Toppliste

Ikkje slett i det heile tatt, men eg les H, ikkje IF, og får det bekrefta i klokkarboka der eg les Hendrich. Resten er vanskeleg lesbart også i klokkarboka, men kan det vera Remmen? H(endrich) Remmen. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 539/L0535: Klokkerbok nr. 539C01, 1818-1842, s. 360-361 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070911620126

Slett forsøk: Klokker Niels Nerem og Gaard bruger IF(?) Ren??m. Mvh

frk. Richter og Vogterske Ingeborg Anna? Her er frk. Richter i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052377009682

Eg meiner der må stå "sted", dvs. "at der ikke finder noget fællesskab sted.." Ser ein nøgnare på skrifta, ser ein tydeleg skilnad mellom r og s i slutten av eit ord.

De heter nok Flindrum, eller hva synes du Even??

I en tidligere tråd (DNA og etnisitet) spør jeg hvordan DNA-firmaene finner informasjon om etnisitet i innsendte prøver. MyHeritage (MH) har moderert løftene noe, men sier fortsatt: DNA avslører din unike arv – de etniske gruppene og geografiske regioner du kommer fra. FT-DNA (FD) lover ingen etniske opplysninger, men sier: DNA-resultater er en pålitelig kilde mer primær enn de skriftlige kildene – DNA lyver ikke. Mer primær enn de skriftlige kildene? Inger Erlandsdtr blei ifølge Hadsel kirkebok døpt 12.08.1694, far Erland Nilssen – kan en DNA-test bli ”mer primær” enn denne innførselen for over tre hundre år siden? Sjølsagt ikke, FD bør ordlegge reklameteksten på en mer edruelig måte. Ærendet mitt er fortsatt etnisitet. Nå har jeg testa meg hos begge firmaene. MH sier jeg er 59,2% skandinavisk, 24,7% irsk/skotsk/walisisk, og 16,1% finsk. FD oppgir 71% Skandinavia og 29% Irland. De største forskjellene er: 1. MH sier at en sjettepart av mitt DNA viser finsk etnisitet, FD finner ingenting. 2. MH har vel 59% skandinavisk, FD oppgir 71% Skandinavia (merk ulik språkbruk!). 3. Prosentene for skotsk/irsk er nokså like, kanskje innafor målefeil? FD bruker et grovmaska nett på 90 referansepopulasjoner, inndelinga til MH er ”forfinet til hele 2114 geografiske områder” eller genetiske grupper. FD putter tydeligvis mine 16,1% ”finsk DNA” i posen merka Skandinavia, MH har en egen pose med etiketten finsk. Denne prosenten har jeg imidlertid nokså sikkert arva fra ei samisk oldemor. Samer og finlendere er to ulike etnisiteter, men verken MH eller FD har en pose merka samisk. Urfolket på Nordkalotten forsvinner i deres opplegg. MyHeritage sier de kan vise de etniske gruppene jeg kommer fra, men samene er altså nulla i systemet. DNA lyver ikke, sier FT-DNA, men etterkommerne til Inger Erlandsdtr (se foran) vil ikke finne at hun var samisk. Det står derimot i primærkildene!

Nå har jeg ingen vitenskapelige studier å vise til, men kun anekdotiske forestillinger med utgangspunkt i eget slektstre helt tilbake til 1600-tallet . For meg kan det se ut som om det godtatte mønsteret var, gitt fordommer og tildels rasistisk tankegods i nordnorske lokalsamfunn i tidligere tider: En norsk eller finsk/kvensk mann kunne "til nød" (!!!) gifte seg med en samisk jente, men det motsatte ble ikke akseptert i samme grad. Faktisk finner jeg ikke et eneste eksempel på at f.eks. en norsk jente har inngått ekteskap med en samisk mann i familiehistorien. I tillegg kan det som tidligere sagt synes som om de såkalte markesamene i Troms må ha et ikke ubetydelig finsk/kvensk innslag, noe som må strekke seg tilbake til tiden før disse bygdene ble bosatt fra og med 1700-tallet.

Eller gikk opp i hverandre. Vest for Tjeldsundet har trolig en fjerdepart av innbyggerne "noe samisk" bak i slekta.

Nevnte e-postadresse bør ikke benyttes. Arkivverket ønsker at henvendelser skal sendes inn via skjema: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning I dette tilfeller kan du bruke skjemaet "Andre henvendelser".

Ja, og derfor kunne det ha vært meget interessant å studere dna-resultatene til sjøsamer bosatt nedover kysten. Dessverre "forsvant" (!) sjøsamene i mine hjemtrakter allerede på 1600-tallet, dvs de gikk opp i den norske befolkningen. Kun betegnelsen "jektebygger" kan visstnok av og til gi et aldri så lite hint om deres samiske opphav, i alle fall om en skal tro det historikeren Lars Ivar Hansen skriver i Astafjord bygdebok. Svært mange samer ser ut til å ha dna-testet seg både på My Heritage og ftdna.com, men dette ser stort sett ut til å være reindriftssamer fra Finnmark og helt ned til Trøndelag, samt svenske og finske reindriftssamer.

Det finnes svært mange samer sør for Troms: Sjøsamene nedover Nordlandskysten til Trøndelag, og sørsamene videre fra Helgeland til Engerdal i Hedmark. I disse områdene har det neppe vært samisk-finske kontakter.

Tusen takk for hjelpen Richard 😀

Selvsagt kan man ikke uten videre knyttet etnisitet og genetikk opp mot hverandre. Her er jo mange mennesker i de såkalte markesamiske områdene i Midt- og Sør-Troms et godt eksempel. Disse er som kjent ofte etterkommere etter svenske og finske reindriftssamer (antakelig med et betydelig finsk/kvensk innslag, om en skal legge slike dna-tester til grunn), som slo seg ned som småbrukere i området fra slutten av 1700-tallet. Allerede på midten av 1800-tallet kan man si at mange av disse på sett og vis hadde skiftet etnisitet, i og med at etterkommerne hadde gått over til norsk språk, levde som jordbrukere og fiskere, og identifiserte seg med norsk kultur. Ikke desto mindre forteller dna-testene om deres samiske opphav med kanskje 0% "skandinavisk" dna, 20-25% asiatisk og resten "finsk" dna (merk anførselstegnene!). Verdt å merke seg er at ikke alle etterkommere av de såkalte markesamene har "gjenoppdaget" eller funnet det formålstjenlig å ta tilbake sin samiske identitet.

Spørsmålet er vel ikke hvorvidt vi som enkeltindivider synes det er greit eller ikke, men om det i realiteten faktisk er mulig å skille samer og finner/kvener fra hverandre i slike autosomale dna-tester? Om det spørsmålet må nok andre mer kyndige personer uttale seg! I alle fall innbiller jeg meg at en test som undersøker en persons mt-dna kan gi en klarere bilde av en persons eventuelle opphav, ettersom svært mange samiske kvinner tilhører undergrupper av haplogruppe V og U, og at disse blir knyttet opp mot samer hos diverse selskaper.

Synes du det er greit at samene ikke står på lista? Det er tross alt mange samer som bor langt unna de finske områdene, de blir også putta i den "finske" posen.

Undertegnede vil på ingen måte påberope seg å inneha noen stor ekspertise på dette feltet, men det synes likevel klart at mange samer og finner/kvener tilhører samme haplogruppe (N1c1) på "mannslinjen", noe som muligens (?) gjør det vanskelig å skille disse to etniske grupperingene fra hverandre på dna-testene MH og ftdna.com tilbyr. I tillegg må man ikke glemme at svært mange samer og finner i flere århundrer har giftet seg inn i hverandres familier, slik at det vel egentlig finnes relativt få samiske familier i Nord-Norge uten et finsk/kvensk innslag og omvendt. Når man studerer dna-tester tilhørende personer som man alltid har oppfattet som 100% samer, oppdager man at mange av disse får såkalte "treff"med folk fra Finland og Nord-Sverige som later til å mangle den asiatiske/sibirske komponenten man vanligvis forbinder med "fullblods" samer. Denne kan utgjøre så mye som 20-25% på My Heritage, og betydelig mindre på ftdna.com (noe som kan være verdt en egen diskusjon!) Konklusjonen blir med andre ord at det i praksis kan være vanskelig å skille samer og finner/kvener fra hverandre på slike dna-tester, og derfor brukes samlebetegnelsen "finner" hos nevnte selskaper.

Alle menneskegrupper har et felles genetisk opphav langt bak i historia, men genetiske analyser av gamle skjeletter tyder visstnok på at samene er mer i slekt med hverandre enn med nabofolk, finlendere medregna. Etnisitet er imidlertid et kulturbegrep, og der skiller samene seg klarere fra både finlendere, nordmenn og svensker.

Kan det vere slik at små folkegrupper druknar i den store samanhengen - og at folkegruppene samar og finnar har ein del til felles når det gjeld genetisk opphav?

Det står litt om Enok og Rasmine på s. 283 i denne; Nordfjordingernes historie i Amerika av Pastor og professor Lars Monsson Gimmestad - https://solvberg.org/bok/nordfjordingernes_historie_i_amerika.pdf I tillegg er det skrevet en egen bok om dem og deres familie - Enok Loftnes and Rasmina Johnson Family - https://www.amazon.com/-/es/Gregory-R-Loftness/dp/1987417887?language=en_US "Enok G. Loftness came to the USA with his Norwegian parents in 1872 to start a new life. At twenty years old, Enok had experienced the dangers of life working at sea and chose to join his parents, Gregorius and Marianne in moving to the USA. Left behind in Nordfjord, Norway, was his sweetheart Rasmina Johansdatter Hunskår. Enok convinced Rasmina to join him two years later in Minnesota. In 1877, they were married in Severance township, Sibley County, Minnesota.Eleven children were born in this family, four dying in infancy. The Enok Loftness family members lived their lives in Minnesota. This book provides a glimpse into the life of rural immigrants and how these Norwegian descendants made their way in the new country"

Oj - takk skal du ha, dette er no direkte pinleg, fordi eg har full oversikt over denne Loftness-slekta - og ikkje har oppdaga koblinga!

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/57650074/mina-loftnes Mina Loftnes BIRTH 1853 DEATH 1922 (aged 68–69) BURIAL Clear Lake Norwegian Lutheran Cemetery Gibbon, Sibley County, Minnesota, USA PLOT D4

Iflg. dette slektstreet hos FS så ble hun gift med Enok Gregoriussen Loftnes - https://www.familysearch.org/tree/person/details/L5ZP-HQB

Hej Richard! Tusen tack för svaret, så fint att få hjälp med dessa ”kråkfötter”! Jag ville så gärna få det till någonting med ” Skræd…”, utan att riktigt få till det, men med din hjälp ser jag nu att det står Skræddersalen”, vilket ju syns ännu tydligare i Garnisonsmenighetens kirkebok. Nu blir man ju nyfiken på vad detta innebär; vad jag lyckas läsa mig till på internet så är Skræddersalen helt enkelt en sal där skräddare satt och sydde kläder (kanske uniformer till garnisonen på Akershus?), men vad innebär udtjent i detta fall? Att han blivit avskedad från sitt arbete som skräddare, eller som i dessa militära sammanhang att han kanske haft anställning på en särskild tid och att denna anställningsperiod nu hade upphört?

Tusen takk for hjelpen Even 🙂 Godt forsøk synes jeg.

Beklager sen reaksjon, men jeg synes du har aldeles rett, Else B.! 🙂 Mvh

Tusen takk for hjelpen Even 🙂

2. Rasmus Tronsen Nakkens Søn fød den 15de Novembr Tron Kaldet. Spons Ragnild Tronsdr Aas, Bereth Tronsdr Fixdahlen, Giertrue Knudsdr Ellingsæter Erich Joensen ibid:, Iver Andersen Nakken Tron Pedersen Marken – Mvh

Siden jeg var trådstarter takker jeg for innsatsen. Sjøl med en del uavklarte svar er det litt Bergensblod i skuespillerne og norsk sjømannsslekt.

Takk Even og Anne-Lise, Da er vi enige om titlene! Tellingen for 1875 gir jo gode hint om navn, ja. Jakobs mor døde i 1916, fremdeles "innført" under Rotvoll asyl, men var i alle tellingene (1891, 1900 og 1910) "utplassert" på lokal gård (Forbord lille), og døde som "sindssyg" pasient (innsatt?) under Rotvoll. "Hårda bud" og lang tid der altså.

Får dessverre ikke stort mer ut av det enn titlene: overvogterske frk. Rielits(?) og vogterske Ingelev(?) (??) Mvh

Jeg forsøker å ‘tagge’ trådstarter, så hun blir oppmerksom på tilbudet ditt @trond klykkenom å slå opp i listene fra Milorg. 🙂 Forhåpentligvis sendes det ut en e-post til henne. @nina nordli heimdal

Takk for hjelpa. Det ser ut til at det har vore ein del frå Fjaler/Askvoll-området som har reist til Radøy på 1700-talet. Det hadde vore interessant om ein hadde visst kjelda til opplysninga om at han var frå Fjaler, men dette stemmer iallefall med det som står i eit militært manntal over ungdommen i Sunnfjord i 1722: "Anders Østenss. Strand. Boer paa Aske Nordhordlen. 24." SAB, Stiftamtmannen i Bergen, F/Fc/L0001: Lnr. 1884 - Militære manntall og ruller, 1704-1722, s. 576-577 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111008000299 Her er han i 1701: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000617449 I Fjaler Gards- og Ættesoge, bd. 2, side 163 finn ein: Øystein Knutson Strand f. kr. 1740 reiste også sørover, og vart klokkar i Sund i Hordaland. https://www.geni.com/people/Østen-Strand/6000000005440775250

Tusen takk, dette kan vi nok kalle for ett supert forsøk. Helt utrolig hva dere forstår av denne skrifta. Bøyer meg i støvet. Legger ut 2 skifter senere i dag, over Eli Pedersdatter Frislien, nevnt over her i oversatt skifte, som var avdød i 1710, og titelert riktig som Sal ( avdød) i dette skiftet over fra 1713. Videre skiftet over hennes mann Torgeir Pedersen Frislid født 1657, død 1709. Håper du kan se på disse 2 skifta når du er så godt i gang, eller noen andre. Jeg har en gen test, Big Y test mot denne garden i Frislid br.nr.1, mot Gunnar Ellendson som står nevnt først på garden her, og videre til Ellend i Breim fra ett gardsalg der 24.juni 1570, som jeg kan legge ut senere, der Ellend var død da føre 1570. Det finnes bare en gard i hele Horindal, med en mann med navnet Gunnar. Vi ser videre i Bygdeboka for Frislid att sønnen til Gunnar hette, Jon Gunnarsson født da ikring 1569 som stemmer utrolig bra med dette salget i 1570, der han ikke ville kjøpe i Jølster grunnet for stor avstand fra Hornindal. Gunnar Ellendson må da være født ca. 1523, og død ca. 1606 på Frislid, og far hans Ellend ca. 1485 i Breim død føre 24.6.1570. Gunnar må være gift med ei Jonsdatter, ( første arving til garden hette Jon Gunnarsson ) da han nok ble godt gift på garden Frislid en tid før 1569. Brør til Gunnar kan jeg legge ut senere, samt en søster, som står i gardsalget. Ellend i Breim er da oldefar , og Gunnar Ellendson Frislid, er da bestefar tilTorgeir Pederson Frislid født 1657 og død da 1709, gift med Eli Pedersdatter nevnt over i skiftet etter far sin Peder i 1713. Ellend i Breim er pyramidetestet ( fra meg og opp og ned til ) en i Jølster med eksakt samme Big Y gen som meg. Videre jobber vi med en fra Amerika med samme Big Y test Kommer tilbake med mere utfyllende på dette senere. Even Stormoen, ennå en gang takk for hjelpen.

Dødsannonse for Evald Jensen død i Moss 28.4.1992. https://www.nb.no/items/11b422f54896785f36aa143654d167a4?page=19&searchText="Evald jensen"

Fra Radøy Gjennom Tidene bind 4 Side 177 Bruksnr. 3 og 4 Askeland Side 178

Wow, tusen takk igjen Egil 🙂

Ole ble skutt og drept i 1911 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVK3-G42Y FAG - https://www.findagrave.com/memorial/36432466/ole-t.-thompson Ole T. Thompson BIRTH 1878 DEATH 29 Sep 1911 (aged 32–33) BURIAL Saratoga Cemetery Morris, Grundy County, Illinois, USA Ottawa Tidende (Ottawa, Illinois) 05 Oct 1911, Thursday, Page 1 Lenke til artikkel - https://www.newspapers.com/clip/85167601/ottawa-tidende/

Census 1910 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MKDJ-B5B Som du vil se av census' så må det være broren Carl J. som bodde sammen med dem - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MKDJ-BR3

Ole giftet seg i Morris, Grundy, IL i 1904 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KFVT-BXQ - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q2ZM-ZQFD Name Ole Thompson Sex Male Age 26 Birth Year (Estimated) 1878 Birthplace Norway, Europe Marital Status Single Race White Teutonic Father's Name Ole Thompson Mother's Name Martha Nelson Spouse's Name Isabelle Tweeth

Sigval Barin og Carl Johan sin ankomst i 1902 (Nr. 28 og 29 i pass. lista). Begge oppga at de skulle til broren Ole O Thompson, Morris, Illinois (ligger i Grundy County) - https://en.wikipedia.org/wiki/Morris,_Illinois Sigval B - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JFGD-FX9 Carl J - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JFGD-FXS

Et forsøk: 01 Stochenes i Eids Skibbred; 02 Pouel Schonvig Sorenskriver og Skifteforvalter 03 udj Nordfiord, Giør vitterligt: At Anno 1713: den 04 26 April: var ieg, tillige med Lensmanden Didrich 05 Madtzen og tvende Uvillige Dannemænd, Navnligen Ole 06 Aashammer og Ole Poulsen Schibenes, effter den Dan- 07 nemand Peder Olsen Stochenes og hans Hustrue Ane 08 Torigersdatter deris eenstemmige Begier og Ansøgning 09 hos dennem paa Gaarden Stochenes i Eids Skibbred for- 10 samlede. Hvorda begge fornefnte Ægte-Persihuner(?) 11 eenstemmig forklarede, at som de nu begge ere megit al- 12 drende og affeldige Mennisker og ingen Lifs -Arvinger 13 tilsammen har avlet, men Manden Peder Olssen med 14 hans forrige afdøde Hustrue har Avlet Børn og Lifsar- 15 vinger, af hvilke een Deel allerrede forhen har bekom- 16 met mueligviis meere, end deris formue, kunde till- 17 strecke, og en(?) deel(?) intted(?) derimod till deris(?) arvelod(?) bekom- 18 met, Alt saa vare de begierende, at deris fellis Boes Mid- 19 ler maatte nu Oversees og Taxeres, Gielden betales, 20 og imellem Børnene komme till een ret Liqvidation 21 og iefning, paa det alting nu, i medens de begge Lever 22 og self disse Midler kand fremviise, kand komme till een 23 fredelig afhandling, og ey(?) effter enhver deris Død, nogen 24 trette eller paa-ancke imellem bemeldte Mandens 25 Børn og Arvinger maatte opvoxe, efftersom de begge, med 26 hvis ringe Midler kand overskyde, agter sig for deris 27 øfrige Lifstid till den yngste Søn Elling Pederssen Stok- 28 kenes at indbegive, heldst og effterdi ingen nermere Fren- 29 der paa Hustruens side befindes udj Live, der sig hende 30 enten vill eller kand, udj hendes Alderdom og svaghed, and- 31 tage. Hvilken deris Begiering icke med Billighed kunde hin- 32 dres eller nægtes, hvorfor og med Forretningen blef 33 begynt, men forinden angav Manden sine Børn og Ar- 34 vinger at være: Ole Pederssen Routi, Sahl: Stephen 35 Pederssen Routi hans effterlatte 4 Børn, Elling Pe- 36 derssen Stochenes, Sahl: Ellen Pedersdatter Friesliens 37 effterlatte 5 Børn, og Sigri Pedersdatter gifft med Mons [ny side] 01 Skougsetter, af hvilke, Ole Routi paa egne og sine afdøde 02 Søskinde, deris Børns vegne, samt Elling Stochenes og 03 Siri Skougsetter, vare nærværende, og befandtes da 04 Boens Midler at bestaa udi effterskrefne [så listes verdier og gjeld. To sider videre –155 b – h kolonne:] 04 Men forinden dette kom till 05 videre deeling, var Manden 06 og Hustruen begge eenstemmig 07 begierende, at der maatte ske 08 en Liqvidation og Ligning 09 imellem Mandens samtli- 10 ge Børn og Arvinger, saa at 11 de som forlidet tilforn har 12 bekommet, maatte nu nogen 13 (??) skee fyllist og iefning, 14 baade for Mødrene og Fædrene- 15 Arv, saavidt Midlerne kand 16 tilstrecke, og forklarede 17 da Manden Peder Olssen, at 18 hans tre Børn Navnlige: Ole 19 Pederssen Routi, Stephen 20 Pederssen Routi, hans Børn 21 paa bemelte deris Faders 22 Veigne, og Ellen Pedersdatters 23 5 Børn paa deris Moders 24 Veigne, eenhver for sig har 25 bekommet saa megit forud 26 baade af Jordegods og Løsøre 27 indtill langt over 24 rds 28 Verdi, saa ingen af disse hans 29 tre Børn kand have videre her 30 at vente, icke dismindre, 31 ville dog bemelte Fader og 32 Stemoder at de andre toe Børn 33 Navnlige Elling Pederssen 34 og Sigri Pedersdatter maatte 35 skee iefning derimod till 36 ovenmelte Summa for hver 37 sin anpart, med hvilket og 38 een hver af samtlige Arvin- 39 gerne vare vell tilfredse 40 og fornøyede. Og tilstod da 41 Sønnen Elling Pederssen at hans 42 Søster bemelte Sigri Pedersdatter 43 maatte gaa iefnt og lige med [ny side, v. kolonne] 01 hannem udj denne fulde Arfve- 02 deeling, og bekommer da hver 03 af dennem ligeledes till verdj . . . [beløp] Elling skal forsørge sine foreldre: 10 . . . og forbliver de nu begge 11 hereffter / : effter den nu derom 12 giorte aftale : / hos Sønnen bemelte 13 Elling Pederssen, hans Hustrue og 14 Arvinger, till underholdning og 15 forsiun deris gandske Lifstid, 16 og ved deris afgang lade dem 17 sømmelig begrave og ydermeere 18 deris Gield betale, hvorimod 19 hand for sig og sine Arvinger 20 nyder og beholder forskrefne deris 21 ringe beholdne Midler tillige 22 med hvis Sænge- og Gangklæder 23 som de sig da kand effterlade, 24 for alle og een hver Angerløs. 25 Og er da till forskrefne tre 26 Lodder skeet Udlegg saaledes 27 som følger [side 156b, h. kolonne:] 21 At saaledes, som forskrevet, 22 rigtig Registrert, vurderit, 23 till Creditorene skeed 24 Udlegg, og imellem Børne- 25 ne og bemelte Forældre skif- 26 tet og deelt, samt ellers 27 i andre maade slutted og 28 afhandlet, bevidnes med 29 min Haand ogg Zignet, samt 30 forbemelte Lensmands og 31 Vurderingsmænds forseigling, 32 Actum Anno, Die et Loco 33 ut superius. – Mvh

Det er ein del av futerekneskapen. Skanna på Digitalarkivet. Ordna etter geografien. Heile landet - men litt ulikt mellom by og land. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Skoskatten_1711 https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstraskattene_av_21._februar_1711

Marjorie Jermina Thompson, 16 August 1908 – July 1982 • LVGN-3R3 - https://www.familysearch.org/tree/person/details/LVGN-3R3 FAG - https://www.findagrave.com/memorial/36332334/marjorie-j.-peterson Marjorie J. Thompson Peterson BIRTH 1908 DEATH 1982 (aged 73–74) BURIAL Saratoga Cemetery Morris, Grundy County, Illinois, USA

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/152341970/donald-c.-thompson Donald C. Thompson BIRTH 29 May 1920 Morris, Grundy County, Illinois, USA DEATH 13 Sep 2014 (aged 94) Morris, Grundy County, Illinois, USA BURIAL Evergreen Cemetery Morris, Grundy County, Illinois, USA Donald C. Thompson, 94, of Morris, passed away Saturday morning, September 13, 2014 at Park Pointe Healthcare and Rehabilitation Center in Morris. Funeral services will be held at 11:00 am Wednesday, September 17, 2014 at Fruland Funeral Home, 121 W. Jefferson St., in Morris with Rev. Dr. Roy Backus officiating. Interment will follow in Evergreen Cemetery. Visitation will be held on Wednesday from 10:00 am until time of service at the funeral home. Military honors will be provided by the Morris Color Guard. Born May 29, 1920 in Morris, he was the son of Silas and Annie (Osmundson) Thompson. He graduated from Morris High School. Donald married Evelyn Stine on November 23, 1941 and they lived all of their married life in Morris. He was a veteran of W.W. II and served in the U.S. Navy from May 16, 1944 to February 14, 1946 on the submarine Cabezon. Following his return from the service he worked for Illinois Bell Telephone Company and A T & T until his retirement the age of 62. He had a perfect work record where he never missed a day of his employment. He is survived by his daughter-in law, Fran Thompson of Morris; two grandchildren, Travis Thompson of Plainfield and Kristine (Jeremiah) Neikirk of Morris; three great grandchildren, Payton Thompson, Zachary Weathersby and Tessa Neikirk; sister-in-law, Freda Smith of Morris. Preceding him in death were his parents; his loving wife of 47 years, Evelyn in 1988; one son, Dennis “Gunner” Thompson in 2003; two sisters, Dorothy Churchhill and Marge Peterson; one brother, Oswald Thompson; his loving companion, Marilyn Johnson. He was a member of the Morris fraternal Order of Eagles No. 1024, where he served as past president, American Legion Post 294, Sons of the Pioneers, past member of the Morris Country Club. Don enjoyed playing golf and playing cards with his friends.

Donald Charles Thompson, sønn av Sigvald Barin (Silas Byron) sin vielse; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QJD3-3Q17?id=LVGN-S9J Iowa, County Marriages, 1838-1934 Name: Donald Charles Thompson Sex: Male Age: 21 Birth Year (Estimated): 1919 Father's Name: Silas B Thompson Mother's Name: Anna Osmund Spouse's Name: Evelyn May Stine Spouse's Sex: Female Spouse's Age: 19 Spouse's Birth Year (Estimated): 1921 Spouse's Father's Name: Edward Stine Spouse's Mother's Name: Ada Michael Marriage Date: 23 Nov 1940 Marriage Place: Scott, Iowa, United States

...noget fællesskab skedt...

Død i Moss 1992-04-28 https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002589010

Det var lite, ja. Og lite fikk jeg ut av det. Et forsøk, så får andre ‹falkøyer› korrigere: Indtages tillige af Paul Taraldsen som Hjemmels?? til Ditto 4. d. n. (??) Paul Taraldsen At afdøde Ole J?? og (??) Hansdatter ikke efterlader sig børn(?) eller andre Arvinge end førnevnte Helga Andersdatter(?) Hindrum bevidner (??) tilhørende (??) (??) Mvh

Første ord er vel beseet, altså beskuet Det andre kan være steds, men er usikker Når det står «ä» må det være fordi skriveren mener «æ» kan skrives på den måten på norsk. Hadde han ment «e» ville han skrevet «e». Hvis valget står mellom «æ» og «e» mener jeg «æ» er mest korrekt. Jeg ville nok vurdert å skrive «ä» også, men må innrømme at jeg systematisk velger «ø» der det står «ö», «ó» og lignende i andre sammenhenger.

Her er det viktig å ikke blande kortene. Det er jo velkjent at biskoper og andre høygeistlige satt som både lensherrer, høvedsmenn, hirdtjorer (Island), kanslere, skatteinnkrevere osv. Velkjent er det jo også at mange av de verdslige tjenestemenn hadde en lærd utdannelse, ja noen, f. eks den beryktede riksråden Hr. Vincents Lunge, hadde sågar doktorgrad. Men, i dette tilfellet, med presten Peder Bagge i Ribe, så har vi en utfordring, nemlig, fordi dersom han var prest, og altså presteviet, så var dette den høyeste vigselsgraden, og var det slik, så var veien ”tilbake” som verdslig person nærmest utelukket. Annerledes var det om du hadde noen av de lavere vigselsgradene, f. eks akolytt, diakon, subdiakon (…det var for øvrig et helt lass av grader innenfor den katolske kirken..), da var ikke veien tilbake til et verdslig liv helt sperret for alltid. Var du imidlertid presteviet, eller hadde avlagt klosterløfte, så satt du i saksa bokstavelig talt. Det vil derfor kanskje forbause noen at vi har flere eksempler på kanniker som ikke var presteviet, ja vi har til og med eksempler på at selv erkebiskoper og biskoper manglet prestegraden ved selve valgtidspunktet (electus). Men de hadde nok gode grunner for det, mange ventet i det lengste med å la seg vigsle til prest, og det foreligger sågar eksempler på at paven har godkjent utsettelse av å avlegge prestegraden. Var du presteviet, så forpliktet det. Kanniken og oficialen Eiliv Arnesson Korte i Nidaros var bare diakon da han ble valgt som erkebiskop i 1310, kanniken Pål Bårdsson, og som riktignok kunne titulere seg doktor, og som ble valgt som nye erkebiskop i 1333, var like fullt også bare diakon. Det samme var og kanniken, den uektefødte Arne Aslaksson, og som i 1350 ble postulert som ny biskop av Stavanger. Kanniken i Nidaros, den senere biskopen av Oslo, Hans Rev, riktignok også han doktor, var kun subdiakon da han var kannik og medlem av domkapitlet i Trondheim. Det samme var situasjonen for den kjente Nidaros kanniken magister Henrik Nilsson (Gyldenløve), som også bare hadde grad av subdiakon da han ble kannik og medlem av domkapitlet. (D.N.VII, nr. 569) (2 januar 1524) (Roma). https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7125&s=n&str= Kanonisk rett stilte ellers krav om at halvparten av medlemmene i et domkapittel skulle være presteviet, samt at halvparten av medlemmene skulle ha en universitetsgrad (Jfr. Hübert, M.: Nogen undersøkelser om de norske domkapitler væsentlig indtil 1450,(1922) Vi har imidlertid noen eksempler på geistlige som ”hoppet av” den geistlige løpebane, så dette var selvsagt mulig. Men felles for de begge eksemplene jeg viser til nedenfor er imidlertid at ingen av disse to var presteviet. Den ene var kanniken i Trondheim, Hans Urne, en brorsønn av biskop Lage Urne i Roskilde Han fikk plutselig ”lyst på krigstjeneste” (!!) Sammendrag: Lage Urne, Biskop i Roskilde, underretter Erkebiskop Olaf af Nidaros om, at hans Brodersøn Hans Urne har faaet Lyst til Krigstjeneste og derfor er uskikket til at indehave nogen geistlig Præbende. Han beder derfor Erkebiskopen overlade dennes Kanonikat til den fattige Person Hans Simonssøn, hvem han paa det bedste anbefaler (D.N.XVIII, nr. 455) (1528) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15812&s=n&str= Sammendrag: Hans Urnes egenhændige Tilstaaelse af, at han i sin Farbroder Biskop Lage Urnes Nærvær har afslaaet sit Kanonikat i Nidaros til Hans Simonssøn. (D.N.XVIII, nr. 456) (1528) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15813&s=n&str= Den andre var den svikefulle Peder Pedersson (Staur), bror til Jørgen Pedersson (Staur), og som tidligere (1528) hadde vært kapellanen/hjelpepresten til Hr. Torfinn i Stjørdal, men som hoppet av og gikk i tjenesten til Hr. Vincens Lunge i stedet. (D.N.V, nr. 1056) (1529) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5673&s=n&str= Jeg viser med dette til at det faktisk var mulig å hoppe av den geistlige karusellen, også i katolsk tid, og slikt sett, så kan dette selvsagt isolert sett åpne for at den geistlige Peder Bagge i Ribe er lik den senere tjenestemannen til Henrik Krummedike/Eske Bille. Men var han presteviet, så mener jeg det taler imot at det er en og samme person. Problemet her er at vi ikke vet dette, hvorvidt han var presteviet, da det kun er benyttet en sekundærkilde for at denne Peder Bagge i Ribe var geistlig (kilden oppgir riktignok prest, men var han presteviet ?). Men hva står det i originalkilden ? Nå oppgir heldigvis ”Ribe-boka” kilden i en fotnote: Kinch, J.: Ribe bys historie og beskrivelse (1869), s. 415, note 3. Diplomet har altså tillhørt det tidligere Geheimarchivet, som en del av ”Ribe kapitels dokumenter”. Disse er i sin helhet trykt her: De ældste Archivregistranter, bind V, s. 319-461 (1910). Denne er så vidt jeg vet ikke digitalisert, og her jeg sitter nå, så har jeg ikke tilgang til noen bokversjon. Poenget er bare det, å ha originalteksten foran seg, det er noe helt annet enn en andrehånds opplysning i en sekundærkilde. Om det står prest i et originaldokument fra 1515, så var han presteviet, men når en forfatter i 1869 skriver prest, ja så kan dette være litt av hvert ( i forhold til de geistlige grader).