Toppliste

framhaldet er endå litt meir uleseleg.... 16 Blef Da saaledis afsagt 17 Saasom af denne(?) forhørdte(?) Sag fornemmis(?) en 18 Revers(??) att att hvære optettet mellem sl. Lars grøn 19 Eng, og Joen Frøsland, saaledis .... ?? 20 ??? ??? ... med Lougen 21 og Ærbarhed, att Gunder Larsen, om huilchen 22 Løfttet ere(?) givet, eftter Hand er Kommen til sine 23 Myndige aar, kand tvinges til gifttermaal imod 24 sin Villie, helst som hand nogen forpligt har 25 under Skreffuenn, alttsaa blifer? disse som ?? 26 ?? sagsøges, fra denne tiltale frij, saa er 27 og Joen Frøsland ej pligtig att holde videre ind 28 ???, Da hand kand sig behage, att tage mod saa 29 dan forpligt af sl. Lars grøn Eng. Det kan verke som om gamlefar Lars og Jon har hatt ein avtale om at son Gunnar og dotter (unemnd) skulle få kvarandre - og bruket etter Jon.

Johan er uektefødt, så det bidro kanskje til variasjon i bruken av farsnavn. Ved dåpen oppgis det å være grenader Roland Michaelsen, øverst til venstre SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 606/L0305: Klokkerbok nr. 606C01, 1757-1819, s. 305 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918680464

Dette er ting 1718 den 4 april; som er tinglysingsdatoen. I oppramsing av tinglyste avtalar, til høgre, 13. linja nedanfrå: "Mons Joens: iligemaade sin af samme dato [ 3 Decbr 1717] udgifne af Sr: falch?? gedding(??) d 3 Decbr 1717 paa -j-[1/2] Løb S: i Frøsland," "iligemåde" viser til "loed forkynde sin bøxelseddel" , som det står på den første i oppramsinga. Men dette er berre eit notat om at det er tinglyst. Bygselsetelen skal vere innført i panteboka 4 april 1718. Der kan det stå meir.

Intet videre bidrag fra min side, uten: Fy for tusan hvor god du er, Ivar S.!! 🙂 Mvh

Skulle ein ikkje forventa Tøj heller enn Tøy, og var ikkje Tøj/y/mester ei stilling i hæren, var det verkeleg ei svend-mester-ordning der? Eg finn ingen døme på tøjmestersvend ved søk. Kanskje ute på jordet, men: Står det kanskje Drejersvend?

Kan se ut som du har funnet identiteten til den mystiske ‹tæpperen›! 😉 Tenk å sende oss ut på en slik villgåsjakt! Skriveren skulle skamme seg. Wästbÿe, med en svensk æ (som ser ut som en svensk ø) og b og y så sammentrykte at tødlene ser ut som de tilhører nettopp en svensk æ. (Puhh!) Du er sannelig god, Sigrun 🙂 Mvh

Tusen takk 😊👍

Korrigert lenke 🙂 https://www.digitalarkivet.no/kb20061128340242 Ungk. Arb. Lars Larsen Kværndalen og Pige Olea Olsdtr.

Tidligere etterlysning Benjamin Olsson, Edsåsen: [#39961] Benjamin Olsson i Selbu - Arkiv - Arkivverket

Umiddelbart ville jeg tolke innførselen som at lysestakene har vært utleid i forbindelse med begravelse for avdøde Maren, som hadde vært gift med Sven.

Kandidat Kirsti Nielsdatters fødsel 1822, nr 6: https://media.digitalarkivet.no/view/9486/37 Her i bygdebok: https://www.nb.no/items/2ddf7c53bd857119641a7c9f770d30d5?page=161&searchText=

Kandidat Peder Pedersens fødsel i 1821, nr 18: https://media.digitalarkivet.no/view/9486/33

Vielse nr 6: https://media.digitalarkivet.no/view/804/133

Legger for ordens skyld inn f.t. 1875: https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0911&kenr=002&bnr=0040&lnr=00 Tellingsår: 1875 Kommune: Gjerstad Kommunenummer: 0911 Navn på bosted: Fergestedet Antall personer registrert på bostedet: 5. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Peder Pedersen Husfader g Husmand Hustømmermand 1821 Gjerestad Kjersti Nielsdatter Hans Kone g 1822 Gjerestad Ingeborg Pedersdatter Datter ug tildels hjemme og tildels tjener 1849 Gjerestad Anne Kirstine Pedersdatter Datter 1863 Gjerestad Kirsten Perine Pedersdatter Datter 1869 Gjerestad

Det kan jo framleis ha vore to Mons Jonson på Frøysland på same tid, der den eine har vore gardbrukar og den andre (frå Hatlestad) har vore tenestedreng. Men det er slett ikkje usannsynleg at det er feil i bygdeboka og at det er Anne Jonsdtr. som er dotter til Jon Hermanson og at ho har blitt gift med Mons Jonson Hatlestad. Så er det eit spørsmål (som eg ikkje kan svare på) om avtalen mellom Lars Grøneng og Jon Hermanson Frøysland kan tyde på at Jon ikkje hadde søner. Ut over dette manglar det kjelder som gjer at ein kan konkludere.

Johan Rolandsen kom frå Strinda til Klæbo i 1837 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0450: Klokkerbok nr. 618C01, 1816-1865, s. 319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920610554 Johan Rolandsen med familien (fleire born) flytta frå Klæbo til Skogn 1853 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0450: Klokkerbok nr. 618C01, 1816-1865, s. 302 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920610539

Da vet ikke jeg hvordan vi skal få avklart dette. Vi vet nå, takket være dere , at Mons Jonsson var fra Hatlestad og at han bygslet bruket som Jon Hermandson hadde på Frøysland i Førde i 1717. Vi vet han var gift med en Anne, spørsmålet er om hun var en Jensdtr. eller en Jonsdtr. Ut fra bygdeboka for Førde skal Jon Hermandson hatt en datter Anne som ble værende på Frøysland. Vi vet også med sikkerhet at han prøvde å gifte bort en datter til en kar fra nabogården Grøneng og at han skulle overta bruket, men at dette ikke ble noe av . Dermed hadde han fortsatt en ugift datter, og vi vet at bruket ble overtatt av Mons Jonsson. Hvorfor skulle Mons overta bruket om ikke han kom inn i stedet for karen fra Grøneng? Om vi kunne ha fått en bekreftelse på at Anne var en Jonsdtr. ville jeg ha sagt at problemet var løst. Det ville ha forklart alt.

Ein kan elles kort nemne at 1 laup smør = 3 pund = 72 merker. Dermed stemmer skylda frå 1727 og 1751 med bygselbrevet frå 1717.

Det stemmer. https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities[]=1432&start_year=&end_year=1800&place= Elles har eg berre unntaksvis sett bygselbrev innført i pantebøkene for Sunnfjord.

Ved dåpen til datteren Inger født 15.9.1850, nr 22, er navnet Roaldsen Odden SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0441: Ministerialbok nr. 618A05, 1843-1862, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050608030714 Hun dør på Odden under Moen et år senere, nr 15 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0441: Ministerialbok nr. 618A05, 1843-1862, s. 234 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050608030847 Et dødfødt drengebarn er registrert 11.5.1857 i Skogn, altså samtidig som Jonethe Hansines fødsel Her er navnet Johan Haldorsen SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 717/L0154: Ministerialbok nr. 717A07 /1, 1850-1862, s. 325 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050510010700

Den eldste panteboka jeg kan se for Sunnfjord er fra 1727. https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Pantebok&from=1700&to=1730&format=all&archive_key=&m[]=1432

Ja, her trengs det hjelp, jeg er i det minste helt hjelpeløs med tanke på å lese hva som står der. At han fikk kjøpe bruket i 1728 er jo en helt grei sak. Men jeg spør igjen hvorfor skulle Mons Jonson få bygsel i 1717 når avtalen Jon Hermandson hadde med Grøneng gikk i vasken? Datteren, (hvem det nå var) skulle opprinnelig gifte seg med sønnen på Grøneng og han skulle overta gården. Det ble det ingenting av, men han hadde fremdeles en ugift datter. Det er vel da nærliggende å tro at de fant en annen ektemann til henne og som da overtok gården. Frøysland lå ikke med sjøen men med elven som renner fra Grøningsstølsvatnet og ut i Haukedalsvatnet.

Retting: Johan Haldorsen, det er tydeleg skrive ved konfirmasjonen til Hansine: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 717/L0157: Ministerialbok nr. 717A08 /1, 1863-1877, s. 227 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050510011054 Men i følgje vigsleinnføringa du lenka til i første innlegg skal han heita Johan Rolandsen (Moen), så då blir spørsmålet korleis dette heng i hop.

Dåpen til Jonette Hansine i 1857 i Skogn, her er farens stilling og namn Huusmand Johan Haldsum Vensethvald, om det er til hjelp SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 717/L0154: Ministerialbok nr. 717A07 /1, 1850-1862, s. 55 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050510010498

Tusen takk for hjelp igjen. Det var bare noe som mangla.. Og jeg var redd for at jeg var årsaken.. Hilsen Vidar

Ja - det står Anna Jonsdatter eller Anna Jensdatter ... Det er ikkje så lett å avgjere om det eine eller andre. Diverre er ho, så langt eg kan sjå, berre omtala som "Enken" lenger bak. Men... denne skrivaren skriv personnamn med gotisk skrift (litt gammaldags i 1751, men lell). Då er det nærast å lese "Jonsdatter" Elles... i skiftet er det jordegods 1 pd 12 mk (=1 1/2 pund ; og = 1/2 våg - dersom det er fisk, men det er det vel kanskje ikkje?) i Frøysland. Det er vist til eit skøyte 18 feb 1727, tinglest 11. mars 1728. Det burde vere mogeleg å finne dette skøytet (panteboka er gjerne kronologisk). Der kan det stå om slektskap/mågskap - og det kan hende det er tinglyst eit kårbrev i same renna.

Jeg synes det står Jonsdatter, men med mine øyne kan det like gjerne være ønsketenkning. Jeg finner det merkelig at Mons Jonsson fra Hatlestad skulle overta bruket med mindre han var gift med datter til forrige bruker. Særlig med tanke på at Joen prøvde å får giftet bort en datter til en Grøneng kar som skulle overta. Det giftemålet ble det som kjent ingenting av, og om din antagelse om at Jon Hermandson ikke hadde sønner er det vel naturlig at en svigersønn fikk overta. Bygdeboka sier at datteren Anne (Jonsdtr.) ble på Frøysland og jeg finner ingen andre med det navnet i passende alder enn Anne (Jonsdtr.) Jensdtr. død etter 1751.

Takk igjen Torbjørn. Det er lett å la seg forvirre av alle disse skiftene og navn og hvem som hører sammen med hvem. Men om jeg har forstått dette rett så var Hans Nilsen Hatlestad 1612-1692 gift med Kari Johannesdtr. De hadde bl a datteren Anne Hansdtr. Wigen og Siri Hansdtr. Hatlestad, sistnevnte gift med Joen Monsson f. 1651. De igjen er foreldrene til Mons Joenson 1695-1751 Hatlestad/Frøysland gift med Anne Jensdtr. død etter 1751 trolig på Frøysland. Men er det ikke underlig at Joen Monsson Hatlestad overtok bruket på Frøysland i 1717 med mindre han var gift med en datter av Joen Hermandson? Kan det derfor tenkes at kona ikke var en Anne Jensdtr. men Jonsdtr. og at hun var datter av forrige bruker? Om Joen Hermandson skriver bygdebok forfatteren at han hadde en datter Anne bosatt på Frøysland. Kan han ha tatt feil og plassert både Mons og en Anne som barn av Jon på Frøysland mens det i realiteten var Anne som var fra Frøysland og Mons fra Hatlestad?

Hei Richard. Du har nok rett i at det står noe sånn som "af Hovedsogn" Har grunnet på dette etter at jeg sendte ut spørsmålet Takk for hjelpen mvh Per A

Tusen takk for all hjelp Anton og Carl, nå fikk jeg plutselig mye å jobbe med. Mvh Arnold.

Det kjem vel av at men så lurer eg på om du kanskje forventar at det likevel skal vere ein sånn standard; altså éin - 1 - "rett" måte å gjere det på. Det kjem vel også av at du stiller eit allment spørsmål (første innlegg), og Leif følgjer opp med å vise til rettningslinjer som er laga for eitt spesielt og konkret bruksområde, nemleg "GEDCOM-fil til FTDNA-kontoen" Dersom du vil delta der, er det vel lurt å gjere som dei seier der. Dersom du, til dømes, vil registrere kyrkjebøker for Digitalarkivet, skal du helst gjere det på ein litt annan måte. Dersom du gjer det for eige bruk, gjer du som du vil ... - og, som du har observert, er det også mange andre som gjer som dei vil, kvar på sitt vis.

Eit kart Nasjonalbiblioteket viser kor skjera ligg: ''Mandal''. Utg. War Office. 1941.

"Næsset" er kanskje Lindesnes "... Gjeslingene, noen lumske skjær noen mil sørøst for Lindesnes..." (Rognmo, Tor: ''Fra Lindesnes fyr til Ballastskjærene''. Utg. Kystbiblioteket. 1985.) (Rognmo, Tor: ''Fra Steinodden til Lindesnes''. Utg. Kystbiblioteket. 1985.)

Det fantes ikke svenner knyttet til Tøjmestere, de var ikke håndverkere men militære, og det tenkte jeg ikke på. Takk igjen for oppklaring av slike forhold 🙂 Jeg synes det kan stå "Drejersvend" når jeg ser ordet bokstav for bokstav, og går for det.

Takk for hjelpa med å tyde denne saka. 3/12 1717 får Mons(?) Jonson Frøysland bygsel på 1/2 laup i Frøysland. I følgje bygdeboka er dette son til Jon Hermanson. I eit skifte frå 1731 dukkar det opp ein Mons Jonson Frøysland som skal ha vore frå Hatlestad i Gaular. Spørsmålet er såleis om Mons Jonson frå 1717 ikkje er son til Jon Hermanson, men identisk med Mons Jonson frå 1731. Er avtalen mellom Jon Hermanson Frøysland og Lars Grøneng ein indikasjon på at Jon Hermanson ikkje hadde søner som kunne ta over garden, eller er dette å dra det for langt? Utgangspunktet for denne problemstillinga var forresten eit spørsmål om kvar kona til Mons Jonson Frøysland (som tok over garden) kom frå.

Ole ble født i Sogndal. Kanskje faren Knud fra Gurvind? Mor er ikke Anna. https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000008991822 Ole Kundy Gurland Eva in the U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name:Ole Kundy Gurland Eva Gender:Male Record Type:Marriage Birth Place:Jagndae Marriage Date:22 Feb 1872 Marriage Place:Dane, Wisconsin, USA Father:Knud O Gurland Mother:Anna Gurland Spouse:Helene Torode Church Name:Spring Prairie Lutheran Church Church Location:DeForest, Wisconsin

Det finnes ikke egentlig en standard som alle bruker eller er enig om, men hvis man først tar med gårdsnavn så ville jeg anbefalt å holde deg til den eldste primære kilden for bosted. Her står det da helt klart i kirkeboka, at på tidspunktet hun ble døpt så bodde mor på Brække. Det kan jo være at de bodde på Rygg rett før eller senere, men jeg ville holdt meg til opplysningen ved dåp, hvis ikke annet fødested er oppgitt i en primærkilde. Ellers så er det nok slik at det er først senere vi har blitt så veldig opptatt av hvordan navn skal skrives. Angående føring av farsnavn bruker jeg endel -sson før 1700, men embetsslekter og slekter som bor i byene, og/eller har fått innflytelse fra dansk bruker jeg også -sen/-søn.

Helene Torode in the U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name:Helene Torode [Helene Syvertper] Gender:Female Record Type:Marriage Birth Place:Valders Marriage Date:22 Feb 1872 Marriage Place:Dane, Wisconsin, USA Father:Torl Syvertper Mother:Berthe Anderader Spouse:Ole Kundy Gurland Eva Church Name:Spring Prairie Lutheran Church Church Location:DeForest, Wisconsin

Andre barn av Ole K og Helene. Kari Emilie Guroend in the U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name:Kari Emilie Guroend Baptism Age:0 Record Type:Baptism Birth Date:17 Jul 1876 Baptism Date:3 Sep 1876 Baptism Place:Dane, Wisconsin, USA Father:Ole K Guroend Mother:Helene Toreson Church Name:Spring Prairie Lutheran Church Church Location:DeForest, Wisconsin

Og sjekk lignende skrivemåte for Johannes Wæstbye i kirkebok for Kristiansund https://media.digitalarkivet.no/view/6413/33282/40

Du les vel om lag rett: "...eftter afgangne Sahl. Peder Olsen, som boede paa den gaard Lefdahl... " ....Nerverende hans igienlevende Hustrue Lisbeth Erichsdatter med hendes begierte Laverge og Ældste Søn Ole Pedersen, saa og den Sahl mands med hende avlede 7: barn navnlige bemelte Ole Pedersen Lefdahl, Erich Pedersen Nase, Ingebrigt Peder sen nu 17 aar gammel, Magdeli Pedersdatter gift med Bent Jensen Jelde, Else Pedersdatter gift med Simen Olsen Lefdahl, Ane Peders datter giftt med Joen Abelsen Nore og Marthe Pedersedatter nu 26 aar gammel ...." Lisbet lever - og ho er mor til vaksne barn, ikkje ein "ny, yngre modell" med same namn han har skaffa seg seinare Ingen Johannes - men han kan vel vere død - om han fanst.

Kanskje det står litt forvanska Wæstbye ? For det er vel den samme sjøfarende Thomas som gifter seg med enka Karoline i 1873. https://media.digitalarkivet.no/view/2348/14886/31 Og her i folketellinga 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359022951

Da kan konklusjonen være (tror Ivars forslag er best) Pb. (Pigebarn) på Johanna og ingenting på resten av barneflokken.

Det har du sikkert ett i! 🙂

Da er det nok ikke ment som repetisjonstegn, kanskje?

Gjetakingsteiknet er i alle fall misvisande ettersom dei to første borna er gutar.

Kanskje Pg. (for Pige - i betydningen tjenestepike)?