Toppliste

Merkelappen etternavn i moderne forstand passer nok hverken for patronym eller gårdsnavn, som enten skifter for hver generasjon eller når personer flytter. Noen velger allikevel at patronym er det som ligger nærmest etternavn, mens andre velger gårdsnavn, enten der personen er født, bosatt lengst eller der personen dør. Du må nesten finne det systemet som fungerer best for deg og holde deg til det. Jeg fører Døpenavn, Patronym, Gårdsnavn der personen er født, da det for meg er mest oversiktlig og fungerer best i et register. Poenget mitt med å legge ut et slektstre er at andre, enkelt kan finne frem til det som er felles, uten å måtte bla gjennom en liste med identiske navn. Det er selvfølgelig alltid slik at man må ha noen unntak, som foreksempel når personer selv var skriveføre, amerikaniserte navnet sitt og ble kjent under det navnet. Det er vel foreksempel få som ville visst hvem: "Norma Jeane (Mortensen) Baker" var, men hun er da kjent som Marilyn Monroe. En regel som passer alle finner du nok ikke og vi er nok litt påvirket av internasjonale formater, der alt skal sorteres i fornavn, mellomnavn og etternavn i en GEDCOM. Min tippoldefar ble foreksempel kalt "Ola-Knut", men i dåpen er hans fulle (formelle) navn "Knud Olaves Olsen Indre Hovde" og i folketellingene er han nevnt som Knud Johannessen bosatt på Indre Hovden (hans far het Ola Johannes). En person kunne bli identifisert etter hvor personen kom fra, var sønn av, hustru til eller hvor personen bodde, og kunne bli omtalt med en egenskap eller kanskje yrke. Skulle alle bli omtalt slik de ble i samtiden, hadde endel kanskje blitt registrert som: Bakke-Ola, Mathias ved Bekkjen, Smed-Knut, Gamle-Nils osv. Men noen formater må man tillate seg for å ha et system, da blir det gjerne at man velger et hovednavn (oppslagsnavn), men der alternative navn og hvordan personen er omtalt i hver kilde bør registreres.

Kan dette være dødsfallet til Johannes? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000604170 Bergen fylke, Årstad i Årstad, Klokkerbok nr. C 1 (1902-1919), Døde og begravede 1909, Side 194 https://media.digitalarkivet.no/view/7194/195 Bergen, Hordaland fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 10, Årstad og Laksevåg, (1902-1915), Protokollside https://media.digitalarkivet.no/view/115749/83

Carl did it again. Have never met a better genealogist when it comes to emigration from Norway in the 1800s Superb

I skiftet etter nordlandshandler Giert Hannekam i 1680-82 krever Giert Suendsen Busch lønn fra dødsboet (s. 251a). Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 1 (1678-1686), Skifteprotokollside, Side 244b-245a Denne Giert må da være sønn av Sven Busch? Giert Hannekam skal ha vært gift med ei Busch-datter (trolig av Giert Hanssøn Busch, Svens far), så at Giert Svendsen Busch var i tjeneste her rimer. Skiftet etter Sven Busch ble åpnet 13. mai 1717, samme dag som han døde. Barn med Johanne Detlefsdatter: Ane Margrethe Busch gift med Johannes Bruhn på Røros Barn med Mette Marcusdatter (Angell): Marcus Busch Gært Busch 21 år Johanne Busch 24 år, bor i Fosen hos sin mormor Cathrina Busch gift med fenrik Johannes Nordahl Barn med Ane Elisabet Rasmusdatter Finne: Rasmus Busch 14 år, på Røros hos Sr Jens Finne Metthe Maria Busch 9 år, hos hennes bror Marcus Busch Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 7 (1716-1720), Skifteprotokollside, Side 381b-382a Sven Buschs hustru, Johanne Detlefsdatter, var først gift med Jon Helm, som det ble skiftet etter i Trondheim 7. okt. 1673. Sven Busch må ha vært enkemann da han ble gift med Johanne og hatt en sønn Giert fra dette ukjente ekteskapet. Denne sønnen var trolig død før Giert nr 2 ble født ca 1696. En annen mulighet er at Giert nr 1 ble født utenfor ekteskap. Henviser også til denne debatten fra 2001: [#5923] Slekten Busch, Trondhjem

Ekteskapsbevilling for Bergen stift 1717-1804 https://www.digitalarkivet.no/view/131/pc00000000179563

Og Gjertine nederst på siden? 010 Gjertine Johannesdtr. Næssen

Eg tar opp tråden frå Aase Foreldrene blev ikke gifte. Faderen død for for faa Aar siden. Moderen boed som ugift under Gryting i søndre Fron. Har 2 Halvsøskende, Moderens børn, Ole Pedersen (38 Aar), som er i Nordland, og Kari Ingebretsdatter (40 Aar), som er hos Moderen. Denne er 60 Aar gl. Moderen har sonet 1 Aar paa Tugthuset for sine uegte Børn, ..... ...... I 8 Aars Alderen kom han til Gaarden Tjørstad i Fron, hvor han var til han var 17 Aar. Senere har han boet sammen med Moderen paa Gryttingslien som han har brukt /eller: brudt?/ i Almindingen. Jorden er god der, siger han, og der ligger over 1000 Mark? god Jord der, som ikke er brugt. Efter endt Straf vender han hjem igjen. Ser meget forsømt og forfjamset ud. Laa paa Sygestue for Lungebetendelse fra 24 April til 24 Mai. Har høvlet Rør og piket Dren. Var i 3 Classe, men fik ikke Tobak da han var under? Doctorens, som han udtrykte sig. Stod paa Syge- kost, og har ved Løsladelsen vundet 2.5 Kg. ...? Character ved Indbringelse og Løsladelse: 4/4 for Læsing, 4/3.5 for Christendomskundskab og 5.5/5 for Skriving. Har sendt to Breve til og faaet 2 fra Moderen. Intet Besøg. Reiser hjem til Moderen. Meget lidet begavet, men ordentlig Fange. Han gaar ikke til noget godt Hjem og derfor kan det ... let blive galt med ham igjen. 2/7 83 modta- get sine Ekstrapenge Kr 4 af Sognepræsten i Søndre Fron. Paany under Tiltale ifølge formodning?. Fogden i Søndre Gudbrandsdalen forlangte Akterne den 25/9 83. Disse sendt samme Dag. Han var ikke under Tiltale. Paany under Tiltale i Mellem Gudbrandsdalen for Tyveri. Fogd H... Lillehammer forlangte Acterne 18/3 84. Disse sendt 22/3 84. Indkommet paany under No 556 i Characterbog No 22

I 1900 bodde de på Svanevik i Årstad https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037334001714

Tusen takk igjen Even for utmerket hjelp til tyding av tekst jeg aldri greier å forstå meg på. Igjen fasinerende å lese hvordan skrift og språket var på denne tiden rundt 1835. Ikke minst hvor alvorlig de så på disse tyveriene den gang. I rettergangsdokumentene fant jeg hele 10 rettsforhandlinger/forhør i tillegg til denne, noe som er for mye å tyde. Her får jeg iallefall en antydning på hva han ble dømt for. Håper du har tid til å se på siste del av førstnevnte sak. Vi snakkes igjen.

Tusen takk for hjelp 🙂 Visningsnavn er endret 👍

Prosten Atche var vistnok den første som dyrket poteter i Norge! Fra boken "Ullensvang : en historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred" (1907) https://www.nb.no/search?q="atche"&mediatype=bøker&fromDate=19070101&toDate=19071231&viewability=ALL

Fint om du kan føye til etternavnet ditt også i visningsnavnet. 🙂 »Vi er opptatt av at alle skal opptre med fullt navn i debattene. Alias eller kun ett av navnene dine er ikke godt nok. For å endre navnet ditt/visningsnavnet/brukernavnet ditt kan du følge denne framgangsmåten « Glemte å si velkommen i forumet. 🙂

Lenke til kirkeboken er bedre ved tyding: Akershus fylke, Bjørke i Nannestad, Ministerialbok nr. III 2 (1893-1907), Fødte og døpte 1898, Side 19 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb2006020902065 (Nr. 8 ) Fadderne er: Smed Johannes Johannesen Løvaas i Eidsvold, Grdbrsøn (Gaardbrugersøn) Johan Augustiniusen Hetager, Smeddreng Ole Kristoffersen Engelsrud paa Sandberg, Konen Petra Johansen Løvaas i Eidsvold og Pige Karoline Kristiansen Bjerke.

Det kjem vel av at men så lurer eg på om du kanskje forventar at det likevel skal vere ein sånn standard; altså éin - 1 - "rett" måte å gjere det på. Det kjem vel også av at du stiller eit allment spørsmål (første innlegg), og Leif følgjer opp med å vise til rettningslinjer som er laga for eitt spesielt og konkret bruksområde, nemleg "GEDCOM-fil til FTDNA-kontoen" Dersom du vil delta der, er det vel lurt å gjere som dei seier der. Dersom du, til dømes, vil registrere kyrkjebøker for Digitalarkivet, skal du helst gjere det på ein litt annan måte. Dersom du gjer det for eige bruk, gjer du som du vil ... - og, som du har observert, er det også mange andre som gjer som dei vil, kvar på sitt vis.

Ifølge Åfjord og Jøssund gårdshistorie har Johan Busch på Råken en gutt, Søren Gjertsen, født ca. 1692 på Helgeland. I 1969 nevnes en Johan Busch på gården Nedre Malm på Brønnøy, og denne nevnes også i tredje bind av Brønnøy: Gård og slekt, men denne ligger ikke åpent ute på Nasjonalbibliotekets sider. Skiftene for Fosen begynner i 1681, så hvis Johan Busch døde der skulle han finnes i skiftene. Har lett igjennom skiftekortene og finner ingen Johan Busch der under Råken eller Leset (som Råken var en plass under). Kanskje har han bosatt seg på en annen gård i området?

I boka: Brukerhistorie : gårder og slekter i Nærøy 1600-1964, s. 365, står det å lese om Buskholmen (Busch-holmen) på Nærøy, holmen som er oppkalt etter Hans Giertsen Busch, som hadde borgerleie og drev uteliggerhandel herfra. Boka oppgir at Hans Giertssøn Buschs datter Bodil var gift med Giert Hannekam, men på samme side står følgende: «En vestlending, Gjert Hanekam, kjøpte bygningene på holmen omkring 1650. Han kan være svigersønn (eller dattersønn) til Hans Gjertsen Busch» Videre står det; «I følge Gerhard Schøning var Gjert Hansen Buschs sønn, Svend Gjertsen Busch, Gjert Hanekams krambusvenn på Holmen. Det er nevnt at han la fram rekneskap for varesalg til 4-6 tusen riksdaler i 1659.» Ja, hvem sin datter Giert Hannekam var gift med er jeg usikker på. Jeg vet de hadde umyndige barn i slutten av 1660-åra, trolig tenåringer, og jeg vet at de hadde ei datter Maren, gift med Henrik Johansen, som kan ha vært oppkalt etter sin mormor, Maren Svendsdatter. I tillegg hadde de ei datter (ukjent navn) gift med Niels Willumsen Bagger og en sønn Peter/Pitter, som døde i 1680-åra på sin reise til Ostindia. Interessant at Sven Busch var krambusvenn på Buskholmen - 'som far, så sønn', sier nå jeg.

Ja du, Christian, ett spørsmål fører alltid til flere andre :-) Hvis denne Sven skulle være sønn av Giert Svendsen Busch d.e. får vi en utfordring ift hvem han var sønn av i neste omgang. Jo lenger bak i tid, jo færre Buscher er det å velge mellom, særlig når det gjelder kombinasjonen av navnene Giert og Sven. Navnet Sven kom jo inn med auksjonsdirektør Giert Hanssøn Buschs mor Maren Svendsdatter. Jeg tror at Giert Svendsen Busch i Nærøy var sønn av auksjonsdirektør Sven Giertssøn Busch og var i tjeneste hos sin faster (Bodil?) og hennes mann Giert Hannekam, og at han døde før 1696 uten livsarvinger. Jeg kjenner ikke Buschene godt nok, men mitt første bud på hvem Karen Larsdatters mann Sven Giertsen Busch var; er at han var sønnesønn av Hans Giertssøn Busch d.y.

Det ser ut til at det KAN ha vært to Svend Gertsen Busch: https://media.digitalarkivet.no/kb20070921670165 Sven Gertsen Bushes qvinde Karen Larsdr - begr. i Vor Frue kirke, Trondheim 11. des. 1739, 29 år 10 dg gml. Hun var m.a.o. f. ca. 1710 Vår Svend Gertsen Busch og Mette Jacobsdatter Angels sønn Gert Svendsen Busch (ca. 1696-før 2. jan. 1719) fikk en datter Mette døpt 2. jan. 1719 i Trondheim DK https://media.digitalarkivet.no/kb20070920670207 (Anne Cathrine Larsdatter Holte, enke etter Gert, d. etter 4. mai 1725 var sikkert barnets mor, ref. skifte etter Anne Cathrines far). Gert var død v. datterens fødsel. Faddere v. Mettes dåp: Madame Lars Pedersen Holtis, Madame fendrich Nordahls, Madmoiselle Sophia Cramers, Hr. Assessor Petter Høyer, Lars Pedersen Holt, Monsr. Marcus Busch At Anne Cathrine Holte var barnemoren ser vi av skiftet etter hennes far: Skifte 13 apr. 1704, og 4. mai 1725: avdøde Lauritz (Lars) Pedersen Holte med borgerleie Apelvær kjøb- og handelsmann. E. Ane Catharina Jelstrup, lagverge svoger Henrich Carstensen Schiøt. B. i 1. ekte med Abel Clausdatter Holst Maren g. (28. feb. 1713) med Lyder Ernst Wensell i Vengen, Helgeland og Anne Cathrine sal. Gert Busch's. I 2. ekte Peder i 23. og Adriana i 19. år. Så hvem var denne Sven Gertsen Bush, hvis qvinde Karen Larsdr ble begr. i Vor Frue kirke, Trondheim 11. des. 1739, 29 år 10 dg gml., mon tro? Sønn av den ukjente Gjert?