Toppliste

Lurer på om siste ordet i l. 28 er Prestens (passer med Character i neste linje)

36 saa syphilitisk, at lægen en tid fryktede for hans liv 41 sagfører Blom

Even Stormoen, det kan det faktisk være! Sennesvik rimer veldig godt. Tusen takk!! Gunnar Sigdestad, ja! Takk!

Forsåvidt ren spekulasjon, for ‹flekken› hindrer sikker tyding, men ved å kikke på kart – kan det være Sennesen, eller Sennes en/er Enke? Sennesvika er i hver fall her. Med Hol oppe til venstre. Mvh Edit: Får ikke lenken til å virke! Men gå inn på Norgeskart.no og søk Sennesvika. Edit 2: Nå virker lenken

Dette er så imponerende!! Tusen takk for god hjelp!!

Innlegg #3: Hei Ivar! Denne huslyden kjenner eg godt, og eg har etter kvart ganske so komplette opplysningar om dei, men manglar nokre detaljar som du kanskje kan hjelpa meg med? Eg refererer til oppdatert manuskript for husmannsplassen Mordølebakken under Ottum i Luster: ~~~~~~~~~~~~~~ Peder Sjurson {Ottum}, f. {i Luster} 28.5.1832, Peder Sjurson flytte til Nordland i 1849 og derifrå vidare til Tromsø. I 1849 heitte det om han at han var middels høg, hadde mørkt hår og brune auge. Han gifte seg i Tromsø 31.5.1864 med Petrine Randine Christophersdotter frå Tromsø. Ho var dotter av arbeidar Christopher Zakarias Olson i Tromsø, opphavleg frå Lutnes i Berg, og kona Karen Johnsdotter frå Bratland i Vågå og f. på Finnsæter i Berg 2.7.1844. Peder var den gongen sjømann, men alt i 1865 utvandra huslyden til Amerika. Me finn dei att under namni Peter og Trina Ottum. Peter livnærte seg først som sagbruksarbeidar («sawmill laborer»), og dei budde i Menomonie, Dunn Co., Wis., i alle fall til kring 1890, men so flytte Peter til ein liten farm i Modena township, Buffalo Co., Wis. der han samstundes var handelsmann («grocer»). Han d. hjå dotter si i Minneapolis, Minn. 25.9.1918. Trina som tok namnet Autumn, flytte i 1890-åri til Minneapolis, Hennepin Co., Minn. der ho d. 15.7.1926. Peter og Trina Ottum fekk seks born i lag: ##### (både FT1900 og FT1910 seier dei hadde seks born, men berre tre levde, altso levde endå eitt barn som me ikkje enno har identifisert!!) a. Frederick Christian, kjend som Christian Ottum, f. i Dunn Co., Wis. 24.12.1865, d. i Menomonie, Wis. 26.6.1880. b. Karen Christine, kjend som Carrie C. Autumn, f. i Dunn Co., Wis. 10.4.1867, d. i Minneapolis, Minn. 29.8.1959. Carrie gifte seg første gongen i Minneapolis, Minn. 4.6.1894 med Arthur Grant Drake, f. i Susquehanna Co., Penn. 4.6.1868. Han d. i Minneapolis, Minn. 18.12.1926. Arthur var jarnbaneformann («railroad foreman»), og han og Carrie budde i Minneapolis, Hennepin Co., Minn. Carrie gifte seg so att i Minneapolis, Minn. 28.5.1938 med enkjemannen Charles Beecher Atteberry, f. i Wayne Co., Ill. 26.6.1866. Han d. i Minneapolis, Minn. 15.6.1947. Han gifte seg første gongen i Collin Co., Tx. 21.10.1887 med Sarah Annie, kjend som Sallie Benton, f. i McMinn Co., Tenn. ##### (exact date of her birth?) .10.1866. Ho d. i Fresno, Cal. 19.11.1930. Charles og Sallie farma mellom anna i Collin Co., Tx. og sidan i Mendota township, Fresno Co., Cal., men han og Carrie vart buande i Minneapolis, Hennepin Co., Min. Der Charles arbeidde som skulevaktmeistar («public school stationary engineer») Carrie fekk ein son, og han var frå første ekteskapet, medan Charles hadde åtte born frå første ekteskapet sitt. c. Sivert Johan Ottum, f. i Eau Claire Co., Wis. 6.1.1872, d. i Menomonie, Wis. ?.10.1875. d. Kasper Henrik, kjend som Henry C. Autumn, f. i Dunn Co., Wis. 4.5.1874, d. i Portland, Ore. 16.2.1961. Henry gifte seg i Minneapolis, Minn. 2.7.1918 med Emma Marie, kjend som Mary E. Gagne, f. i Hennepin Co., Minn. 12.12.1880. Ho d. i Sylmar, Los Angeles Co., Cal. 22.6.1963. Henry var teppefabrikkarbeidar («carpet factory worker»), først i Minneapolis, Hennepin Co., Minn. og sidan i Portland, Multnomah Co., Ore. Han og Mary var barnlause. ~~~~~~~~~~~~~~ Vonar du finn noko av interesse og takkar so mykje for eventuelle tillegg!

Kjell, Even och Richard Johan, ni är helt fantastiska som har lyckats tyda det här. Tack vare er har jag fått inblick i ett tragiskt livsöde i min släkt som berörde mig mycket. Tack så jättemycket för hjälpen! /Ann-Sofie

Jeg holder meg fortsatt til allmuen og tida 1600 til 1950. Innholdet i begrepet ”etternavn” endrer seg mye i denne tida, i tillegg er de geografiske og etniske ulikhetene betydelige. Min erfaringsbase er som nevnt i første post Vesterålen og innflyttere til regionen. Dagens navnelov sier at et personnavn består av fornavn pluss etternavn, men ingen lov har tilbakevirkende kraft. Jeg prøver derfor å finne løsninger som fanger opp navnekulturen uansett tid og sted. Hvorvidt Geni og andre vil prøve dem, er deres valg. Jeg har ikke noe felt for etternavn, men to for slektsnavn: SlektF (faren sitt) og SlektM (mora sitt). Vanligvis blir det første brukt som etternavn, men slett ikke alltid. Slektsnavnene kan være patronym som ikke er reelle, men arva, vanligvis fra faren. De kan også være gårdsnavn som er blitt slektsnavn, men da er vi langt ut på 1800-tallet. Et eksempel: En av mine oldefedre kom nordover i 1870, da het han Svend Kristensen. Han arbeidde først på Nes i Lødingen, der fikk han ei datter, og presten skreiv Svend Kristensen Nes i kirkeboka. Svend dro videre til Øksnes, der gifta han seg og kjøpte gården Hjellsand. På den tida blei det mer vanlig med fast etternavn, Svend fulgte ”moten”, men valgte ikke Hjellsand som ”adresse”, han kalte seg Svend Borgos, etter fødestedet ved Røros. Etternavn som består av gårdsnavn, kan altså bety adresse eller fødested, men i noen tilfeller er opphavet uklart: En annen av mine forfedre heter Andreas Eilertsen Berg, han hadde Berg-navnet etter faren, Eilert Anderssen Berg, en innflytta jektestyrmann midt på 1700-tallet, ukjent hvorfra, men trolig fra Sør-Norge et sted (takk for tips, om noen har!). Jeg legger gårdsnavn i en bosetningsbase. Når sikre kilder (for eks. folketellinger) viser det blei brukt som fast etternavn, fører jeg det over i SlektF for at neste generasjon skal arve det. Programmet plukker døpenavn, evt. patronym/matronym pluss slektsnavn, og setter dem sammen til et NAVN. Tilnavn (nevnt i forrige post) legger jeg i et kommentarfelt, der ville Harald Halvdansen fått sitt Hårfagre lagra, om nødvendig. Gifte kvinner har ikke mannens etternavn i noe felt, heller ikke i trykte slektstabeller og registre, eller i brødteksten. Etter fjorten bygdebøker har jeg ennå ikke fått pepper for det! Pikenavn er på vei ut.

Og en annen, denne gang en bondesønn : https://media.digitalarkivet.no/view/51366/591 Nr.74 Like gammel, 25 år, men har tjent i 5 år. Også i fremmed lægd, så Haanvig (Honvig) er ikke hans hjemgård. Mvh. Gunnar

Her har du en kandidat : https://media.digitalarkivet.no/view/51366/579 Nr. 25 Mil. rullen er fra 1748 og han har vært innrullert i 3 år. Han er 25 år gammel, ugift og husmannssønn. Han er i fremmed lægd, d.v.s. at Gulling er ikke hans hjemgård. Mvh. Gunnar

Nå tror jeg at jeg fant "usbekistan" på linje 26: efter 1 1/2" Dags Æskeklistrer... ev. Æskeklistren 😉

Satt akkurat og strevet med samme. Med et håp om at bedre øyne kunne komme på banen. De kom! 🙂 Mvh

Dette leser jeg slik (men med noen "hull", dessverre) 7 | 1831 d 29 Julii | Halvor Halvorsen, forhen Husmand, nu Inderste / Marie Peders Dtr. | Fød paa Grd. Kongsjord i Rolloug, siden Hsmd paa ..??.....nu Inderst paa Grd, Houer / Grd Ytterstad, Onsøe | 51 Aar / 29 Do. | Halvor Johansen Hsmd under Kongsjord i Rolloug | Afdøde Grbg Peder Michelsen Ytterstad i Onsøe

Det er forøvrig utrolig hvor fnisete man kan bli over egne villfarelser. Jeg har vridd hode og øyne på dette en god stund før du fikk vridd dem på plass. Spekulerte meg bl.a. grønn på hvorfor det i linje 27 skulle poengteres at han ikke brukte Tabel. Gangetabell? Neida: Tobak! Takk 🙂 Mvh

Usbekistan, ja, der har du det! Og til siste kommentar: Samme tilbake til Kjell og til deg! "Skrivegris" er elles ein treffande karakteristikk 🙂

Sjå side 247 og 258-259: https://www.nb.no/items/7298b1d02b1d253390f7d03aa946ad32?page=261&searchText=davik FT1910: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1754&kenr=004&bnr=0001&lnr=00

Noen forslag: 23 mand Horn. Conclutionen(?) er . . . Konen have alt 26 . . . 1 1/2 Dags Usbekistan :-)) [nenei! tøys og tøv, så bare plutselig slik ut 😉 ] 27 og lidt . . . 28 [siste ord – et navn? Ser ut som samme som har fått levert attesten i linje 24. Bataas?] 33 . . . . Broderen . . . 34 . . . mærkeligt op . . . 37 . . . for omtrænt 100 . . . 38 . . . gode Forsæt . . . vil Kuren(?) bevares . . . 39 . . .. Fangebehandlingen . . . Og, Richard Johan – Hatten i ølet nok en gang, for fremragende innsats med å fravriste en av de største ‹skrivegrisene› hans ‹hemmeligheter› 🙂 Mvh

Torger Torgersen er sønn av Torger Hølenes og Rachel sffar er Ohn Floen, de gifter 5 4 1862 SAST, Høgsfjord sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1855-1885, s. 225 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070102380574 par nr 1862 . i 1865 har de følgende barn , Tomas Reinert Torgersen 4 år, Berta Torgersdatter 2 år. 1875, Tomas Reinert, Berta, Ole f 1866, Torger Marcelius 1874 , Rakel Maria 1869. Tove

Og her er forsøk på å tyda resten av side 2, med ein rekke lakunar. Stort behov for andres blikk på teksten. 21 10/2 87 sendte Magestraten Afskrivt af Separationsbevilling for 22 Angld og Hustru. Megling mellem Ægtefolkene har forgjeves vært forsøgt af Fængselspræsten og Raad 23 mand H.. … er, at Manden ingen Underholdningspenge skal give og at Konen … alt 24 … med Undtagelse af en Nøddetræs-Comode … noget Under… . Leveret ... for at han 25 kan vise Fangen Bevillingen og overlevere ham den ved Løsladelsen 26 Efter 1 1/2 Dags … har han vært? Stolmager? 27 og … Snedker. Flink Arbeider. Var i 4 Classe, men brugte ikke Tobak. 28 … … for?/fra 14/2 87 har han ved Løsladelsen vundet 1.4 Kg. …? 29 Character ved Indkomst & Løsladelse: 3.5/2.5 for Læsing, 4/3 forChristen- 30 domskundskab, 3/2.5 for Skriving 31 Har correspondert med Broderen, Forældrene og Konen. 32 Broderen, Konen, en Berta Christensen har besøgt ham. 33 Bliver 1 Dag her i Byen og reiser saa til Brødrene i Fredrikstad. Konen er her i Byen. 34 Han har taget sig … op her. Han kom ind 35 som en raa Pøbel, han blev flittig og paalidelig. Og han blev frisk. Han kom ind 36 for …., at Lægen en Tid frygtede for hans Liv. Men der blev ogsaa? brugt 37 Medicamenter paa ham for o… 100 Kroner. Vel anvendte Penge, ... 38 det utvilsomt gave Fo…, han nu har, vil … bevares i ham. Han var 39 meget taknemlig over Fengselsavdelingen? og følte sig selv som et bedre Menneske 40 15 og 23/7 91 forlanger Overrets.. …. Attest for hans Hensidden her til Brug under en 41 Retssag. Attest sendt 25/7 91 41 28/8 93: Akterne sendt O.R. sagfører Blam? 42 Fredrikstad. Se jur 1143/92 43 26/5 94 indkom han i Akershus straf- 44 anstalt paa 5 maaneders straf- 45 arbeide for bedrageri

Tusen hjertelig takk Even . Jeg ønsker deg herved en storslagen og vidunderlig helg 🙂

Ser ut for meg som datoen er 6. mars (d: 6te Martii) Faddere: Arne Jacobsen Biscopaasen, Jetvold Christensen Haagenaasen, Michel Jetvoldsen ibm, Siri Joensd: ibm og Kari Olsd: Klovstad. Mvh

Nummer 14 Buskerud fylke, Tangen i Strømsø, Ministerialbok nr. II 7 (1887-1928), Døde og begravede 1908, Side 189 Permanent bilde-ID: kb20051025020766 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051025020766 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051025020766.jpg

Heilt rett. Jeg prøver bare å peike på ulogisk bruk av navnefelter i dagens dataverktøy. De tar utgangspunkt i situasjonen fra 1900-tallet pluss amerikansk navnekultur, og passer verken før eller etter eller her. Derfor er det nødvendig å drøfte alternative løsninger. En grunn til: Datavrektøyet må utformes etter navnekulturen, ikke omvendt.

Tusen takk, Richard. Da avslutter jeg dette tema. Mvh

Johans sønn, Anders, fra første ekteskap og datteren Maria fra andre ekteskap, bor begge på Kulstad i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058456002854 https://www.myheritage.no/names/johan_lerhaug

No er dette LØYST ! Tusen Takk ! (lykkast ikkje å føra på LØYST som overskrift på emnet )

Johanna Iversdatter i FT1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037458001017

Det er flere Ole Evensen i Melhus, men dette er nok denne Ole Evenson som død: nr 2. Død 25-12-1959 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050518041285 Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 691/L1076: Ministerialbok nr. 691A08, 1852-1861, s. 388 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Johan Leerhougens sønn Anders, f. 1748, fra første ekteskap: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 3 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700493 Johan Leerhougens sønn Lars, , f. 1752: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 16 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700505

Her er gifte til Olavas foreldre: Nr 22: 10-18 - 1852 1 brudgom Ole Evensen 1830 (beregnet) Lummyer Blet 2 brur Johanna Iversdatter 1827 (beregnet) Blansmoe 3 brudgommens far Even Thomasen 4 bruras far Ivers Horsen Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 691/L1076: Ministerialbok nr. 691A08, 1852-1861, s. 268 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050518041174

Det er nok Stenegårdene i Verdal det dreier seg om. Heimer og Folk Ingdalen og Sul, 1800-1940, bind b, der finner du omtale av Steinsgårdene. Jeg finner ingen Johan med datter Berete f. 1760 der. Johan m fam kan ha bodd der på 1700 tallet og flyttet, til en gård i Vuku f. eks. Jeg har funnet dette som kan være Beretes familie: Johan Leerhougs tvillingjenter, hjemmedøpt i 1763, den ene får navnet Berete. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700553 Johan Nord Steenesv. døper sønnen Peder i 1765: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 71 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700561 Johan Steenesvald døper sønnen Ellef i 1768: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 79 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700569 Johan Kulstad døper datteren Maria i 1772: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 211 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700646 Alle oppl. her må sjekkes: https://www.geni.com/people/Johan-Svendsen-Stenesvald/6000000054316749971 Vielsen til em (enkemann) Johan Svendsen Leerhoug og Bolethe Jensdatter Ørnfeldt 27. okt. 1762 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 175 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700619 Du bør se på hvem som er faddere på Peder Olsen og Berete Johansdatter barn, om det kan være en Johansdatter eller Johansen der, søsken/halvsøsken av Berete. Se om du finner søsken av Berete Johansdatter, født før henne, med far Johan og bosted Nord Steenvald. Mulig dette er første ekteskapet til Johan Svendsen, gift med Berete Andersdatter: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 158 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700601 Johan Leerhougens quinde Berete Andersdatter døde i 1762, 40 år gml. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0231: Ministerialbok nr. 723A02, 1748-1780, s. 300 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700699

Lars Hansson Aastebøl og Marte Andersd

Det er ikke en enkel løsning på dette. Fornavn, mellomnavn og etternavn for nålevende personer kan nok plasseres «riktig. Men det blir vanskeligere tilbake i tid da oftest fornavn og patronymikon var brukt. Da kan man sette likhet mellom bosted og etternavn, men da får ofte en person flere forskjellige etternavn i ens livsløp. Det er ikke alle som har det man kan kalle «etternavn» før etter 1923. Enda i folketellingen i 1920 er det mange som er opplistet med fornavn og patronymikon. I kirkebøkene er vel bønder eller den store standen – allmuen oftest skrevet uten «etternavn», men med bosted. En del innbyggere av «allmuen» i bykommuner brukte «etternavn» tidligere enn 1923. Det kan være vanskelig å skille mellom patronymikon og etternavn for disse uten å ha navnet på foreldrene (far). For eksempel ved fødsel, konfirmasjon, vielse eller vedkommende er opplistet med foreldre i en av de aktuelle folketellingene. Så til spørsmålet til Torbjørn: (jeg vil anta at det blir noe slikt etter praksisen jeg bruker) Nr «Hendelse» Fornavn patronymikon Etternavn Bosted År 1 Fødsel Søren Johannesson Svartefoss 1835 2 Oppfostret Søren Johannesson Gallefoss 3 Vielse Søren Johannesson Sletteland 4 Bodde Søren Johannesson Sletteland Sletteland 5 Død Søren Johannesson Sletteland Sletteland Etter systemet fornavn, mellomnavn og etternavn: Søren Sletteland. (Han har ikke mellomnavn i henhold til personnavnloven) I tillegg kan man ha en linje for konfirmasjon mellom hendelse 1 og 3, for eksempel en del fødsler av barn mellom 3-5 samt folketellingene som eksisterer i årene mellom nr. 1 og 5 i tabell ovenfor. Det interessante med en slik fremstilling er man kan følge den demografiske hendelsen migrasjon over en tidsperiode. Utfordringen er at programmer eller databaser , for eksempel Geni, tar ikke hensyn en slik problemstilling hvor «etternavn» endres i en persons livsløp og mellomnavn er lite brukt. Mellomnavn, er ikke det noe som har kommet i den nyere tid og passer ikke helt inn i de personhistoriske hendelsene som nevnt i tabellen ovenfor? I følge personnavnloven blir for eksempel Torbjørn Røe Isaksen slik: Torbjørn fornavn, Røe mellomnavn og Isaksen etternavn, men media trenger ikke å følge denne loven i det de sier eller skriver. Hvis de kjenner navneeierens eget ønske, bør de respektere det. Kursiv ovenfor klippet fra Språkrådet. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/mellomnavn-og-etternavn-i-omtale-av-personer/ Det er vanskelig med navn når det skal tilpasser en struktur med fornavn, mellomnavn og etternavn. En struktur som ikke helt passer til personer som levde før 1923 i Norge.

Dersom det ikkje er nokon annan dokumentasjon enn dette, kan ein vel ikkje seie at dette er ei trolldomssak? Det var fleire andre misgjeringar som kunne føre til dødsstraff og inndraging av buet.

Hei Kan kanskje hjelpe. Ta kontakt på Facebook Jan Vedum

Like ille uansett!😊 Noen har laga det slik.