Toppliste

Some facts; Øllegaard Isachsdatter was from Evenset in Skjerstad, married 1691: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 852/L0732: Ministerialbok nr. 852A02, 1690-1699, s. 37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071029640252 There was a skifte/probate after her sister Ragnhild in 1731. We get the information that Øllegards husband was alive, probably about 70 years old. SAT, Salten sorenskriveri, 3/3A/L0004: Skifteprotokoll 3a, 1729-1733, s. 116b-117a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090226640352 We find a man Willum Olsen at Røchland in the property index in 1723. Probably son of Ole Nielsen and Øllegaard Isachsdatter. RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0173: Salten matrikkelprotokoll, 1723, s. 64 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090820660064 Problems: No skifte/probate after Ole Nielsen. Willum Olsen is missing in the skifte/probate after Øllegaard.

Middagsnes is north of Malangseidet, and not the same as Middagsbukta.

I Aftenposten for 19. november 1916 dukker denne annonsen opp. Kan "Ag" være tysk for Aktiengesellschaft?

Her er skifte etter Siri Olsdatter, Auens kone. Hun døde i 1702. Engebretsen-barna er nevnt i skiftet, så trolig er de hennes barn fra første ekteskap. (Auen og Siri er mine aner langs farslinjen). Buskerud fylke, Eiker, Modum og Sigdal, Skifteprotokoll nr. 3a (1697-1709), Skifteprotokollside, Side 165b-166a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081024630337 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081024630337.jpg

Tusen takk! 🙂

Jeg synes å se at s blir skrevet på to (tre) forskjellige måter i stykket, og det uavhengig av om bokstaven står først eller midt i ordet. Se linje 5 nedenfra, "skyldlegges", der den første s'en er skrevet på samme måten som i "første" i linje 8. (Siste s i "skyldlegges" er en tredje variant.) Se linje 4 nedenfra, "saaledes", der s'ene har fått en vertikal strek, på samme måten som i de to s'ene i "største" i linje 25. Det gir også best mening i sammenhengen, som du sier, at det står "første", fordi det henvises til en annen strandtomt i samme setning. Jeg synes derfor at det er god grunn til å mene at det står "første" i linje 8 🙂

Jeg er enig i Skatteskyld når jeg ser på det foregående eksemplet. Og at det burde ha stått efter.. og ikke etter.., og at attermældte er mest sannsynlig. Du har jo full kontroll på dette 🙂

Sakset fra et gammelt innlegg av Anne-Lise Hansen : Tidspunkt for div. folketellinger. 1801: 1. februar 1815: 30. april (enkelte med navnelister) 1865: Natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866. ("Innsamlinga av teljingsdataa vart gjennomført fra 8. januar 1866.") 1875: 3. januar 1876 1885: Mellom 31. desember 1885 og 1. januar 1886. 1891: 2. januar 1900: 3. desember 1910: 1. desember .

Landberg skal være Sandberg. Hun døde i 1904: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607010120 I 1923 bodde Agnetes datterdatter Charlotte Agnethe hos sin farfar Halvor Halvorsen Lyngaas i Holbergsgate 21: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298025497

Sjekk koppskattene - der finner du Hans og Abelone.

Farslinjen (y-kromosomene) er jo ikke relevant for identifisering av Oline og hennes etterkommere, så der er det ingenting å hente, og bidraget fra Olines far til Olines slektslinje fra de andre kromosomene halveres for hver generasjon, så etter fem-seks generasjoner er det for lite igjen til å konkludere om slektskap.

Ho her, kanskje? FT- 1900.

Flott, takk skal du ha!

Det ser ut som Sysse, eller Syssi, Præstegjeld, men det er nok Tysse som er ment. Jf T i Tømmermand i andre linje

Med en fraværende far er det ikke sikkert Oline visste med sikkerhet hva farens patronym var. Til daglig brukte jo folk mest fornavnet. Og det var vel vanligvis brudgommen som fortalte presten hva som skulle stå i kirkeboka ved vielsen. Noen ganger husket eller sjekket presten dåpen, men tydeligvis ikke her. DNA-tester fra vår tid vil heller ikke være til stor hjelp når du krysser fars- eller morslinjen langt tilbake i tid, fra far til datter som her. Kanskje er noe nevnt i skifter etter de to Anders, men uekte barn er sjelden det.

Ved søk på "Axel Svartskop" på www.nb.no får jeg treff Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1961/62 Vol. 18. Men har ikke lesestilgang. https://www.genealogi.no/publikasjoner/nst_reg/s/s-10.htm

Dette har du vel sett allerede, men det er en baker Axel som dør og blir gravlagt fra Nykirken i Bergen i 1722: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000722110 Bergen fylke, Nykirken i Nykirken, Ministerialbok nr. A 9 (1689-1759), Døde og begravede 1722, Side 210 https://media.digitalarkivet.no/view/8721/211 Koppskatten 1675 https://www.digitalarkivet.no/view/112/pt00000000011988 Koppskatten 1683: https://www.digitalarkivet.no/view/112/pt00000000163123 https://www.digitalarkivet.no/view/122/ot00000000117023 https://www.digitalarkivet.no/view/122/ot00000000117024 https://www.digitalarkivet.no/view/122/ot00000000117025 Koppskatten 1689 https://www.digitalarkivet.no/view/112/pt00000000040154 https://www.digitalarkivet.no/view/122/ot00000000027570 https://www.digitalarkivet.no/view/122/ot00000000027571 https://www.digitalarkivet.no/view/122/ot00000000027572 En Hans Svartzkop har to barn til dåpen i Bergen i hhv 1693 og 1711 med ulike mødre: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005933736 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005765737 Du skriver at Axel er fadder en rekke ganger i Bergen. Jeg har forsøkt å se om det er andre personer med samme etternavn i samme barnedåp: I 1725 er f.eks. både Axel og en Gierche Svartskop faddere i samme barnedåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005947939 I 1727 har Gierche og ektemannen sønnen Peder til dåpen i Domkirken: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005953223 Blant fadderne er Else Svartzkop og Axel Svartskop. Kan det kan være samme Gierche Hansdatter Svartzcop som er fadder i 1747?? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006045270 Else Svartskop gifter seg med en bakersvenn i 1736: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000197455 Ved dåpen til datteren Anna Cathrine er det flere stk. Swartzkop som er faddere: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006032153 Mange løse tråder og egentlig ingen konklusjon....

Den eldre Axel Svartzkop, Bager, er begravet 31.3.1722, venstre side her SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1689-1759, s. 210 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416620125

Finn en Edward Johnson i North Dakota i 1900 FT. Født i Wisconsin i 1869. Slekt on Familysearch kobles til Gjert Johnson og Anna Ronice? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M9VX-MZX https://www.familysearch.org/tree/pedigree/landscape/LCZ5-M7Y https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/50706518:7602

Her har vi en Buskerud-Jørgen med storebror Martin 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038083002110 Og her er Løten-Jørgen med mor Marte 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038033000161 Så det kan styrke formodningen at vi har med to forskjellige Jørgen-er å gjøre. Mvh

Det står som Even seier ("...sinn quinde..." om vi skal vere svært nøye), men dette har du vel eigentleg fått tyda før: https://forum.arkivverket.no/topic/280475-engebret-som-brukere-på-gulsrud-i-modum/?do=findComment&comment=2323066

Gunufsen?

Tror det står: . . . med sin qvinde Fader og tienneste pige. Mvh

For meg ser det ut til å stå: Ag Beer

Vielsen er transkribert her https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001626710 første forlover er tolket som Brønalv Olsen Bæle, og det ser ut til å passe bra

Kan sponsorene (forloverne) til Arent og Gurå da de giftet seg i 1799 gi pekepinn om opphav? Ser i KB at det er ? Olsen Bæle og Nils Torsteinsen Bæverfjord. Denne Nils Torsteinsen må være den samme Nils Torsteinsen som vi finner på Bortistu i Bæverfjord. Han vart gift med med mor til Magnhild (da hun ble enke), som hadde dottera Marie med Arent Nilsen. Han skulle da ble stefar til Maria? Her dukker han altså opp som forlover når Arent gifter seg med Gurå......... (Ref Heimar og ætter i Åsgard (1987) s351) Terje

Tusen hjertelig takk Even Stormoen! Jeg har forsøkt å finne ut hvor det blir av Jørgen og finner en Jørgen Olsen i Fangebok fra 1878 - 1880. Nå lurer jeg på om dette er samme person eller om det tilfeldigvis er en annen som også er født i 1855. Jeg klarer dessverre ikke å tyde det som står her. Du trenger ikke å oversette hele teksten dersom du umiddelbart kan si at dette er en annen Jørgen Olsen enn gutten fra Løiten. Skanna materiale: RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0018: 315f - 650f, 1878-1880, s. 252 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Konfirmasjonen oppgir også Anders Aslagssen, nr 67 SAB, Askvoll sokneprestembete, H/Haa/Haaa/L0011/0001: Ministerialbok nr. A 11 I, 1845-1864, s. 183 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070301710332 Da har du to kilder for Aslaksen og to Klemetsen. Det er jo lov å spekulere, men dåpen er nok den kilden som bør tillegges størst vekt.

Hei Anders! Så kjekt å se at noen interesserer seg for denne delen av vår utvandrerhistorie også! De fleste utvandrerne fra Norge som dro til Natal, Sør Afrika i 1882 var sunnmøringer. De seilte fra Ålesund den 14 juli 1882 og og gikk i land i Port Shepstone i Natal den 28 august samme år. De var totalt et reisefølge på 233 personer fordelt på 34 familier. Jeg er selv ikke etterkommer av noen av disse utvandrerne, men har venner som er det. For ca 20 år siden besøkte vi våre venner i Port Shepstone og besøkte blant annet den norske kirka og gravplassen som emmigrantene bygde der. På kirkekontoret fikk jeg kjøpt en bok som ble skrevet til 85 års jubileet for emigrasjonen og et hefte som ble laget til 100 års jubileet med litt info om kirka og navnelister over alle utvandrerne og alle deres etterkommer frem til ca 1980. Veldig spennende for en slektsforsker! Boka ble trykket av South Coast Herald (Pty.) Ltd i Port Shepstone, Natal. Både boka og heftet er stort sett skrevet på engelsk og utgitt av innvandrer etterkommerne på eget forlag ser det ut til. Det skal visst finnes ennå en bok skrevet av en etterkommer, A. H. E. Andreassen og Anna Halland og Ingeborg Kjønstad i forbindelse med 50 års jubileet, men denne har jeg ikke. Denne boka heter "Norske nybyggerliv i Natal" Det er senere utgitt ennå en interessant bok her i Norge om utvandrerne til Natal og etterkommerne deres i 2008. Den heter "Norsk utvandring til Sør-Afrika" og er skrevet av Per Ole Reite. Denne boka er utgitt på Spor Forlag A/S, Postboks 326, 6067 Ulsteinvik. (www.sporforlag.no). Håper disse opplysningene om kilder kan komme til hjelp i det spennende emnet du har valgt for din Mastergrad. Om du har spørsmål så ta gjerne kontakt. Ønsker deg all lykke til! Mvh Randi Viddal Myrlandsvegen 64 b 6020 Ålesund randiv@mimer.no