker over et stort geografisk område! Alle kirkebøker inneholder feil, og den vanligste er at en større eller mindre andel av de kirkelige handlingene ikke er innført. Den nest vanligste er feil i navnene, typisk at Ola Hansson har blitt til Hans Olsson, eller at navn for hører hjemme under en post har blitt ført under en annen. Det er ikke kjent at det skal være særlig mange manglende posteringer i kirkebøkene for Hjartdal midt på 1700-tallet, men noen er det helt sikkert. Jeg kan derfor ikke utelukke at f.eks. Kittil f. ca. 1753 kan være født og døpt i Gransherad eller i et av de andre sognene i prestegjeldet uten at han er å finne i kirkeboka. Men for å kunne anse det som mer enn kun en teoretisk mulighet, bør minst en av foreldrene være nevnt i en annen lokal kilde i samme tidsrom. En annen mulighet er at Kittil kan ha blitt hjemmedøpt og så har foreldrene av en eller annen grunn "glemt" å få dåpen bekreftet i kirken. Slikt var slett ikke vanlig, men jeg kjenner ett tilfelle fra egen slekt, og da er det kommentert ved konfirmasjonen. Så må vi holde åpent at han (og Ragnhild) kan ha blitt født og døpt et sted uten tilgjengelige kirkebøker i det aktuelle tidsrommet. Ett slikt sted er Eiker der en ministerialbok for årene 1752-1764 har gått tapt og det eneste vi har er en noe rudimentær klokkerbok som dekker kun ett av de tre sognene (Fiskum, som hadde egen kapellan). Denne gjennomgangen har overbevist meg om at indisiene er overveldende for at den Aslaug Nilsdatter som giftet seg med Ola Kittilsson Moen 8/8 1744 må ha vært datter av Nils Isaksson og Gunhild Høljesdatter på Evju u. Kopsland nordre. Så får det inntil videre stå åpent om hun døpt i 1718 eller om hun var noen år yngre. Det er også mange indisier for at det var samme familie som dukket opp i Andebu i 1769. Det viktigste ankepunktet er selvsagt Aslaugs alder. Men selv om hun var født i 1718, kan vi neppe avskrive det som umulig at hun kan ha blitt mor i en alder av 50. Som nevnt før har jeg vært borti noen som mener å kunne dokumentere slike tilfeller, og da kan vi jo ikke utelukke at hun hørte med blant disse helt eksepsjonelle unntaksmenneskene. Men jeg mener det er for tidlig å slå fast som sikkert at det er snakk om de samme menneskene selv om oppgitt alder ved begravelse stemmer usedvanlig godt. Til det er det fortsatt litt for mange brikker som mangler i puslespillet. Derimot vil jeg anse det som bevist at det er rett Niri Gunleiksson og Gunhild Høljesdatter som flyttet fra Gransherad via Helgen til Andebu - og etter hvert fikk selskap av Niris bror Halvor.

@Marianne Herfindal Johannessen Jeg hiver meg på her, for jeg hadde et likt tilfelle på Sagene. Blir det riktig å sette inn yrke, fornavn og etternavn på den riktige faren og %-tegn rundt opprinnelig oppgitt far? (Legger ved bilde.)

Det er ikke et krav at dere skriver inn alt som står i merknadsfeltet, men om dere vil er det selvsagt helt i orden.

I den kirkeboken du korrekturleser står det egne felt for både fødested og bopel (bosted). Hovedregelen er uansett at så lenge det står et stedsnavn i navnefeltet skal det skrives som etternavn selv om man i dag ikke tror det har vært brukt som etternavn. Jeg kikket noen sider i kirkeboken du korrekturleser, men la ikke merke til noen tilfeller med komma etter farsnavnet/etternavnet. Det er enklere å svare på konkrete tilfeller når dere legger inn lenker til siden i kirkeboken 🙂

Ser ikke spor av Ole Kittilsen og Aslaug Nilsdatter i Sauherad og Lardal fra 1750 til 1765. I Lardal har riktignok presten i den perioden mange ganger unnlatt å skrive barnets navn. Gransheradsoga har blandet noen navn i Aslaug Nilsdatters familie på Lillebuen. Side 635: "Lillebuen vart rudd av Hans Nilsson som og bygde dei første husa. Hans fekk festebrev på plassen av Eilef Jonsson Helleberg søndre v. verge Gunleik Folsland,for Eilef var ennå ikkje myndig. Festebrevet vart tinglyst på Tinnoset 1751. Foreldra til Nils ( skal vel være Hans ) var Nils Isaksson og Gunhild Høljesdtr. Desse folka rudde opp plassen Evju u. Kopsland. Hans Nilsson var f. 1703, d. på Evju 1777, g. 1730 m. Gunhild Østeinsdtr. Folsland øvre, f. 1702, d. 1741. Hans g. 2. g. 1742 m. Bergit Tovsdtr. Kåsa u. Helleberg søndre, f. 1703, d. på Evju 1771. Med Gunhild Høljesdtr. ( skal vel være Østeinsdtr. ) hadde Hans borna:" Feilen er videreført på side 636: "1774 selde Østein Høljesson til Nils Hansson, sonen til Hans Nilsson og Gunhild Høljesdtr. ( skal vel være Østeinsdtr. ), plassen Lillebuen nedre for 40 rd. med årleg avgift 1 rd." Dag Thorsdalen har erfart at kirkeboka i Gransherad er mangelfull første del av 1700 tallet. Kan dette ha rammet Kittil Olsen født ca. 1753? Uansett om vi finner hvor Kittil Olsen og Ragnhild Olsdatter er født og at de er barn av Ole Kittilsen og Aslaug Nilsdatter er det vel sikkert at dette paret flyttet fra Gransherad til Andebu. Det samme gjelder paret Niri Gunleiksson/Gulliksen og Gunhild Høljesdatter/Helgesdatter. (Gunhilds bror Torjus Høljesson er en av min svigerdatters aner hvis jeg kan stole på Gransheradsoga. Kildesjekken er ikke ferdig.) Også jeg reagerte på Aslaug Nilsdatters alder som Ole Olsens ( født 1769 ) mor den gang jeg fant hennes begravelse. Men jeg forstår Dag Thorsdalen dit hen at oppkalling av "min" Aslaugs barn at hun kan være datter til Nils Isaksson og Gunhild Høljesdatter/Helgesdatter. Dåpen som er funnet var i 1718. Aslaugs oppgitte alder ved død tilsier født ca. 1717. Uvanlig "riktig" alder ved død.

Jeg bygger på at Niri Gulliksen ble gift 10. juli 1751 i Gransherad med Gunbjørg Helgesdatter. Sønnen Torsten ble født 1752 (døpt 3. desember) på Vik i Gransherad, dattera Ragnhild ble født 1755 (døpt 20. juli) samme sted, og sønnen Gullik ble født 1757 (døpt 13. februar) samme sted. Ragnhild, som Andebu bygdebok har oversett, ble gift 16. oktober 1785 med Hans Hansen. De bodde på Stranda i Andebu i 1801. I 1785 fikk Niri Gulliksen, kona Gunbjørg Helgesdatter og broren Halvor Gulliksen opphold på Trolldalen (Søndre Jarlsberg sskr., pantebok I-6a, fol. 209a). Halvor Gulliksen Trolldalen ble gravlagt 14. november 1789.

Andebu bygdebok har som følger (Lien i Høyjord): Tore (Tor?) Gundersen 1763—65. D. 1765, 45 år gl., g. m. Gunhild Nilsdatter. 5 barn: sønnene Jens (kom til Nes; se d.g., Bruk 1 a.b), Anders, Gullik (se ndfr.) og Simon (Mons) og datteren Gjertrud. Skipper Anders Jensen Samsing i Tønsberg, en etterkommer av Mads Gregersen, solgte i 1763 sin odelsrett i Lien til Tor for 50 rdl. Tor lånte samtidig 400 rdl. av den kjente Mikkel Paulsen Nordre Gjone i Kvelde. Enken Gunhild giftet seg igjen 1766 m. Jon Olsen 1766—70. Var fra Bø i Telemark. Han klarte ikke de økonomiske forpliktelser og måtte i 1770 selge Lien med plassen Rolighet for 490 rdl. til panthaveren Mikkel Gjone, som i 1774 solgte til to, hvorved gården ble delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. Dette kan utdypes noe: Tor Gundersen (ca. 1719-1765), gift med Gunhild Nilsdatter (ca. 1717-1785). Tor kjøpte Lien ved skjøte i 1763. Ingen barn født på Lien, men etter konfirmasjonslistene o.a. hadde Tor (og Gunhild) barna Jens, f. ca. 1744, Anders, f. ca. 1749, Gullik, f. ca. 1754, Simen, f. ca. 1755, og Gjertrud, f. ca. 1762. Jeg kjenner videre skjebne for alle barna, bortsett fra Anders. Ingen av barna er født/døpt i Andebu, og jeg har heller ikke funnet dem døpt noe annet sted. Gunhild gift på nytt ca. 1766 (kun trolovelsesdatoen 31. oktober oppgitt) med Jon Olsen "fra Bøherred". Da Jon Olsen solgte Lien i 1770, framgår det av skjøtet at han var Tor Gundersens ettermann i ekteskapet. Jon og Gunhild hadde ingen barn. Senere på 1770-tallet var de husmannsfolk på Skrellstad under Nes i Høyjord. Gunhild må ganske riktig være den kvinnen som døde 1785 på Stålerød-eie, for Jon Olsen må være identisk med bygdevekteren Jon Olsen som 29. oktober 1785 ble gift med Mari Børgesdatter (1738-1801). Ingen barn i dette ekteskapet. Jon og Mari bodde i 1801 på Østre Haugan i Andebu, hvor Mari døde samme år. Jon ble da gift nok en gang med Anne Sørensdatter (f. 1767). Jon Olsen var 57 år i 1801 og følgelig født ca. 1744.

Dette er hva Andebu bygdebok II forteller om Niri Gulliksen på side 586: http://andebubygdebok.no/index.php/Trolldalen "Nirild (Niri) Gulliksen (kalt Lund) 1776—85. Må være innflytter. D. 1789, 77 år gl., g.m. Gunbjørg Helgesdtr., d. 1801, 81 år gl. Ervervet også ved skjøter av 1780 og 1785 henholdsvis Bruk 2 a og den ene halvdel av Bruk 2 b, og solgte deretter, sistnevnte år for 200 rdl. den ene halvdel av sin samlede eiendom til sønnen Gullik Nirildsen (se ndfr.); samtidig solgte han den annen halvdel for samme pris til en annen sønn Torsten Nirildsen, som i 1751 avhendet sin del til Gullik. Nirild og hans hustru Gunbjørg fikk opphold i 1785, likeså Nirilds bror Halvor Gulliksen, som d. 1789, 80 år gl. Torsten flyttet til Skjeggerød i Ramnes, deretter til Mørken og kom så til Bångunnerød (se d.g., hvor personalia finnes)." Dette må være de samme folkene som Dag Thorsdalen nevner i sitt siste innlegg. Opplysningen om at Niri er født i Gransherad kommer fra Kristian Hunskaar i hans svar til meg i april 2018 som jeg la inn i mitt første innlegg. Niri Gulliksen begraves 1789. https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=2536 https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650145 Gunbjørg Helgesdatter/Høljesdatter begraves 1801. https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=3044 https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650154 Halvor Gulliksen begraves 1789. https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=2572 https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650146

Gunhild Nilsdatter, fadderen ved dåpen i Andebu 1769, kan være den Gunild Nielsd. Staalerød Eje som begraves 1785, 68 år gammel. Dvs født ca. 1717. http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=2356 https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650142 Andebu bygdebok forteller at de flytter fra Lien, men ikke hvorhen. http://andebubygdebok.no/index.php/Forside Fant henne ikke født i Andebu ved et raskt søk i Egil Theies avskrift fra Andebus første kirkebok. http://www.theie.net/slekt/kilder.php

Det er ikke kjent at Aslaug hadde noen søster med det navnet. På den andre siden kan det heller ikke utelukkes siden det er så lange sprang mellom flere av foreldrenes kjente barn at det er sannsynlig at de fikk flere barn enn de som er fanget opp i Gransheradsoga eller som jeg er i stand til å identifisere gjennom enkle søk. Og for å si noe nærmere om det kan ha noe for seg eller ei, trenger jeg litt mer kjøtt og blod på Gunhild enn det lille som står i Andebu bygdebok; fins det f.eks. et aldersanslag og hva står det om henne de gangene hun med sikkerhet eller sannsynlighet kan identifiseres i kildene? For egen del er min hittil siste kjente forbindelse til Andebu på 1500-tallet med unntak av noen som var innom der på korte "mellomlandinger". Jeg har tenkt den samme tanken, men er ikke noe mer begeistret enn deg for hypotetiske konstruksjoner - annet enn som diskusjonsgrunnlag blant likesinnede. Dessuten avtar antallet manglende dåper betraktelig når en kommer litt inn på 1720-tallet. En måte å komme nærmere et mulig svar vil være gjennom en systematisk gjennomgang av kirkebøker og andre kildeserier fra tidlig på 1730-tallet og utenover for å se når hun første gang kan identifiseres. Og er en heldig og finner henne nevnt tidlig nok, kan senere fødsel kanskje utelukkes. Samme metode kan også benyttes for mulige søsken, men for den mulige søsteren Anne (jfr. mitt forrige innlegg), må da må en begynne på slutten av 1720-tallet siden hun giftet seg alt i 1731. Et annet spor som kan forfølges: Fins det noe mer informasjon om denne Niri som kan gjøre det mulig å identifisere opphavet hans nærmere med tanke på evt. forbindelser? Er det han som nevnes i Andebu bygdebok 1 s. 586 som død i 1789, alder oppgitt til 77 år og hadde broren Halvor som også døde i 1789, alder oppgitt til 80 år? I tilfelle er det snakk om Niri Gunleiksson Vik, som var født en gang rundt 1720 og er blant de barna som dåpen mangler for i kirkeboka, gift 1751 med Gunbjørg Høljesdatter Kopsland (f. 1721), datter av Hølje Sveinungsson og Rønnaug Torjusdatter på Kopsland søndre i Gransherad, som er blant mine aner. Se Gransheradsoga s. 124, 443 og 519. Rønnaug Torjusdatter er den Rønnaug Kopsland som var blant Ola og Aslaugs faddere for datteren Margit i 1746, og hvis Margit = Marte blir jo Niri en svært så troverdig kausjonist for henne! Også broren Halvors dåp mangler i kirkeboka, og han forsvinner fra de lokale kildene etter at kona, enken Aslaug Høljesdatter Vik (Buen, Lia), døde i 1772 - et ekteskap som gjorde ham til stesvigerfar for en av mine aner i det siste av hennes tre ekteskap. Så her fikk jeg flere nyttige opplysninger!

I lensmannsprotokollen står det: Fundet død i Skoven ved Fekjan. Hvor han antas aa ha lagt siden 23/12-23. Intet efterlatende til Skifte. Bror: Johan Glans i Berg -" August Glans i Askim

Diverse avisartikler vedrørende dødsfaldet hans: https://www.nb.no/search?q=Flesberg skiløper&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19240110&toDate=19240111 https://www.nb.no/search?q=Flesberg&mediatype=aviser&sort=dateasc&series=Kongsberg&fromDate=19240110&toDate=19240110