Toppliste

DN I, 621, 19/8-1409, Bergen, viser at Jon Marteinsson hadde barna Katarina, Ingeborg og Sigurd, og at deres mor var Agnes Sigurdsdatter (- sønnen Magnus må være død før 1409) Einar Endridssön, Gulathings og Bergens Lagmand, paadömmer en Arvesag mellem Hr. Alf Haraldssön og Hustru Sigrid Erlendsdatter om Arven efter hendes afdöde Mand Haakon Sigurdssön, som tildömmes Hr. Alf som Ombudsmand for Hr. Jon Martenssöns Börn Fru Katharina, Jomfru Ingeborg og Sigurd Jonssön. (jfr. No. 671. 677. 683.) «...fru Katrin jumfru Jngibiorgh oc Siugurder Jonsson oc oll sydzskin erfdo efter fador sin oc modor.... that godz sydzskin eigo at skipta fyrnemfnd efter fador sin oc modor herra Jon Marteinsson oc fru Agneise...»

Her er anerekka som William presenterer på sin stamtavle: 34. Harald Hårfagre 33. Sigurd Rise 32. Halvdan Sigurdsson 31. Sigurd Syr 30. Harald Hardråde 29. Olav Kyrre 28. Magnus Berrføtt 27. Harald Gille 26. Sigurd Munn 25. Sverre Sigurdsson 34. Håkon Sverresson 23. Håkon Håkonsson (den gamle) 22. Magnus Lagabøte 21. Ingeborg Eriksdatter 20. Håkon V Magnusson 19. Agnes Håkonsdatter 18. Sigurd Havtoresson (Sudrheim) 17. Agnes Sigurdsdatter (Sudrheim) 16. Katarina Jonsdatter (Sudrheim) 15. Gro Alvsdotter (Bolt) 14. Otte Matsson (Rømer) 13. Ingerd Ottesdatter (Rømer) 12. Margrethe Nielsdatter (Gyldenløve) 11. Blanceflor Lunge 10. Knud Bildt 9. Blanceflor Bildt 8. (Marie?) Margrethe Juel 7. Blanceflor Sofie Due 6. Anthon Jacob de Coucheron 5. Wilhelm de Coucheron 4. H. N. de Coucheron 3. Karen Coucheron 2. H. N. C. Aamot 1. William C-A. Tilbake til Håkon V Magnusson og Olav den Hellige virker det trolig at linja til William Coucheron-Aamot holder, men det stopper vel ved kong Sverre Sigurdsson. I tillegg til den nevnte posten til Peter S. Lunga om linja fra Ingerd Ottesdatter til Håkon V Magnusson, har han også en tråd om linja fra Håkon V Magnusson til Olav den Hellige. Et lite utdrag fra artikkelen «Kongen på Veøy» av Arne Hestenes som stod i Dagbladet i 1948 og gjengis i Veøyboka: William Coucheron-Aamot i Lassens samlinger (nevner artikkelen i Jordbrugeren fra 1905). C. A. Delgobe gjengir Coucheron våpnet i sine notater om familien Coucheron. Delgobe har også mer om familien her og her, og han har også oppført en anetavle for Overlærer Theodor Nils Dahl Coucheron som også omhandler flere av Williams aner. Som en liten kuriositet når det gjelder alternative arvefølger til tronen er det andre framsatte linjer til den norske tronen, blant annet Sudrheimsættens som også omtales på Wikipedia. Dokumentaren Britain’s Real Monarch fra 2004 hevdet at den riktige arvingen til den engelske tronen var Michael Abney-Hastings, 14th Earl of Loudoun . Dokumentaren kan sees på YouTube. Men dette fortjener vel heller en egen tråd, da det er et godt stykke unna det opprinnelige temaet for tråden. William Coucheron-Aamot og hans aner og stamtavle kunne være et interessant tema i seg selv.

Mange takk for hjelpen Åsbjørg og Even 🙂. Ser det ligger et sted som heter Røskaftbrauta like sør for Østlyngan, så det er jo en kandidat.

Ved bevilling av Justisdept av 14/9-1922 er John Nordstrøm Severin tilladt adopteret av gbr. Johan Mikkelsen og h. Susanne Nilsdtr. og at bære deres efternavn.

Her er en lenke til brevet av 1409: https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=622&s=n&str=

Er det denne tru? https://www.digitalarkivet.no/view/285/pi00000000019654

https://media.digitalarkivet.no/view/1912/38 Faren er Lars Vallestrand, Lars Larsen Rønhovde er en av forloverne.

http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=vegstolpe#ariadne=[[|496238|,0,|vegstolpe|]]

Kilder som forteller hvem som eide privat jordegods er et must når vi prøver å avdekke eiendomsstrukturer og slektsforhold på 1600-tallet, hvor kildetilgangen oppleves som redusert og annerledes. Under har jeg sammenstilt eiendomsoppgaver fra årene 1624, 1642, 1647, 1661 og 1669 for å få bedre oversikt over Markeng-gårdenes eiendomshistorie. Etter hver kilde følger en kortere kommentar. Selv om hvert årstall representerer et øyeblikksbilde, kan vi ikke engang her være sikre på at vi har et pålitelig helhetsbilde. Flere faktorer bidrar til usikkerhet. Vi vet f.eks ikke om en person kun skatter av egne eiendommer eller om han eller henne svarer for skatteobjektet på vegne av ektefelle, søsken, myndlinger eller andre slektninger. Det er dermed nødvendig å supplere med opplysninger fra trykte og utrykte diplomer, annet regnskapsmateriale, tingbøker, pantebøker og skifter. Denne oversikten er i så måte ikke noe annet enn en plattform for fremtidige undersøkelser. RA, Stattholderembetet 1571–1771, Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624–1626, Odelsjordebok Hadeland fogderi 1624: – Lars Markeng eier 1 hud odel i samme gård (dvs nordre Markeng), samt 6 skinn i Hasli – Henrik Unset og hans søsken er i tilsvarende odelsjordebok for Ringsaker prestegjeld i Hedmarken fogderi oppført med 1 hud 2 skinn i Markeng i Redalen (dvs nordre Markeng). I tillegg eier Henrik med sin kone noe odels- og pantegods i Smeby på Toten. Også oppført 3 skinn odel i Flatsrud i Redalen og 3 skinn pantegods i Næperud på Biri, men her er det ikke klart om jorda stammer fra ham selv eller kona. – Jon Markeng eier 1 hud i samme gård (dvs søre Markeng) – Olaug Mjølstad (i Vardal) eier med sine barn 1/2 pund 4 lispund i «Waager» (Vaker i Norderhov prestegjeld) på Ringerike 1 hud i «Mar(c)tuig». Feil for Markeng, eller dreier det seg om en annen gård? 1/2 hud i Dullerud – Jakob Kvatum eier 1/2 hud i Djupdal («Dÿbedall») Kommentar: Skyldparten i Djupdal er tatt med fordi den følger senere eiere av Markeng-gårdene. Djupdal, som i følge bygdeboka er er forsvunnet navn, ser ut til å ha vært tilknyttet Markeng i middelalderen. Eiendommen er senere gått inn under gnr. 102 i Biri, Ødegårdsstuen. Jan Eilert Jaatun (1993, s 66 med slektstavle s 67) har vist at Olaug Mjølstad var enka etter Klemet Mjølstad nevnt 1615. Dersom kildens gårdsnavn «Mar(c)tuig» skal tolkes som Markeng, så eier hun og Jon Markeng, sistnevnte bruker på søre Markeng 1615 og 1624, i den samme Markeng-gården. Jaatun hevder at Klemet Mjølstad og Jon Markeng var brødre eller svogere, og at de etter alt å dømme var etterkommere av utstederne av 1545-brevet om eiendom i søre Markeng. Lars Markeng og Henrik Unset, sistnevnte med søsken, er eiere av nordre Markeng i 1624. Ut fra jordegodsoppgavene presentert her, kan det ikke påvises slektssammenhenger mellom folkene på de to Markeng-gårdene. RA, Stattholderembetet 1571–1771, Jordebøker 1633–1658. Odelsjordebok Hadeland fogderi 1642: – Gudbrand (Larsson) på Markeng eier 1/2 hud med bøksel i «Lannemb ibm.» (ref. til at han nevnes rett etter Ola «Lanumb») – Ragnild (Sørensdotter) Markeng eier 8 skinn i «dÿbedall derunder» (dvs Djupdal under nordre Markeng) – Nils Markeng eier 1 hud med bøksel i samme gård (nordre Markeng) – Ola (Monsson) Snartum eier 1 hud i uten bøksel i samme gård 4 skinn med bøksel i Sveen på Biri 3 skinn med bøksel i Øystad i Land 1 1/2 hud 1 skinn med bøksel i Markeng – Amund Markeng eier 1 skinn uten bøksel 2 skinn i «Roglj» (hvor også Finnbo Enge, Svein Tordsson Rogli og Lars Rogli eier) – Henrik Unset skatter i tilsvarende odelsjordebok for Ringsaker av 1 hud uten bøksel i Markeng Kommentar: Ola Snartums part på 1 1/2 hud 1 skinn med bøksel i Markeng er trolig i søre Markeng, hvor Mons i 1661 skylder 1 1/2 hud 2 skinn til besitteren. Oppgaver for årene 1664 og 1669 viser at det er Mons som eier hele søre Markeng og at patronymet hans er Olsson. De samme kildene sannsynliggjør at Amund Markeng anno 1642 er identisk med den Amund Gjordsson som i 1664 er medbruker på søre Markeng. Er resonnementet om søre Markeng rett, så følger det igjen at Nils Markeng i 1642 eier i nordre Markeng. Nils Markeng er trolig identisk med Lars Markengs nest eldste sønn med samme navn, som fremdeles var i live i 1657. Henrik Unsets part er for øvrig 2 skinn mindre enn i 1624, og nå fremgår det at han ikke har bøkselsrett til Markeng. Skattematrikkelen 1647, bd IV, Oppland fylke, s 50: – Amund Markeng 1 1/2 hud 4 skinn som oppgis å være bondegods (Amund bruker, men det fremgår ikke hvem som eier jorda) – Ragnild Markeng, 2 1/2 hud 2 skinn som bønder eier Kommentar: Ragnild Markeng er åpenbart identisk med den Ragnild Markeng som i 1642 eier 8 skinn i Djupdal under (nordre) Markeng. Fra skiftet etter Ragnild Sørensdotter Markeng i 1657 nevnes nettopp denne landskyldparten, som da var pantsatt. Siden landskylden av nordre Markeng er 8 skinn høyere i 1647 enn det som vanligvis fremkommer av andre skattelister, så må skatteoppgaven dette året også inkludere Djupdal. Den logiske følgen av dette er at Amund Markeng bruker den søndre gården, hvor han i 1642 eier 1 skinn. Med unntak av 2 skinn vi foreløpig ikke kan gjøre rede for, er gården Amund bruker identisk med Markeng-gården hvor Ola Snartum i 1642 har en landskyldpart på 1 1/2 hud 1 skinn. Landkommisjonens jordebok anno 1661: Nordre Markeng: – Jens eier 4 skinn og bruker gården. Gir landskyld til sine deleiere (under) – Lars Torbjørnsson og hans søster eier 8 skinn – Tollev Smeby på Toten eier 4 skinn – Lars Onset eier 1 skinn – Nils Onset eier 1 skinn – Lars Gunnarsson Markeng eier 6 skinn Søre Markeng: – Mons skylder 1 1/2 hud 2 skinn til besitteren (ikke navngitt, identisk med ham selv) – Deglum kirke i Vang (preste)gjeld eier 2 skinn. – Markengs besitter (dvs Mons) eier 8 skinn i et stykke engeland som kalles Djupdal Kommentar: I denne jordeboken er ødegården Djupdal ført under Søre Markeng. Forklaringen kan søkes i Ragnild Markengs pantsettelse av ødegården, gjengitt i skiftet etter henne i 1657. Hun må ha pantsatt ødegården til brukeren av søre Markeng (Mons Markeng eier gården også i 1662/63), som helt sikkert så driftsfordeler i å kunne disponere denne eiendommen. Innlemmingen av Djupdal i søre Markeng bidrar til å endre Markeng-gårdenes interne størrelsesforhold, noe som også viser seg i neste kilde (under) tre år senere. RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664–1666, Hadeland og Valdres fogderi 1664: Markeng (nordre), 2 huder: – Jens Amundsson, 46 år, bruker 1 hud – Lars Torbjørnsson, 30 år, bruker 1 hud Markeng (søre), 2 1/2 hud: – Mons Olsson, 31 år, bruker 1 1/2 hud – Amund «Jordszen» (Gjordsson?), 65 år, bruker 1/2 hud – Egedius Snartum (ikke angitt alder eller bruksenhet) Matrikkelen i 1669, gjengitt i bygdeboken for Biri, s 273–274: Søre Markeng, skyldsatt til 2 huder, eies (og brukes) av Mons Nordre Markeng har følgende eiere: – Lars (Torbjørnsson) 10 skinn – Tollev Smeby 4 skinn – Lars Gunnarsson 6 skinn – Jens (Amundsson) 4 skinn Kommentar: Lars og Nils Onset eide 1 skinn hver i 1661, men figurerer ikke lenger som deleiere i 1669. Det er åpenbart Lars Torbjørnsson som har overtatt deres skyldparter, siden Lars (og søsteren) i mellomtiden har økt eierandelen med 2 skinn. Yngre kilder vil kanskje kunne vise i hvilken rekkefølge Lars samler nordre Markeng.

Det er haugevis av personer i kirkebøkene i Digitalarkivet som er registrert med Do/Ditto, Ibid/ibidem som fødested, bosted, navn, stilling. Forkortelsene betyr samme som forrige. Står det at foregående person er født i Kristiania og Do på den neste så er det faktisk mest fornuftig å skrive Kristiania som fødested på begge to, ikke en Kristiania og en Do. Det blir ganske så meningsløst å søke etter personer med Do/Ibid i felt for stilling, fødested, navn eller bosted. Det er heller ikke et brudd på det å være kildetro å skrive fullt ut det som D(itt)o/Ibid(em) viser til Her er et eksempel fra en kirkebok i Stavanger: Barnet Kristine Andreasen https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000003880496 har tilsynelatende ingen pårørende. Ser vi på den skannede kirkeboken hvor hun står som nr. 17 blant kvinnekjønn ser vi at hennes tvillingsøster Cecilie døde samme dag og moren tre dager etterpå. Søsteren Cecilie og moren Anna Malene har begge en forsørger, og er oppgitt med fødested. Det burde også stått på Kristine selv om det står Do i kirkeboken. SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0032: Ministerialbok nr. A 31, 1896-1917, s. 156 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060518050418

Enig 🙂

"Tastesnubling" er veldig ofte forekommende 😉

Oi, jeg så ikke disse tønnene med poteter som mangler. dere får sove på dem da 🙂 mvh

"Ska sei dokke e flinke" Tusen takk. Da er dette ferdig jobbet 🙂

Supert.Tusen takk😄 Fører dette på merknader. Skal jeg understreke navnene for å være kildetro?

Jeg blir litt satt ut av transkriberingen. Det er så mye rart og så mye feil. Østfold fylke, Skjeberg i Skjeberg, Ministerialbok nr. I 11 (1912-1939), Viede 1915, Side 289 Permanent bilde-ID: kb10111408110271 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111408110271 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111408110271.jpg Det står en merknad knyttet til dette ekteskapet i kirkeboka.

Han var født på Glømmen i Overhalla. Foreldre Lars Jakobsen Glømmen (1624-før 1701) og Maren Christoffersdtr Rodum f ca 1630, og lenger bak kommer vi ikke bortsett fra at vi vet fornavnet på fedrene til begge to. Jakob Glømmen var bruker på Glømmen og Christoffer Rodum var bruker på Rodum. Det er ikke noe bevis for at Maren er hans datter, men det antas ettersom Maren arver en del av Rodum.

Legger for ordens skyld også inn dåpen i selve kirkeboka: Oslo fylke, Rikshospitalet i Oslo, Ministerialbok nr. 14 (1909-1912), Fødte og døpte 1909, Side 18 Permanent bilde-ID: kb20050830030746 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050830030746 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050830030746.jpg Faren var fraskilt arbeider Henry Syversen, moren var enke Marie Karine Elisabeth Sørlie, født Halvorsen. Det står Sarpsborg og så synes jeg det står Skjeberg fattiggård.

Denne Elling er et eksempel på at mannen tar det slektsnavnet som kona har.

1000 TAKK for superraskt svar. Og nå som jeg håpet jeg tok feil - for kirkebøkene begynner ikke før i 1718...

Utskrift fra EmiWeb/Emigranter registrert i svenske kirkebøker Fornavn: Johan Oskar Utflyttingsdato: 1921-12-31 Etternavn: Johansson Utflyttingssted: Obefintliga Fødselsdato: 1891-03-27 Utflyttingssogn: Stora Tuna Gårdsnavn: Utflyttingslän: Kopparberg Født sted: Destinasjon sted: Født sogn: Hällefors Destinasjon land: Norge Født län: Örebro Landskode: Født sted (utenfor Sverige): Enslig/Familie: E Født land (utenfor Sverige): Filnr: 37 Yrke: Arbetare Kilde: Alder: 30 Side i Husforhør/Församlingsbok: 25 Kjønn: M Nr. i utflyttingsliste: Sivilstatus: O Innflyttingsår: Husforhørsbind: Innflyttingssted: Utflyttingsbind: Innflyttingssogn: Merknader i utflyttingsliste: Innflyttingslän: Merknad om gjeninnvandring: Innflyttingsland: Gjeninnvandringsdato: Fars navn: Merknad om arbeidsattest: Fars yrke: Mors navn: Mors yrke: Ektemakes navn: Ektemakes yrke: Sist oppdatert: 2008-07-22 22:00:00.0 Arkiveiere: Svenska Emigrantinstitutet E-post: emigrationsforskning@kulturparkensmaland.se Telefon: +46 470 70 42 00

Men det er nok same bygdeboka (som Rønhovde/Runnhovde) er eg redd for.....

Tusen takk for alle opplysninger. Fantastisk mye å hente her. Hvorfor tok Ingeborg og Ole etternavnet Dalby? Møllerdatter Ingeborg Olsdatter Mokværn-eie 18 år gammel født på Lunden-eie (Lundfossen), giftet seg 18.4.1876 med Ole Olsen Dalby, født 1855 (Ole Hansen). Ole Olsen Dalby er forøvrig født 4.4.1855. Ringsaker prestekontor, K/Ka/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1850-1860, s. 40, nr 82 https://media.digitalarkivet.no/view/8843/42919/41 På bakgrunn av disse opplysningene er jeg temmelig sikker på at du har funnet rett familie nr 2 (Ingeborg Olsdatter). Familie nr 1 ser også ut til å stemme ganske bra. Igjen takk for hjelpen.

Kan dette være en kandidat Rune ? Far er riktignok Lars Michelsen Ask SAB, Askøy Sokneprestembete, H/Ha/Haa/Haaa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1825-1845, s. 88 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319650338

Skifteprotokollene har bl.a. mer detaljerte opplysninger om økonomiske forhold.

Tusen hjertelig takk Egil for dine gode funn og et flott engasjement . Det er ikke rart de er vanskelig å finne med slike navnevariasjoner og forvrengninger . I forhold til emigrasjonen til denne Hagen " flokken " så gjenstår nå skipsmanifestene til ; Lars , Christian og Andreas Her er Lars Kristians. Hulberghagen utreise fra Christiania https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000946701 den 6 mai 1881 Her er Kristian sin utreise fra Christiania , og som skriver seg som Hulbergstuen https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000962945 den 14 april 1882 . Det som er interesant her https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000961954 er at Kristian reiser til Rothsay sammen med Lars Sørensen Ophus som er far til Pernille Larsdatter Ophus som blir Kristian sin første hustru , og som han senere rømmer fra !!! Jeg fant også en Andreas , men jeg tror ikke dette kan være riktig mann . ( se tidligere postering )

Sammen med Kristine Knudsen (nr. 3441) så står bl.a. Torger Larsen med familie (nr. 3429 osv.) og Antonette Nersveen (nr. 3430). Disse finner vi igjen på denne siden i ankomstlisten for SS Waldensian. På samme side står også en Kristine Haberhajen (forvrengt Hulberghagen?), 50 år (reg. som fra Sverige, men det er også de andre norske). Lenke FS - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KGKR-75T Ankomstkort (index) Navn reg. som Kristine Haberhagen - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV51-HBV5

Hallo Michael, I'm also a decendant of Ingeborg Cathrine. She is my 5th great grandmother. :-)

Det hender at jeg lager pdf-filer av dokumenter som er vanskelige å tyde. Når jeg så markerer hele siden, får jeg blåaktig bakgrunn istedenfor hvit. Da synes jeg det ofte blir lettere å lese den svarte teksten.

Her har du vel Mathias' ankomst; (han finnes ca midt på siden, over ham finner du Hjalmar Amundsen, 1 år gml. (samme som står over Mathias i den norske utreiseprotokollen, nr. 3421). Mathias reg. som tysk. Massachusetts, Boston Passenger Lists, 1820-1891 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KGKR-7LD Name: Mathis Kustiansen Event Type: Immigration Event Date: 31 May 1883 Event Place: Boston, Suffolk, Massachusetts, United States Age: 8 Nationality: Germany Birthplace: Germany Birth Country: Germany Ship Name: S S Waldensian Ankomstkort (index) Navn reg. som Mathis Kristiansen - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV51-X29V

Lenke til Mathias, nr. 3422 - Akershus, Oslo fylke, Emigrantprotokoll nr. 10 (1883-1883), Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110222660038 På fler av disse pass. listene så havner foreldre og barn hver for seg - jeg kan ikke gi deg noen god forklaring på hvorfor i dette tilfellet. Mht. Helene så tror jeg at dette kan være henne, registrert som Kristine Knudsen, nr. 3441 - Akershus, Oslo fylke, Emigrantprotokoll nr. 10 (1883-1883), Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110222660039 Transkribert - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000983561

Fra andre kilder vedr. Elling repslagers etterkommere (faren var visst knyttet til både Kjørstad og Smørdal i Eid): Vi underteignede Berte afgn: Sahl: Elling Ellingsens Eftterleverske, med antagne Lavverge Sr. Peder Düberg, Peder Bejer som nermeste føde verge for bemelte Elling Ellingsens børn og jeg Rasmus Jensen som bemelte Elling Ellingsens Sterboes tilsiunsmand, at at have Soldt, skiødet afhendet, saasom vi og hermed skiøder Selger og afhender, til den ærlige Dannemand Hans Andersen Smørdahl og hans arvinger den part udi gaarden Smørdahl som hand self beboer, neml: een Løb Smør udi atter bemelte gaard Smørdahl beliggende i Nordfiord og Eids Skibbrede og Hielmelandsdahlens gield, hvilken forskrefne Jordpart skall følge fornefnte Hans Anderssen og hans arvinger til stedeværende ejendom og Odel eftter Loven, med alle bemte Jordparte tilhørende herligheder Lotte ogLunde, Skov og Mark, fiskevand og fægang, fra fields og udi fiere, inttet undtagen i nogen maade, af alt det formte: Jordpart tilliger af alders tid tilliggende haver, og med Rett tilliges bør, ei heller os noget deraf forbeholder, efttersom Kiøberen derfore haver betalt den Summa =48:rd: siger otte og førretyve Rigsdahler, thi for forpligter vi samtidig, at være til bemelte Jordpart som er soldt, rette og trygge hjemmelsmend, uden ringeste imodsigelse, dette til bekreftelse, have vi samtl: dette med vore brugelige Zigneter og hænde underføyet, Datum, Bergen den 9: Jan: 1742 Berte Pedersdatter som Lauverge Peder Düberg (L:S) Paa afgangne Elling Ellingsens børns vejgne, som fode verge Underskriver, Peder Bejer (L:S:) Som tilsiunsmand Rasmus Jensen (L:S:) Publiceret til almindelig holdende Vaarting for Eids og Hordningdahls Skibbredes Almue paa den Gaard Ousnes, den 1: Mati. 1742: og derom udi protovollen fol: 84 anteignet, saa og udi Gienparts bogen pag: 236: ord eftter ord indført, og findes dette indbemelte Gods ikkje forhen til nogen enten Solt eller Pantsadt i nogen maade, hvilket bevidnes, Peder Schonvig Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Pantebok nr. II.B.a.5 (1739-1745), Pantebokside, Side 236-237 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071008841275 Og tingslysing av skjøte: 1742 03 01 Smørdal skjøte til Hans Andersen fra Elling Ellingsens efterleverske Berte Eids og Hordningdahl Schibbrede: Anno =1742: den 1: Martij: blev holden almindelig Waar Skatterestandse og Sagefalds Ting for Eids og Hordningdahl Skibbredes Almue paa den Gaard Ousnes, Nerværende ved Retten paa Kongelig Majestets Velbetroede Foged St. Hans Thiis Nagels vegne, hans beskikkede Fuldmægtig Monsr Jørgen Høgh, med de forleden aar opnefnte otte Laugrettesmænd, Nafnl: Ole Knudsen Otterdahl, Ole Rasmussen Taraldsetter, Arne Tippen, Mons Tippen, Rasmus Levdahlen, Johannes Tachlov, Rasmus Ols Mandsetter og Anders Storum, som Retten samme tid tillige med mig betient. Diverse saker til denne: dito; publiseret et skiøde af Berthe Sahl: Elling Ellingsens Eftterleverske, samt formynderen for bemeldte Elling Ellingsens børn Peder Bejer og Rasmus Jansen, som bemeldte Elling Ellinsens Sterboes tilsiunsmand udgiver til Hans Anderssen paa een Løb Smørs leje i den gaard Smørdahl for 48 rd: dateret den 9de: Jan: 1742: hvilket udi gienpartsbogen pag: 236 ord eftter ord findes inført. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Tingbok nr. A 28 (1741-1744) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg50002622600084

Det er meget mulig at du har rett Aase. Jeg vil ellers nevne at smeden Peder Christiophersen Rygh og Dorthe Mogensdatter hadde minst ett barn som ikke er nevnt i skiftet, nemlig Capit. des Armes Christopher Beijer som døde ugift i en alder av 28 år i 1744. Om ham har jeg notert dette: Dåp: 12 mars 1717 Peder Christophersøn Ryhgs B.N. Christopher Fadd: - Hans Erichsen Rygh - Arne Guldbrandsøn Rafnestad - Ole Knudsøn Schindloe - Gertrud Klochers - Bodild Røesætter Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070228290482 1744, gravlagt: Domii 10 a Trinitat: Capit. des Armes, Christopher Beijer, ugift, fl. 28 aar. Sogn og Fjordane fylke, Vereide, Breim, Gimmestad i Gloppen, Ministerialbok nr. A 3 (1739-1757), Kronologisk liste 1744, Side 116 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070228290754 Til teorien din Aase - og nå er jeg litt mer vag: Dorthe Mogensdatter Rygh s e r ut til være datter til Mogens Kieldsen Rygg. Han hadde k a n s k j e en sønn Peder Mogensen Beyer. Det som er mer sikkert er at ei Berthe Pedersdatter Beyer blir gift med Elling Ellingsen fra Kjørstad 6 nov. 1718 i Domkirken i Bergen, og deres barn, Rubert Cornelius, Ole Christopher og Elling Ellingsen brukte navnet Beyer. Elling var "mesterreebslager" og levde 1726 - 1771. Om dette stemmer kan det underbygge teorien om at Beyer-navnet kommer fra Dorthe Mogensdatter sin slekt. Det hadde vært interessant med andres tanker omkring dette. Beyer-kremmere bodde også på Nordfjordeid.

Det er ikke uvanlig å ha litt britisk selv om du ikke har noen britiske aner. Grunnen er at Britisk og Skandinavisk er delvis overlappende genetisk. Dette gjelder spesielt hvis man har aner fra Vestlandet eller har tyske eller danske aner. Prosenter kan ikke brukes til mye for å bekrefte slekt, men kan ofte gi oss en indikasjon på at man deler noe genetisk med personer som bor i et område (det betyr ikke at du må ha aner derfra). Mange av de samme befolkningsgruppene befolket både skandinavia og de britiske øyer, kontakten har vært nær over atlanteren og både Anglere, Jyder, Normannere og Vikinger fra Skaninavia har etterlatt seg spor. Prosenten er en kombinasjon av DNA du har arvet fra alle dine 2-tippoldeforeldre og prosenten kan ikke brukes til å finne hvor langt tilbake eller om du har aner derfra. Fokuser på dine treff og tenk på disse prosentene mer som underholdning (prosenten endrer seg også for hver gang det kommer en oppdatering) Vedlagt ser du hvor mye det har variert fra selskap til selskap og mellom versjoner sammenlignet med slektstreet mitt (innen 10. generasjoner)

Det finnes flere metoder for å se blekede blekkrester. Man kan belyse siden med en UV-lampe og ta bilde av resultatet. Det hjelper visstnok for blekk med jern-galle, som fluoriscerer i UV-lys. Eller øke forskjeller på kontrast med diverse tegneprogrammer. http://www.ala.org/alcts/preservationweek/advice/restoringink Jeg tror ikke det blir lett å lese noe med jernfilspon på toppen, selv om det skulle være magnetisme der. Hvis det setter seg der, kan resultatet fort bli enda mer uleselig, siden jernfilspon ofte legger seg litt utenfor kantene av en magnet.

Nå avslutter jeg dette teamet. Oppklart. Takk igjen alle bidragsytere. mvh

Takk. Så enkelt, faktisk 🙂