Toppliste

Gratulerer! Ja, detta var eit kjent gammalt knep når ugifte jenter skulle føde: "Sei no kven som er faren" - så skulle riene angiveleg bli mindre vonde. Men eg trur nok den største effekten kom på det nysgjerrige nasegrevet som stilte spørsmålet!

Dette er ein viktig grunn til at eg blir svett av å høyre ordet Geni. Dama til venstre er korrekt. Dama til høgre finst ikkje. Der er to ulike Kristoffer Olsson Eikenes, og på han til høgre stemmer det meste, men han er ikkje far til noka Anne 😞 Eg får ta kontakt med administrator av profilen.

Eg tolkar det i alle fall slik, og som eg nemner ovanfor: Dette var ein heilt vanleg måte å tvinge fram opplysninga på når det var snakk om jenter som ikkje var i noko kjent forhold. Det vikarierande argumentet var at smertene skulle bli mindre av å nemne barnefaren, men det var nok berre eit laust påfunn for å få tilfredsstilt nysgjerrigheita. I eiga lokalhistorie har eg fleire fortal om dette, av typen "jente føder med store smerter, nærkonene seier at ho må nemne barnefaren, ho gjer det, og straks letnar verken".

Fantastisk 🙂 Super tusen takk til dere begge. Mvh Ole-Bjørn Aaltvedt

Hjertelig takk Richard Johan for den siste tolkningen. Nå vet vi i alle fall hva presten skrev, men jeg vet fortsatt ikke om Berte Jonsdtr. som her er beskrevet var Martinus Larsens stedatter gjennom ekteskapet med Sara Andersdtr. (død 1806) eller om dette er en helt annen Berte. Om ingen sto frem og fortalte hvordan det hang sammen, så gikk det kanskje under radaren. Problemet er jo at jeg neppe får avklart hvem denne Berte Jonsdtr. egentlig var.

6 Angaves Barnets Moder at Være Qvin- 7 demennisket Berte Jons Datter, og eftter 8 Barnemoderens Tilstaaelse i hen 9 des Fødsels Smerter at Barnets 10 Fader Var Enkemanden Martins Lar- 11 søn Hovdetræen

Ja "Jordemoder" er feil, det står "Barnemoderens", altså: "eftter barnemoderens Tilstaaelse"

Linje 8 startar med "der fødtes" - eller? Og slutten på linje 7 "og eftter?"

Starten på linje 6 er vel Angaves -

Mange flotte kommentarer som gir et ganske godt bilde av hva de fleste mener om dette. Og Kristian Hunskaar har vel egentlig litt rett i at S&D medlemmer er de som taper mest. Jeg har drevet med denne hobbyen i 52 år og en av de viktigste regler jeg lærte rimelig fort, var at det og hjelpe hverandre er noe positivt, som i lengden faller tilbake på oss selv. Jeg har fått så utrolig mye god hjelp av nitidige maur som klarer og spa opp det mest utrulige, fra sørlandskommuner til det høye nord, og mange av disse problemene ville jeg aldri greid, hvis ikke medhjelpere i et åpent forum, som 24/7 kan lese hva jeg spør om og svare meg når som helst. Genealogi er for en del mennesker en enten eller hobby, og for oss som har blitt bitt av denne uhelbredelige basillen, så gjør det godt og ha likesinnede. Og jammen har jeg funnet ukjent familie her inne. De lukkede dørers taktikk har aldri vært bra for et samfunn, på noen måter. Jeg vil på mit enkle gudsordaktige vis fra landet, siden jeg er enfoldig, få takke Digitalarkivet og alle som har ligget bak dette, for mange år med spenning. Det begynner og bli noen år, over 15 tror jeg. La nå S&D få prøve ut dette. Går det bra så gjorde de jo rett. Hvis ikke, kan vi få muligheten til og si: I told you so.😕

Det er morsomt å klare å knekke en nøtt sin egen eller andres. Det være å opprette kontakt mellom amerikanere på leting etter sine norske aner og slektninger eller nordmenn som leter den andre veien. Og noen ganger er det skivebom og man rykker tilbake til start, men da har man eliminert en person/familie. Om letingen av emigranter vil jeg si det samme som Gerhard B. Naeseth (1913-1994) skrev i sin første bok om Norske immigranter til USA: Hvis alle kilder som amerikanske kirkebøker, gravsteder, offentlige registre, lokal historie, aviser, dagbøker og familie historier hadde vært perfekte, hvis de alle hadde vært komplette, hvis navnet alltid hadde vært det samme, hvis fødsels dato alltid hadde vært nedskrevet nøyaktig, hvis håndskriften alltid hadde vært tydelig og godt leselig, hvis det ikke hadde vært branner ville oppsporingen av utvandrerne vært relativt lett. Alle som har lett i kilder vet at det kan være svært vanskelig å finne enkelte noen ganger, det være i utlandet eller i Norge. De man leter etter er som forsvunnet fra jordens overflate.. For de som ikke kjenner til Gerhard B. Naseth: Naeseth's genealogical work began in the mid-1950s at a family reunion in Minnesota, when he agreed to write up the history of the Naeseth-Fehn family. He self-published this work in 1956. Thirty years later he reworked and expanded it into two volumes and printed 150 copies. This work had gotten him interested in the 150 people who came to America on the same ship as his family. Eventually his project expanded to include the 18,000 Norwegian immigrants who came to America prior to the 1850 census. Naeseth completed the first of this five volume history of Norwegian immigrants to the United States in 1993. Subsequent volumes have been completed by Blaine Hedberg, Executive Director of the Norwegian-American Genealogical Center & Naeseth Library. Naeseth founded the Vesterheim Genealogical Center in 1974, working out of a temporary office at the University of Wisconsin library in Madison and slowly acquiring a vast collection of resources. By charging for genealogical research and selling annual memberships, Naeseth built the center into the hub of Norwegian genealogical research in America. By the early 1990s the center had its own building and a staff of professional researchers. Naeseth never accepted a salary while he built the center, living instead off his retirement income.

Viet borgerlig 19. januar 1924 i Haugesund https://media.digitalarkivet.no/view/52575/18

Tok et ganske vidt personsøk her på Digitalarkivet ved å søke etter alle menn født i Aas som var født i 1849, med hendelsesår 1900, og da dukket han opp ganske langt nede i lista med en transkriberingsfeil. Tror det sto Karl Anathon, eller noe i den dur.

Husk at nær sagt alle kirkebøkene i Digitalarkivet f.o.m. 1801 nå er søkbare. Selv om det er mye feil i AMF-transkripsjonene, gir det nye muligheter til å finne "forsvunne" mennesker, f.eks. slike som ble gift et annet sted enn forventet.

Vidare: Skifte etter Ane Kristoffersdtr. Kvitenes i 1751: Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 11 (1750-1753), Skifteprotokollside, Side 76b-77a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128640076 Skiftet nemner enkjemann og born frå to ekteskap, m.a. sonen Gulbrand Tollefson Standal.

Takk igjen Torbjørn. Vi vet altså hvem som var Rakels far men ikke mor. Det er litt irriterende med disse kirkebøkene fra Kinn at man ikke finner mange av dødsfallene. Men det er ikke stort å få gjort med det.

Ok, takk. hilsen Kai

Her er det jo verdt å merke seg at drukning er den antatte dødsårsak etter obduksjon. Da har de jo tross alt vurdert ytre vold som mindre sannsynlig, selv med skadene som er påpekt annetsteds.

Et lite tillegg. Jeg vet ikke om det hadde betydning i saken at Bertes mor var død på dette tidspunktet og i så måte var ikke Martinus og Berte i slekt, i alle fall ikke blods slekt.

Denne "Lucie" i "Gulen" kan vi nå bare glömme da dette var ett riktigt blindspor, så kan det bli i blandt 🧐 Parets förstefödte "Gunder" var födt 1804 på "Löbö" i "Kyrkjebö" : https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010451630 I "Kyrkjebö" ättebok finner jeg under "Löbö" en "Ole Gunnarsen" nevnt med kone "Lussi Hansdtr. Ytredal" med 2 sönner "Gunnar" f. 1804 og "Hans" f. 1807, utflyttet. I samme ättebok under "Ytredal" finner jeg en "Hans Ellingsen Norevik" (1730-1785) og "Brita Andersdtr. Åkre" (1734-1815), 8 barn, den yngste "Lussi" födt 1776. Under "Hovden" i s. ä. finner jeg att "Lussi" hadde ett uekte barn "Marta" f. 1800 med en "Arne Ivars. Hovden", hun döde ug. legd. i 1871. Dette burde man ha funnit för, ft 1801 "Vik" : https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058392002964

Ja, det er nok rett Torbjørn, men om Gulbrand Tollevsen i Øvre Standal var identisk med Gulbrand Floren vet jeg ikke. Så jeg kan ikke si med sikkerhet at dåpen jeg fant er den rette. Men jeg fikk jo svar på hvem som var foreldrene til Gulbrand, og det var det viktigste . Så da er jeg fornøyd.

Floren vil eg tru er Florø, gard nr. 27.

Etter som eg har like stor interesse av denne oppklaringa som Rune, vil eg få takke for hjelp til tyding! Sjøl om det ikkje førte til den store avsløringa ein hadde håpt det kunne gi. Er det slik å forstå av teksten at barnemora tilstod under fødselen? Etter det eg kan finne ut er den Berte Jonsdtr. vi snakker om den einaste som er fødd med den kombinasjon av fornamn og patronym i Kinn pr.gj. i det aktuelle tidsrommet, dtr. av Jon Edvardsen og Sara Andersdtr. (då busett på eit av Nærøyane, men som flytta til Barekstad i eller før 1780). Barnemora sitt namn, Berte Jonsdtr., er likt ved både dåp og konf. Er det urealistisk å tru at alle klarte å "holde tett" om kva som var familieforholdet mellom Berte og Martinus, eller at presten ikkje undersøkte saka nærare? Fins det f.eks. bevis på at det har skjedd i andre tilfeller? Kva var forresten straffa for å få eit uekte barn der foreldra ikkje var i slekt? Bøter?

Se nr. 84 her (se også nr. 83): SAO, Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1896-1914, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111306141055

Dette var spesielt. Jeg ser ingen åpenbar grunn til at hun er ført to ganger! Skriv gjerne en merknad på begge stedene.

Se https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning Men ellers kan det være verdt et forsøk å søke i digitaliserte aviser på https://www.nb.no/

Hei Svehn, Det er Marie som dø i 1868. Ser ho er oppgitt med anna fødselsår i FT, men uansett klarer eg ikkje finne ho døypt. Kan ho hatt eit anna fornavn? Marthe? Faren må vere fødd i god tid før 1800.

Jeg tror gården kan være Strand - det er nabogården til Opsahl Edit: Ja, her har vi Peder Nielsen: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058427000845

At opgiven fader - eller deromkring?

Vielse nummer 1 i 1887 Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 2 (1880-1896), Viede 1887, Side 131 Permanent bilde-ID: kb20060901040033 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901040033 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060901040033.jpg

Ørlite meir: 6 ............. Barnets Moder at Være Qvin- 7 demennisket Berte Jons Datter, og ... 8 ... fødsels? ..................... 9 ......................................at Barnets 10 Fader Var Enkemanden Martins Lar- 11 søn Hovdetræen

Det er kanskje denne da? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036373001073

Men så har ein til gjengjeld tilgang til skanna versjon av FT1920.

Hvis du ser på innførsel Nr. 98 - Buskerud fylke, Frogner, Tranby, Sylling i Lier, Ministerialbok nr. I 12 (1854-1864), Fødte og døpte 1856, Side 37, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051114020042 så døpes det (22. juni) en gutt med navn Carl Ludvig, faren het Ole Mortensen Sørsdal - var det broren til Lars Mortensen Sørsdal? Det var kanskje derfor det "gikk litt i ball" for presten når han innførte i KB......?

https://www.nb.no/items/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6?page=245&searchText=reungsjord

I DFP er dødsdatoen oppgitt til 28.11. - Nr. 140 - Buskerud fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 5 (1921-1927), Dødsfallsprotokollside, Side 85, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10101211020088

I klokkerboka står det faktisk Christian Ludvig, NR. 86 (høyre side) - Buskerud fylke, Tranby, Sylling, Frogner, Sjåstad i Lier, Klokkerbok nr. I 2 (1841-1862), Fødte og døpte 1856, Side 102, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215610337

Rongsjord er nok riktigere gårdsnavn. Du finner Gjertrud i Tinn Soga Band 2, side 234-235.

Vielse nummer 1 i 1893 Buskerud fylke, Tranby i Lier, Ministerialbok nr. II 1 (1883-1910), Viede 1891-1893, Side 175 Permanent bilde-ID: kb10311205300171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311205300171 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10311205300171.jpg

Aftenposten 6. desember 1923

Beklager. Jeg må ha forvekslet med noe annet. Men da gjelder svaret om at vi måtte gjøre et utvalg av felt for transkribering, og da ble dette feltet dessverre ikke prioritert.

I dette korrekturarbeidet er det i utgangspunktet ikke nødvendig å registrere det som står i kirkebokens kommentarfelt. Mange av dere vil likevel ta med informasjonen som står der 🙂, og da er det best å ta med kommentaren som den står i kirkeboken. Et alternativ til å skrive inn kommentaren er å markere i merknadsfeltet med f.eks. E: mer utfyllende informasjon i kirkeboken.

I navn og stedsnavn (spesielt finske) der det er skrevet med ä i kirkeboken skriver vi ä. I mange andre tilfeller har AMF imidlertid skrevet ä, ü, ö osv. i stedet for a/å, u eller ø. Det er disse vi ønsker å få erstattet med norske bokstaver.

Hjelmstadbakken er en gård i Markabygda i Skogn. Endelsen -val/vald betyr at det er en husmannsplass se fra side 123 her https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090608122?searchText=&page=126 mulig dåp i Stjørdal her https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011458245

Forskjellen mellom fotballklubben og Slekt og Datas forum er hva vi har brukt det til. Når jeg meldte meg ut av foreningen så ble jeg "gjest" og kunne forsette med å be om hjelp og hjelpe andre. Jeg har aldri vært med i en fotballklubb, men jeg tror at sammenligningen halter 😉 . I det gamle forumet var det også en del som var forbeholdt medlemmer om jeg husker rett. Att man gjør det vanskelig, men ikke umulig, å søke på gravminner for kanskje få flere medlemmer er så dumt att jeg vet ikke hva jeg skall si mer om det.

Hei. Nei, jeg har ikke registrert noe mer om ham, så om du eller andre skulle ha noe nytt å tilføye vil det være av interesse.

Som ikke-medlem har jeg skrevet 1230 innlegg i Slektsforum. Dette har stort sett vært svar på andres spørsmål; jeg har i svært liten grad stilt spørsmål selv. Jeg er vel da en av de som "har brukt utallige timer av sine liv til å hjelpe andre på slektsforumet helt gratis". Nå har jeg ikke mulighet til å skrive flere innlegg og svare på spørsmål om de områdene jeg kjenner godt. Men de svarene jeg allerede har avgitt, står der "til evig tid", fritt tilgjengelige for alle, meg selv inkludert. Det "gratisarbeidet" som jeg allerede har utført, har ikke tapt verdi, selv om jeg heretter ikke kan skrive innlegg i forumet. Jeg finner derfor ingen grunn til å klage på egne vegne. De som objektivt sett taper på at ikke-medlemmer ikke kan skrive innlegg i forumet, er ikke vi som ikke lenger kan skrive innlegg. Vi kan bruke vår tid i andre fora. Nei - de som objektivt sett taper på dette, er Slekt og Datas medlemmer som er igjen i forumet, og som nå har færre hjelpere. Derfor: Vi ikke-medlemmer har ingen grunn til å klage.

En må da klare å skille mellom et statlig tiltak basert på våre skattepenger og en frivillig medlemsorganisasjon. jeg er/har vært medlem av mange foreninger og lagt ned gratisarbeid. Og det har da aldri vært i mine tanker å ikke betale for medlemskap om jeg vil benytte meg av det arbeidet jeg og andre har gjort i fellesskap. Jeg er også medlem av NSF Ikke fordi at jeg selv har så mye nytte av den, men mest fordi den det er en forening som gjør en veldig bra slektshistorisk jobb. Og så kan jeg jo gå inn å få hjelp eller glede meg over gamle skrifter på de sidene som kun er for medlemmer da. For der ligger jo en god del bak betalingsmuren. Og slik må det selvsagt være.

At du "anser" noko, held vel ikkje som juridisk grunn; eg er framleis spent på korleis dette kjem inn under personopplysningslova. Dette er altså noko du har lagt inn som deltakar i eit halvvegs ope forum (halvegs, fordi ein før (og no?) måtte logge inn for å sjå kven som hadde skrive). Elles søkte eg på "onkel", "farfar" og "farfars" utan å finne innlegget ditt...

Så om ei nettavis finn ut at de går over til ei abonnementsløsning som krever innlogging kan du kreve alle dine innlegg fjernet? Nå er heller ikke omlegging av Slektsforum (som av datatekniske løsninger var nødvendig) gjort for å få inn mer penger. Å legge inn hundretusener av innlegg søkbare til et nytt fora har nok krevd en stor innsats av noen få datakyndige. Og når medlemsorganisasjonen Slekt og Data hadde gått over til en ny plattform var det klart at også et nytt slektsforum måtte ligge på samme plattform. For å ha full glede av dette forum (Digitalarkivets brukerforum) så kreves medlemsregistrering, og du er da medlem av hele Digitalarkivet. På samme måte er det med Slekt og Data som er en frivillig organisasjon som baserer det meste av drifta på medlemskontingent. Og det er ikke av vrangvilje eller for å tjene penger at det har blitt slik det er. S og D lanserer sitt nye forum uten at det er fullkomment, og mye må nok gå seg til over tid. Og blant annet så ser en også på løsninger for å kunne tilby "Gjesteskribenter" uten at jeg vet hvordan dette kan løses. Jeg synes ikke vi skal legge vrangsida til og være så fordømmende. Slektsforum er et forum med en utrolig stor database som ligger åpen for alle, jeg siterer fra S og D sine sider: "Alle, medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne til å søke i Slektsforumet. Men muligheten til å poste spørsmål og svar, og abonnere på underfora, er for medlemmer. Det kan nok flere synes er rart. Bakgrunnen for dette er først og fremst teknisk og økonomisk, og ikke vond vilje."