Toppliste

Det er riktig som både Sæther og Igelkjøn påpeker, nemlig at dette ikke anses som "feil". En transkribering av en kilde skal være kildetro, det vil si at man skriver slik det står, uavhengig av om det er feil eller riktig ut fra både datidens og dagens skrivemåte. Mvh Terje Nomeland Arkivverket

@Torbjørn Igelkjøn: Det er både kjekt og lærerikt å arbeide med kirkebøkenes innhold og man blir aldri utlært. Det vil alltid dukke opp noe som er vanskelig å lese og det ingen skam å spørre, tvert imot! Om dere som arbeider med å korrekturlese AMF-filer fra kirkebøkene legger inn lenker med spørsmål om tydehjelp eller andre spørsmål i dette forumet er det supert. Da er det enklere for alle som holder på med dette korrekturarbeidet, inkl. meg selv. Jeg garanterer ikke umiddelbare svar, men jeg er innom her hver dag. (Bruk gjerne skjermbilder slik du gjorde, men legg ved lenker). Vi publiserer ingen av filene dine fra Fjaler før du er ferdig og har sendt dem inn på nytt! 🙂

Ein kan jo også leggje til at avskriftene/databasane i Digitalarkivet uansett skal vere kjeldetru, dvs. at dei skal gje att så nøyaktig som mogeleg akkurat det som står skrive i originalkjelda.

Kanskje de var i Nannestad, der er det en del som mangler ? https://www.digitalarkivet.no/content/censuses

Strek over n eller m betyr dobbelt bokstav, så du skal skrive nn eller mm.

No er ikkje eg Arkivverket, men likevel: Dette er ikkje å rekne som ein feil. 1920 er før namnelova som kom seinare på 1920-talet, og det fanst ikkje nokon "korrekt" skrivemåte for namn. Du kan finne døme på mykje større variasjon enn dette, og det må du rett og slett ta høgde for når du søkjer, og søkje på begge deler.

Tusen takk, Sven!

Fant ikke den. Dødsannonsen til Rachel kan du kanskje få fra noen med abonnement i Aftenposten... https://forum.arkivverket.no/topic/174427-jeg-gjør-oppslag-i-aftenposten-fra-1860-2011/

Bygdeboka (s. 280) nemner Iver Pedersen som son av Peder Larsen (Lauritsen): https://www.nb.no/items/82a2a226a82fdf1ad688e6f52048bf05?page=279&searchText=Stranda Bygdeboka er for øvrig full av feil, så ikkje stol utan vidare på opplysningane her. Skiftet frå 1708 etter Peder Lauritsen nemner mellom anna ein son Iver: https://www.digitalarkivet.no/sk20090123680110 Ved skoskatten i 1711 er Iver ein av fem brukarar på Emdal : https://www.digitalarkivet.no/rk10081307172281 Dei 4 andre er Peder M., Peder T., Colben og Lars.

Trur ikkje du skal rekne med at alderen i manntala er særleg nøyaktig for alle. Tinglysing av bygsel og kjøp kan vere notert i tingbøkene, frå 1648. (Bygdebokforfattarar har gjerne gått gjennom desse og notert år og namn.) Koppskatten 1645 er her: http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/koppsk1645_Sunnmore.pdf men det er stort sett berre gardsnamn og førenamn på brukarane. Den einaste skilnaden frå dei årlege skattelistene er at kårmenn kan vere med, og at vi får vite kven som har kone og tenarar. Futerekneskap er lagt ut fram til 1718 (skanna på digitalarkivet).

@Torbjørn Igelkjøn: Det er en utmerket løsning å skrive teksten "Omkom paa Søen" i feltet for dødsårsak og "Ei gjenfunden" i merknadsfeltet. I feltet for begravelsesdato kan det godt stå !!

Bergens Tidende 12.10.1926: og SAB, Årstad Sokneprestembete, H/Hab/L0025: Klokkerbok nr. D 2, 1922-1940, s. 108-109 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040859

På selve gravstenen til Olivia Hagen Bowman står fødselsåret 1874 og ikke 1864. Olivia Antonsen emigrerer fra Åsnes i 1889 https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000469941 Olivia født 9/10 1874 Åsnes dåp nr 19 Hedmark fylke, Åsnes, Gjesåsen, Åsnes Finnskog i Åsnes, Ministerialbok (1870-1889), Fødte og døpte 1874, Side 34 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060725050131

Så bra!. Da stemmer fars navn med det ved vielsen 1916,og at han tok nytt navn 1941. Hilsen Kari

Og her er dåpen hans - nr 282 SAO, Paulus prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1879-1887, s. 372 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060922020141

Denne Einar som dør i 1961, er født 30. sept 1886: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001698738

Aftenposten tirsdag 13.05.1986 Tilgang i norske bibliotek Side 19 avtale. f T Min elskede hustru. Inderlig kjære mor oss svigermor. vAr '««ler og svigerinne Rachel D. Jørgensen «ovnet fredelig Inn >c!oss Oslo. 7 mal 1986. Roar Rgll Lene Ingeborg og Marie Øvrige fnmllle

Takk igjen! Vraket av Svenør er bevart og ligger fortsatt synlig på Tasmania, se s. 13. http://www.maritimetas.org/sites/all/files/maritime/maritime_times_issue_38_summer_2012.pdf

02 Skifteret sat paa Thingstædet Moster- 03 havn . . . 05 . . . i Overvær af . . . 06 Hvorda foretages: Mvh

Takk for tilbakemelding. Eg har lært ein god del medan eg har jobba med dette, og ein av desse tinga er at det er betre å spørje ein gong for mykje enn ein gong for lite. Etter at eg er ferdig med dei to filene som eg har halde på med no vil eg også sjå over den fila som eg allereie har sendt inn på nytt (Gravlagde Fjaler 1821-1835), og eg håpar difor at de ventar med å leggje denne ut. Denne gongen blir det som Erna pleier å seie, at ingenting er klart før alt er klart, og eg sender alle tre filene samla når eg er ferdig. (Eg er einig når det gjeld det med lenker. Akkurat i dette tilfellet meinte eg at det heldt med å leggje ut bilete av teksten. I tillegg er pårørandeID godt synleg i excel-vindauget, og då er det fort gjort å slå opp både rett databasepost og tilhøyrande kyrkjebokside)

Det er knapt med slektskjelder på 1700-talet, og endå mindre på 1600-talet. Det vert ein del metodiske problem, som du sikkert er merksam på. Men har du sett på manntalet til ekstraskatten 1762 ? (også av- og tilgangslister for 1762-63) Eg er litt usikker på om det er dataregistrert for Stranda (det er for heile Søre Sunnmøre + Nordal/Sunnylven); du må kanskje bla i originalen. Det finst ein del skattelister - men dei fortel stort sett berre kven som var brukar/hovudperson. Hovudmanntalet for skoskatten 1711 er registrert http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/skoskatt1711Sunnmore.pdf (men berre hovudpersonane er nemnde med namn). For nokre prestegjeld (iallfall Nordal, usikker på Ørskog m. Stranda) er det teke vare på lister over tenarar (og løna deira) som underlag til skatteinnkrevinga. Her kan også koner og heimebuande born til ein del hovudpersonar vere nemnde.

@Torbjørn Igelkjøn: Spør gjerne så fort det oppstår noe dere er usikre på slik at man slipper å rette opp unødvendige feil. Overstrøkne ord skal alltid settes etter det nye. Men - i tilfellet du viser til her med "Bergithe %Tuchs% Finde Hougland, født Tuchsen" kunne du også latt være å skrive "Tuchs% siden presten har skrevet inn ordet senere i samme kolonne. Jeg ville også skrevet inn kommaet etter Hougland og før "født Tuchsen". PS: fint om dere legger inn lenke til aktuell kirkebokside https://media.digitalarkivet.no/view/1982/381 eller i det minste oppgi hvilket sidetall i kirkeboken spørsmålet knyttes til. Da blir det litt enklere å svare på spørsmål 🙂

Forældrene hidkom paa en Gjennemreise for at tage Arbeide, meddelt [uleseleg dato] til Sognepræsten i Ullensaker, at et Drengebarn er døbt her, for at det kan indtages paa Fødselsschemata for eget Præstegjæld.

Noe egentlig bevis for slektskapet får vi neppe, men jeg synes den rekken med indisier du bygger opp her sannsynliggjør at Peder Siversen og Berte Jonsdatter er Lars sine foreldre. Denne hypotesen støttes også av navneoppkallingen til Lars og Inger. Deres første datter får navnet Berte ved dåpen 27. mai 1738. Det begraves to "Berthe Jonsdatter" på Lillehverven. Den første gravlegges 19. desember 1739, 66 år , f.ca 1673. Den andre 12. desember 1746, 83 år, f.ca. 1663. Hvem av dem som var gift med Peder Siversen, er ikke godt å si. Ingen av dem er vel for gamle til å få barn i 1711 da Lars blir født. mvh Steinar

Likeeins til deg 🙂 Mvh

God natt 😄

Forslag: 05 Eiendomme. 4. (??) Pantheat 06 tester vedkom. disse 5. Fortegnel-

Ahh, da kan jeg sove godt. Hjertelig takk!! Og nok en takk. Mvh

47/48 Anders Haldorsen Tjernaglen eller Tjernagelen... (Altså fra Tjernagel...😊)

Fornavnet linje 34 tror eg er Sølfest...

Beklager Tor, her har i alle fall ikke jeg noe nytt å komme med. Kanskje andre har noe å bidra med.

Kanskje det står periodisk Vanvid? BeklagerTorbjørn! Jeg så ikke med en gang at du hadde svart!

periodisk?

Tusen takk, den var god 👍

Jeg takker for svar sendt meg i direkte melding og anser dette for løst.

Uansett: Gratulerer med fullført Flekkefjord-1870-folketellinga, Beate! 🙂

For diskusjonens skyld så kan det være verdt å ha med seg en annen betraktning. I mange tilfeller så forsøker man å bygge Norske linjer til Olav den Hellige; hvor de gjerne ramler sammen i de fleste tilfeller. Så ser jeg at enkelte tar til orde for at kvinner sjelden blir nevnt; uten at man tar med i betraktning at vi kjenner da visselig en kvinne som i så måte bør være interessant. Nemlig Olavs datter, Ulvhild. Hun ble gift til Tyskland; og her kan man begynne å nøste nedover. Hvorfor er det interessant? På samme måte som at svartedauden gjorde sitt innhogg her i landet, så åpnet det også for at mange utenlandske slekter fikk fotfeste her i Norge. Dansk adel, knyttet til Tysk adel som igjennom årenes løp ble knyttet med Norske slekter. Både Tyske og Danske adelsslekter innehar en god dose dokumentasjon. Så er det som andre er inne på her – det finnes en linje i Norge, som enn så lenge står sin prøve – og Elin Galtung Lihaug nevner koblingen man da må se opp mot. Lars Løberg er for ydmyk til å fremme at han selv har den samme koblingen i utgivelsen «Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre». Jeg skal ikke gjengi arbeidet her. Jeg deler ikke konsensusen om at det er umulig – jeg mener derimot det er godt mulig. Samtidig må jeg få påpeke et lite poeng; hva gjør du om du finner denne linjen? En kuriositet, ja – en brekkstang for å få økt sin egen families glede over slekt og relasjoner, ja – om enn for en stakket stund. Det eneste klare man bekrefter (litt humoristisk), er hvor langt sin egen slektsgren har falt fra de engere kretser. 😎

Einaste linken eg har til denne ætti er at son av ei prestedotter Munthe frå Hafslo gifte seg med Engel Marie Fredriksdotter von Storm frå Osen i Gaular: d. Nils Andreasson Juel, f. i Fjelberg 22.1.1764, d. på Halsnøy i Fjelberg 14.3.1800. Nils gifte seg første gongen i Fjelberg 18.7.1795 med søskenbarnet Maria Magnor Ludvigsdotter Munthe frå Årøy i Sogndal, ei dotter av gardbrukar Ludvig Christopherson Munthe på Årøy (1717-1785), opphavleg presteson herifrå Hafslo prestegard. Ho vart døypt i Sogndal 15.12.1756, men d. på Halsnøy i Fjelberg 1.11.1795. Nils gifte seg so att i Nykyrkja i Bergen 10.8.1796 med Engel Marie Fredriksdotter von Storm frå Osen i Gaular, f. i Gaular 2.5.1761. Ho d. på Halsnøy i Fjelberg 19.1.1799. Nils var godseigar og tok over Halsnøy klostergard i Fjelberg etter foreldri sine. Han fekk ein son, som var frå første ekteskapet. Utover dette har eg ikkje forska meir på denne ætti.