Toppliste

Torger Marselius Torgersen født 6/1 1874 Høle kan være en kandidat Rogaland fylke, Høle i Høgsfjord, Strand, Ministerialbok nr. A 2 (1855-1885), Fødte og døpte 1874, Side 86 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070102380432 Denne Torger har en bror Ole født 3/10 1866 Rogaland fylke, Høle i Høgsfjord, Strand, Ministerialbok nr. A 2 (1855-1885), Fødte og døpte 1866, Side 43 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070102380386 Han er bosatt på samme sted i Iowa og dør der i 1943

Takk for det, Even :-), men eit godt grunnarbeid var jo alt gjort av Charlotte, det fungerte som ein nøkkel etter at eg også hadde gitt opp, to gonger til og med.

Føljetongen fortsetter ... Feltet ”etternavn” er like uklart som ”mellomnavn”. I tillegg overlapper de to feltene hverandre, det kan skape uklarheter. Som nevnt i forrige innlegg har jeg ikke noe felt som heter ”mellomnavn”, i stedet bruker jeg ”patronym” og legger ekte fars- eller morsnavn der. Helst bør jeg kalle dem reelle fars- og morsnavn, for å skille dem fra de formelle, som navneloven av 1923 innførte – da gikk de fleste navn på -sen og -son over fra å være relle patronymer til å bli slektsnavn. (Anna Andersdtr betyr Anna, datter til Anders, mens Anna Anderssen ikke skal forstås som Anna, sønn av Anders.) Relle patronymer og matronymer brukes stadig oftere, de er på vei inn i navnekulturen vår igjen. Det er derfor gode grunner for å ha eget et felt for dem i en slektsdatabase. De er ikke en del av amerikansk navnekultur, likevel er det enkelt for Geni og andre å opprette felter for fars- og/eller morsnavn, så kan man om ønskelig ta dem med i oppsettet på sin pc. Før jeg drøfter etternavn videre, skal jeg kort nevne ei gruppe navn som er heimløse i de fleste slektsprogammene. Jeg skreiv i første innlegget at databasen min starter i 1600, men den har også navn fra leidangslista av 1567, og der dukker enkelte tilnavn opp, for eks. Tysk, Skott, Bonde, Vårfell, Trondhjemsfar (disse er fra Andenes). Tilnavnene har antakelig fungert som midlertidige etternavn i si tid, men hvor skal de føres i slektsbasen? Enkelte av disse navnene blei faktisk tatt i bruk som ”ekte” etternavn av seinere generasjoner. (PS: Jeg ser at stavekontrollen til forumet putter rød strek under ordet morsnavn, men ikke farsnavn ...)

The Skjern he mentioned is in Åfjord, Sør-Trøndelag. See previous post (count 5 backwards)

First no. 6. Gudbrandsdalen is not a farm name, but the name of the largest valley in the south-eastern part of Norway, in Oppland. You can search for farm names in the 1886 and 1838 farm registres. See RHD: 1886: https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx 1838: https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel1838.aspx 1950: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Some of the names you will not find here or in bygdebooks, because only farms were listed - not cotter’s places or husmannsplasser.

Før jeg ser på feltet "etternavn", er det nødvendig å drøfte det rotete feltet "mellomnavn". Ingen database (eller tabell) bør ha ulike typer informasjon i samme felt (eller kolonne), men i feltet ”mellomnavn” kan man legge inn ekstra døpenavn, ekte og falske farsnavn, samt nedarva slektsnavn, som regel fra morsida. Navnelova sier dette i § 9: ”Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn”. Det er imidlertid nåtidas navnebruk, og passer dårlig for innlegging fra historiske kilder. For å være entydig bruker jeg feltet til ekte fars- eller morsnavn (patronym eller matronym). Med ekte meiner jeg faren eller mora sitt navn pluss sen/son/datter/dotter. Dette er den gamle navneskikken, og brukes fortsatt på Island, men poenget er at feltet inneholder en viktig og nyttig informasjon: Navnet på faren eller mora. Jeg kaller feltet ”patronym” (endinga røper når innholdet er et matronym). Et artig fordel med systemet: I alle tilfellene med barn født utafor ekteskap med ukjent far, kan jeg som regel legge inn matronym. Dersom heller ikke navnet på mora er kjent, bruker jeg ”NNsen” eller ”NNdtr” (for adopterte de siste hundre år må samme løsning brukes). Men slike eksempler er unntak i den store navnemassen. Hvor pålitelig er foreldrenavnet i gamle kilder? Mi erfaring er: Stort nok til å bruke det som spor etter navn i foreldregenerasjonen. En ting til: Jeg bruker standardiserte navneformer som grunnlag for patronym/matronym. Og enda en: Det er gode grunner for å anta at matronymet er sikrere enn patronymet, men siden det siste blei brukt som slektsnavn ved navnelova fra 1923, er det mest praktisk å bruke det.

Andre tråder, bl.a. om slektstrær på Geni, har dreid seg om navn og hvordan de skal lastes inn i ulike programmer. Jeg har ingen patentløsning på problemet, men har litt erfaring etter å ha skrevet 14 bind ”gård og slekt” med om lag 120 tusen navn fra tidsrommet 1600 til 1950. Bøkene dekker bare kommuner i Vesterålen, men de har hatt stor innflytting fra Sør-Norge, så navnene er representative for et langt større område. I tillegg er dette historisk sett en to-etnisk region. Navnekulturen varierer langs flere akser: Tidsmessig, geografisk, sosialt og etnisk. Navneloven av 1923 skapte en ny og langt på vei felles navnekultur for heile landet, laga ”før og etter”-problemer for oss som skriver bygdebøker, og vansker for dem som skal laste inn personer i en database som ikke tar høyde for den gamle navnekulturen. Jeg begynner der. Et vanlig oppsett er fornavn, mellomnavn og etternavn. Alle kategoriene er uklare, og de overlapper. ”Fornavn” er egentlig det samme som døpenavn (engelsk given name), og kan bestå av flere enkeltnavn. Kronprinsesse Märtha blei døpt Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra, strengt tatt et fornavn av fem enkeltnavn. Sjøl har jeg en god del personer med fire døpenavn i databasen min. Det er flere grunner for å ha et felt for hvert enkeltnavn og gjøre dem søkbare. En er at bruksnavnet ikke alltid var det første i rekka, en annen at oppkalling gjør alle enkeltnavn til nyttige spor for en slektsforsker. Det er enkelt å lage ekstra felt dersom programmet tillater det. Kanskje har noen slektsprogrammer denne muligheta? Ei anna sak er, hvilken skriftform av navnet man skal bruke – fra dåpen? fra konfirmasjonen? fra vigselen? eller fra gravstøtta? Det er neste problem som må løses.

Så absolutt! Men i autosomale rådata fra både Ancestry, 23andme og Myheritage kan det finnes avlesninger av både Y og mtDNA som kan være nyttige. Men det som mangler er den dype analysen og treff med andre og uten noe å sammenligne med er det jo ikke alltid av så stor verdi. Men her er målet å finne Y-DNA til en farslinje som en av Lars sine aner har og når det sammenlignes med andre i Norgesprosjektet kan det bli interessant. (Men helt riktig at en egen Y-DNA test som regel har høyere verdi). Ja, det er litt komplisert dette, Y og mtDNA er det egentlig kun Familytreedna som fokuserer på av de store selskapene, andre fokuserer kun på autosomalt-DNA, som tross alt er mer kommersielt salgbart, da man er omtrent garantert å finne noe slekt innen skriftlig tid og så nære som man kan komme (oppdraget er å finne hvordan de er i slekt). Man får som regel tusenvis av treff og det er jo gjerne litt mer spennende for mange enn de få man får på Y-DNA. I tillegg er det jo autosomalt-DNA som den såkalte "etnisitetstesten" er beregnet på. Jeg har allerede tatt en rask kikk på fila og sendt det jeg fant.

Skilsmisse ved dom finnes vanligvis i domstolsarkivene i statsarkivene. Da må du vite hvilken rettsinstans som behandlet saken. Du har jo datoen for dommen, og det gjør det enklere eventuelt å finne fram til dommen. Du kan henvende deg til Arkivverket og høre om det er mulig med et oppslag. Men som sagt, da må vite hvilken rettsinstans som avsa dommen.

Die viridium = skirtorsdag

Hjärtligt tack, Kjell och Even! Vilket fantastiskt jobb ni har gjort med denna hemska text. Inte konstigt att jag inte kunde läsa den om ni också tycker att den är svår. Alfred verkar inte ha haft något lätt liv. Och det verkar inte ha blivit bättre efter att han avtjänat sitt fängelsestraff. Han tog livet av sig genom hängning 1904. Mvh Ann-Sofie Hillerström

https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CS68-CQNL-V?cc=2531337&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQPDZ-GRSV Dødsattesten til Torger Torgerson i 1917, foreldre Torger Torgerson og Rachel Olson.

Even. Ja, beklager at det er en del lakuner i forslaget mitt, men denne skriften var i sannhet en utfordring! Kjenner jeg deg rett, klarer du å finne vei i vellinga! P.S. Litt morsomt med han som kunne spøke med å foreslå en svingom etter maten! (Og pastor Eckhoff som fant det opportunt å melde fra til ledelsen!)

FT1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052934000291

Tillie er enke i census 1920 i Humboldt, Iowa

Det kan man trygt si. Jeg kastet ett blikk på dette for noen timer siden. Og ga umiddelbart opp. Så hatten av for at du ikke bare prøver, men får noe ut av det i tillegg! Imponert. 🙂 Mvh

Skikkeleg hovudpineskrift, dette her. Eg kan ikkje sjå noe av slektsopplysningar, dottera er ikkje nemnt det eg makter å sjå, heller. Etter innleiinga som du har tyda deler av (og eg har forsøkt å tyda litt meir av, sjå under), er det ført opp inntekter (vel av dei to auksjonana 2. okt. og 23. nov. 1836, sjå under), og utgifter i boet, og til slutt fordeling av overskot, om eg forstår dette rett. Aar 1837 den 5 Maii blevf Skif teret afholdt af Sorenskriveren paa hans Contoir paa Gaarden Bustad i Ritzens Thinglaug til ??ling og ??? af ?? paa Gaarden Ramsøen i Hitterens Tinglaug af døde Gaardmand Jonas Jonas sen og gjenlevende Hustrue Ericha Erichsdatters Boe. Registrering 9 August 1836 Skiftesamling 22 September sA? Auction over ….. 3 October sA? …; Auction over Gaarden 23 November sA? … 30 Januar 1837 …. ….

Torger Torgersen og Mathilde Watnem viet 13/12 1894 Leland, Illinois

hei. jeg har funnet far Nils Nilsen via DNA på Myheritage. Har følgende info : Nils Andreas Nilsen Oldefar 14. mar 1897 Nils Andreas Nilsen. Han var ikke murer, men murarbeider eller murhåndlanger. I senere år var han ansatt som steinarbeider i kommunen. På det tidspunkt din mormor ble født hadde han allerede 2 barn og var gift med Anna Alvilde Askeland Hvis du ønsker å undersøke videre så kom Nils Andreas fra Bøen gård, Spilde på Sotra. Født 14/3-1897, Sund Kommune.

?"udstedende Panteobligation" ?"paa fornævnte"

Thank you all for the quick replies and taking the time to link resources and teach me. I cannot express how amazing this forum is and how i would be close to nowhere without your help. I have started to bookmark the links you all replied to for this topic (and others). Reading through them this evening and weekend and hopefully can get a better handle on locating farms / their spelling / and how to do some more generic searches.

Det ser ikke slik ut.

Gjør det enkelt og skriv "død" og evt. dato/år for dødsfall i merknadsfeltet selv om det i kirkeboken står i feltet for stadfestelsesdato. Dere skal altså ikke skrive inn kors med verken tegn eller bokstaver 🙂

Hei Wenche Det var ikke uvanlig at unge folk var i tjeneste på andre gårder når de ble konfirmert, og ble navngitt med den gården de var i tjeneste på. Skal sjekke med Malm-boka når jeg er ferdig på jobb. Silderen lå utilgjengelig til i Almenningen mellom Malm og Verran, høyt til fjells, og det er mindre skriftlige kilder om gårdene i dette området fra denne tiden. Mange av disse gårdene falt utenfor når den første matrikkel ble forsøkt utarbeidet i 1723. Mvh Gunnar

Ja, du har så evig rett...😡

Ved denne lysningen i 1951, har bruden adresse Skoleveien 4. Nr. 7: https://www.digitalarkivet.no/kb20060328030916 Far er Reidar Karl Olsen. Hans vielse, nr. 40: https://www.digitalarkivet.no/kb10111407221027 https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002180666

For akkurat denne kilden vil det være en løsning som ivaretar alle behov. Det er nok lite sannsynlig at det blir endringer i kildeid + bildenummer for kallsboka. Men generelt er lenking med filnavn (f.eks. https://www.digitalarkivet.no/kb20061208010082) sterkt å anbefale, for fra tid til annen får vi på plass manglende sider/oppslag i kirkebøkene, og da forskyver bildenumrene seg.

Det ville vera flott å få dette skanna på nytt. Og det bør vera sjølvsagt at alle desse registera vert skanna. Eg brukte flittig registera for Hardanger og Voss, Ytre Sogn og Sunnhordland på lesesalen. I tillegg var det vel register for Sunnfjord og Nordfjord. Kvart av desse registera var sortert på to måtar - på førenamn og gard, etter det eg hugsar. Begge var naudsynte for å kunna finna arvingar på ein grei måte. Sorteringa på gard ga oversikt over dei som budde på garden, medan førenamnsorteringa fann dei som hadde flytta til ein annan gard. Med tid og stunder kan vel innhaldet registrerast i ein database, slik at det vert søkbart.

Takk for analysen. Det ser ut til å være flere avhengigheter i databasen som jeg ikke er herre over, dvs. at de ikke brytes ved alene å avpublisere "utdraget". Bildefilene har antakelig ennå bindinger til de to kildene, og når systemet blir bedt om å hente ei av bildefilene og gjør sine sjekker, finner det at den ene kilden (eller den første kilden den sjekker) ikke er publisert, og så vises ikke bildefila. Sannsynligvis må "alle spor" etter "utdraget" i databasen slettes, men det har jeg ikke adgang til. Jeg velger derfor å republisere "utdraget", og så må jeg eventuelt undersøke nærmere med en kollega som jeg først har anledning til å få i tale i neste uke.

Tusen takk til Even og Borgny!

The list of farm books from Norwegian Genealogical Society I think you’ve already got. https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Portal:Kilder By- og bygdehistorie –

Try to search with % in for instance Bruksnavn and all farms will be displayed.

There is no one answer or easy answer to working with farm names. The names change their spelling through the years making them sometimes difficult to find. Anne-Lise's suggestion to use the Norwegian Census records to find the location of the farms is a good one that I have used many times over the years. I also will use the Advanced Person Search part of Digital Archives. Put part or all of the farm name in the Domicile slot followed by * and search. English version. https://www.digitalarkivet.no/en/search/persons/advanced If you have an idea of what parish the farm is in you can look at the parish description from Family Search. Most of the time a list of farm names is included. Here is the page for Lom, Oppland. https://www.familysearch.org/wiki/en/Lom_Parish,_Oppland,_Norway_Genealogy Here is Øyer, Oppland and I do see 76 Mortensveen https://www.familysearch.org/wiki/en/Øyer_Parish,_Oppland,_Norway_Genealogy

Hei. Ja Gustava fra Gjerpen er fullstendig feil! Kossen det kan bli slik er merkelig. Eg er datter av Arnold . Ellers stemmer det.

Jeg har funnet de gamle bildefilene som lå i Bokhylla/Webbok. Jeg er imidlertid redd for at kvaliteten på disse, som ikke er all verden i utgangspunktet, vil forringes ytterligere, dersom jeg kjører bildefilene "gjennom publiseringskverna". Det vil opplagt vært en fordel om skifteregistrene kan bli skanna på nytt ved Statsarkivet i Bergen. La oss først undersøke om det kan la seg gjøre.

Jeg vil ikke kalle det en feil, for dette fungerer for så vidt nøyaktig slik det er designet. Men jeg ser at det slår uheldig ut her. Digitalarkivet har noen få tilfeller hvor samme bildefil hører hjemme i flere kilder. Som regel er det snakk om skanning av mikrofilm, hvor mikrofilmbildet uheldigvis viser baksida av kilde A sammen med forsida av kilde B. Så er det slik at de permanente lenkene bygger på bildefilnavnene, noe som i seg selv var et stort og nødvendig fremskritt fra de opprinnelige permanente lenkene. Når man følger ei slik permanent lenke, blir det gjort et oppslag i databasen, og så blir man sendt til bildefilas plassering, definert som kildens ID og bildefilas plassering i kilden. Klikker man på https://www.digitalarkivet.no/kb20061208010077, havner man f.eks. på https://media.digitalarkivet.no/view/100941/2. Når da ei bildefil kan være brukt i to (eller flere) kilder, er det nødvendig med dette mellomsteget - som finnes i både norsk (https://www.digitalarkivet.no/kb20061208010126) og engelsk (https://www.digitalarkivet.no/en/kb20061208010126) språkdrakt - og som tydeligvis validerer dårlig i WikiTree. Dette tilfellet med konfirmantene i kallsboka for Solum er av en annen karakter enn de tilfellene jeg viser til mitt annet avsnitt over. Da skanna kirkebøker ble lagt ut i 2005-2006, ønsket man å ha med disse konfirmantene, men systemet for publisering av kirkebøker var (og er) dårlig egnet til å publisere hele kallsboka, fordi kallsboka for øvrig ikke har de listetypene som kirkebøkene indekseres med. Derfor ble det laget et fiktivt utdrag av kallsboka, som man betegnet "Annen kirkebok" for Solum. Så dukket det sommeren 2020 opp ønske om å få publisert hele kallsboka, og da ble denne lagt ut blant "skanna arkivmateriale" generelt. Fra dette øyeblikket var bildefilene med konfirmantene knyttet til to kilder - eller rettere sagt to kilde-IDer - i Digitalarkivet. Jeg kunne i og for seg godt ønske å fjerne (avpublisere) det utdraget av kallsboka som er publisert blant skanna kirkebøker. Hadde ting skjedd i motsatt rekkefølge, dvs. at hele kallsboka hadde blitt lagt ut først, ville vi nok ikke lagt ut utdraget i det hele tatt. Jeg har likevel to betenkeligheter ved å fjerne utdraget: Det store flertallet av brukere vil antakelig ikke bli oppmerksomme på at disse konfirmantlistene finnes, selv om kallsbøkene er merket med emneknaggen "Konfirmasjon", og selv om konfirmantlistene er omtalt i synlige merknader: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-04000000000457 De som måtte ha lagret permanente lenker til konfirmantutdraget på den formen permanente lenker var bygd opp i det gamle systemet, vil kunne oppleve at de permanente lenkene blir brutt, fordi funksjonaliteten som konverterer videresender kall på gamle permanente lenker, ikke vil forstå hvordan det skal videresendes. Dette er jeg riktignok en smule usikker på, for jeg kan ikke huske å ha testet et tilfelle som dette tidligere. Som følge av den usikkerheten jeg peker på i siste kulepunkt, vil jeg nå først avpublisere utdraget - rett og slett for å erfare hvordan det slår ut. Dersom de gamle permanente lenkene blir omdirigert til fullversjonen av kallsboka, faller betenkeligheten i det siste kulepunktet bort, og da kan vi vurdere permanent avpublisering. Dersom de gamle permanente lenkene blir brutt, taler det for å republisere utdraget. I så fall vil dessverre ditt problem vedvare.

Et forsøk: d. 25. Maj: | Viet efter Kongelig Bevilgning i Huuset af uvedkommende Præst: Peder Rove- rud og Anna Maria Torgersdr af Aschers Pg. – Caut: Joh. Henr: Todsen(?). Even Holmen. Mvh

Takk for svar :)

Stemmer. Det er nr. 305, som er utan link til ny plassering. Linken til Waybackmachine ga meg håp inntil eg såg at linkane der linka attende til lista ein starta med.

Nei, dem har jeg full oversikt over - men det har ordnet seg: Jeg fant boka i nedlastbar utgave på Bayerische StaatsBibliothek.

Oppe i skjermbiletet er det ein knapp som heiter "rapporter" der ein kan melde inn korrekturmelding dersom avskrifta ikkje skulle stemme med originalen: Klikkar du derimot på knappen "skannet" vil du få fram skanna bilete av originalkjelda. Dermed er det lett å kontrollere om avskrifta stemmer. (I dette tilfellet må ein bla nokre sider fram for å finne rett liste, antagelegvis fordi det er fleire ulike hushald/leilegheiter med same adresse).

Nasjonalbiblioteket har ansvar for trykksaker, mens Arkivverket har ansvar for arkiver. Det ble i sin tid - før Nasjonalbibliotekets nettbibliotek ble omfattende - lagt ut en del trykksaker i Digitalarkivets bokhylle (Webbok). Nå forsøker vi derimot å gjennomføre ansvarsdelinga mellom Nasjonalbiblioteket og Arkivverket/Digitalarkivet. Mer informasjon her, hvor Paus' bøker er nevnt som nr. 46: https://www.digitalarkivet.no/content/517/trykte-bøker-og-andre-trykksaker-fra-gamle-bokhylla

Emnet har så langt ikke skapt debatt, det plager meg ikke – noen følger tråden. Jeg skriver fortsatt om fornavn, og holder meg til tida før 1900. Vi leser navn i kildene, men hva ville en person svart om vi kunne spørre hva hun eller han heter? Vi ville få den muntlige utgaven av navnet. Kildene viser derimot forsøk på å lage et skriftbilde som passer til det folk sa, og det fører ofte til ”kildestøy”, altså tilfeldige avvik fra det egentlige navnet (særlig hvis presten hadde en annen dialekt, der var vanlig nordpå). Den første støyen kom ofte ved dåpen (eksemplet er ikke oppdikta!): Foreldrene sa trolig at barnet skulle hete Beret, presten skreiv Berette. Ved konfirmasjonen femten år etter skreiv en annen prest Bergithe, og neste prest skreiv Berthe da jenta gifta seg ti år seinere. Så hva het jenta? Hun ville svart Beret. For å unngå navnekaos gjør jeg det slik: Første fornavn legges inn slik presten skreiv det. I et ekstra felt (kalt ”søkenavn”) legger jeg inn en standardutgave av navnet (Berit i eksemplet ovenfor). Et søk etter Berit vil ramse opp variantene, for eks. etter fødselsår eller farsnavn. Løsninga er et forsøk på å ri to hester samtidig: Både få med tilfeldige skriftfestinger, men samtidig gjøre søk langt enklere. Kanskje har noen slektsprogrammer allerede tatt løsninga i bruk – den er egentlig lett å programmere. Fonetiske søk er også mulig, men byr på andre problemer.