Toppliste

Dersom dere går gjennom kilden under fra perm til perm så kan dere justere dødsåret betydelig på flere av personene: SAB, Nordfjord prosti/Eid prestegjeld, F/L0001: Eid, 1675-1721 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60048368000046 Det er nesten kun Lemmichen-personer som gravlegges og betales for.

"Eigarar: .Før 1660 var Roti bondegods. Sia kom dei borgarane som budde her, til å eiga vel helvta. l 1652 pantsette Anders Hansson 4 pd. til kapellan Hans Lemmechen for 65 rdl. venteleg til å greia mannebota for Jens, sonen sin. Anders Hansson var frå Sunnmøre, fekk borgarskap 28/5 1628. I 1670-åra pantsette Jens 4 pd. til borgar Abraham .Friele. lhoplagt vart dette 8 pd. Dei vart ikkje innløyste og panthavarane vart da eigarar. Abel Lemmechen ervde dei 4 pd. etter far sin, men selde dei i 1729 til lensmann Didr. Madsen for 124 rdl." Det som er merket i rødt er høyst tvilsomt. Roti Forliket fra 1685 Jens Andersen skulle ha 2 laup 2 pund Peder Kåtte skulle ha 4p Peder Kåtte skulle enten betale 6 rdr til Jens for bygselsretten hans, eller la Jens få 6 mk. jordegods i Leivdal Dette er hva jeg leser av odelskatten: 1695 Fremgår at oppsitteren eier og bruker. Under Rotihaugen står det at Jens Roti eier 1697 Oppsitteren eier og bruker 1697 Hans Jensen Roti pantsatte gods for 28 Rdl til Abraham Friele (I følge Eid boka gods i Leivdal) 1698 Oppsitteren eier og bruker 1699 Oppsitteren eier og bruker 1700 Oppsitteren eier og bruker 1701 Abraham Frieles enke eier 1702 Abraham Frieles enke eier Osv. Jeg tolker at Jens Andersen Roti eier hele veien i hvert fall frem til 1695. I 1697 pantsetter Hans Jensen Roti deler av farsarven til Abraham Friele. Abraham Frieles enke sitter med parten frem til den blir innløst av Peder Nilsen. I skiftet etter Peder Hansen Lemmichen fremgår følgende om utestående gjeld: Deraf er hos Hans Rautti etter hans udgifuen obligation af Dato 4 Augusti Anno 1700 som hos S. Hans Pedersen Lemmichen er i forvaring 14 Rdr Vergepenger effterlade arvinger.... Jens Rautti.... saa vil det af den nu tilforandunde formynder Hans Rautti .... myndlingenes tilbe... Ikke en tøddel her som viser at Peder Hansen Lemmichen eide noe som helst i Roti. Lang mindre at Abel Lemmichen arvet parten etter faren. Derimot ser vi at Hans (Jensen) Roti både har gjeld til boet og formynderskap for Abel. Formynderskapet kjenner vi igjen fra skiftet etter Anne Eriksdatter i 1729. SAB, Nordfjord sorenskriveri, 02/02b/02ba/L0002: Pantebok nr. II.B.a.2, 1717-1723, s. 188-189 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20071008840279 Abel Pedersen Lemmichen selger 4 pd i gården Roti til Didrik Madsen i 1720 Så kan man selv lese hva Peder Nilsen forteller i 1733: SAB, Nordfjord sorenskriveri, 02/02b/02ba/L0004: Pantebok nr. II.B.a.4, 1733-1738, s. 8-9 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20071008840874 Her er forøvrig Samuel Eriksen fra skiftet etter Anne Eriksdatter i 1729 nevnt. At 8 pd i Roti har blitt solgt av Anne Eriksdatter til Didrik Madsen i 1720 må være fri fantasi. Det er Abel Lemmichen som selger 4 pd i gården Roti i 1720.

Takk for raske svar. Det ordet har plaget meg en stund nu!

barbera ?

"barbera"

Takk for at du fastslår dette så tydeleg. Eg kontaktar heile tida administratorar på Geni for å få klipt av slike forbindelsar, men responsen er som regel ikkje spesielt kraftig, og så skriv folk av etter kvarandre, og så har vi det gåande 😞

Nå har jeg ikke fått med meg om en Y-DNA test av Hugo Køhlers etterkommere er foretatt og hvilken haplogruppe de i tilfelle skulle tilhøre. Det finnes et eget prosjekt der flere etterkommere etter Habsburg er med, ifølge dette prosjektet tilhører deres Y-DNA mest sannsynlig grenen: R1b-U152 > L2 > Z41150 > DF90 > FGC59564. Tilhører man samme gren så beviser det nok ikke mye: https://yfull.com/tree/R-FGC59564/ Men tilhører man en helt annen gren er det liten sannsynlighet for at man deler felles farslinje. Uansett peker vel det aller meste på at denne saken er avsluttet for lenge siden og at Hugo ikke kan ha vært en Habsburg.

Hyllestad bygdebok. 1 : Soga om folket S. 364: Enke fra Fismen i Askvoll. Askvoll bygdebok. 2 A : Folket : ættarbok frå det 16. århundrad til 1969 S. 176 & 177: Kjem frå Loftheim i Askvoll Askvoll bygdebok. 2 A : Folket : ættarbok frå det 16. århundrad til 1969 S. 378.

Jeg har ikke engang registrert at du har skrevet feil der, så det går helt fint. Vet uansett tittel ikke skal på fornavn. Takker alle sammen for god hjelp! :)

Andreas Jensen?

Stine Kaminsky? (øverst)

Jeg har ennå ikke fått svar fra Tegneby om identitet på sjømannen fra Tegneby. Men et smartere søk i svenske aviser gir svaret, ved leting på ordkombinasjonen "guldmedalj AND tegneby", for november-desember 1900. Det viser seg da at avisen Bohusläningen 27/12.1900 melder at skeppstimmermannen Carl Berndtsson i Holm, Tegneby har mottatt guldmedalje fra den amerikanske presidenten. Se notis her. Det var jo som forventet at det dreide seg om tømmermannen "Carl Berentsen". Den siste sjømannen Christian Wagel forblir uoppklart inntil videre, mulig han var finsk. Mvh Fredrik Klouman

Eg kan ikkje tilby ei komplett oversikt over Lemmichen-slekta med dokumentasjon, men her er i alle fall ei utskrift av dei tre fyrste generasjonane, slik eg har dei liggande i slektsprogrammet mitt no, så ein kan sjå persongalleriet. Eg tur det skal vere nokolunde oppdatert. Det må nemnast at dette ikkje er mi eiga slekt; eg var berre så inderleg lei av alle feilkoblingane eg fann rundt om, og framleis finn. lemmichen.pdf

Du finner mange "reiser" som sjømann i USA - et søk hos FS på "Wilhelm R Lovlie" / "Wilhelm Lovlie" gir disse resultatene - LENKE FS

I 1939 Wilhelm Lovlie in the New Orleans, Passenger Lists, 1813-1963 Name:Wilhelm Lovlie Arrival Date:15 Dec 1939 Port of Arrival:United States Birth Date:abt 1903 Age:36 Nationality:Norwegian Port of Departure:Spain Ship Name:Ingrid

The U.S., World War II Draft Cards Young Men, 1940-1947 Name: Wilhelm Rossenstron Lovlie Race: White Age: 38 Relationship to Draftee: Self (Head) Birth Date: 30 May 1903 Birth Place: Tronheim, Norway Residence Place: Philadelphia, Philadelphia, Pennsylvania, USA Registration Date: 16 Feb 1942 Registration Place: Philadelphia, Philadelphia, Ohio, USA Weight: 235 Complexion: Ruddy Eye Color: Blue Hair Color: Blonde Height: 6

Dette er 1749... Det var ikkje så mange reglar for korleis kyrkjeboka skulle førast - men det var først og fremst eit eit register over embetshandlingar, og ei oppteikning for å hugse kven og når. Døde heimedøypte førte ikkje til noko embetshandling (anna enn "muldpaakasting") og dei hadde ikkje bruk for å identifisere seg seinare.

Dei 2 siste orda: ...morgen for

Det er framleis problem her... Skiftet etter mormor Karen seier at mor Kiersten er død, og at barna Thor og Kiersten lever og får del i arven mor skulle ha. Skiftet etter mor Kiersten nemner ikkje barna Thor og Kiersten som arvingar; altså må dei vere døde før mor. I det eine skiftet er barna døde etter mor, i det andre er dei døde før mor. Skiftet etter Karen seier tydeleg at mor Kiersten er død før mormor Karen. Vi får også gå ut frå at barna Thor og Kiersten er døde før alt er gjort opp. Dersom barna døydde først, skulle dei ikkje ha nokon arv etter nokon. Dei attlevande barna ville fått mor sin lut (1/11) etter mormor; ingenting frå mormor til far. Dersom mor Kiersten døydde før barna, skulle barna ha arvelutar etter henne. Når så barna døydde, ville far arve dei. (Kristian Vs Norske Lov 5-2-35 "Ere ej Børn, ej Børnebørn, og fremdelis ned ad, da arver Fader allene. " Etter dagens reglar ville attlevande sysken fått mora sin halvpart av arven etter døde born.) Dersom mormor Karen døydde først, så mor Kiersten, og så barna, skulle barna (Thor og Kiersten ) først fått ein del av mora sin lut (1/11) etter bestemor (2/110 og 1/110); og så deretter av mora sin halvpart av buet i skiftet etter henne (2/10 og 1/10). Og til slutt ville far arve barna (3/110 etter bestemor +3/10 etter mor, utanom bestemorsarven). Og dersom mor Kiersten døydde først, så barna, og så bestemor Karen; så skulle barna arva mor (2/10 og 1/10 av halve buet), dinest ville far arva barna (3/10 av halve buet); endeleg ville mor sin del av bestemorsarven (1/11) verte fordelt på dei attlevande barna (ingenting til dei to døde, og dermed ingenting til far frå mormor). Dette går ikkje opp med opplysningane i dei to skifta... Hypotetisk kunne vi tenkje oss at mor Kiersten ikkje døyr før mormor, men heller avstår frå arv og let det gå vidare til barna sine. Det er å tøye skiftet vel langt (det står at ho er død); og eg ser heller ingen regel i lova som tillet dette.

Jeg blir ikke klok på det som står om eierforholdene når det gjelder Roti i Eid boka. Jeg finner ikke dokumentet som omhandler denne eieroverdragelsen i 1720. Derimot finner jeg at Abel Lemmichen selger en del i 1720 og at Peder Jensen selger odelsretten sin til samme delen. Jeg tar forbehold om at det som står i Eid-boka faktisk stemmer når det gjelder eiendomsforholdene.

Ja, det står i skiftet på Roti at han er på Lærdalsøyra.

Det står følgende: Copuleret: Tøres Olsen Grafberget og Helene Andersd samesteds, Caut Ole ?? Lindberget og Arne Olsen Grafberget. Dvs. hustru og forlovere ("Cautionister")

Ikkje noko fasitsvar, men ein second opinion. Utgangspunktet må vere at det er gjort rett etter lova, slik ho vart praktisert. Skal datoen ha meining, så må alderen på 8 dagar vise til kor gamle tvillingane var den dagen bestemora døydde. Eg vil tru det er arvereglane som gjer at desse barna må nemnast, sjølv om dei rimelegvis var døde den dagen skiftet vart tatt opp. (Dei vart kanskje jordfesta same dagen som mor og bestemor?) Kiersten og Thor ervde etter bestemor si. Då desse døde, ervde Arent Josephsen etter barna sine. Denne arven er oppgjort utan skifte, sidan det berre var éin arving, og han var myndig. Dersom Kiersten og Thor ikkje hadde blitt nemnt, ville søskena deira fått litt større arvelodd etter bestemora, og Arent (faren) ville ikkje fått noko arv etter svigermor si.

Nummer 32 Han døde 3. desember 1924 Sogn og Fjordane fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1911-1940), Protokollside, Side 80 Permanent bilde-ID: sk10611901303083 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10611901303083 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk10611901303083.jpg

Sildvogen kan jo sikkert være flere steder. En mulighet er kanskje en forvanskning av "Silvalen" som ligger nær sundet mellom Sør- og Nord-Herøy, på nordsiden så vidt jeg husker. Der var vel noe forretningsvirksomhet i relativt nyere tid. "Vallbein" er i nyere tid den rullen som juksa (dybsagn) gikk over. Opprinnelig rett og slett et hvalbein.

Hans Jensen Roti eier i gården Roti fordi han er eldste sønnen til Jens Andersen Roti. Hans Jensen dør uten livsarvinger. I 1720 overtar Didrik Madsen de 8 pd. som Anne Eriksdatter satt på. Peder Jensen eldste (gjenlevde sønn) til Jens Andersen Roti avstår odelsretten til Didrik Madsen. Jens Andersen Roti pantsatte 8 pd til Abraham Friele. Tydeligvis har Jens Andersen eller hans sønn Hans Jensen Roti klart å få tak i 4 pd etter dette siden han sitter som eier og er odelsberettiget.

Fadderar blir valde lokalt. "Vår" Samuel skal vere busett på Lærdalsøyra i 1729, og namnet er ikkje spesielt vanleg - men det kan sjølvsagt finnast fleire. Alderen på sonen Erik stemmer godt med manntalet i 1701.

I Eid-boka står det Peder Nilsen Frislid kjøpte 4 pd av enka etter Abraham Friele i 1714. Videre fremgår det implisitt av teksten at kona til Hans Jensen (Biering?) (hvilket er feil for Hans Jensen Roti) og senere Peder Nilsen Frislid solgte 8 pd i 1720. Dette er dog skrevet så knotete at man må tolke seg til at Anne Eriksdatter faktisk var gift med begge de påfølgende oppsittere. Eiendomsforholdene er altså slik: Hans Jensen Roti med kone eier 8 pd. I 1697 selger Hans Jensen 4pd til enken etter Abraham Friele, og blir da sittende igjen med 4 pd. I 1714 kjøper Peder Nilsen Frislid tilbake samme 4 pd (på odel?) fra enken etter Abraham Friele. Paret Peder/Anne sitter da med 8 pd igjen. Disse 8 pd blir så solgt av den egentlige eier som da er Anne Eriksdatter i 1720.

Hei igjen Jan Frode Johansen. Må si jeg blir litt overrasket over at du nok en gang bringer Køhler-saken opp igjen. Hvorfor ønsker du ikke å la Køhler få hvile i fred? – Etter hva jeg har forstått, så vil jo ikke familien vite noe mer av saken, så for meg er det uforståelig at du da bare fortsetter med det. Du skriver at: ”det er 21 år uten spor etter Hugo Køhler og at det finnes 21 års totalt mørke i Rigmor sin kriminologi. Hun hadde neppe klart å finne det når de i Tyskland ikke finner annet enn dåp og konfirmasjon”. For det første har jeg skrevet en kronologi og ingen kriminologi, selvom jeg sikkert også kunne gjort det ut ifra Køhlers oppførsel ved flere anledninger, men dog, ”21 års totalt mørke”, er vel å trekke det vel langt? Fra A.H.K. konfirmeres i Schönefelder Gedächtniskirche bei Leipzig, 14 år og 2 måneder gammel den 21.mars 1875 til han dukker opp i Sverige i 1681, snakker vi om bare 6 år senere. I perioden etter konfirmasjonen 21.mars 1875, må en regne med at A.H.K. har startet på en utdannelse. - Læretiden for en litograf den gang var 5-6 år. Dvs. at Køhler da var ferdig utdannet litograf ca. 1880-1881, men han skal også ha avtjent 1 års militærtjeneste Tyskland 1880-1881. Etter endt skolegang, utdannelse og avtjening av militærtjeneste befinner A.H.K. seg i januar 1881 på et herberge i Hamburg, ifølge det han skriver selv i almanakken. Her skriver Alexander Hugo Køhler at han skal ha solgt sine identitetspapirer til Johan Orth for den nette sum av 20000 Gylden. – Reiseruten ifølge almanakken: Jönköping – Norrköping – Malmø - Helsingborg – Landskrona – København - Randers – Odense – Horsens – København – Bergen – Trondheim – Bergen og Kristiansand, stemmer forbløffende med A.H.K.s faktiske reise/liv. – Men denne reiseruten er jo noe han må ha skrevet ned i ettertid. Samme år 1881 – kort tid etter, setter A.H.K. – eller da Johan Orth (som du vil ha det til) kursen mot Sverige - fra Tyskland (Hamburg?) for å fortsette studier, arbeide? – Da var A.H.K. 20 år gammel og året etter 1. juli 1882 gifter han seg med Clara Josefina Levin i Malmø. Etter dette kan du følge han helt presist hele veien gjennom livet og hvor han selv oppgir at han er den samme som tidligere nevnt, ved dåp og konfirmasjon. Så igjen kommer du da inn på at det da kan være skrevet feil årstall 1881, i stedet for 1891 i almanakken, for å få dette til å stemme med din teori. – Altså det samme igjen og igjen. Med vennlig hilsen Rigmor Waler (NB! Jeg bruker ikke navnet Iversen lenger)

Skattelistene for odelsskatten forteller ganske mye. RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R53/L3439: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1715, s. 121 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101507230120 I 1715 eier Peder Nilsen 4 pd i gården Roti og er oppsitter på den parten. Min tolkning er et at denne parten har han overtatt etter forrige oppsitter ved å gifte seg med enken. Se under angående eierskap. RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R53/L3438: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1714, s. 101 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101507222101 I 1714 er det også et tredelt eierskap. Der Abel Lemmichen og oppsitteren (ikke navngitt eier en part). RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R53/L3437: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1713, s. 104 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101507221104 I 1713 er det også tredelt eierskap. Der Abel Lemmichen og oppsitteren (ikke navngitt eier en part). RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R53/L3436: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1712, s. 81 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101507220081 Også i 1712 er det et tredelt eierskap. RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R53/L3434: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1711, s. 115 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081307112116 I 1711 får vi vite at oppsitterne er Abel corporal og Hans. RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R53/L3433: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1710-1711, s. 119 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081307120119 Også i 1710 er det et tredelt eierskap der vi får vite at den ikke navngitte oppsitteren eier og bruker4 pd.

Bevis har vi ikke, men vi vet at Hans Jensen Roti i var gift med en søsterdatter av Agnete Hansdatter Lemmichen. Når da denne Anne Erichsdatter opptrer på samme gård og passer som hånd i hanske med resten av det vi vet om etterslekten så er det for mye av en tilfeldig. Alternativet er at Hans Jensen Roti var gift med en annen søsterdatter til en av de andre NN Hansdatter Lemmichen. Skattelistene kan fortelle om Hans Jensen Roti etterlot en enke samt hvem som overtok parten han satt på. Fogderegnskapene er kilden å lete i.

Mest sannsynligvis uteglemt. Arvingene må melde krav til boet. Alternativet er at Samuel hadde en annen mor enn NN Hansdatter Lemmichen.

Tilbake til Anne Eriksdtr på Roti. Bygdeboka seier ho var gift med Hans Jensson fyrst, men har vi noko bevis for det? Eg må elles nemne at vi har vore borti Hans Jensson Roti før; tingboka for 1681 fortel dette: Hans Jensen Rottj war stefnedt for leier maall med Synneued Ols datter ytter horn; bette: Synneud Olles datter fremchom, och bechiender; effter fougdens till Spørgelse, huem som er hindis Barne fader, huor till hun suored, adt Abell Lemmeche er hindis barne fader, och to ganger hafr: och saa hans Jensen hafft sin willie med hinder, hans Jensen [lod] frem legge sin skriftlig ind leg; adt hand gandsche fra gaar och benegter adt hand iche er hindis barne fader: och for mener adt bør frj were; med uidere, Synneued Ols datter: end nu bechiender adt hans Jens: hafde sin willie med hinder nu ued Paasche tider, och det skedde udj byn, bedmelte Synneud hafuer till forne staaen skrifft: Paa hans Jens: och siden effter hun hafuer staaen skrefft; hafr: hun ud Lagt Abell Lemmeche; thill med hafuer hun till forne och saa bechiendt for Lens manden och Mender adt Hans Jens: uar hindis barne fader: Abell Lemmechens hustru frem Laugde hans skrifftlig ind leg; adt hand gandsche beneg ter, adt hand iche er hindis barne fader, och for moder adt hun bør strafis for hindis Løngagtig bechiendelse, med uidere samme ind legs for meld, dateredt Skibenes d=16 Martj 1681: Effterdj bette: Synneued begierer adt Abell Matte self Per sonlig werre till stæde, er der forre Sagen op Sadt ind till hand komer till stæde. Seinare: Abell Lemechen, och hans Rottj war ind stefned for det leie Maall med Synneud ytter horn: som till waar ting, for leden war for Retten Mens for medelst hand iche Møtte er sagen blefuen op sadt; och ej Nu Møtte hand iche, er der fore sagen op sadt end nu; till strax effter Jull; * hans Rottj frem chom och bechiender, adt hand [end nu] benegter iche hafr: hafft med hinder adt bestelle; bette: Synneue frem kom: och end nu bechiender, adt Abell Lemeche er hindis barne fader; och hand har: komen hinde till at bechiende Paa hans Rothj, Mens ellers (er) hand dog iche frj for hinder,- 1682: Abell Lemechen och Hans Rottj war stefndt for det Leiermaall som till forne hafr: werredt ind stefned: och da blef det forre funden, at hand self schulde, Møde udj Retten: effter som horen begierer at hand Maatte Møde; huilche bette: Abell end nu iche Møtte: Menms hans quinde: och forre gifuer at hand er udj bergen, denne sag beroer till hand Widere; - Abell hansen Lemmeche, och hans Rotte, war stefnedt for Leiermaall: med Synneued Olles datter: saa till forne: 3de ganger: hafr: ueredt ind stefnedt och hand iche hafde Mødt; huilche dj nu begge Møtte; udj Retten, till lige med horen, - Synneud Olsdatter fremchom, och end Nu bechiender adt ingen Anden er hindis barne fader end Abell Lemeche; och hand med hinder hafde sin Willie 3 Wger for Marimøs: 1680 och hun gich udj barsell Seng; 3 wger for Juell och 3 dager: huilche Olle Persen ytter horn som hun Laa udj barsell seng hos, det same bechiender: huilche hun bechiender at det scheede hos hans Moder: Paa bunde Lofftet; och der for uden baade udj fæhuset . och Paa Andre Steder, huor hand kunde Komme af sted, at finde hinder, Noch bechiender hun, at hand kom engang op i dallen, da uiste hand hinder Ned effter hans Bomme: da kom hand strax effter, da gaf hand hinder 2 Alner tobach fordj at hun schulde staa [fast] fast Paa hans Jensen; och Skulde staa skrefft der Paa och end uidere sagde hand till hinder, om der Skede 20 wger wnder saa Kunde hun dog skylde Paa hans Jensen: sambt forre gife: hun at hand ej widere saagde till hinder, at der som hand iche skulde kunde skafe hinder Penger saa skulde hand skafe hinder [goedts] Penger hun end uidere Paa staaer at ingen anden er hindis barne fader end som hanem: och der for uden hafr hand sagt till hinder; at der som hun gifr skyld Paa hanem; da hafr hand saa Mange wener: adt hun schulde før blifue brendt; for hun schulde faa schyld paa hanem: ilige Maader forre gifuer hun at hun stoed skrifft for Juell Nogle dager for hun blef for Løst; och imod 8te uger, effter adt hun stod skrifft, da ud Lagde hun Abell: - hans hunuig Lens mand frem chom: och bechiender adt hand kom op i dallen, da fich hand hørre adt hun war med barn; da gich hand och Clemedt till hinder och spurde huem som uar hindes barne fader; da suared hun at Hans Rottj war hindis barne fader huilche bette Synneued iche self benegter; Mens hun forre gifuer * at Abell hafr: komedt hinder der till paa hanem at bechiende; och hun benegter[nu] at hans er iche hindis barne fader; Mens den tid hun drog till byn; kand hun iche Negte at hand hafde jo en gang sin om giengelse med hinder, - Abell Lemmeche [lod] frem Lægg de sine førrige ind Legger, meldende udj blandt Andet at hand gandsche benegter iche hafr: hafft med hinder at befatte mens hun som en horre, haffr hanum PaaLøigedt: med uidere hans ind Legges ind hold dend ene datered Skibenes d=16 Martj 81 dend Anden datered Skibenes d=17 9br: 1681: huilche hand yder mere sig Paa sine indlegger Paa beraaber; - Hans Jensen Rottj frem Laugde sine ind legger,[och Messiue] dend ene dateredt Roti dend 17 Martj 1681, dend Anden dateredt Rottj dend=4 9br: 1682: at hsand benegter iche med hinder hafr: hafft sin willie; Meduider Oc Abell Lemeche begierer at Jorde Moderen Maate giøre hindis bechiendelse huem som hun ud lagde, den tid hun gich udj barsell sig: bette Jorde Moder iche nu er till stede, Mens Paa sundmør, - * (35) Chrestopher graados fremchom, och bechiender at och bechiender, at den tid fadderne gich ud med barnedt, och schulde Lade det krestned; da kom bette Synneued gaaendis ud effter dem, och sagde hans Rottj er frj; Mens Abell er barne fader; - Jlige Maader forre gifr hun end nu, och Paa staar: at hans Jensen ued Paasche tider udj byn: hafde sin Willie med hinder en gang eller to huilche hans end nu benegter, At det er Løyng hun siger, Da effter som Jorde moderen iche er till stede eller Nogen som hos uar, da hun gich udj barsellseng, sambt dj faddere, som uar med barnedt at lade [det] Krestned iche eller er till stede beroer da dene sag ind till [strax effter uell][dj] louglig komer till stede; da de ind stemde till den till at Møde: saa frembt det till endelighed uell kome, och de Paa beraabende, at gifue Louglig warsell: da om gaaes huis Redt ær, -

Det eine alternativet er at han der død mellom 1729 og 1750. Det andre er at han er utegløymt, så vidt eg hugsar, er det 1-2 andre arvingar som ikkje er nemnde men som vi veit lever.

FT1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038389002675

Det står Nordvik i Trondenes sogn ved vielsen: https://media.digitalarkivet.no/view/16685/76 Her er en kandidat Hans Steensen Nordvik i Trondenes, konfirmert 17 år gammel i 1818 (nr 11), så litt eldre enn antydet i bygdeboken: https://media.digitalarkivet.no/view/9642/149

Den kommunale folketellingen i Trondheim i 1925 viser at han er født i Hadsel 20.05.1891, har giftet seg og fått en datter i 1923. Hustruen Aslaug er født 28.10.1892 i Strinda og er vel denne tjenestepiken i Aker i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372008517 Familien i Strinda i 1934: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063301011493

Innlegg #3: Hjarteleg takk til Sven for eit snøgt svar! Nei, det var ikkje so lett å lesa dette skiftet, men det nemner mellom anna halvbroren Hans Hansson, som var til stades, og ei halvsøster Britha Sjursdotter, som var avlidi. Den Agatha som eg leiter etter, hadde ei halvsøster Britha, men «mi» Britha hadde ikkje dei borni som vert nemnde i skiftet... So det er nok helst eit «blindskòt», men kanskje nokon kan seia nøyaktig kven denne Agatha var? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

Klarer ikke lese dette, men jeg tror det kan være et skifte etter Agatha Sjursdatter Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 7a (1756-1761), Skifteprotokollside, Side 220b-221a Permanent bilde-ID: sk20081126650224 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126650224 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081126650224.jpg

@Finn Gunnar Oldervik - som du ser over har jeg rotet litt rundt i emnet dere drev på med for ca 10 år siden. 🙂 Fant du noen gang ut hva som skjedde med Berit Nilsdatter Tanche? Skulle gjerne hatt et fødsels- og dødsår på henne. Og hva med Hans Sørensen som hun var mor til?

Takk for uppklårande svar, Jo Rune! Det er i grunnen godt nytt, for då er det endå meir å henta i Riksarkivet enn det som er lagt ut i Digitalarkivet so langt. Likevel høyrest det unekteleg ut som ei upraktisk ordning med alle desse ulike avskriftssamlingane – ei digitalisering av det heile vilde sjølvsagt bøta på det. Eg vonar Arkivverket ikkje undervurderer dei mange brukarane som er interesserte i det eldre materialet, medrekna diplomi, og set litt fart i digitaliseringi av desse heilt sentrale kjeldone til perioden 1570–1670, perioden millom DN og dei komplette kjeldeseriane (skifteprotokollar, tingbøker osb.). Å få registri til diplomi digitaliserte vilde vera ei god byrjing.

Litt tilbake til Samuel Eriksson i Lærdal. Jeg fant denne debatten og lurer på om dette kan være vår Samuel Erikson?

Ja, jeg har også lurt på dette uttrykket. Når det gjelder Mikal Jakobsen er han et dilemma. Har man slekt på Helgeland, kommer man ikke utenom ham. Han har helt klart lest mange kilder og mye er sant. Det er allikevel nok beviselig oppspinn, til at man ikke kan ta noe for gitt fra hans penn, uten at det er bekreftet via orginalkilder. Samtidig er han så mye brukt og lest at hans "sannhet" er å lese i utrolig mye annen litteratur om slektene på Helgeland. Jeg tror ikke motivet hans var å forskjønne egen slektsbakgrunn, men å gjøre forskningen hans spennende. For ham var det nok helt usannsynlig at noen skulle sitte hjemme og kunne kontrollere det han hadde skrevet og da var det kanskje fristende å ta noen snarveier, om man manglet et ledd. Ellers var det fintfolk som bodde på Sund på 1500- og 1600-tallet. Gården skyldte kun 4 pund fiskeskyld på begynnelsen av 1600-tallet. Likevel var det offisielle navnet på gården Myklebostad - den store gården, og brukeren Anders Tomasen var skipper og var den som skattet mest i Vefsn de flest år han er i listene. Etterkommeren Peder Andersen likeså, og Tomas Jonsen etter det igjen var nok også skipper og en av Helgelands mest velstående. Om de på folkemunne ble kalt Sund-adelen, er jeg derimot ikke sikker på.

Ja, så vidt jeg kan se er det eneste grunn. Men det er ikke Nils som i så fall "skryter på seg". Det er Helleborgs etterkommere som ber Nils' etterkommere om å bekrefte at de er i slekt med Thomas Boesen. Jeg limer inn hele avskriften under - den er lang og er stort sett bare klipp og lim av det arbeidet Finn Oldervik og Knut Skorpen i sin tid gjorde. Men arkiveringen har gjort den gamle tråden lite lesbar. Ellers var nok hverken Kirsten Leth, Kirsten Ellingsen eller Tomas Jonsen "gemene bønder" selv i sorenskriver-målestokk. Det går også fram i avskriften under at Nils Hansen Sunds datter Karen og to av hennes døtre har bodd hos Helleborgs etterkommere. Hvis jeg skal gjette er de ved et uhell utelatt i informasjonen til skifteforvalterne slik også Ole Livsen Borch tydeligvis er blitt, og så tror jeg kanskje flere av disse arvingene har unnlatt å si i fra når dette går opp for dem. Ikke vet jeg. Jeg ser i hvert fall ingen grunn til at Helleborgs etterkommere 40 år senere skulle ønske å være i slekt med dem om de ikke var det. Rent bortsett fra det, ser det jo ut som Nils den som har vært "minst vellykket" av barna. Alle de andre brødrene studerte i hvert fall. Kanskje det er mulig å finne Nils den eldre på universitetet også? Tingbok 15B s. 287b Seg. Jocum Raanes mødte for Retten og tilkiendegav hvorledes hand af Prost i Nummedalen og Sogne-Præst til Nærøen, velærverdige og vellærde Hr. Magister Peter Høier paa sin Moder Margrethe Borches vegne, med Skrivelse til dette steds præst velærverdige Hr. Søvren Spenstrup under dato 29. april [... ] var begieret, paa louggyldig Maade, at legitimere bemeldte hands Moder Rettighed til at nyde arv, i blandt de andre beslægtede, udi skifttet eftter sl: afgangne Tho :mas Boesen, fordum Sogne=præst til Stange=Sogn, Søndenfjelds - Til samme begiær paa nerværende tiid at efterkomme, fremstillede bemelte S: Raanes 3de viidner, nemlig Anders Pedersen Ladingen, Helleborg Thors=datter, Ole Lar sen Remens hustru og Arnt Josephson Sund, alle her i Vefsens tinglaug boende hvilde Comparenten forlangede at maatte blive ædtagne, og at videre saadan ords kraft tilholdte at aflegge viidenisbyrd, eller svar at give paa følgende qvæ= stioner. sc: ( 1 qv.) Om det iche er vitterligt: at Margrethe Livs=daatter Borch sl: Em? Højers, var en ret daatter af sl Hilleborre Hans-daatter Tanche? (2 qv.) Om det icke er vitterligt; at forbemelte Hilleborg Hans=daatter Tanche var et fuldt sødskendebarn af Karen Nils-daatter Tanche og en fuldsøster af Niels Hansen Tanche? (3 qv) Om det icke er vitterligt at Hilleborg Hans-daatter Tanche var altsaa en ens? ægte daatter af Sorenskriver Hans Carstensen? (4 qv.) Om det icke er vitterligt at forbemeldte Hilleborg Hans-daatter Tanche var giftt med Liv Alexandersen Borch, som var først var sorenskriver i Soleur og Østerdahlen, da hd boede paa Gaarder i Elverums sogn, og siden da hand blev foged over Wærdahlens fogderi her Nordenfjelds paa Støre i Skogen ?? og (5 qv.) Om det icke er vitterligt, at forbemeld te Liv Alexandersen Borch aulede med forbemeldte sin hustrue, iche allene Margrethe Livs-daatter Borch som endnu lever paa Nærøen; Men end ogsaa en søn ved nafn Ole Borch paa Hadeland Syndenfields og en daatter Hellebore Borch, som blef gifted med fogden Nærnst: Hvoreftter ædens forklaring af laugbogen for Dennem blev oplæst, da Anders Pedersen Ladingen først frem :stoed, aflagde æden eftter lovens maade, og svarede paa de andførte questioner som følger, nemb: Til (1 qv.) Rp: har hørt sige: at Margrethe Livs=daatter Borch var en daatter af Helleborg Hans=daatter Tanche, som var søster af Niels Hansen Tanche her i landet boendis - til (2 qv.) Rp: Ja Hillebore Hans=daatter Tanche var en fuldsøster af Nils Hansen Tanche, men til Karen Nils=daatter Tanche var hun en faster; til (3 qv:) Rp: Veed det og viidere end hd af andre har hørt sig[..] til (4 qv:) Rp: Dette har hand og hørt af andre fortelle og viidere ved hand det icke - til (5 qv:) Rp: Margrethe Livs=daatter Borch har hand likeledes hørt sige, er en daatter af dem. men de andre toe? har hand ej hørt tale om - Derefter fremstoed wiidnet Arnt Josephsen Sund. hand aflag: de ligeledes sin Corporlige æd med opragte fingre efter lovens maade og svarede % f. 288a paa de anførte questioner saaledes: sc: til (1 qv:) Rp: at det er hannem me get vel bekiendt at Hellebore Hans-daatter Tanche var rette moder til Mar= grethe Liv=daatter Borch som hd kiende og har seet hos sønnen, prosten Næ= røen - til (2 qv:) Rp. hand er vel vitterlig: at Helleborg Hans-daatter Tanche var en fuld søster til Niels Hansen Tanche, og til afgangne Karen Niels= daatter Tanche, som var viidnets vær=moder, var hun en faster - til (3 qv:) Rp: hand vet ganske vel at Helleborg Hansdaatter Tanche var sorenskriver Hans Carstensens Egte daatter; Og at Niels Hansen Tanche var hds egte søn. til (4 qv:) Rp: hd har hørt af alle deres paarørende, tillige med sin nu afdøde wærmoder fortelle; ligesom omspørgt er, hvilket for mange år siden har væ= ret ham bekienndt - og til (5 qv:) hand er noch vitterlig: at Margrethe Livs-daat. ter Borch paa Nærøen er Liv Alexandersen Borckes egte daatter; men hvor man= =ge andre børn hd hafde, og hvad sammes nafne er, ved hand icke - Der efter fremstoed Wiidnet Hilleborg Thors=daatter, Ole Larsen Remenes hustrue. hun aflagde ligeledes sin Corperlig æd med opragte fingre, eftter lovens maade, da hun til de anførte questioner gav saadant svar: nemlig til (1 qv:) Rp: det {er} hende vel vitterligt: at Helleborg Hansdaatter Tanche var en ret moder til Margrethe Livs=daatter Borch, heldst saasom hun efter samme er opkaldet {og} har hendes nafn - til (2 qv:) Rp: Hellebore Hansdaatter Tanche var rigtig noch en fuldsøster til Niels Hansen Tanche, men til Karen Niels=daat =ter Tanche, som var viidnets moder, var hun en faster. Forde den bemeldte Niels Hansen var viidnets morfader, og altså Hellebore Hans=datters broder. - (3 qv:) Rp: Det ved hun meget vel, efter hendes moders sigende: at bemeldte Helle =bore Hans=daatter Tanche, var sorenskriver Hans Carstensens ægte daatter; lige som hun og ved: at viidnets morfader Niels Hansen Tanche, også var samme sorenskrivers ægte søn - til (4 qv:) Rp: hun ved det ogsaa ganske vel; thi viid :nets moder sl: Karen Niels=daatter Tanche hafde udi sin ungdom i 6 á 7 aars tiid været i huuse hos bemeldte foged Liv Alexandersen Borch. da hd boede paa Støre i Schognen, eftter at hd var kommen diidhen Søndenfields fra; dog var hd udj sam :me tiid Enche=mand, efttersom hds hustru, bemelte Hellebore Hans=daatter Tanche, nyelig ved døden var afgangen, førend viidnets Moder diidkom - til (5 qv:) Rp: Hun ved vel at bemeldte foged aulede med sin forbemeldte hustrue daatteren Margrethe Livs=daatter Borch; men om den benefnte Ole Borch og Hellebore Borch, er hende intet viidende; Ellers har viidnet hørt sin Moder tale om anden daatter Anna Cathrina som dog døde ugiftt. medens hun var der - Sr Raanes dereftter begiærede ærbødigst tingsviidne , under Rættens fulde forseegling med deler., som hannem her med bevilger: saaled: =des inden Retten tilfundet og besvaret, som viidere passeret, tilstaar her ved under haand og ... signetter Sr Jochim Raanes fremkom for Retten, og tilkiendegav, hvorledes hd af Provsten i Nummedahlen og Sogne=præst til til Nerøen, welærverdige og høylærde H: magister Peter Højer, paa Berrethe Niels=daatter Tanches veg =ne ved skrivelse til dette stæds Præst welærværdige H: Søvren Spentrup under dato 29. april h.a. var underredet om, paa lougmæssig maade at legiti :mere og beviisliggiøre bemeldte Berrethe Tanches slegtskabs rett og til aa nyde deel udj arv blandt andre andrørende ved skiftte, hol :det eftter afgangne sl: Thomas Boesen, fordum sogne=præst til Stange=sogn Søndenfjelds. Udj saadan hensigt og til samme begiær at eftter: :komme, fremstillede bemelte S: Raanes 3de viidner, sc: Anders Pedersen % f. 288b Laddengen, Hellebore Thor=Daatter Ole Larsen Remmens hustrue, samt hendes wæhrbroder Arent Josephsen Sund, alle her i Wefsens Thinglaug boende; hvilke Comparenten forlangede at maatte blive æedtagne, og under saadan æeds Kraftt tilholdt at aflegge wiidnisbyrd og fuldstændig oplysning dets angaaende. Derpaa blev samme wiidner fremkaldet, som forhen udj en anden sag, hafde hørt ædens forklaring af loubogen oplæst: Da Anders Pedersen først fremstoed og efter aflagde æd paa lovens maade, gjorde Saadan forklaring som følger, nemlig; hd ved og er bekiendt at Berrethe Niels=daatter Tanche, var af :gagne Karen Niels=daatter Tanches søster, som boede paa Sund og var hands naboe, da hd boer strax derved paa Laddengen, og er en mand henimod 70 aar gammel begge disse nafngivne, vare døttre af Niels Hansen Tanche, og altsaa søstre hand veed og at Berrethe Niels=daatter Tanche, boer paa Gaarden Stocha paa Nordmøer i Aure=Præstegield, og var hands bestefader, Henrik Jensen Ladengen formynder for hende: og saa vidt hd ungeferlig kd slutte, er det nogle og 30 aar siden hun sidst her i landet var: Viidere sagde hand icke at være bekiendt, undtagen dette, hd har hørt sige, at hun skal have en gift søn, boendes paa en gaard strax hos sig. - Derefter fremstoed viidnet Hellebor Thors=daatter, Ole Larsen Remmens hustru, hun aflagde ligeledes sin Corperlige æd med opragte fingre efter lovens maade, og der eftter giorde saadan forklaring: at Berrethe Niels= daatter Tanche, der er hendes moster, er en ægte daatter af sl: Niels Hansen Tanche der baade var hindes morfader og en ægte sønn af sorenskriver Hans Carstensen Tanche; Ligesom det og var hende vel bekiendt; at bemeldte Beerethe Niels =daatter Tanche beboede gaarden Stoche paa Nordmøer i Aure=Præstegield hvor hun og hafde den giftte søn Hans Søvrensen, iche langt fra paa en anden gaard boende; samme om viidnefolch, sagde viidnet sig, saa meget bedre at kiende eftterdi baade hun og hendes ældre søster, Dorthe Thors=daatter, hafde været et aars tiid i bemelte deres moster huus paa Nordmøer. - Hvoreftter blev fremkaldet viidnet Arent Josephsen Sund boendes paa Sund, der og af lagde sin Corperlige æed med opragte fingre eftter lovens maade: hvor efter hd giorde følgende forklaring; at det var en tilforladerlig Sandhed det Berithe Niels-daatter Tanche, er hds afgagne værmoder Karen Niels=daatter Tanches søster, og en ægte daatter af Niels Hansen Tanche, som var sorenskriver Hans Carstensen Tanches ægte sønn; ligesom hann og er vitterligt, eftter hands vær=søstre Dorrethe og Hellebore Thors=døtres ????, der begge har ???? paa Nord møer at aars tiid, hos bemelte deris moster: at hun er boende paa gaarden Sto chen i Aure=Gield, samt at hendes søn er Hans Sørrensen, og fød paa gaarden Sund hvor viidnet er botte (resten uten interesse).

Eg las i farten Søfin som eit førenamn, og ikkje som uttrykk for etnisitet. Heile setninga skal då sjølvsagt i feltet stilling/stand. Beklagar rotet.

Her er en sak i Rana Blad fra 1980 om ei Anna Hammer. Bilde av både Anna og huset hennes. https://www.nb.no/items/013b4a223e6d5be5f95abc13850da973?page=1&searchText="anna hammer"

I folketeljing 1920 står l for losjerande og s for son, - kan det kanskje passe?

Jeg har skrevet litt om tukthuset i Kristiansand. OM TUKTHUSET i KRISTIANSAND, OG ARBEIDET DER. I årene 1803-05 ble det nye tukthuset bygget, og låg i kvartalet Tollbogaten-Rådhusgaten, der yrkesskolen i dag ligger.. På 1800 tallet var der en almening der, og den ble kallet for Tukthusalmeningen. Tukthuset ble kalt det gule huset. Tukthuset ble oppført som et bindingsverkshus og murhus, og hadde tre etasjer. Det var høyt og dominerende på den tiden 54 alen langt og 24 alen bredt. Nikolay Wergeland beskrev det i 1811 som byens største bygning. Bygningen ble i 1831 delvis revet og fornyet utover mot Elvegaten. Blandt annet ble det farveri, valkemølle (16), tredehjul og valkekummer, og vaske og tørrehus. I 1834 ble der laget luftegårder, kvinnene på østsiden, og mennene på vestsiden. I gamle dager kunne en visstnok ofte se kvinnelige tukthusfanger ligge på flåter i elven å vaske klær. Forsyninger fikk tukthuset på flåter ved elvebredden, og her er nevnt mengder med ved, til å holde varmen innendørs om vinteren. Forsyningene ble losset og bert opp av mannlige tukthusfanger. Disse var konstant under bevoktning, av tukthus bevoktere. Da tidens borgere i byen var egentlig engstelig for å passere dette stedet, der fangene gikk i grå og hvitstripete tøy, fangene såg ofte sin mulighet å bomme forbipasserende for penger og tobakk. Om ettermiddagen den 2 august 1859 brøt en stor brann ut, den har i ettertid bare fått navnet «Østerbrannen»og den la det meste av kvartalene i aske, men som ved et under snudde stormen plutselig, og tukthuset ble berget. ( 12) Fra Jeremias sin selvbiografi får en kjennskap til daglige rutiner på tukthuset, samt forpleining, om en skal bruke det ordet i dagens debatt om vårt fengselsvesen. Nu begynner straffelivet, den tid da jeg ble dømt til straff. Det var i gamle dager da enhver fange måtte bære jern og arbeide med jern., der kunne oppnå en vekt av 3 lispund.( 1 lispund tilsvarte knappe 8 kilo) Først var der en halsring, så var det et slavejern, og mellom benene var det en jernkjetting på en meters lengde., dette ble kalt full rigg. De såkalte slavejern var en 3 tommers bred jernring rundt livet, hvorfra det gikk en jernkjetting på høyre side og venstre side av legemet, ned i de bøyler der var klinkede om føtterne. Med disse jern måtte vi arbeide og ligge med om natten. Det var ikke bestemt hvor meget vil skulle arbeidet. Vi måtte ikke forlate arbeidsplassen, da kunne vi ble straffet, men en måtte stå under bar himmel ofte opp til en 30 graders kulde, som ofte var stridt. Hva maten angikk, den var reglementert . Søndag: Middag var det en pot ertesuppe, 4 pot flesk, og et grovt rugbrød Mandag: 1pot gryngrøt 1/2 pot(pott = ca 0,9 liter) søt melk og 1 mark brød.( ca 1/4 kilo) Tirsdag: 1 pot Grynsuppe, 6 lodd kjøtt ( 1 lodd er 16 gram) 1 mark brød og 1/2 pot poter. Onsdag: 1 pot Ølvelling 1 pot poteter og en 13-14 lodd sild, eller saltet makrell. Torsdag som Onsdag. Fredag som Mandag. Lørdag: 1 pott Romfirsuppe, og sild eller makrell, hver morgen og aften øl og brød, de vil si 1/2 pot simpelt øl, og 16 lodd grovt rugbrød uten smør til, dette var den mat vi fikk. Alle fanger ble fordelt i lag, Steinhuggerlaget, og noen fanger gikk på renovasjonsarbeid, dette var ute arbeidere. Resten av oss var fordelt inne. Som smeder, snekkere, vevere, skomakere, blikkenslagere, kort sagt alt av håndtverk. Og en hver fange kunne lære et håndverk. Der var mange fanger som snakket seg i mellom, endel la planer for hvor det skulle dra å stjele når de slapp ut, andre igjen prøvde å snakke om en bedre fremtid. Noen fanger hadde drømmer om å gjøre seg et gått ekteskap, men der var også de som forbannet seg på at det ikke ville gjøre annet en ondt om de fekk leve og være frie. Disse type fanger kom ikke tilbake igjen, men de som ville være gud fryktelige, og bedre enn alle andre dusin slaver, som var navnet på dem alle, der ikke ville være med på å søke herren, var ofte at se i slaveriet.