Toppliste

Her kom det mye informasjon på kort tid! Jeg er evig takknemlig for dette! En hel slekt er i ferd med å forenes. Jeg er helt målløs!

Nå fikk jeg lyst til å fortelle om min kanskje fineste opplevelse i avdekning av mine aners bakgrunn og historie. Min fars farfar, Bernt Kvikneli fra Meldal, var husmannsgutt og ble muligens ikke godtatt av Fagerliene (var både fattigmannsgutt og med flere barn på samvittigheten). Fars oppfatning av Bernt var at han forsvant til Amerika - og ble borte. Sannheten viste at han "forsvant" til Helsingborg i Sverige og skapte seg et greitt liv der. Dette brukte jeg flere år for å komme til bunns i. Men noen år etter at dette var i boks, fikk jeg en overraskelse av dimensjoner, og her siterer jeg min egen framstilling: Men historien er ikke slutt med dette. I desember 2016 fikk jeg e-post fra Sverige. Den var fra en kvinne som hadde kjøpt et hus i Åsljunga i Skåne. Hun hadde funnet en del gamle papirer i huset, og deriblant en kjøpekontrakt for selve tomten. Kjøperen var Bernt Kvikne som sammen med sin svenske kone Elfrida Kvikne hadde kjøpt denne eiendommen 13.juni 1912. Kjøpesummen var 110 svenske kroner. Avsender kunne fortelle at hun hadde søkt på "nettet" og funnet Bernt Kvikne der, etterlyst av meg. Hun mente derfor at jeg kanskje drev med slektsforskning, og kunne være interessert! Jeg er henne evig takknemlig for kopien av det som var en avskrift av en kjøpekontrakt samt en skisse med beskrivelse av tomtens mål og plassering. Dette betyr at Bernt var den første som bygde hus på eiendommen. Kontrakten er underskrevet av Bernt L(arsen) Kvikne og Elfrida Kvikne 13.juni 1912. Bernt er i kjøpekontrakten omtalt som «skeppstimmermann». Det oppgis i kontrakten at kjøperne er fra Helsingborg. Åsljunga ligger i Hallandsåsen ca 5-6 mil nordøst for Helsingborg. Jeg antar at Bernt og kona skulle bygge en «stuga» der oppe. Stedet er et område med mange hytter. Vi får tro at Bernt fikk et godt liv både i Sverige og på sin hytte i Hallandsåsen. Men på dette tidspunktet var far dessverre død.

Tusen takk 😊

Skulehaldaren var underordna soknepresten. Det er vel mest nærliggande å leite i sokneprestarkivet.

Det høres veldig sannsynlig ut. Takk, takk!

Bruk søkeord: Kristina Holth (har utarbeidet listen - merkelig at ikke lettere å søke opp....) Inger

3. Sloges ihjel af en nedfaldende Planke

Her har Kari Rødby understøttelse fra Lørenskog fattigkasse i april 1921 https://www.nb.no/items/87d6ee73e8c6037ea45ac14e7c2afded?page=1&searchText="kari rødby"

Takk for tydelig svar 😃 Da er det bare for meg å begynne å lete etter rett skifte. 😃

Inte den domen. Detta är en annan för samma person. Här fick han 10 dagar på vatten och bröd

Sender PM på disse.

Takk Carl Nilsen - jeg fant den akkurat samtidig som du!

Ja, ja og ja 🙂

Tusen takk Richard ....vi svarte omtrent samtidig 🙂

Ved Anna Andersdotter sin død Nr 94 står den noe slikt som ; Barnsæng der ? og i såfall så er vel det det samme som død i barselseng i Norge . Den andre lange kommentaren under der er vel dødsårsak på Nr 95 14 år gammel

Barnsäng Barnsängsdöd, att dö i barnsäng, är ett begrepp som används när modern av någon anledning dör under förlossningen eller under barnsängstiden. (https://sv.wikipedia.org/wiki/Mödradödlighet)

Fra Ancestry: Source Citation County: Värmland; Parish: Eda; Volume: 500; Record Type: Död; Year Range: 1874; Roll/Fiche: SC-987 Description Year Range: 1874 (500)

Hmmm.. Din sökning på Arkiv/församling:Ås Län:Värmlands län gav 0 träffar

Hei, Bjørn. Hvis du sier når det er, kan jeg kanskje finne innførselsen på SVAR. (Har ikke Ancestry.) Det finnes Ås flere steder i Sverige... Så det var Värmland..

Aha! Takk for det, det visste jeg ikke

Blingsa litt... Retta nå 🙂

Marianne Aure ble gravlagt på Stavne kirkegård den 21. november 1919 https://www.trondheimsbasen.no/TB-2017/KG-241-Stavne/HTML/20-21/#zoom=z

https://www.nb.no/items/d3bf9d074814fe0f2634c910542edade?page=0&searchText="marianne aure"

https://www.trondheimsbasen.no/TB-2017/FL-38_7/HTML/90/ Hun flyttet til Trondheim i 1914

Takk for alle dei gode svara i dette emnet.

Olaf, Du er selvsagt i din fulle rett i å synes at det å forske på mulige aner i samfunnseliten i senmiddelalder til tider kan være lattervekkende, i og med at linjer inn i middelalder er få og ikke nødvendigvis særs representativt for det den jevne slektsforsker har i bredden ytterst på sin anetavle. Dog vil jeg få lov til å innvende mot din påstand om Aspa at det ikke finnes "et eneste fnugg av dokumentasjon". Oddvar Grønlis artikkel i NST fra tidlig 1950-tall, og Aspa-rapporten fra 1997 viser jo til et stort antall kilder. Hva er det du synes mangler dokumentasjon? Mvh Are

Hei Se her: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/bosted-flytting-og-skatt/statsborgerskap?q

Legger inn census 1925 og 1930 for dette ekteparet The New York, U.S., State Census, 1925 - Lenke FS - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KS3V-DG9 Name: Hausin Davis Gender: Female Color or Race: White Age: 32 Birth Date: abt 1893 Birth Place: Norway Residence Date: 1925 House Number: 502 Residence Place: New York, New York Relationship: Wife Number of years in US: 32 Assembly District: 05 Line Number: 23 Page number: 40 Household Members Age Relationship Charles Davis 28 Head Hausin Davis 32 Wife United States Census, 1930 - Lenke FS - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X425-27Q Name: Hausine Davis Event Type: Census Event Date: 1930 Event Place: Manhattan (Districts 0501-0750), New York, New York, United States Sex: Female Age: 39 Marital Status: Married Race: White Race (Original): White Birth Year (Estimated): 1891 Birthplace: Norway Immigration Year: 1924 Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Sweden Relationship to Head of Household: Wife Relationship to Head of Household (Original): Wife Sheet Letter: A Sheet Number: 6 Household Role Sex Age Birthplace Charles Davis Head M 32 Wisconsin Hausine Davis Wife F 39 Norway

Legger inn dåpen hennes med eksakt f. dato. Født 14. juni 1882 - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000019650220 Så f. datoen fra SSAC stemmer, men avviker mye fra f. året. Morens navn fra SSAC stemmer med etterlysningen fra 1949. Dåpen skannet - nr. 111 - Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Fredrikstad, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Fødte og døpte 1882, Side 86, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060511020223

? The U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007 Name: Hansine Olsen Davis[Hansine Hansen Davis][Hansine Olsen Olsen] Gender: Female Race: White Birth Date: 14 Jun 1891 Birth Place: Norway Father: Hans E Olsen Mother: Inga M Gustavson SSN: 187039764 Notes: Jun 1937: Name listed as HANSINE OLSEN DAVIS; Nov 1941: Name listed as HANSINE HANSEN DAVIS

Velkommen som bruker til forumet. Her er avisnotisen angående Hansine: Romerikes Blad Tirsdag 24.05.1949Tilgang for alle Side 1 en tallerken. SLEKTNINGER ETTERLYSES. Utenriksdepartementet ønsker å komme i"forbindelse med slekt ningene til Hansine Davis, født Olsen, angivelige i Oslo 14/6 1882 Hennes foreldres navn er oppgitt til Hans Edward

Som Olaf skriver i 10. generasjon har vi 1024 aner og alle de er like viktige til å forme den man er i dag. Personlig synes jeg det er mye mer interessant å knekke et slekts-nøtt med aner til personer med ukjent opphav til en husmann, husmannskone eller innerster rundt 1775-årene hvor det er kirkebøker, skifter eller andre kilder tilgjengelig. Gjerne ved hjelp av en kombinasjon av slektsforskning og triangulære DNA-treff. Eller hjelpe andre med å finne forbindelsen over Atlanterhavet eller hvem som er deres tipp-oldeforeldre. Hadde det vært kilder tilgjengelig, hadde nok de aller fleste av oss kunne vist til aner som adelige eller geistlige tilbake i middelalderen og videre tilbake til vikingtiden., også fra anene til husmannsfolk og innerster. Eller aner bakover til andre "vanlige" personer i samme tid som har vært med på å forme historien, som vanlig «fotsoldater» eller allmuen som produserte mat. For ikke å glemme alle kvinnene som halvparten av anetreet vårt består av, men som ikke er nevnt så mye i historiske kilder bakover i tiden.

Jeg kan bare svare for meg sjøl: Slektshistoria er et utmerket ståsted for å lære om fortida og ta knekken på egne fordommer (andre får ta seg av sine). Fint folk bryr jeg meg lite om, med mindre livet deres kaster ekstra lys over fortida. Joda, jeg stammer fra en prest som jeg ofte nevner, men mest fordi Miltzow har en morsom kommentar om han (David Crispus Pedersøn) i sine prestegeografier: "Han var født i Bergen av fattige, MEN hederlige foreldre." Sier mye underforstått om den tida. Men rett skal være rett: Jeg er kry over ett navn i slektstreet (og stoler på Røros-boka her): Spell-Ole. Og her et ekstrapoeng for denne tråden: Beretninga om Spell-Ole står i Peder Hiorts beretning om Røros kobberverk fra 1646 til 1679. Slike kilder finnes også, men det er litt Lotto å finne stoff om sin egen slekt på den måten.

Takk for svar. Jeg er usikker på hva som driver folk, eller om det er en og samme drivkraft for oss alle. For noen betyr nok titler noe, konger og erkebiskoper. For andre er det at slekter med titler er det flere som har brydd seg om, og dermed er det større sjanse for flere generasjoner. Og flere generasjoner betyr større "suksess" med slektssamlingen. Nå er jeg personlig like opptatt av å finne historien til Cathrine Elisabeth som var fosterbarn hos en konditor i København som jeg er det i Gro Sveinungsdatter og hennes mulige forbindelse til slekten Jernskjegg. Men Cathrine er det ingen som kan hjelpe meg videre med, biologiske foreldre er ukjent, og ingen har holdt seminarer eller skrevet bygdebøker om henne. Gro derimot er det interesse for, og dermed skiller det 400 år og 11 generasjoner på de to grenene. Skrytefaktoren opptar meg mindre, vi stammer alle fra apenes forfedre. Men om noen har det som motivasjonsfaktor så skal de få lov for meg. Jeg bruker Kardemommeloven som rettesnor her som på andre områder i livet. 🙂 Slekts-"forskningen" er en hobby, som i mitt tilfelle startet med et lettsindig løfte på et søskenbarntreff, og som har vist seg å ha en "terapeutisk" egenverdi i en stressende hverdag. Bevisverdien er av mindre betydning, om den ene eller andre teorien måtte være riktig forandrer jo ingenting. Slik har jeg kommet til at det må ha vært to Jochum Junge, far og sønn, i mitt anetre. Da går kabalen opp. Bevises kan det nok ikke, men så er da heller ikke min primære hensikt å bevise noe som helst. Bare å illustrere slektens opphav og gang. Og så får jeg heller være ærlig om de svake leddene i kjeden. Geir 🙂

Strengt tatt er vel ikke en bygdabok en primær kilde. Det er en sekundær kilde og bør behandles ut fra det. Det er en stor kvalitets-forskjell mellom de forskjellige bygdabøkene og hvor godt de har sjekket tilgjengelige kilder. Der hvor kirkebøkene stopper rundt omkring i Norge kan man være heldig å finne skifter som kan lede en lengre tilbake. Eventuelt skatte fortegnelser eller manntall. Hvis man leser Snorre, da leser man vel om mange av sine forfedre så lenge de som er nevnt der fikk etterkommer som lever i dag. Men svært få kan "bevise" en slik anerekke. Matematikken tilsier at vi har alle 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre, 16 tippoldeforeldre osv Tilbake til vikingetiden med de antall generasjoner det er, blir det svært mange aner, alikevel om det er utrolig mange ane-sammenfall. Det «nye» spennende innen slektsforskning er genetikk og DNA. Eller en kombinasjon av slektsforskning og DNA. https://forskning.no/dna/alle-europeere-stammer-fra-vikingkonger/258369 «Har du vikingkonger i slektstreet? Hva så? Det har alle andre i Europa også.»

Oleane Marianna Larsdatter Dahle i Grytten i 1875 FT https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01052342003364 nr. 12 https://www.digitalarkivet.no/kb20070308680240

Ole Johan Johnsen 1891 FT https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01053058000548 Sønn Lars Matias født 1899 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000019744536 Jonas 1910 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000021149190 1900 FT https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037403001204 1910 FT https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036783002215

Ole Pedersen in the Norway, Select Marriages, 1660-1926 Name:Ole Pedersen Gender:Male Marriage Date:23 aug 1843 Marriage Place:Bud,More Og Romsdal,Norway Spouse:Bereth Anna Olsdr FHL Film Number:306951 Nr. 6 https://www.digitalarkivet.no/kb20050707011032 https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000009241215

Petra Margrethe in the Norway, Church Records, 1812-1938 Name:Petra Margrethe Gender:Kvinnelig Record Type:dåp (Baptism) Birth Date:11 April Baptism Date:3 mai 1844 (3 May 1844) Baptism Place:Bud, Møre og Romsdal, Norge (Norway) Baptism Municipality:Bud Entry Number:16 Father:Ole Pedersen Mother:Kone Bereth Olsdatter Nr. 16 https://www.digitalarkivet.no/kb20050707010960 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000039784063

1910 FT Pedrikka Storholm https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01036783002271

Ane Martas mor Petrikke Margrete dør 1914-10-01 (nr 7): https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004271319 https://media.digitalarkivet.no/view/2326/284 Far John Svendsen dør 1901-07-02 (nr 8): https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005138366 https://media.digitalarkivet.no/view/2325/251 Han flyttet fra Aukra (Akerø) i 1841: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000100335 Petrikke og John giftet seg i 1885: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007388137

I 1875 FT fra Carl er mor Petrikka og barna Ole Johan og Ann-Marta. Den sannsynlige faren John Svendsen er Nr. 008. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052348001713

Ane Marta døde av tuberkulose 1924-09-09 (anmeldt 1924-09-10). ugift fattiglem Ane Marta J. Hostalnes på Farstad, født 1875, etterlater seg 1 umyndig datter: https://media.digitalarkivet.no/view/56206/68

Ekteskap av Ole Johan Ole Johan Johnsen in the Norway, Church Records, 1812-1938 Name:Ole Johan Johnsen Marriage Age:27 Record Type:ekteskap (Marriage) Birth Date:3 aug 1871 Birth Place:Melefsten Marriage Date:11 sep 1898 Marriage Place:Hustad, Møre og Romsdal, Norge (Norway) Marriage Municipality:Bud parish Residence Place:Vigene Entry Number:12 Father:John Svendsen Vigne Spouse:Olianna Mariane Larsdtr Dale Nr. 12 https://www.digitalarkivet.no/kb20060821050096

Her er Jon Svendsen Storhlomen og Petrikke Olsdatter i 1900 FT. Og Ane Marta født 1874? https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01037403001193

Her er Ole i 1871. Ole Johan Johansen in the Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Name:Ole Johan Johansen Gender:Male Birth Date:3 aug 1871 Baptism Date:17 sep 1871 Baptism Place:Hustad,More Og Romsdal,Norway Father:Jon Swendsen Mother:Pedrika Olesdr FHL Film Number:306952 Nr. 73 https://www.digitalarkivet.no/kb20070308650173 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018921180

Er dette henne i FT1875/fødsel (nr 27)? I så fall er fødselsdato i FT1920 litt feil: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052348001712 https://media.digitalarkivet.no/view/6383/39

Nå har jeg ikke fått med meg om en Y-DNA test av Hugo Køhlers etterkommere er foretatt og hvilken haplogruppe de i tilfelle skulle tilhøre. Det finnes et eget prosjekt der flere etterkommere etter Habsburg er med, ifølge dette prosjektet tilhører deres Y-DNA mest sannsynlig grenen: R1b-U152 > L2 > Z41150 > DF90 > FGC59564. Tilhører man samme gren så beviser det nok ikke mye: https://yfull.com/tree/R-FGC59564/ Men tilhører man en helt annen gren er det liten sannsynlighet for at man deler felles farslinje. Uansett peker vel det aller meste på at denne saken er avsluttet for lenge siden og at Hugo ikke kan ha vært en Habsburg.

Hei igjen Jan Frode Johansen. Må si jeg blir litt overrasket over at du nok en gang bringer Køhler-saken opp igjen. Hvorfor ønsker du ikke å la Køhler få hvile i fred? – Etter hva jeg har forstått, så vil jo ikke familien vite noe mer av saken, så for meg er det uforståelig at du da bare fortsetter med det. Du skriver at: ”det er 21 år uten spor etter Hugo Køhler og at det finnes 21 års totalt mørke i Rigmor sin kriminologi. Hun hadde neppe klart å finne det når de i Tyskland ikke finner annet enn dåp og konfirmasjon”. For det første har jeg skrevet en kronologi og ingen kriminologi, selvom jeg sikkert også kunne gjort det ut ifra Køhlers oppførsel ved flere anledninger, men dog, ”21 års totalt mørke”, er vel å trekke det vel langt? Fra A.H.K. konfirmeres i Schönefelder Gedächtniskirche bei Leipzig, 14 år og 2 måneder gammel den 21.mars 1875 til han dukker opp i Sverige i 1681, snakker vi om bare 6 år senere. I perioden etter konfirmasjonen 21.mars 1875, må en regne med at A.H.K. har startet på en utdannelse. - Læretiden for en litograf den gang var 5-6 år. Dvs. at Køhler da var ferdig utdannet litograf ca. 1880-1881, men han skal også ha avtjent 1 års militærtjeneste Tyskland 1880-1881. Etter endt skolegang, utdannelse og avtjening av militærtjeneste befinner A.H.K. seg i januar 1881 på et herberge i Hamburg, ifølge det han skriver selv i almanakken. Her skriver Alexander Hugo Køhler at han skal ha solgt sine identitetspapirer til Johan Orth for den nette sum av 20000 Gylden. – Reiseruten ifølge almanakken: Jönköping – Norrköping – Malmø - Helsingborg – Landskrona – København - Randers – Odense – Horsens – København – Bergen – Trondheim – Bergen og Kristiansand, stemmer forbløffende med A.H.K.s faktiske reise/liv. – Men denne reiseruten er jo noe han må ha skrevet ned i ettertid. Samme år 1881 – kort tid etter, setter A.H.K. – eller da Johan Orth (som du vil ha det til) kursen mot Sverige - fra Tyskland (Hamburg?) for å fortsette studier, arbeide? – Da var A.H.K. 20 år gammel og året etter 1. juli 1882 gifter han seg med Clara Josefina Levin i Malmø. Etter dette kan du følge han helt presist hele veien gjennom livet og hvor han selv oppgir at han er den samme som tidligere nevnt, ved dåp og konfirmasjon. Så igjen kommer du da inn på at det da kan være skrevet feil årstall 1881, i stedet for 1891 i almanakken, for å få dette til å stemme med din teori. – Altså det samme igjen og igjen. Med vennlig hilsen Rigmor Waler (NB! Jeg bruker ikke navnet Iversen lenger)