Toppliste

At vi mennesker har forskjellige meninger ser man i denne tråden, på Institutt for historiske studier ved NTNU, som har hatt en konflikt i mange år og den polariseringen som skjer rundt omkring blant annet i USA. For å summere opp denne tråden er vel kjernen at S&D har endret sine regler over tilgangen på forumet og Gravminner. Mange av oss mennesker liker ikke endringer og derfor reagerer mange på det. Det skaper engasjement og irritasjon hos mange. S&D har skapt vaner/forventninger og endret disse med sin endring av adgang og fått reaksjon på grunn av det. Denne saken er todelt som jeg ser det. 1: S&D har endret adgangen til sitt forum slik at bare medlemmer får svare på og legge inn spørsmål og kommentarer. Med en slik avgjørelse har de ekskludert muligheten for ikke medlemmer som kan inneha en kompetanse og kunnskap som overgår noen av medlemmene til å svare. Over en tidsperiode kan forumet sakte og sikkert svinne hen og bli et rent medlemsforum uten å ha den tilgangen på ekspertise som finnes utenfor foreningen og det er mange med høy kunnskap som står utenfor S&D av forskjellige grunner. Når medlemmer ser at de kan få bedre svar i et annet forum vil nok aktiviteten på den slags spørsmål flyttes til det stedet hvor sannsynligheten for det beste svaret ligger og forumet til S&D vil bli fattigere. «Frustrasjonen» her ligger vel i at ikke betalende medlemmer som har bidratt med mange gratis dugnadstimer ikke får gjøre det lengre, de får ikke hjelpe uten å betale medlemsavgift. Men det er i hovedsak et tap for medlemmene av S&D og dets forum. «Gratispassasjerer» kan fortsatt lese forumet det være medlemmer eller ikke medlemmer, men disse «gratispassasjerene» som ikke er medlemmer kan ikke bidra med sin kompetanse med å svare å forumet. 2: Endringen av tilgangen til Gravminner er litt annerledes i mine øyne. Denne basen er bygd opp mye på dugnad og offentlige midler/hjelp/støtte som det er skrevet tidligere i denne tråden, mens basen var fult tilgjengelig for alle. Når forutsetningene nå har endret seg, ville ikke kanskje alle ha bidratt så mye til en slik base. Hvis de hadde vist at full tilgang bare ville ha blitt for medlemmer i S&D hadde kanskje støtte og dugnadsånd vært mindre. Ved å følge samme prinsipp skal bare medlemmer få søke i alt det fantastiske materialet som S&D sine medlemmer har transkribert av kirkebøker og folketellinger, var det også tenkt bare for sine egne medlemmer? Men det ligger nå for det meste tilgjengelig for alle på DA sammen med det som er registrert av ikke medlemmer av S&D. Dette er litt som med været vi kan klage, men det er ikke så mye vi kan gjøre. Vi som ikke sitter i styret av S&D kan ikke gjøre så mye annet enn å fremheve våre meninger. Vi må vel bare akseptere at slik er blitt og må gjøre hver vår personlig vurdering om at et medlemskap er verdt det produktet som S&D leverer og om man kan akseptere/støtte det prinsipp S&D har lagt seg på og måten foreningen er administrert.. Det var også interessant å lese historiene fra starten av DIS med innleggene fra Are og Torbjørn. Jeg ville også kanskje ha nevnt at det allerede da om ikke tidligere var et miljø utenfor DIS og NSF som tilla seg kompetanse og brukte data om ikke direkte i slektsforskning så i familierekonstitusjon og historie på individnivå. Jeg tenker her først og fremst på Sivert Langholm som var en pioner i å bruke datateknikk på analyse av historiske kilder. Han var prosjektleder for prosjektet Norsk samfunnsutvikling 1860-1900, som tok for seg to område, Ullensaker og Christinia, hvor i hovedsak folketellinger ble dataregistrert om jeg ikke tar feil. Dette foregikk tidlig på 1970 årene, et datamateriale som ble analysert gjennom 4 bøker og 30 hovedoppgaver.

Ser sånn ut, gitt at dette er fødselen hennes i Nössemark (1822-03-28): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044277_00026

Kan det være denne damen? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052679003932

Enig i Evens tolkning, bortsett fra at jeg tror den første forloveren heter Iver Røgskaft.

Takk for de siste kommentarene! Ja, ser vel ut som vi får konkludere med at dette er et godt tilbud til slektsforskere og andre som har behov for å finne dødsfall - og det uten hake! Ha en fin helg videre!

Eg har mykje glede av denne sida, og ikkje funne nokon hake 🙂 Som sagt av andre er det ikkje ei fullstendig oversikt, men eg har inntrykk av at det kjem stadig meir inn, også av eldre annonser; eg tykkjer eg finn gamle dødsfall i dag som eg ikkje fann i fjor, f.eks.

Dessverre kan jeg ikke hjelpe trådstarter, men den ene tjenestejenta på Uti i 1875, Marit Christensdatter, var min oldemor. Med vennlig hilsen Ragnhild Brænd.

Stemmer, det er vår Amanda dette. Her er vielsen mellom henne og Karl Johan Amanda Gjertine Johanne Eriksen - Klokkerbok for Ålesund prestegjeld 1898-1906 (1501P) - Digitalarkivet

England and Wales Marriage Registration Index, 1837-2005 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV62-KFLD Name: Wollert Johannesen Event Type: Marriage Registration Event Place: Liverpool, Lancashire, England Registration District: Liverpool County: Lancashire Registration Year: 1977 Registration Quarter: Jan-Feb-Mar Affiliate Line Number: 119 Volume: 36 Spouse Name (available after 1911): Taylor Possible Spouse: Elsie Taylor

Døde 13. april 1983. Kan se ut som han var gift påny med Elsie (nevnt som kone i dødsannonsen). Liverpool Echo - Thursday 14 April 1983

Bergens Tidende 13.07.1964: Bergens Arbeiderblad 15.07.1964: Sigurd Adolf Nielsen - Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1950-1980 (1301M14) - Digitalarkivet

Innlegg #7: Hjarteleg takk til Asbjørn og Torbjørn for nye innlegg! Eg vart nesten litt flau av å sjå dette emnet debattert for snart fire år sidan. Dei opplysningane som kom fram den gongen, har eg etter litt leiting finne att. Dei var rett og slett feilarkiverte hjå meg! Og kven som i si tid oppdaga dette sambandet Aurland-Luster-Fjaler er eg i dag ikkje i stand til å seia 100%! Eg seier meg lei for det som har skjedd, men hovudsaki er at huslyden er komen til rette, og dei kan på ny stå i fokus for nærare studium! Det som derimot i alle fall er nytt av i år, er oppdagingi av bror hans Sjur Olson, Ole Olson, fødd 1739, som gifte seg med Kirsti Pedersdotter frå Øvrebø og budde ei kort tid i Luster før dei flytte til Bergen - for so endeleg å forsvinna...: https://forum.arkivverket.no/topic/265536-ole-olson-fødd-i-aurland-1739-og-dotteri-anna-f-i-luster-1766-i-bergen-frå-kring-1768-kvar-vart-det-av-dei/ Eg har no oppdatert manuskriptet på ny, og det som synest heilt klart, er at fleire av desse borni etter Sjur og Britha på Helle berre «forsvinn». Korleis er det mogeleg? Kanskje ligg noko av forklaringi i namnet Sjur - som kan ha vorte endra til Sivert eller liknande, som gjer alle søk meir kompliserte... ~~~~~~~~~~~~~~~~ Sjur Olson Helle, frå Bakka i Aurland, var son av gardbrukar Ole Hansson på Bakka, opphavleg frå ##### (kvar hadde Ole opphavet sitt ifrå? - f. 1691!?) og kona Gro Sjursdotter frå Bakka, vart døypt i Aurland 28.12.1732 og gifte seg i Aurland 18.10.1764 med Britha Olsdotter frå Bergum i Aurland. Ho var dotter av gardbrukar Ole Monsson på Bergum, opphavleg frå ##### (kvar hadde Ole opphavet sitt ifrå? – f. 1683!?) og andre kona Synneva Jacobsdotter frå Otternes og vart døypt i Aurland 31.10.1739. Sjur fekk 12.3.1765 bygsel på heile Bollingberg hjå Sjur Wilkenson og flytte nok hit på same tidi. Men han og Britha budde ikkje her lenger enn til 1767. Sjur Olson og kona Britha flytte 1767 attende til Aurland og var i mange år gardbrukarar i Kvam i Aurland til dei i 1785 vart gardbrukarar på Helle i Fjaler. Derifrå vart Sjur gravlagd 14.5.1786, og 14.1.1787 gifte Britha seg att i Fjaler med Hans Hansson frå Årberg i Gaular. Han var son av gardbrukar Hans Olson på Årberg, opphavleg frå ##### (kvar hadde Hans opphavet sittt ifrå?) og kona Martha Olsdotter frå ##### (kvar hadde Martha opphavet sitt ifrå?) og var f. i Gaular kring 1750. Hans og Britha heldt fram som gardbrukarar på Helle i Fjaler, og derifrå vart Hans gravlagd 6.7.1817. Britha d. som kårenkje på Helle 20.12.1824. Britha fekk i alt sju born, som alle var frå første ekteskapet med Sjur Olson: a. Synneva Sjursdotter, døypt i Luster 27.5.1765, truleg identisk med ei Synneva Sjursdotter som 17.2.1799 gifte seg i Bergen med Hans Monsson frå Ramsøy i Aurland, son av gardbrukardotteri Bertha Marie, kjend som Maria Olsdotter (Wedscher) frå Fuhr (1737-1811). Hans vart døypt i Aurland 24.3.1765. Hans var soldat i Bergen, men han og Synneva flytte alt i 1800 attende til Aurland. Der var dei mellom anna plassfolk på Bakka, men kring 1816 flytte dei til plassen Hausahalsen ved Refsnes i Lærdal der Synneva d. som husmannskone 30.3.1834. Hans d. som husmann same staden 16.3.1839. Dei fekk tre born i lag, men Synneva hadde òg ein son frå før, som vart oppali hjå bestemori på Helle. b. Gro Sjursdotter, døypt i Aurland 23.4.1768, vart gravlagd i Aurland 30.3.1770. c. Ole Sjurson, døypt i Aurland 21.10.1770, d. som gardbrukar på Helle 25.9.1835. Ole gifte seg i Fjaler 5.1.1802 med Orlaug Nilsdotter frå Bakkebø i Fjaler, døypt i Fjaler 4.12.1777. Ho d. som kårkone på Helle 20.1.1845. Ole og Orlaug tok over som gardbrukarar på Helle etter foreldri hans og fekk ni born i lag. d. Mari Sjursdotter, døypt i Aurland 20.3.1774, d. ##### (dato og stad for dødsfallet hennar?) Mari gifte seg i Fjaler 30.12.1804 med Hans Sørenson frå Rivedal i Fjaler, døypt i Fjaler 15.11.1779. Han d. ##### (dato og stad for dødsfallet hans? – før 1811!?) ##### (yrke og bustad?) ##### (talet på søner og døtrer? – ingen i Fjaler?) e. Ingeborg Sjursdotter, døypt i Aurland 7.4.1776, ##### (lagnaden hennar? – n. Helle 1801 med mor si!) f. Britha Sjursdotter, døypt i Aurland 4.10.1778, ##### (lagnaden hennar? - ?1801: 24 år gamal kone til sersjant Mads Nilsson Fusche på Loftet i Fjaler? - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058401000223 g. Gro Sjursdotter, døypt i Aurland 20.10.1782, ##### (lagnaden hennar? - ?1801: 17 år gamal temestejente hjå Henrik Nitter på Tysse i Fjaler? - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058401000348 ~~~~~~~~~~~~~~~~ Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Trolig er det Fredens Bolig. https://no.wikipedia.org/wiki/Fredens_bolig

Fødsel Karl Johan (nr. 54): SAKO, Kragerø kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1861-1875, s. 211 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124330075

Ved Amanda Johannessens død i 1929 er Wollert oppført med farens etternavn, Nilsen. Amanda var enke da Wollert ble født i 1919. I tillegg til Wollert hadde Amanda to sønner, Leif Johannessen i USA, og Adolf Johannessen 18 år. https://media.digitalarkivet.no/view/27865/389

Amanda var enke i 1922: 001 Amanda Johansen - 003* - 0047* Absalon Beiersgate 32 - 1* Bergen* - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad - Digitalarkivet

Mor Amanda går igjen i både annotasjonsrullen og i fødselsattesten. Far er oppgitt å være Sigurd Adolf Nilsen for fødsel og Karl Johan Johannessen i annotasjonsrullen. Sistnevnte er Amandas ektemann. I annotasjonsrullen er nok stefaren oppgitt.

Dette kan være Wollert født i Sandviken 02.02.1919 (uekte): SAB, Sandviken Sokneprestembete, I/Ib/L00A1: Fødselsregister nr. A 1, 1915-1920, s. 145 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb2005081001015 og Wallert - Fødselsregister for Sandviken prestegjeld 1915-1920 (1301M9) - Digitalarkivet

Dødsregisteret på Familysearch oppgir hans fødselsdato til 2. februar 1919 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVZ7-3PSB

Annotasjonsrullen: SAB, Innrulleringssjefen i Bergen, F/Fd/L0004: Sjøfartsrulle A9a, nr. 6085 - 8165, 1933-1936, s. 304 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10611707110313

Tusen takk. Det var nyttig for meg å få dette paret oppklart. Den eldste datteren het Mali vet jeg. Hilsen Sissel

Endel som forsvinner i høyre utviskete kant. Bl.a. navn på datter nr. 1. Dessverre 01 (??) Giør Vitterligt at Anno 1754 dend 11 July blev arve Skifte foretaget [efter] 02 Anne Pedersdatter som boede og døde paa Dragon qvt gaarden Schærvold i Størdalens Præstegield og (??) 03 (??) Jmellem hendes eftterlatte Enkemand Dragon Ole Pedersen(?) og deres sammen auvlede 2 Børn (??) 04 Daatter 5 Aar gl: 2. Kari Olsdaatter 1/4 Aar gl: hvis Værge Faderen som var tilstæde blev ansat. Tilstæde (??) 05 manden Hans Four med de 2de Mænd Joen Christensen(?) Huusebye og Peder(?) Jonsen Skiervold som Vurder?? 06 efter udlodning(?) betient. Og blev da Registeret og Vurderet samt forefundet og anvist efterfølgende som (??) Mvh

Uten beløp: 1808 Indtægt tilgode fra 1807 d: 1ste Termin og To Rixd: som Gaver Solt 1pr Skoe for Soler til 1pr Dito Fra den 2den April til den 18de Juni blev jeg Rekommanderit til at Informere saavel de Conditionertes som Almuens Børn for en Douceur af 4Rd Maanedlig Det blev kun 5 Uger og altsaa For jeg skrev Røraas Hyttes Malm Register Af Gruben 6te Maaned 7 do 8 9 10 Afskrevet et af Exersarty(?) Reglimendt af 4de Capittel fra Pagn: 153 til 175 Angaaende Exersitsie med Batterie Skyting til (??) for nok afskrevet endeel, i alt 16 Ark Lateris Mvh

Synes det står "gaarden Høiaas i Sælboe" ...

Nokså sikkert ikke. Det nærmeste jeg veit om, er bergens-regninger som gjengis i enkelt skiftedokumenter på 1700-tallet. Det er skifter etter personer som hadde sendt fisk med jekta og fått varer tilbake. Dessuten finnes det visstnok sjøforklaringer etter jekteforlis, med oppgaver over lasta som gikk tapt.

Innlegg #7: Hjarteleg takk til Matthias og Grethe for spennande og interessante innlegg! Med omsyn til Christenca Andersdotter på Espeland i Hyllestad, må det vera denne jenta som var fødd på Espeland i 1773: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NHJZ-1LH Elles kan me berre slå fast at presten i Luster på den tidi var glad i namnet Christenca... Ikkje alt som prestane skriv, kan me stola på... Når det gjeld kjelda for Anna Olsdotter og tenesteforholdet hennar i Ortnevik i 1811, vil eg syna til skiftet etter Christen Hansson Sæbye og kona Susanna Andersdotter avhalde på Sæbø i Vik i 1811: https://media.digitalarkivet.no/view/24174/257 Susanna etterlet: «een af hende udenfor Ægteskab avlet eneste Datter Anna Olsdatter 27 Aar gammel tiennende i Ortneviig i Qvamsøy Skibrede». Det står òg i skiftet at Christen og Susdanna var avlidne «for nogen Tiid siden» Eg har no søkt i den eminente basen over avlidne i Noreg 1800-1815, men eg finn IKKJE dødsfalli til Susanna eller Christen Sæbye i Vik! Eg finn ikkje NOKON dødsfall i Vik mellom 1801 og 1814 - kvifor er dei ikkje medkomne?? Elles let det seg kanskje gjera finna noko meir om Anna Olsdotter? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Alf Kiil: "Da bøndene seilte..." Arnved Nedkvitne: "Mens bøndene seilte..."

Severine, ja, litt tydelegare i klokkarboka SAK, Mandal sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1818-1830, s. 124-125 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630245 trur det står "samstds", mao. Saanum.

Korrekt.

Alltid spennende når noen finner mere stoff :-)

Takk til Angell og Hohler og beklager ingen tilbakemelding på lang tid. Men her nyheter ref ho Regina i annen debatt: https://forum.arkivverket.no/topic/201344-var-johan-fredrik-von-marschalck-sophie-margrethe-og-augusta-juliana-vanvon-cranenburg-søskenhalvsøsken/?tab=comments#comment-2220837

Jeg hadde også tenkt å si farvel, men velger å følge ditt eksempel Else B. - med samme begrunnelse !

Denne fyrstekona er mor til sonen Ola, fødd rundt 1680, og ho er død før 1690. Dokumentasjonen for dette er skiftet etter Kristoffer, der det står at Ola er avlet med første qvinde.

Tack Even! /Ann-Sofie

Det kan sjå ut til at Amund Andersen utvandra i 1878. Foreldra hans kom etter i 1881. Mora var da heile 76 år! Modig gjort å dra frå den fattigslege heimen på Sør-Fron, bort frå det kjente og kjære og ut i ei framand verd. Dei to døtrene var att i Noreg, ho visste at ho aldri skulle sjå dei meir. Takk skal de ha!