Toppliste

Her er et søk med fornavn = Gudny, fødselsår = 1947, 1948, 1949, 1950 eller 1951, og kommunenummer bosted som begynner på 06 (dvs. Buskerud): https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008?fornavn=Gudny&fodselsaar=1947|1948|1949|1950|1951&kommunenr=06* Som du ser, gjelder det øverste treffet en kvinne ved navn Gudny, født 1950, men med bosted Øksnes i Nordland. Altså er bare to av tre søkekriteriene oppfylt. Når dette treffet er rangert øverst, betyr det at det ikke finnes treff som oppfyller alle tre søkekriterier, for ellers ville slike blitt rangert øverst. Jeg oppfatter det slik at du er på jakt etter ei Gudny som i sin tid (på 1960-tallet) har gått på Hallingdal gymnas (Gol). Du kjenner verken pikenavnet eller eventuelt navn som gift, du vet - eller antar - at hun er død senest 2014, og du vet - eller antar - at hun ikke har flyttet langt. Søkeresultatet tyder på at (minst) en av antakelsene er gale. Kan hun være død etter 2014, eller kan hun fremdeles være i live? Kan hun ha flyttet til annen kant av landet og gått bort der, eller kan hun ha flyttet til utlandet og gått bort der? Hvis hun døde i utlandet, vil du ikke finne henne i dette registeret. Hvis hun døde på en annen kant av landet, kan du studere de treffene du får ved kun å søke på fornavn og fødselsår. Det er faktisk kun fire treff som oppfyller søkekriteriene fornavn = Gudny og fødselsår = 1947, 1948, 1949, 1950 eller 1951: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008?fornavn=Gudny&fodselsaar=1947|1948|1949|1950|1951

...født 4 April..., leser jeg.

IKA Kongsberg har arkivet etter Hallingdal gymnas. Katalog over arkivet finnes på Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/entity/no-IKAK_arkiv000000062932 IKA Kongsberg kan kanskje undersøke arkivet og hjelpe deg med en nærmere identifikasjon av Gudny. En presis fødselsdato vil trolig gjøre det mulig å identifisere henne blant døde 1951-2014, forutsatt at hun virkelig døde innen 2014, og at hun døde i Norge.

Sabine Pass, Port Arthur, Texas?

Lpool = Liverpool

Sjømannsrull Bergen fylke, Hovedrulle nr. 11 (1889-1895), Protokollside, Side 1171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10611706250271 Rømt 1894 (klarer ikke se hvor) Forbigaaet 1895 -1901 Bleven Fri i Fred i henhold til...1906 Gir vel ikke så mye svar på hvor han var, men tyder vel på at han lever...?

Eg håpar at det blir mogeleg å skru av evt. variantsøk for alle kjelder.

13.9.: 14.9. 15.9. Vh Jarleif

Søk i Digitalarkivet sine databasar er endra frå OG til ELLER. Søkjer du på Gudny, bustad Ål og fødselsdato 1950 får du opp alle treff på Gudny. I tillegg alle treff på bustad Ål. Dessutan får du opp alle med fødselsdato 1950. Men eventuelle postar med treff på alle 3 skal då hamne øverst i trefflista. Diskusjon om same tema:

Kanskje ta med for ordens skyld Absalons notater om Jens sin reise til Danmark for å hente sin fedrene arv. Reiste i april 1565 og tilbake i juli: April: "19. Drog doctor Jens Schellerup til Danmarck, att hente arff effter hans faders dødtt oc var vdi stor liffsfare vnder Jullandt." Juli: "25. Kom Doctor Jens Schellerup hiem fra Danmarck mod afften, kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen," Altså Jylland

Thank you Kristian! That helped me move forward in the tree and is also very helpful to see how you enter search terms. Egil, thank you! This is very appreciated by my cousin as well. I wouldn't have found these resources and information. Thank you for making the effort to look into this. I have let him know about the help from you both and am forwarding it over to him.

Vi kan leggje til at det var fleire søsken som var i live og budde i Danmark, truleg Jylland, i 1563, dersom vi skal feste lit til Absalon Pederssøns formulering i dagboka. Sannsynlegvis hadde han sjølv vore til stades då biskop Jens opna og las brevet. Den som mig dette forn[ævnt]e breff framførde war en Judsk mand hidsentt fra Doctor Jens Schellerups Moder og Sysken, med breff tilkenne gifuendes at hans oc deres fader var dødt, heden ved Sancte Michels tid. (1963-utgåva, s. 54)

Tusen takk Det var godt forklart Vennlig hilsen Trond

Det ser ikke ut for meg at navneoppkalling i familien Jens Schielderup/Susanne Lennertsdatter var veldig viktig, siden der ikke er noen Lennert/Leonhard som vi vet var morfaren til barna sitt fornavn. Så vi kan neppe bruke navn på barna som indikasjon på hva Jens og Susanna sine foreldre het.

Jeg må si meg enig med Torbjørn her. Søker man på flere felt så er det de resultatene en vi se, ikke hundrevis av andre. Jeg har noen ganger søkt på bare årstall, bare etternavn eller fornavn og vet da at jeg får opp mange, men har jeg Hans Gergoriussen for eksempel er jeg overhodet ikke interresert i å se alle som har etternavn Gregoriussen og et annet fornavn eller alle som har Hans som fornavn, men et helt annet etternavn enn Geregoriussen. Det er ikke tvil om den endrede søkemuligheten hos Digitalarkivet er et tilbakeskritt. Det burde være mulighet for å få opp oversikt over de som har treff på bare de som har treff på alle feltene man la inn.

Det ser ut til at muligheten for å skru av variantsøk ikke er lagt inn i en del av de kildetypespesifikke søkene, og dermed heller ikke de tilhørende kildespesifikke søkene. Det håper jeg at vi raskt kan få til. I en kilde som "Død 1951-2014", hvor navn stort sett er skrevet som forventet, kan variantsøket være mer til bry enn til glede.

Bra at folketellingene igjen får muligheten til å søke med dato. Tror variantsøk ble et alternativ på "Døde 1951-2014" i går eller i dag. Det fører nå til at man også der får 10.000 treff i de fleste tilfeller. Savner derimot valget å skru av variantsøk på den lista.

@Kristian Hunskaar (Arkivverket)Du har antagelegvis rett, men mi meining er iallefall at eg vil ha OG-søket tilbake som standard, eller evt. mogelegheit til å velje mellom OG og ELLER. Dei ekstra treffa er i mange tilfelle berre forvirrande.

Språkendringar kan sjeldan forklarast i den forstand at noko måtte skje. Om ein er heldig, kan ein forstå korleis dei kunne skje. Patronyma er samansettingar, med eit mannsnamn som forledd og i dansk opphavleg -søn som etterledd. Hovudtrykket låg (og ligg) på forleddet, mens etterleddet har svakt trykk. Trykklette stavingar blir gjerne lydleg forenkla. Leddet -søn i dansk gjekk nok over til å bli uttalt -sn, slik det er i Jensen, Olsen osv. E-en er ikkje uttalt, men n-en ber stavinga. Dette -sn hadde altså same uttale som ein har i kassen (ingen e-lyd), hilsen (heller ingen e-lyd) osv. På denne bakgrunnen er det nokså naturleg at -søn etter kvart blei -sen i skrift. I enkelte norske dialektar blei -son til -sa, jf. bøkene til Johan Falkberget. Éin av personane hans heiter Ol-Kanelesa, dvs. Ole Korneliussen.