Toppliste

Det er et område i Kristiania 1900 som ikke er blitt transkribert. Vi vet om dette, og har som mål å få dette registrert etter hvert.

Frå Lokalhistoriewiki: Norges Bank var organisert som eit privat aksjeselskap. Grunnfondet var fastsett til mellom 2 og 3 millionar spesidalar sølvverdi. Innskota som kom inn av sølvskatten, vart rekna som aksjar, og det vart utferda aksjebrev for alle innskot over 25 spesidalar. For mindre innskot vart det berre gjeve såkalla interimskvitteringar.

Gool d 14 Martj Gurj Hansd, siger sig besofvet af Ole Erkichsøn i Flaa ..

Jeg har funnet denne i Riksarkivet. Teksten har jeg prøvd å tyde som følger: Thette bekiender wy Epttherschreffnne Høstru Annberrte Oluffsdotther och Peder Skriffuer paa Tore Oluffsdotters wegnne, Och Jackop Lassen paa Rangnille och Margrethe Oluffs dotter wegnne, att wij haffuer wdij dag guordtt En wennlig konntthrachtt och forligelsse meth Saliige Gunnille Wiickers mager, och barnn, wedtt naffnn, Olluff Anderss, Torger Olaffss, och Enngelbritt Enngelbrettss, meth alle thre Theris kuinnders willige och samtthøk Ellinn, Jngeborg, Assee, och Amund Amundss, theris broder Sønn, Om thenn Lanngsome liig Jorde thretthe som haffr wertt Emellum Sallig Oluff Bennss och Salig Gunill Wiiger, Wtthii saa maade att for[schreff]ne Gunill Wiigers barnn skall heden aff frelszeligen fylge, fem øressboll y for[schreff]ne gaard Wiiger, som theris biitthers bref Wdttuisser, och three ørissboll y for[schreff]ne gaard Wiiger, Som thii sagde att Thore som vaar Gunills modersyster, gaff Gunnill y thesta menndtt, Som the sagde sig att haffue breff opaa, som nu Olluff Bennssenn ser tiill fylgiitt haffuer, Och huess land, skridtt Eller annditt som Oluff Bennttssenn Eller hanns Arffuinngr haffr (?) borenn, thill thenne dag, y Wiiger skall thij beholde wdenn ald tilltthalee y nogrnn maade och skall Olluff Bennttsss arffuing herEptther ycke f......... Wiiger End ett halffe punnd thonnges(?) Som bytthes breffuett formeler och wdttuisser Och skall Gunnils barn her eptter Raade bøgselenn paa for[schreff]ne gaard wiger att bygge Eptth Norigs Lag, Och eptther thenn kompii thii haffier aff thenn Same(?) Som var wdtt giffuenn y opslo att wiiger arffuingh skulle Raade bøgselen, Doggordenn att holde wedtt heffdtt och machtt och att Oluff Bennssenn arffuing fannger theris Lanndskyld y thidtt och thiimb(?) for[schreff]ne halffue pund Tehes ligest ware wy och forlichtter om alle skylder som war Emellum Olluff Bennssenn och Gunnill och hendis barn Saa att ald Affuennd och wuille skall nederslas paa tthett att kerlighedtt och wennskab kand forøgis och Thackede huer anndre, for gode bytthe och skiifftthe, y alle maade Saa att her Eptther skall icke widere paa thales Menn Stannde tiill Euig thiidtt hedenn aff, Tiill ydermer winessbørde att saa wbrødeligenn holldess skall Trøcke wij Jackop Lassenn och Peder Skriffuer paa thenn Enne syde / Olluff Anders(..) Engelbritt Engelbrittss, och Torger Oluffs paa thenn anden siide wore Siignetther her neden wnder och kierlig tiilbed(..) wij thiisse Eptter[schreffne] mend Jonn Nielss Assbiornn Haluordss Lars Alffss Torkill Thorgerss som offuer haffuer weritt att besegle meth oss Saa giordtt waar paa sorin Sannctj Poffuels afftthenn Anno Dominj 1572 (Transkribert etter fattige evne, så det er garantert feil i den. Høyoppløselig bilde sendes gjerne til den som vil se selv. Hovedessensen tror jeg likevel jeg har klart å tyde.) Jeg mener det kan være lite tvil om at dette er den samme Olav Bentsson som rådmannen og borgermesteren, da det stemmer både tidsmessig og geografisk. Både Hustru Anbjørg og Peder Skriver finner vi i Skien, og jeg finner en Jakob Lassen som lagrettemann i Tønsberg. Det kan vel heller ikke være mye tvil om at Anbjørg, Tora, Ragnild og Margrete er Olavs døtre. Det jeg lurer på er om Henning Sollied har lest diplomet eller kun en regestseddel, for siden hustru Anbjørg fungerer på vegne av seg selv, er vel det et klart tegn på at hun var enke? Jeg tillater meg å kopiere inn fotnoten til Sollied (NST IX s. 125): Hans Loes hustru var i live ennu i 1580 da det oplyses at «hanns skrøbelighed sig dageligenn formerer. saa hannd thrøster sig icke lenge sitt kald att forestaa» (NHD. r. J bd. II s. 139), og Hans er nok også død kort tid etter, da hans eftermann som lagmann blev utnevnt 1581 (PT r. T. bd. I s. 149), så det må antas at hustruen har overlevet ham. Nu synes der i kildene kun å forekomme en eneste dame som ifølge sin titel og omstendighetene forøvrig kan antas å være lagmannens enke, nemlig en «Høstru Anndber» sorn nevnes et par ganger i lensregnskapene for Bratsberg 1586—1587, bl. a. som sagbrukseier. og da Hans Lo i 1570 hadde fått overlatt et av Kronens sagbruk (NRR I s. 655) kan det neppe være tvilsomt at hun virkelig er hans enke. Forøvrig gir gods- og navneforholdene gjensidige bevis både for Marte Hansdatters oprindelse og for hennes mors identitet. Dersom Anbjørg var enke i 1572 og Hans Lo var i live i 1580, må hun ha fått sin hustrutittel fra en annen ektemann. Vet ikke om @Kristian Hunskaar (privat) eller @Per Reidar Christiansen som redaksjonsmedlemmer i NST vet om teoriene til Sollied rundt Anbjørg Olavsdatter er behandlet senere eller om det fremdeles er det som "står ved lag"?

Uff da...! "Kalkulatoren" sviktet!

Ho er skreven som Winifred Lillian Lundquist på mannens WWII DRAFT CARD. Ho gifta seg på nytt i 1964 med Samuel Franklin Rhea: https://www.newspapers.com/clip/84985512/tampa-bay-times/ Obit for Samuel: https://www.newspapers.com/clip/84985779/obituary-for-samuel-f-rhea-aged-54/ Kan dette vere 'vår' Winifred L. Rhea som dør 15.3.2001 i Pierce County, WA: https://www.newspapers.com/clip/85011903/the-news-tribune/ ?

Skattelistene og jordebøkene fra denne tida er gjerne inndelt i skipreider. Hof tilhørte Råbygge skipreide.

Takk til alle

ja... naturlegvis.

Tusen, tusen takk, @Even Stormoen 🙂 Jeg driver fortsatt med disse garverne mine i Christiania 🙂 og det er mange utfordringer for meg, så veldig glad for hjelp.

WWII

Kan du enten legge inn bilde av WW 2 DR eller alternativt opplyse om yrke, adresse, nærmeste pårørende, f. dato oppgitt etc? (jeg bruker ikke Ancestry for tiden 😉 )

Translated from the Norwegian Wikipedia: In 2020, on the 75th anniversary of Berg's death, Orkland municipality inaugurated a permanent exhibition in Orkland's main library. The exhibition includes photo montages, documentation and scale models of aircraft flown by Berg, as well as contemporary aircraft and enemy aircraft. If you think the item could be of interest for this exhibition, you can find contact info for the muncipality here: https://www.orkland.kommune.no/kontakt.507039.no.html

Wikipedia (in Norwegian) has an article as well: https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Arne_Berg

The book "Våre falne" has info. Looks like the person you seek is Rolf Arne Berg, born in Orkanger, November 27 1917. https://www.nb.no/items/e23e58d67657e83f8b7b0bb19fd345ae?page=253&searchText=Rolf Arne

Det er dessverre slett ikkje til nytte og glede for oss brukarar at dei nye nemningane frå regionreforma er tekne i bruk av Nasjonalbiblioteket. Det skaper berre mindre oversikt. Så eg vonar da inderleg at Digitalarkivet held seg unna denslags påfunn.

Digitalisering av kildemateriale har åpnet opp for nye genealogiske perspektiver og metoder. En hel-digital publiseringsløsning for NST ville kunne gjøre nye hefter fortløpende tilgjengelig for medlemmer, og dersom man ved lansering hadde bekjentgjort innholdet i heftene også her på Digitalarkivets brukerforum, kunne man samtidig sende interesserte lesere videre via en lenke hvor digitale utgaver av NST-heftene kunne kjøpes (dersom en slik praksis aksepteres av de ansvarlige for Digitalarkivet). Søkbare, digitale tekster er enklere å orientere seg i enn papirtekster: Man ville lettere kunne fange opp forhold som er relevante for den spesifikke tematikken man arbeider med, samtidig som man ville kunne sammenholde innholdet i NST-artiklene med primærkilder her på Digitalarkivet og andre søkbare sekundærkilder (bl.a. mengder av bygdebøker på nb.no). Dessuten ville man greit kunne finne tilbake til de tekststedene man har benyttet i sin etablering av slektslinjer når disse eventuelt har behov for rekonstruksjon. Eldre årganger av NST (t.o.m. 1995-96) er allerede digitalisert i form av søkbare PDF-filer (mange takk til Lars Ove Wangensteen for dette arbeidet), mens nyere hefter må bestilles fra NSF i papirformat. Hvis man kunne fullføre digitaliseringen av eksisterende NST-hefter og samtidig legge om til en digital publiseringsplattform for nye hefter, tror jeg NST-artiklene i enda større grad ville kunne bli integrert i det genealogiske arbeidet som utføres av både interesserte amatører og bygdebokforfattere. De fleste av oss er amatører i den forstand at vi ikke tjener penger på vår interesse, inkludert alle som på frivillig basis tar på seg verv innenfor NSF og NST, og som utfører dette arbeidet med stor dedikasjon. Derfor er det ikke gjort i en håndvending å legge om til en ny publiseringspraksis, som vil kreve ressurser både i form av tid og penger. Men jeg ser ikke bort fra at man allerede har diskutert mulighetene for en hel-digital formidling av NST.

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!

Når jeg først er inne på forskningsformidling så gleder det meg å konstatere at en tidvis får hjelp, ved at andre videreformidler essensen av innholdet. Det gjelder især på en arena som denne, hvor enkelte brukere besvarer spørsmål ved å henvise til artikler. Andre ganger når ikke stoffet de mest relevante arenaene. Et eksempel på en slik arena er Agder Historielags årsskrift, et tidsskrift som en gang i tiden huset utallige slektshistoriske artikler. I dag inneholder det samme årsskriftet helst lokalhistorie av nyere dato eller anmeldelser av lokale utgivelser. Påstanden om at historielagets horisont ikke ser ut til å rekke utover Agder, kan belegges gjennom det faktum at lite eller ingenting er formidlet om slektshistoriske artikler trykt i Genealogen og NST. Som innholdsprodusent hadde jeg helst sett at jeg slapp å påpeke disse tingene. Jeg gjør det som sagt ikke for å skape blest om egne arbeider (de gjøres på fritiden og gir ingen kommersiell gevinst), men for å sette fingeren på et grunnleggende problem for det slektsinteresserte Norge. Man kan si hva man vil om NSF og dets tidsskrifter, men alle er i lengden tjent med at vi har organer som produserer kildebasert nybrottsarbeide. Deretter er videreformidling viktig for at nybrottsarbeider skal være relevante. Produktene bør helst så tidlig som mulig kunne nå flest mulig.

Stigan Gundersen og Gram Jonsson gjorde 1. mai 1552 et jordebytte seg imellom med sine koners arvegods, slik at Stian fikk 15 månedmatsleie i Skalle [Vestre Moland] og 6 månedmatsleie i Klepp i Øyestad sogn. Gram fikk på sin kvinnes vegne; halve Gjervoll [Tromøy] på 8 månedmatsleie, 3 månedmatsleie i «Schiørmoe» [Tromøy] og det samme i Klepp i Øyestad sogn (inntatt i forliksbrev datert 5. juli 1681, uten sted i 1552). Dette er jo gammelt erværdig gods som finnes på mange hender rundt om. Men disse to kvinnene som eier gods i Vestre Moland, Øyestad og Tromøy, hvem kan de være døtre av. Mvh. Torbjørn.