Toppliste

Han ble begravet i kirken: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17116049#151588,25194844, øverst til høyre, 6. oktober. (lenken din gikk til seksjonen for skipskirkegården).

Kanskje det Evenes skytterlag som nevnes her? Trådstarteren vet kanskje hvor i landet skjeen stammer ifra? https://www.nb.no/search?q="skytterlag evenes"~15&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19080101&toDate=19081231 Narvik Tidende 24. juli 1908

Her ble det mange spørsmål og kommentarer om hvordan man skal registrere dato og år. Gjør det enkelt: bruk dette formatet på dato og dato og år: dd.mm og dd.mm.åååå med punktum mellom på datoer.

Dette gamle formatet har man gått bort fra i de senere år. Når formatet spesifikt bortfalt er noen år før jeg startet med å transkribere i 2017, så det vet jeg ikke. Ser man i Kyrre 2 fra 2013 som aldri ble implementert var dette formatet endret der. I dag gjelder det som jeg har skrevet ovenfor. De gamle standardene følges ikke lenger til punkt og prikke, men er et fint utgangspunkt for hva som bør gjøres i forskjellige situasjoner. Dette gjelder spesielt for KYRRE og heller delvis for HISTFORM. Så vidt jeg husker var noe av årsaken til at man gikk bort fra å følge disse så nøyaktig. At man på begynnelsen av 2000-tallet var opptatt med å få alle opplysninger med og dette har man funnet i nyere tid er for tidkrevende (og for det offentlige for lite effektivt i forhold til kostnad og medfører ikke en effektiv nok bruk av offentlige midler (som har blitt et hovedfokus i nyere tid fra politisk hold)) og senere har erfaring vist at de også var for rigide i forhold til hvor forskjellig kirkebøkene er ført på tross av kirkebokskjemaene.

Null problem, tror nok de fleste av oss har vært der 🙂

Jeg ser nå at jeg - også - må lære meg å lese tidligere innlegg grundigere. Beklager.

Klikker du et hakk ned, så ser du det er protokoller fra 1738 og fremover.

Auksjonsprotokollene kan være en fin kilde til hva folk eide. Som regel ble det holdt auksjon i forbindelse med skifte og det er jo ikke alltid disse opplysningene kom med i skifteprotokollene. Blant annet merket sølvtøy er interessant.

Jeg tror jeg kan svare på denne siste forespørslen uten å gå inn på nålevende mennesker: Jeg tror Kristian var Rakels sønn fra hennes ekteskap før R. Windspoll. I FT1922 er hun oppført som separert, boende sammen med sønnen Kristian Jens Søren Sindal: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522088858 Hans fødsel: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018855130 Vielse med Anny: Kristian Jens Cindal døde i 1990: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003473370 Anny døde 1997: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003006060

Du kommer nå til en tidsperiode med levende personer, hvor dette forumet ikke er egnet. Pga personvern etc. Dette er vel en tidsperiode hvor sosiale medier og den gammeldagse måten med å ringe tar over. Ved et søk på telefonkatalogen kom det 43 treff på navnet Windspoll, da er det vel å begynne å ringe å spørre om noen vet noe. Jeg ville startet med Bergensområdet hvor det ser ut til at de fleste kildene ovenfor er.

"Nansdal" er oppgitt som fødested i folketellinga 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392001991 Denne folketellinga er ikke skannet, men jeg vil tro at "Nansdal" enten er skrivefeil eller lesefeil for Nannestad. I andre sammenhenger, f.eks. ved vielsen (nr. 15 her: https://www.digitalarkivet.no/kb20061123311033), oppgis Nannestad som fødested. Nansdal finnes i dag som slektsnavn i Norge, men dette etternavnet kommer ikke av noe stedsnavn. Det er et av 2000 navn som forekommer i boka "2000 nye slektsnavn - forslag" fra 1947 (https://www.nb.no/items/7b7fcc325e3a0b0ef0a7f10cac3947f3). Slektsnavnet er altså "funnet opp".

Takk for hjelpa. 😄

Ja. Det er nok skytterlag. Var bare en rar forkortelse som jeg ikke fikk helt grep på. Leste også sktl. Så da er det Evenes skytterlag, 2 premie.

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005282194

Uærlig livsslave paa Aggershuus Fæst-ning Semming Knudsen blev overlevert(?)...... Resten klarer jeg ikke.

Anbefaler at du igjen oppretter brukerkontor på slektstreet mitt på nett. https://slektshjelpen.no/TNGversion11/index.php Jeg har masse informasjon om denne slekten.

Du kan finne en hel del om disse personene ved å søke på nasjonalbiblioteket.no og søke på "Karsten Herver" og "Inger Herver" - og husk anførselstegn for å søke der fornavn og etternavn står etter hverandre. Ja

Hei igjen. Takk for hjelpen igjen. Ja, den siste oversettelsen var litt kortere enn den første. Men jeg er takknemlig og ikke minst imponert over hvor rask du er med å oversette teksten som for meg er nokså uleselig. Når jeg leser denne saken, ser det ut som at det har vært en forhandling tidligere i samme sak. Jeg fant den etter å ha lett litt bakover. Henvisningen nedenfor er trolig første del av rettsak-protokollen, men er endel lengre enn andre del av saken fra 7.12.1818. Men her står det trolig det meste som gjelder denne spesielle saken om Semming Knudsen. Kunne jeg igjen spørre om hjelp til oversettelse? Jeg vet det blir en større jobb å gjøre dette, men det hadde vært fint å få frem hele saken. Det er derimot ingen hast. Jeg er bare takknemlig dersom noen har tid til å hjelpe. Sak Aar 1818, den 16 september. Protokollen i saken starter nederst på side 374. SAH, Sør-Gudbrandsdal tingrett, G/Gc/L0004: Ekstrarettsprotokoll, 1813-1822, side. 374-381 https://media.digitalarkivet.no/view/41237/191

Under anmeldte dødsfall i Aftenposten er angitt at Inger var født 13.5.1910 Ja

Aftenp 24.7.:

Aftenposten 21.7.80

Takk til Trude for tips flott side!

Bare et lite apropos til Mathias Kolbergs innlegg: Kirkeboka for Vaaler (og Svinndal sogn) i Østfold er (nesten) full av "communicanter" de første årene (1715-). Om det betyr om de gikk til alters eller om de var tilstede på gudstjenesten vet ikke jeg, men her listes det opp folk søndag etter søndag. Til sammen utgjør det rene folketellingen/sjeleregisteret - og (selv om det er uten fødselsdata og alder) kan det jo være nyttig å vite hvem som var i live på hvilken gård...?

Ja da forsetter jeg med å ikke konstruere etternavn. 😀

Tusen takk for hjelpen

Tusen takk for hjelp og svar, da kom jeg litt videre i letingen.

Maren er enke allerede i FT1885 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257094649

Utskrift fra EmiWeb/Emigranter registrert i svenske kirkebøker Fornavn: Anna Emilia Utflyttingsdato: 1914-01-16 Etternavn: Dalman Utflyttingssted: Dalen Fødselsdato: 1871-06-21 Utflyttingssogn: Töcksmark Gårdsnavn: Utflyttingslän: Värmland Født sted: Destinasjon sted: Oslo Født sogn: Töcksmark Destinasjon land: Norge Født län: Värmland Landskode: NO Født sted (utenfor Sverige): Enslig/Familie: F Født land (utenfor Sverige): Filnr: 7 Yrke: Arbetare Kilde: Töcksmark Fsb 1911-1920 Alder: 43 Side i Husforhør/Församlingsbok: 94 Kjønn: K Nr. i utflyttingsliste: 1 Sivilstatus: OG Innflyttingsår: Husforhørsbind: Innflyttingssted: Utflyttingsbind: Innflyttingssogn: Merknader i utflyttingsliste: Innflyttingslän: Merknad om gjeninnvandring: Innflyttingsland: Gjeninnvandringsdato: Fars navn: Nils Dalman Merknad om arbeidsattest: Fars yrke: Soldat Mors navn: Lisa Larsdotter Mors yrke: Ektemakes navn: Ektemakes yrke: Sist oppdatert: 2014-02-07 07:08:20.0 Arkiveiere: Föreningen Emiweb E-post: info@emiweb.se Telefon: +46 560 20 000 Fritekst Fadern drunknad 1877 (sid. 97 G.B. ) Modern död 1912. Utfl. m. två barn födda u. ä. Kristiania. Familie Etternavn: Fornavn: Født: Født sogn: Utfl.: Utfl. sogn: Utfl. län: Destinasjon: Hansson Judit Margareta 1902-05-19 Töcksmark 1914-01-16 Töcksmark Värmland Norge Hansson Einar Marinius 1899-08-07 1914-01-16 Töcksmark Värmland Norge

Ser av dødsfallprotokollen som Sven la inn at Maren Andrine har en svigerdatter, Emilie. Hans Adolf og Emilies vielse. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003882790 Mange feil i transkriberingen. Sjekk originalen.

Nummer 1269 Maren Andrine Hansen døde 2. oktober 1923 Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. C 12 (1923-1925), Dødsfallsprotokollside, Side 88 Permanent bilde-ID: sk20090515360370 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090515360370 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090515360370.jpg

Den var litt finurlig denne her. Ser at han åpenbart har brukt 30. januar 1917 som fødselsdato når han har reist til sjøs (Sjøhistorie.no) og at han har giftet seg i utlandet, men kan ikke avgjøre hva som er den riktige datoen. (Vi har også sjekket konfirmasjonsprotokollen for å se om det sto noe mer om riktig fødselsdata på ham, uten hell). Det riktigste er derfor 11.02@30.01

Jeg har ikke så mye å bidra med, men da jeg skrev bygdebøkene her ute på Smøla, så ser jeg at jeg har skrevet om denne Maria Olsdatter Veien (Veiholmen) som ble gift med Nils Tanche i Aure (Smøla bygdebok bind 8, s. 377). Maria var fra Jøstølen og het før hun ble gift med Jens Andreas Norum på Veiholmen; Maria Olsdatter Kaasbøll Gjøstøl f. ca. 1740. Men senere skriver jeg: "Enkja Maria Olsdotter gifta seg opp att i Aure 1784 med enkjemann og skomakar Nils Hanssen Tanche i Leidalen. I 1801 finn vi Maria busett på Jøa, medan mannen hennar då var i Aure. Nils hadde vore gift to gonger før, første gongen med Berit Olsdotter, som døydde i 1775, andre gongen i 1776 med Ildri Johannesdotter Lillesanden, som døydde i 1782, 40 år gamal. Dei fekk sonen Nils Tanche f. 1778 og dottera Beret f, 1781. Frå første ekteskapet hadde Nils fleire barn, m.a. sonen Søren, som vart gift og busett her på Veiholmen......." Maria Olsdatter Gjøstøl døde i 1816. Om hennes slekt, se Smøla bygdebok bind 2, s. 516. Hun var en datter til Ole Andersen Kaasbøll og kona Barbro Sophie Nilsdatter f. Lem. Maria hadde ellers en to år eldre søster, Else, som var gift med Lucas Fredriksen Lindås i Aure.

En liten oppdatering for de av dere som har slektskap til Jørgen. Jeg fikk meg en liten tur til Statsarkivet i Trondheim for en stund siden, men har ikke organisert materialet før nå. Her er oppsummering av de kilder jeg har på Jørgen og de tre teoretiske opphavene: Jørgen Jensen Født: Senest 1656? (Bør være myndig ved panteobligasjonen 1681.) Død: Våren 1700. (I live i Kopp og ildstedskatten 1699, som er skrevet på Helgeland av Peter Angel 30. mars 1700, død i skattemanntall for Trondheim skrevet 4. juni 1700.) Jeg har ham i følgende kilder i kronologisk rekkefølge: 1681 30. nov. Obligasjon til Lorents Mortensen Angel https://media.digitalarkivet.no/view/20226/51 Han har da tilforhandlet seg Kulstadsjøen og er gift . 1682 11. sep. Nevnt i verdivurderingen på Kulstadsjøen i skiftet etter Marit Jørgensdatter. Han har tydeligvis hatt ansvar for jekten. https://media.digitalarkivet.no/view/25077/334 1682 31. des. Copulasjonspenger betalt av Jørgen Jensen Kulstadsøen https://media.digitalarkivet.no/view/77459/27 1683 6. sep. Claus Clausen stevner Jørgen Jensen for Marit Jørgensdatters gjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/31326/136 1683 25. sep. Jørgen Jensens lidet barn, jord og 2 sm. klok. https://www.nb.no/items/2f8e2c4b35ec047029e649704f9800e0?page=59&searchText=Jørgen 1683 4. okt. Fortsettelse i saken med Claus Clausen. Jens Christensen Seested vitner. https://media.digitalarkivet.no/view/31326/155 1683 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen Schreder. SAT 1685 15. nov. Obligasjon til Claus Clausen. https://media.digitalarkivet.no/view/20226/122 1686 Skatteliste Trundhiembs byes indwaanere samt dissen Udliggere. Jørgen Jensen er ført på i etterkant sammen med andre nordlandshandlere. Betaler 4 rdr. SAT. 1687 Skatteliste Mandtallet for ao 1687. Jørgen Jens: paa Helgeland. er ført på i etterkant sammen med andre nordlandshandlere. Betaler 5 rdr. SAT. 1688 Skatteliste Trondheim umerket. Under Herforudenn: Jørgen Jenssøn paa Helgeland. SAT 1688 Skatteliste Defension styren. Jørgen Jensen. SAT 1689 Skatteliste Vor frues kirke. J Nordland. Jørgen Jensen paa Helgeland. 8 rdl. SAT 1690 Skatteliste Vor frues kirke. J Nordland. Jørgen Jensen paa Helgeland. 3-2-0. SAT 1690, 91, 92. Kop og Quegskatt sammenstilling. Jørgen Jensen skatter totalt 5-1-8. Alt betalt. SAT 1691 Skatteliste Fortefication. Jørgen Jensen. SAT 1691 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen i Vefsen. SAT 1692 Kop, hest og ildstedskatt, Trondheim. Jørgen Jensen, hans hustrue, 2 børn. Senere i samme papirer er han oppført under Sandens Rode. 1692 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen Vefsen. SAT 1694 9 sept. I skjøte på Forneset til Johan Jensen undertegner Jørgen Jensen som vitne. I Trondheim. https://media.digitalarkivet.no/view/28718/79 1694 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen i Væfsen. SAT 1695 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen i Vefsen. SAT 1696 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen Vefsen. SAT 1697 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen Vefsen. SAT 1698 Skatteliste Vor frues kirke. Jørgen Jensen Vefsen. SAT 1698/99. Lars Ludvigsen og Jens Kristensen Seested er involvert i en serie rettsaker. De har havnet i slosskamp og årsaken til dette er at Jens Kristensen spør en av gjestene, Johan Nilsen Monch, om han har sett Jørgen Jensen i Vefsn på sine reiser. Johan svarer bekreftende og sier han traff ham i Vallersund. Da blir Lars Ludvigsen forbannet, kaller Jørgen et par ting og det blir slosskamp av det. Jørgen og Lars kan altså ikke være bestevenner. I tillegg til bytingsreferansene som er listet tidligere fant jeg kopi av innleggene i saken i Statsarkivet. (Se bildet nederst.) Det kom dessverre ikke fram så mye nytt, men det bekreftet historien og stedet Vallersund. Kopi sendes om noen ønsker det. 1700 30. mars. Kopp og ildskatt Helgeland 1699. Jørgen Jensen, hans hustrue. https://media.digitalarkivet.no/view/48605/126 1700 4. juni. Original Schatte Mandtallit. J Nordland. Jørgen Jensen Vefsens Enche. SAT 1701 MT. Marit er enke. https://media.digitalarkivet.no/view/38463/89 Det er altså 3 teorier på opphav: Jens Jørgensen Lysesund. (ca. 1615-ca 1697). Argumenter for: Han er gammel nok. Jens Jørgensen burde ha en sønn Jørgen, men han er ikke påvist. Jørgen Jensen var i 1698 i Vallersund som ikke er veldig langt fra Lysesund og området der sønnene til Jens bosetter seg. Jens Jørgensen var en rik mann. Jørgen har tydeligvis nok penger til å selv å legge ut for store deler av jektbyggingen i 1692. Argument mot: Ingen krysningpunkt er funnet mellom Jens Jørgensensen kjente familie Sønnen Svend kaller seg Ebeltoft. Jørgen har aldri brukt noe familienavn. Jens Arensen (ca 1635-1707). Argumenter for: Han er gammel nok. Jørgen Jensens familie overtar Forneset, Selvågan og Einmoen, som Johan tidligere hadde. Den eneste konflikten jeg har funnet som innbefatter Lars Ludvigsen og som kan settes i sammenheng med rettsaken fra 1698/99, er en slosskamp mellom ham og Jens Arensen og Johan Jensen i 1693. Det kan være årsaken til at han ikke liker Jørgen. https://media.digitalarkivet.no/view/28718/5 Når Johan Jensen kjøper Forneset, er Jørgen med og signerer til tross for at dette er i Trondheim og det burde være andre borgere lett tilgjengelig. Jørgen kaller en sønn Johannes. Han kan være kalt opp etter morfar Johan Jonsen. Argumenter mot: Johan og de andre barna ser ut til å være en del yngre enn Jørgen. Ingen av Jørgens avstamning kalles Aren/Arnt. Jens Rasmussen Leren (ca. 1586 - ca 1673). Argumenter for: Jens hadde en sønn Jørgen født ca. 1656. https://media.digitalarkivet.no/view/35531/31 Jens var borger av Bergen https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000016315 Jens hadde odelsgods i Hellesvika i Alstahaug og måtte dermed ha vært velstående. Jens var skipper og Jørgen ser ut til å ha hatt ansvaret for jekta til borgerleiet. Langt fra alle Nordlandsuteliggerne hadde noe stedsnavn knyttet til seg i skattelistene, men Jørgen Jensen kalles Jørgen Jensen Helgeland og Jørgen Jensen Vefsn ganske ofte. Det kan være et tegn på at han var derfra. Argumenter mot: Ingen i Jørgens avstamning kalles Rasmus. Ingen krysningspunkter funnet til Leiren eller de andre sønnene til Jens (Rasmus og Jon) Jeg er med andre ord like langt, men her er i hvert fall alt oppsummert i ett innlegg 🙂 Gode idéer eller andre kilder mottas med stor takk!

I arkivet RA/RAFA-2017 Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling finnes det nedtegnelser om kampene i Valdres. Mye av dette ble digitalisert i forbindelse med Arkivverkets markering av at det 9.4.2020 var 80 år siden det tyske angrepet på Norge; se https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000006405&municipalities[]=0540 F.eks. finnes rapporter fra 3. kompani av IR10 her: https://www.digitalarkivet.no/db50002912900220

Hei Les her: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/militaertjeneste-og-dekorasjoner/militaere-ruller og her: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/han-far-var-med-pa-noe-under-krigen?q=besteforeldre#!#block-body-1