Toppliste

Det har de siste par dagene vært noen innlegg med utgangspunkt i en personkarakteristikk og deretter en metadiskusjon rundt dette. Digitalarkivet har mottatt en håndfull rapporter på dette, og etter overveielse har vi valgt å skjule innlegget med personkarakteristikken og også påfølgende innlegg som har sitert og kommentert dette. Det har vært hevdet at personkarakteristikken var ment som ironi. Det kan godt være, men personkarakteristikken har i alle fall blitt oppfattet ulikt. Vi oppfordrer til å unngå personkarakteristikker.

Kjære gode hjelpere! Tusen takk til alle dere som har hjulpet meg i dette arbeidet ❤️ Alt har vært av stor interesse for meg og min familie 🙏, dette hadde vi ikke funnet uten dere. Beklager at dere ikke har fått noen synlig takk før nå, men det ser ut til at min takkemelding fra desember ikke har blitt sendt. God helg! Mvh Karoline Steinbekken

At vi mennesker har forskjellige meninger ser man i denne tråden, på Institutt for historiske studier ved NTNU, som har hatt en konflikt i mange år og den polariseringen som skjer rundt omkring blant annet i USA. For å summere opp denne tråden er vel kjernen at S&D har endret sine regler over tilgangen på forumet og Gravminner. Mange av oss mennesker liker ikke endringer og derfor reagerer mange på det. Det skaper engasjement og irritasjon hos mange. S&D har skapt vaner/forventninger og endret disse med sin endring av adgang og fått reaksjon på grunn av det. Denne saken er todelt som jeg ser det. 1: S&D har endret adgangen til sitt forum slik at bare medlemmer får svare på og legge inn spørsmål og kommentarer. Med en slik avgjørelse har de ekskludert muligheten for ikke medlemmer som kan inneha en kompetanse og kunnskap som overgår noen av medlemmene til å svare. Over en tidsperiode kan forumet sakte og sikkert svinne hen og bli et rent medlemsforum uten å ha den tilgangen på ekspertise som finnes utenfor foreningen og det er mange med høy kunnskap som står utenfor S&D av forskjellige grunner. Når medlemmer ser at de kan få bedre svar i et annet forum vil nok aktiviteten på den slags spørsmål flyttes til det stedet hvor sannsynligheten for det beste svaret ligger og forumet til S&D vil bli fattigere. «Frustrasjonen» her ligger vel i at ikke betalende medlemmer som har bidratt med mange gratis dugnadstimer ikke får gjøre det lengre, de får ikke hjelpe uten å betale medlemsavgift. Men det er i hovedsak et tap for medlemmene av S&D og dets forum. «Gratispassasjerer» kan fortsatt lese forumet det være medlemmer eller ikke medlemmer, men disse «gratispassasjerene» som ikke er medlemmer kan ikke bidra med sin kompetanse med å svare å forumet. 2: Endringen av tilgangen til Gravminner er litt annerledes i mine øyne. Denne basen er bygd opp mye på dugnad og offentlige midler/hjelp/støtte som det er skrevet tidligere i denne tråden, mens basen var fult tilgjengelig for alle. Når forutsetningene nå har endret seg, ville ikke kanskje alle ha bidratt så mye til en slik base. Hvis de hadde vist at full tilgang bare ville ha blitt for medlemmer i S&D hadde kanskje støtte og dugnadsånd vært mindre. Ved å følge samme prinsipp skal bare medlemmer få søke i alt det fantastiske materialet som S&D sine medlemmer har transkribert av kirkebøker og folketellinger, var det også tenkt bare for sine egne medlemmer? Men det ligger nå for det meste tilgjengelig for alle på DA sammen med det som er registrert av ikke medlemmer av S&D. Dette er litt som med været vi kan klage, men det er ikke så mye vi kan gjøre. Vi som ikke sitter i styret av S&D kan ikke gjøre så mye annet enn å fremheve våre meninger. Vi må vel bare akseptere at slik er blitt og må gjøre hver vår personlig vurdering om at et medlemskap er verdt det produktet som S&D leverer og om man kan akseptere/støtte det prinsipp S&D har lagt seg på og måten foreningen er administrert.. Det var også interessant å lese historiene fra starten av DIS med innleggene fra Are og Torbjørn. Jeg ville også kanskje ha nevnt at det allerede da om ikke tidligere var et miljø utenfor DIS og NSF som tilla seg kompetanse og brukte data om ikke direkte i slektsforskning så i familierekonstitusjon og historie på individnivå. Jeg tenker her først og fremst på Sivert Langholm som var en pioner i å bruke datateknikk på analyse av historiske kilder. Han var prosjektleder for prosjektet Norsk samfunnsutvikling 1860-1900, som tok for seg to område, Ullensaker og Christinia, hvor i hovedsak folketellinger ble dataregistrert om jeg ikke tar feil. Dette foregikk tidlig på 1970 årene, et datamateriale som ble analysert gjennom 4 bøker og 30 hovedoppgaver.

Jeg hadde også tenkt å si farvel, men velger å følge ditt eksempel Else B. - med samme begrunnelse !

Jeg vet ikke om det er av interesse, men jeg gikk igjennom mine lenker for slektforskning i dag og fant en som jeg ikke hadde brukt på lenge. Jeg fikk god hjelp der for noen år siden . https://www.british-genealogy.com/forum/

Ja - bortsett frå at eg ikkje veit namnet på sistemann si fyrstekone. Eg ser det står Kari Jensdt men det har ikkje eg dokumentert.

Her er skiftet etter Sjur i levande live. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24226/371/

Eg bør vel nemne dokumentasjon på at det er slik; Anne er td nemnt som arving i skiftet etter Kari Jonsdtr sin barnlause bror Sjur Årskog i 1746.

Nei - det er mora Anne Kristofferdtr som har feil far. Ho er dotter til Kari Jonsdtr, ikkje Agnete Andersdtr. Det er ein utfordrande idrett å skilje dess to Kristofferane.

Jeg synes kanskje det kan være på sin plass og dra dette ut i lokale forhold også, i det jeg kaller samarbeidsproblem. Da jeg satt i Sparebanken NORs lokaler 2. mars 1995, da lokallaget i DIS Vestfold blei starta, var dette en spennede opplevelse. Jeg så for meg et scenario der vi fikk to foreninger som kom sammen i fylket og ville samarbeide mot et felles mål, og at DIS Vestfold bl.a. tok seg av databiten, og vi fikk et slektsforskermiljø i fylket som sprengte alle grenser. Jeg våknet fort og møtte hverdagen. X antall ganger ble det prøvd med tilnærminger og møter, men her ble det aldri en felles platform, kun indre personstrider, jeg sa, du sa, og endeløse strømmer av rykter. Da Vestfold Slektshistorielag fikk egne lokaler i 2005 ble DIS Vestfold invitert, men det var ikke av interesse. Det er viktig at jeg ikke forherligger Vestfold slektshistorielag i de første åra, for vi hadde både ledere, styremedlemmer og medlemmer som hadde sterke meninger mot DIS, desverre. Jeg hadde selv ganske mange saftige meninger, og ble derfor meget upopulær, og ved møte fikk jeg beskjed om at jeg måtte slutte og banne i kjerka. Det som var trist med dette var den striden som gjorde ryktet vårt ganske frynsete, og mennesker som hadde blitt advart mot begge foreninger, og personer snakka ikke sammen og regelrett hata hverandre. Sverting av hverandres foreninger for enhver pris. Kaldfronter og våre gamle medlemmer som forlot oss av mange grunner. Noen kom aldri tilbake, men noen er tilbake. Det er en del år siden Vestfold slektshistorielag fikk nye folk i styret som ikke kjente til dette og som ikke engasjerer seg i det, men samarbeidet er fraværende. Så dagens forening er ikke en del av det jeg skriver. Det står 100 prosent for meg. Jeg var med på dette selv, og var en sint mann i den tida, men når jeg nå tenker tilbake på hva vi kanskje kunne fått til, gjør dette meg trist. Den som er uten skyld kan jo kaste den første stein. Det har gått 25 år, og jeg forstår seriøst ennå ikke hvorfor vi ikke kunne samarbeide, for vi hadde en mulighet til det i begynnelsen, men DIS ville være ifred. Begge foreningene lever og har det bra, selv om koronaen ødelegger 24/7. Jeg skriver ikke dette for og henge ut DIS, men for og sette et lys på alle de spørsmålene VSL fikk, og alle rykter som gikk. Dette ble snakket om i Trondheim, Oslo og Gøteborg. Og for og belyse samarbeidsproblemer. Tenk om vi kunne begynt på nytt, med den kunnskapen vi har idag. Men det får vi aldri vite. Og vi var så misunnelige på Buskerud slektshistlag som hadde et så nært samarbeid med DIS Buskerud. Mvh. Torbjørn.

Det har vært interessant å følge denne debatten den siste uken. Flere ulike syn er kommet til, hvor det veksler fra lettere forutrettethet (ved å miste fri tilgang til noe som har vært fritt lenge), til dels eller full forståelse for at en uavhengig og privat forening har rett til å regulere og tilpasse rammebetingelsene for egne fora. Bidragene i debatten så langt gir til kjenne en felles følelse av at Norges største forening for slektsinteresserte (ca. 10-11 000 betalende medlemmer) nå tar et ytterligere steg i retning av å gjøre seg mer eksklusiv, enn si ekskluderende. Et sentralt spørsmål for enkeltpersoner, dels innenfor og dels utenfor Slekt og Data, synes å være nytte versus kostnad-spørsmålet. Er en kontingent på NOK 500-600 verdt hva som til enhver tid tilbys? Svaret på dette spørsmålet vil avhenge dels av egen økonomi og dels hvordan man selv identifiserer seg selv på spektret av slektshistorisk interesserte. Er man i ytterste forstand en "gratis"-passasjer eller er man en som i motsatt ende ofrer mer tid og penger på å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv? De fleste havner trolig et sted midt i mellom. Et annet interessant spørsmål er hvorvidt Slekt og Data kan sies å ha noe samfunnsoppdrag, da utover å tilby tjenester til egen medlemmer. Her er jeg noe i tvil. En av flere grunner til at DIS-Norge ble startet tidlig i 1990, kun få år etter DIS-Sverige så dagens lys, var jo at flere datainteresserte slektsforskere først hadde forsøkt å få til en undergruppe innad i Norsk Slektshistorisk Forening, uten at de vant synderlig gehør for et til dels ensidig fokus på binære duppeditter til erstatning for det faktiske slektshåndtverket. Så dels startet i protest, vokste DIS-Norge seg stort og medlemssterkt i løpet av 1990-årene, og ble raskt seg selv nok. Den aggressive lokalsatsningen kastet av seg og vips så ble DIS-Norge veldig dominerende. Sentralt var organisasjonsvekst og et fortsatt "datamaskin"-fokus, uten av det ble produsert særlig mye ny viten den første tiden. På et langt senere tidspunkt tvang erkjennelsen seg frem, fokuset skulle jo være på slekt, og dermed fikk vi omsider et navnskifte til nettopp Slekt og Data. Til sammenligning har Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) utviklet seg noe annerledes. Medlemsmassen har ligget dels stabilt, dels økt omkring år 2000 (ved opprettelse av egne nettsider fra 1998), dels gått noe tilbake. Viktigst er at NSF fikk godkjent NST som et vitenskaplig tidsskrift i 2006, og dermed har miljøet i NSF styrket seg rent faglig. Svært forenklet har NSF satset på kvalitet fremfor kvantitet. Tilbake til dette med samfunnsoppdrag. Verken NSF eller nåværende Slekt og Data, er bundet eksplisitt av egne vedtekter til å tilby allmennheten gratis tilgang til alt og ett. I prinsippet kan alt forbeholdes de betalende medlemmer. Én forskjell ligger i at Slekt og Data har mottatt statlige midler, der NSF må selvfinansiere sine prosjekter. Ett fellestrekk ar at begge foreninger har gjort visse tjenester fritt tilgjengelige. Det som nå er blitt et stridstema, er jo nettopp at en tidligere fritt tilgjengelig tjeneste trekkes tilbake. Denne manøvren kjennes på engelsk ved uttrykket "bait and switch", altså det å lokke med noe er gratis en periode, så koster det plutselig penger (enten direkte eller via medlemsskap). Dette kan skape en viss form for abstinens. Man har altså vendt seg til å ha fri tilgang, så mister man denne uten særlig forvarsel. Jo lenger noe har vært fritt før det fravristes, jo større kan en følelse av abstinens bli. På denne bakgunn kan det argumenteres at i den grad Slekt og Data har ytt fri tilgang til visse av sine tjenester over lang tid (20 år eller mer) som en del av sitt samfunnsoppdrag, så vil de forestående endringene innebære at Slekt og Data ikke ønsker å yte akkurat dette tilbake til samfunnet uten vederlag. Da blir i så fall samfunnsoppdraget deretter. Mvh Are

Dersom hun ikke ble adoptert, finnes det kanskje mer informasjon om biologiske foreldre i kirkeboka ved hennes konfirmasjon. Jeg finner henne ikke som konfirmert i Hønefoss i 1925. Antageligvis konfirmert i 1926, men den kirkeboka finnes ikke på Digitalarkivet pr. i dag. Jeg ville ha henvendt meg til kirkekontoret der, for å se om de kan hjelpe deg. Det står i kirkeboka at mor KAN befinne seg i Amerika og at hun antagelig var født i 1890. Opplysningene ved hennes dåp sier heller ingenting om hvor Randi ble født, så da vet man jo heller ikke hvor Karoline hadde vært tjenestepike. Det er nærliggende å tro Oslo siden pleiemoren bodde der, men vi vet jo ikke hvorvidt disse var kjente fra før/ i familie med hverandre.

Kanskje 1887 https://www.digitalarkivet.no/en/view/8/pe00000000090559

Ja, skiftet er etter ham du nevner, og enken er Jngebor Siversdatter. Barna: 1. Ole Guttormssen (21) 2. Siver Guttormsøn (19) 3. Anders Guttormss. (8) 4. Gunder Guttormss. (6) 5. Anne Guttormsdr. (12)

Denne fyrstekona er mor til sonen Ola, fødd rundt 1680, og ho er død før 1690. Dokumentasjonen for dette er skiftet etter Kristoffer, der det står at Ola er avlet med første qvinde.

Kanskje ganske sjeldent i Norge, men en del brukt i Tyskland - https://en.m.wikipedia.org/wiki/Mechthild

Eg beklagar at eg var noko forvirra i går. Då forstår eg det slik at dei to Anton Andersson Kvitenes identiske. Men foreldra til Anne Kristoffersdtr. var feil i det eine tilfellet. Og det er snakk om to ulike Kristoffer Olsson. Rett Kristoffer Olsson: https://www.geni.com/people/Christopher-Kvitenes-Eikenes/359149006720001847 Den andre Kristoffer Olsson: https://www.geni.com/people/Kristoffer-Eikenes/6000000000543359745 Stemmer dette no?

ja... gløymde vel å fullføre. Trur det var at det kan vel vere at det skulle vere "Moum"

Bokstaven ser ikkje ved første augekast ut som ein opplagd "M" - men med litt nærare gransking i stad, fann eg at det er ein M likevel. Det ser ut til at han har ein tverr-strek som ein A. Men det er slynga frå J-ein i "Joensd." i linja over, som kjem ned på M-en og lagar ein slags tverrstrek. Han er krum og skrå; ikkje rett og horisontal som for dei fleste A-ane (August, April; Arnesen, m.m.) - og han stemmer med at det er ein J over. Dersom det skulle vere ein A, måtte det vere endå ein tverrstrek (eller kvar er bogen på J-en?)

Jeg er ikke sikker når jeg ser på andre M-er. Kan det være Al = Alechtilla Dorothea Dessverre finner jeg ikke andre navn som begynner på Al som sammenligning.

Takk til Elin. Det står 1. juledag 1799, men var det samme dato som 2020, altså 25. des.?

"Mechtilla", les eg (normalisert Mektilde, skal vere ein variant av Matilde; ifl Norsk Personnamnleksikon)

Iflg, dødsannonsen ser han ihvertfall ut tilå være ugift og etterlate seg to brødre. https://www.nb.no/items/73443aa51acd67d333ed2f402630adfc?page=9&searchText="Kristian winther"~1

Jeg sendte korreksjonsmelding....

Takk, Elin! Jeg vet hvor bildet er tatt (Bremsrud i Aker), men det passer ikke med folketellingen, derfor jeg er litt forvirra... Men kan jo være venner/slektninger på besøk.

Eit lik som ligg i sjøen vil ganske raskt bli ete av, av fisk og diverse sjødyr, det første som går med er auge og anna blautvev i andletet. Det tar ikkje mange dagane før andletet då blir vanskeleg eller heilt ugjenkjenneleg. Etter noen dagar, avhengig av temperaturen i sjøen, flyt liket opp og blir ført med straum og bølgjer, bølgjer kan slå liket opp mot skarpe steinar slik at ubeskytta delar av liket (hovud, andlet) blir endå meir skadde og gjer identifikasjon endå vanskelegare. Obduksjonen skjedde mest truleg ved Gades institutt (https://no.wikipedia.org/wiki/Gades_Institutt). Politirapporten er nok basert på ein obduksjonsrapport som kanskje kan oppsporast. https://www.sciencefocus.com/the-human-body/how-long-does-it-take-for-a-body-to-decompose-at-sea/

Intet bygningsteknisk på hovedhuset bortsett fra husets bredde, antall kakkelovner (4), komfyrer (3), kaminer (2) og en bryggerpanne. Kjelleren ser ut til å ha 3 rum og 4 dører. Men ingen strykeovn. Meget mangelfullt beskrevet. Merkelig. Uthuset derimot sies å være av bindingsverk med bordkledning, tekket med sten på bord, og fulle mål (br. l. h.) oppgies. Innholdet likeså: Vedskur, vognskur og stall. Og grunnmur. Ai, ved nøyere gjennomlesning ser det ut som det står i parentes: Beskrivelse som Dr. Kjærs Bygning for(?) 166 1/2. Det kan være forklaringen. To identiske (nesten) hus? Eller at dette var doktor Kjærs hus som beskrevet i takst 2? Bare tilføyd en ny uthusbyning? Mvh

JoRe er feillesning for Jcke. Peder har altså ikke betalt riktig tiende av rugavlingen sin. (Interessant at å tiende er brukt som verb.)

Tusen takk! Det kan nok potensielt også stå Høvik Holmen.. men takk igjen. Jeg får lete videre. 🙂👍

Hvorfor? Det evig spørsmål som er akk så vanskelig å svare på. Mens jeg grunner på det: De sentrale opp i mot NST både før og umiddelbart etter 1990, er vel heller Alf Christophersen og Victor Fjellmann. Kanskje også Gunnar Thorvalsden, som skrev artikler (bl.a i NST). Ser heller ikke bort i fra at Jan Solberg (senere leder i DIS-Norge), kan ha vært involvert. Disse bør ha førstehåndskunnskap, i den grad de er tilgjengelige og rede til å gi sine bidrag med hensyn til DIS-Norges tilblivelseshistorie, enn si Genesis. Et utvalg tidlige artikler: https://www.genealogi.no/innhold-og-forfatterregister/ ·Thorvaldsen, Gunnar. Våre forfedre i datamaskinen. NST 29 (1983): 73-75. ·Swensen, Widar. Slekt. Et dataprogram for registrering av slektsopplysninger. NST 29 (1984): 273-280. ·Solberg, Jan. Bruk av datamaskin i slektsgransking. NST 32 (1989): 170-175. ·Klaveness, Paal W. Data i slektsforskning. NST 33 (1991): 124-125. ·Fjellmann, Victor og Paal W. Klaveness. Data i slektsforskning II. NST 33 (1991): 226-228. ·Klaveness, Paal W. Data i slektsforskning III. NST 33 (1991): 228-229. Den første som skrev om data i NST var for så vidt den smått legendariske S. H. Finne-Grønn, allerede i 1933: ·Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen], (1869-1953). Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap. NST 4 (1933): 138-144. Hva var din egen rolle på denne tiden og senere, Otto? Mvh Are

Tusen takk, Anne-Grethe for et detaljert og nyttig svar. Jeg får begynne å lete i en kant og se hva jeg ender opp med å bli klokere på. Jeg leter litt og spør gjerne dersom jeg blir stående fast 😉

Då Marie gifta seg i 1844 (Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319640082) står det Strengkløv, så det må vel vere den same Marie som fekk barn med Østen Torson Losnedal i 1830. Eg finn ikkje nokon Marie Andersdtr i FT1801 for "Gulen" som passer...eller overser eg henne?

Spennende sak! Det er nok en fare for at det kan bli antakelser på hvem disse var. Dersom etterkommerne etter Randi hadde tatt DNA-testen FamilyFinder hos FamilyTreeDNA og dernest lastet den opp hos MyHeritage (slik at den lå begge steder), så tror jeg at det kunne ha dukket opp noen interessante matcher dere kunne ha tatt tak i. Dette er jo ikke så langt bak i tid, så her er det fullt mulig å finne ut hvem foreldrene til Randi var.

Det står vel spørsmålstegn ved yrket og antatt fødselsår på både mor og far, så det trenger jo langtfra å være korrekt. Dessuten ble jo denne Bernhard Larsen gift i 1907, men det er jo heller ikke sikkert at han ville sagt det om han var gift. Så dette er som sagt kun en mulig kandidat. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001070979

Skal en gå ut fra opplysninger i kirkeboka ved datterens dåp, så var han ugift og f. i 1884. Yrkestittelen hans stod det forøvrig spørsmålstegn ved. Hvor disse opplysningene i kirkeboka egentlig kom fra og sikkerhetsgehalten ved disse vites jo ikke, så det kan jo være riktig Bernhard du har funnet.

Det er ikke så mange Bernhard Larsen født på 1880 tallet i Bergen som er maskinister. Her er en, født i Laksevåg den 17 4 1886 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522084784 Det betyr jo ikke at det er ham.

Hun fikk vel ntageligvis navnet Jørgensen fordi hun ble adoptert av Jørgensen familien, så det var vel kjent når hun ble døpt.

Av de som Anne/Lise har listet opp ved FT i 1910, er det kun en Karoline som er født i eller rundt 1890, og det er Karoline Olsen, født 8 6 i Skiptvet. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392045827 Her er hun ved dåp i Skptivet, datter av Ole Arnesen og Emma Sophie Martinsdatter https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000027525877 Det betyr jo slett ikke at dette er den eneste ugifte Karoline i Oslo ved fødselen i 1911 eller at hun reiste til Amerika senere, men det er vel verdt å følge opp.

Emigrantlistene over Oslo ‘hopper’ fra 1904-1923.. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?page=3&from=1910&to=1930&sc[0]=em&m[0]=0301&firstname=Karoline&lastname=Olsen&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel

Søk på Karoline Olsen, ugift og med yrke *pige gir flere treff i Oslo: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910/36392?fornavn=Karoline&etternavn=Olsen&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=Ug&yrke=*pige&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&sort=rel

Her er vel fru Weltzien, ‘hvor barnet har vært pleiet’ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392028514

Dåpen i kirkeboken: Oslo fylke, Johannes i Oslo, Ministerialbok nr. 9 (1905-1929), Fødte og døpte 1912, Side 142 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060512070523 (Nr. 48)

Dåp i Johannes menighet i Kristiania: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021529186