Toppliste

Dette er hovedsakelig avskrifter av enkeltdokumenter knyttet til eiendom, de fleste tinglyste. Etter hva jeg kjenner til ingen umiddelbar plan om å skanne disse.

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0042420_00136 Utflytting #10: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0019104_00034

Vi må roe tempoet litt om eg skal greie å henge med. Eg trur nok eg tør plassere Amunds kone Marit som dotter til Johannes Ingebriktson på Andås. Nilsane er det så mange av at eg trur eg lar dei vere i fred i denne omgangen.

Det kan tenkes at en av aktørene i 1882 var i besittelse av et eksemplar av dommen fra 1717, men at dette eksemplaret ikke var kjent eller mulig å oppdrive i 1930, hvorpå man uten hell søkte lykken i statsarkivet. PS: Åstedsregisteret til Statsarkivet i Oslo er tilgjengelig i Digitalarkivet. Som man kan se, er det en slags parallell til skiftekortene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-02000000002021&start_year=&end_year=&text=Åstedsreg*

Eg skjønner kanskje ingenting, men eg ville skjønt meir om det sto "at Amunds kone Marit Johansdatter (Johannesdatter), er søster til Ingebrigt på Andås og Nils på Reinfjellet." Uansett kjem eg neppe djupare inn i desse problema. Men det er artig å nyttiggjøre seg det Baard Vidar m.fl. har grave fram.

Ragnhild Jørgensd. Lynge d 1838, sagt vere 86 år (f. 1753) : https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000748155 FT1801: Nils Jørgenson Romestrand, sagt vere 54 år (f. 1747) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058413001289 Ragnhilde Jørgensd. Lynge, sagt vere 45 år (f. 1756) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058413001393 Her er nok årstala som bygdebokskrivaren har nytta (og Ingeborg sett til 12 år i 1762; det skal vere minst 12 år).

Det spørs om nokon har leita... Den gongen foreslo eg "freista å finne ut kvar bygdebokskrivaren har funne opplysningane om Jørgen Nilson si familie. " Det finst nokre kjelder som ikkje vart nemnde då og/eller er meir tilgjengelege no: "Lærarlistene" frå 1835 (laga etter at prestegarden og kyrkjebøkene brann i 1832) https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/laerarlisterUlstein1835.htm fortel at Ragnhild på Lynge, f. 1750, hadde foreldre Jørgen Nielsen Rommestrand, Gjertru Larsdr Gb (Liste E, person 187). (fødselsåra er ikkje pålitande) Ho er den einaste som er nemnd med desse foreldra (dei andre syskena var rimelegivs døde i 1835). Manntalet for ekstraskatten 1762, https://www.digitalarkivet.no/view/124/pt00000000189199 Jørgen og Gjertrud hadde borna Nils og Engeborg over 12 år (dvs. skattepliktige). Då har vi funne dei tre som står i bygeboka. Årstala der kan vere frå dødsfall (Ragnhild) eller frå FT1801. Bygdebokskrivaren kjende nok til desse to kjeldene. Utdrag frå kyrkjeboka sendt inn av soknepresten til innrulleringa kvart år https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/innrull_Ulstein.htm fortel at "Jørgen Nilsen Romestrand" 74 år er meldt inn i 1792 (1.okt. 1791 - 1.okt. 1792) Denne kjelda ser det ikkje ut til at nokon av bygdebokskrivarane i området har visst om/brukt. Dersom du ikkje finn nokon av dei i skifte (arvingar, formyndarar), har eg lite tru på andre kjelder som kan kaste meir lys over barneflokken. Det kan eventuelt vere militære rullar som nemner nokon - men det vil i tilfelle ikkje vere meir enn med patronym - ikkje fullt farsnamn. Dette vil vere sjølegd, altså marinen.

Disse punktene eller SNP som de kalles på fagspråk kan inngå ett gen, men hele gener er meg bekjent ikke kartlagt med vanlig autosomal testing. Noen selskap tester mest mulig på helse relaterte ting som 23andMe. Andre selskap ( FamilytreeDNA/Myheritage og Ancestry?) har bevisst holdt seg til færrest mulig slike, men de som antas å ha mer slektsmessig betydning. FamilytreeDNA eies av Gene by Gene og utfører tesing for både Myheritage og FamilytreeDNA. (NB Myheritage sin helse DNA selges ikke lenger i Norge). Ulike verdier på SNP'er kan si noe om helse, men i svært få tilfeller gir de deg dine "egenskaper", som oftest sier sammensetningen av verdiene (ACTG) på noe hva du kan ha anlegg for å ha arvet. Hva som slår på og av gener kan være bestemt av både arv og miljø. Svarene man kan få ved å videresende data til helseanalyse er ofte motstridene og man trenger fagpersonell for å tolke disse. Jeg har sendt inn, nettopp for å få kunnskap om hva dette dreier seg om... Jeg har forståelse for at folk er skeptiske til DNA testing. Dersom noen skulle gjøre livet mitt surt og ville bruke mitt DNA, er det tusen ganger enklere å plukke mitt søppel for å få hele mitt DNA, enn fragmenter som er synlige via "slekts DNA side". Er det myndigheter som står bak, finner de sikkert også lagt rimeligere og mer effektive måter å gjøre dette (ødelegge for meg) på enn å bruke DNA. Forsikringsselskaper, arbeidsgivere har andre mer effektive mekanismer for å sile folk på enn om jeg har arvet DNA fra mine foreldre. DNA medisin utvikling går ikke utpå å finne random folk og utsette de for behandlinger. Mitt DNA er antagelig mer interessant i form av statistikk over hvilke egenskaper som jeg har arvet i en større sammenheng, som hvilke sykdommer er mest sannsynlige at folk har/kan få... enn bare mitt DNA. DNA og hvem som eier DNA etter hva jeg har hørt, ligger ikke lagret sammen, men adskilt med flere nivåer av sikkerhet. I det store og hele mener jeg at om mitt DNA kan bidra til å forbedre medisin så må det gjerne brukes anonymt. Man spør familier som har arvelige sykdommer å delta i forskningsprosjekter og starter der. Å finne hva jeg kan lide av å ta forskning derfra virker ulogisk. Hvorfor skulle "jeg" eller du være så spesielt interessant? Å ta en DNA test må risikovurderes. Hvilke alvorlige konsekvenser utsetter jeg meg for, hvilke sannsynligheter er det for disse. og dette kan gjerne sees på i forhold til andre trusler. Alt må veies opp mot nytten. For min del; som leter etter alle mine firmenninger er DNA testing svært nyttig. Kunnskapen jeg har lært med DNA har også gjort at jeg helper ofte folk å finn sine ukjente foreldre. PS Jeg er ikke helseutdannet. (Men en ingeniør som alltid har jobbet med problemløsninger)

Der er jeg uenig med deg. I kolonnen foran står det at bruden er "konft. i Eidsvold 1903". Mens hun er født i "N.Aurdal". Bruden har også etternavnet "Langset" som også er navnet på en gård i Langset sogn i Eidsvold. (Rett nord for Minnesundbrua, og sør for Tangen sogn i Stange der brudgommen er født). Her har nok bare skriveren blandet sammen N.Aurdal og Eidsvold. Det er ellers mange kryptiske forkortelser i denne kirkeboka.....

Hei! Rundt 1920 ble det laget åstedsregister / åstedskataloger over fast eiendom ved statsarkivene. Dette var en oversikt over eiendomsopplysninger i eldre kilder fra 1600-tallet til ca. 1860. Opplysninger her var hentet fra blant annet tingbøker, ekstrarettsprotokoller, forliksprotokoller og lagtingsprotokoller. Hensikten med dette arbeidet var å sikre tilgang til kilder uten eldre register. Når det gjelder tingbokmaterialet fra Sunnfjord som du refererer til er det dessverre lakuner i materialet. Vi antar at tingbøkene i perioden med lakuner er gått tapt. Vi har undersøkt gårdsmappene (med åstedsregister) for Haugland og Lendingen i Fjaler, men vi finner ikke nevnt noen dom fra 1717 der.

Takk for svar! Er helt ny her så var litt usikker på hvor jeg skulle sende. Mvh Ruth Hege

Hei Grethe Flood och Lars Kittilsen, Stort och mange tack för era snabba svar och hjälp med detta. Hälsningar, Håkan

Takk Elin Galtung Lihaug 🙂

Ikke bare litt; masse her! Tusen takk for hjelpen! 🙂

Hjertelig takk til all som har bidratt til gi meg svar på mitt spørsmål. Takk også for opplysningene om Martin Venø og bilde av ham.

Det var interessant å lese skiftet etter Ola Juvik! Grunnen til at Gjest Knutsson Skarpåsen nevnes, er at den obligasjonen på 144 rd. som omtales i hans eget skifte i 1736, fortsatt sto ved lag. Og så leser jeg at det var 9 års utestående renter på denne slik at samlet utestående beløp nå hadde vokst til over 200 rd. Når navnet hans gjentas flere ganger, skyldes det at alle arvingene fikk seg utlagt deler av det utestående som del av arven sin. Det er tre muligheter for hvem Ola Solum kan ha vært: 1) Ola Andersson (1723-1806), sønn på Solum i Flesberg, se Flesbergboka I s. 182. 2) Ola Knutsson, rydningsmann på Bergo-Solem i Sør-Skurdal, se Uvdal 5 s. 3503ff. 3) Ola Tovsson Dokken på søre Solheim i Uvdal, se Uvdal 5 s. 2925ff. Du identifiserer ham som nr. 3, og jeg er tilbøyelig til å være enig med deg når jeg ser at han hadde noen koblinger til slekten på Skarpåsen i Nore. Ola Tovsson var etter bygdeboka født i siste halvdel av 1670-tallet og giftet seg til Solheim da han i 1710 ektet Ulvhild Halvorsdatter, datter av Halvor Gislesson og Gunne Gregarsdatter. Ola var født på Dokken i Uvdal som sønn av Tov Torkildsson Dokken og hustru Birgit Olsdatter Nore øvre, se Uvdal 4 s. 2117. Birgit Olsdatter var datter av Ola Olsson og hustru Åste Hallkjellsdatter på Nore øvre i Nore. Ola Olssons bror, Lars Olsson, var gift første gang med Anne Torkildsdatter, enke etter Per Gjertsson Haugen/Skarpåsen/Jeljorden, Gjest Knutsson Skarpåsens oldefar. Per Gjestsson var gift to ganger, og de to konene hans var søstre og het begge Anne. Dette bekreftes av skifte setter den første Anne i 1642 og av kilder der Anne 2 uttrykkelig kaller Pers barn med Anne 1 som sine søsterbarn. Trolig var det slik at noen av disse flyttet med Anne 2 da hun gift seg igjen med Lars og flyttet til Nore øvre. Lars og Anne 2 fikk ikke barn som vokste opp sammen, og siden ble det til at Anne 2s søstersønn Torkild Persson Skarpåsen overtok Nore øvre. Han har vi alt vært borti før (mitt innlegg 31/5 2020). Ola Olsson ble ikke eier av Nore øvre så lenge, for innen 1671 hadde han solgt eller makeskiftet gården bort til en som het Orm Sveinsson, står det i bygdeboka. Også Orm kjenner vi igjen fra tidligere innlegg om Nord-Tufto (mitt innlegg 31/5 2020 og mitt første innlegg 21/6 2020, pkt. 2, person nr. 1.1). Og 20/2 1671 makeskiftet den nevnte Torkild Persson med Orm slik at Orm overtok 15 skinn i Nord-Tufto mot at Torkild fikk igjen 2 huder i Nore øvre. Det er hele gården. Torkild nevnes på Nore øvre fra 1672. Siden det ikke er kjent at Ola Olsson Nore og familien hans flyttet noe annet sted, er det sannsynlig at de ble boende på gården også mens Orm Sveinsson og Torkild Persson hadde blitt eiere. Selv om jeg så langt ikke har vært i stand til å bevise det, mistenker jeg at far til de to Anne Torkildsdøtrene var bror far til Ola og Lars Olssønner Nore, som het Ola Larsson og var fra Sønstebø i Uvdal, se Nore 4 s. 1759ff og Uvdal 1 s. 386f. Du spør om det var noen forbindelse mellom Ola Tovsson og den Ola Halvorsson som det var skifte etter på søre Solheim i 1680. Jeg har ikke funnet noen dirkete forbindelse mellom dem. Hvis det likevel var en forbindelse, må den enten ha gått gjennom et ukjent kvinneledd eller ha ligget langt tilbake i tid. Du kan trygt se bort fra at Halvors kone, Gro Leidulfsdatter, skulle ha kommet fra Lindtveit i Nore eller fra Tveiten i Veggli. Navnet Leidulf er ukjent der – og for øvrig også på Tveiten i Svene i Flesberg. Så hvis det er rett at han dro henne på kjelke fra Numedal, er den eneste plausible forklaringen jeg kan komme på at hun tjente der til de skulle gifte seg. «Stølen Lid» kan være det jeg finner som Listaulen på kartet ca. 3 km sørøst for Juvik: https://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=10&lat=6664207.55&lon=113164.73&markerLat=6665186.520128808&markerLon=113071.12806463342&panel=searchOptionsPanel&showSelection=true&p=Seeiendom&sok=Listaulen Det ligger på eiendommen Li eller Vårli, som ble fradelt fra Juvik til Olas sønnesønn Jon Hermansson (Vinje og Rauland 4 s. 274). Så på den tiden var det etter alt å dømme samme eiendom som Juvik. Eiendommen kalles Lid i 1950-matrikkelen (der Vårlid er overstrøket), mens navnet nå er Vårli. Så kan en jo stille spørsmål om det er det som nå kalles Listaulen eller der husene på Vårli nå ligger som er det gamle «Stølen Lid».

Det er, som du sikkert ser - sitatfelt for innlegget ditt. Eg tok vekk det du hadde skrive der. Endringa i innlegget var at eg la til dei tre siste linjene kort tid etter. Ok, du betalar ikkje for å få helsedata frå prøva du sender inn. Men er det noko som hindrar selskapet i å utforske dette for eigne interesser? Brukarvilkåra gjeld for all bruk, også "kun for å granske slekta". Det viktige er at brukaren leverer frå seg genetisk materiale, og gjev selskapet tilnærma grenselaus rett til å bruke dette. (sjå sitata ovanfor). Dersom dette ikkje er godt nok, er det vel bra at Forbrukarrådet grip inn? Tiltaket/reaksjonen er retta mot selskapet, ikkje mot folk flest. Om det er eit "skremsel" for folk at selskapet driv lovstridig, så er vel det ein positiv tilleggseffekt. Er det sånn at eg skal forklare kvifor du tek feil, framfor at du forklarar kvifor du har rett? Eller er det sånn at om du ikkje ser ulemper, så er det ingen ulemper? Forbrukarrådet -som var utgangspunktet - freistar å forklare nokon av problema/ulempene dei ser m.a. her: https://www.forbrukerradet.no/side/gentest-kan-gi-unodig-angst-falsk-trygghet-og-dna-pa-avveier/ (dei kunne heilt sikkert sagt mykje meir) Far din deler mykje genmateriale med deg og andre nære slektningar. Ein gentest gjeld ikkje berre den eine personen. Kombinert med slektsdata kan det vere ei gullgruve for kynisk forretningsdrift. Korkje eg eller du har fantasi til å sjå kva det inneber i notid og slett ikkje i framtid. Sidan eg er gift med ein professor i faget, veit eg litt meir enn deg om kva som er mogeleg i notid - og litt om kva nokon ser føre seg i framtida.

Eg tenkjer vi skal halde oss til saka. Det er store personvernutfordringar med å sende frå seg DNA-koden sin til kommersielle aktørar, uansett avtale. I dette tilfellet er det lovstridig marknadsføring og lovstridige avtalevilkår i tillegg. Og det dreiar seg om langt meir enn å finne slekta. Men Tislevoll, om du skal seie noko om saka: - meiner du Forbrukarrådet og juristen tek feil om marknadsføringa og avtaleteksten? I så fall, kva er feil og kvifor? - meiner du eg tolka utdraget om opphavsrett i avtalen feil? I så fall, kva er feil og kvifor?

Dette er vel på grensa til ein konspirasjonsteori. Iallfall er fleire av dei vanlege kriteria oppfyllte. Det er vel grenser for kva ein kan prøve å møte med sakleg informasjon - men vi kan starte med å peike på at - det var Forbrukarrådet som reiste saka. Datatilsynet er det forvaltningsorganet som så skal følgje opp saka. - folk flest kan finne slekta si utan DNA-testar - DNA-testar kopla med slektsdata er eit "fantastisk verkty" for firma som vil utnytte naive menneske som delar kodene sine.