Toppliste

Den vanlege omsetjinga av jordskifte til engelsk er "land consolidation". Ei utskiftingsforretning kan vel da omsetjast til "land consolidation case"

Jeg leste også Bommen, som Even.

I'll take my chance – 🙂 Heirs: The widow Ingeborg Maria Hemmingsdatter and their children Villum 16 y, Hans 14 y, Ole Christian 6 y, Mallena 11 y, Marith 9 y, Ingeborg Maria 4 y. None of these present at the probate or anyone on their behalf. Nor any creditors. In spite of proper announcement/notice. Income: 211rd 40rt 10s Expense: 146rd – 7s Left to be divided: 141rd 5ort 12s Guardian for the children: Adrian Hemmingsen Tænnes(?) Regards

1. Begge disse børn ... 2. Anne Mathilde, f. Kristiansen

disse Ja, Anne.

My english is far from perfect, but when farmers had a lot of small parts of land (interupted by land from other farmers) they could have an "utskifteforretning" where they agreed to "swop" parts to let every farmer have one "gathered" part each. (Not a piece here and a piece there). Was this understandable and to any help?

eg les alle tre som "Leiuch". Det er tydeleg skilnad på prikk over i og boge over u (rett nok litt ulike bogar, men lell); og prikken kjem før bogen i alle tre.

@Torbjørn Igelkjøn; du peker på en rekke ting som Arkivverket langt på vei er klar over, og det arbeides med omstrukturering av nettstedet Digitalarkivet. (For ordens skyld: Jeg er ikke permanent involvert i dette arbeidet, men er én av mange som tidvis blir konsultert.) Det har blant annet "alltid" vært utfordrende å definere hva slags redaksjonelt innhold som hører hjemme på arkivverket.no og hva slags redaksjonelt innhold som hører hjemme på digitalarkivet.no, og det må man nok en gang se på. Her har også premissene endret seg noe, fordi det nå ikke bare er Arkivverket, men også mange andre arkivinstitusjoner, som publiserer på Digitalarkivet. Det er også naturlig å se på samspillet med arkivportalen.no, ettersom mye veiledning faktisk ligger i arkivbeskrivelsene i katalogene. Her ble jeg fristet til å gi uttrykk for noen personlige betraktninger: Det kan være rimelig at Arkivverket i en viss utstrekning skal gi veiledning i hvordan arkivmateriale kan brukes (les: forstås og utnyttes til forskning), men det er opplagt ei grense for hvor langt Arkivverkets rolle strekker seg i så henseende. Arkivverket skal ta vare på arkiver og gjøre dem tilgjengelige, men det er ikke Arkivverkets oppgave å utdanne historikere eller å bygge kompetanse blant slektsgranskere og historikere uten formell utdanning. Til dette har vi f.eks. universiteter og høyskoler, slektshistoriske foreninger og en rik flora av litteratur til selvstudium. Det finnes naturligvis mye historiekompetanse i Arkivverket, og denne brukes i noen grad til formidling, men det er neppe tilfeldig at ei av landets mest populære lærebøker i slektsgransking er skrevet og utgitt av to statsarkivarer som privatpersoner. Arkivverkets og Digitalarkivets veiledninger kommer derfor også i framtida trolig primært til å fokusere på 1) hvordan de digitale brukergrensesnittene fungerer og skal brukes, og 2) hvordan de ulike arkivene er bygd opp, hva slags opplysninger som finnes i dem, og hvordan man finner fram i dem. Men det ville absolutt glede meg om jeg tar feil! I første omgang ville det hjelpe mye, dersom man - når man f.eks. blar i skanna lensregnskaper - har kunnskapsartikler om emnet ikke mer enn ett klikk unna, uavhengig av om artiklene finnes på digitalarkivet.no, arkivverket.no, lokalhistoriewiki.no, Wikipedia, snl.no, etc. Arkivverket har faktisk skrevet et betydelig antall artikler på Wikipedia om ulike arkiver, og dersom det hadde vært mulig å lenke til disse direkte fra kildene i Digitalarkivet, ville de trolig fått langt flere lesere enn de har i dag.

Det står det er et dansk orlogsskip. Her er i allefall noen skisser av skipet fra orlogsbasen.dk

?? Utskrift från EmiWeb/SCB Emigranter Förnamn: Patrik Födelsedatum: 1882-- Efternamn: Lund Yrke/Titel: f.d.soldat Civilstånd: OG Kön: M Utfl år: 1906 Nationalitet: Utfl län: Älvsborg Utfl församling: Gestad Destination: Norge Familjenr: SVAR Batchnr: A0043666 SVAR Bildnr: 00474 Källreferens: Senast uppdaterad: 2013-04-02 08:04:35.0 Arkivägare: Föreningen Emiweb E-post: info@emiweb.se Telefon: +46 560 20 000

Jacoba Schuneritsch in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Jacoba Schuneritsch Gender:Female Ethnicity/ Nationality:Scandinavian Marital status:Married Age:32 Birth Date:abt 1875 Birth Place:Norway Other Birth Place:Arendal Last Known Residence:Chrania, Norway Departure Port:Kristiansand, Norway Arrival Date:27 Nov 1907 Arrival Port:New York, New York, USA Final Destination:New York, New York Height:5 Feet, 5 Inches Hair Color:Fair Eye Color:Blue Complexion:Sound Person in Old Country:Antonette Elmerhorst Person in Old Country Relationship:Mother Person in Old Country Residence:Arendal Person in US:F Schnurbusch Person in US Relationship:Husband Mother:Antonette Elmerhorst Spouse:F Schnurbusch Ship Name:Oscar II https://www.digitalarkivet.no/en/view/9/og00000000588117

Ja, og brudgommen med Kongelig resulosjon ... 🙂

Jeg mener det står Brudens ægteskab med Bernhard Fredrick Schnurbusch er opløst av justisdepartementet 27/10-1916

druknede ved at skulle drikke Vand af en Vandsaae. Hva en "Vandsaae" er, det vet jeg ikke, dessverre!

Klikkbare lenker: SAO, Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, F/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1894-1897, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060831010452 https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001098574

Mulig hun gifter seg på nytt i Petrus kirke, Kristiania, i 1916, nr 169 SAO, Petrus prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1911-1925, s. 81 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10040910270087 Fraskilt fra Bernhard .. Schnubusch

Garmakar Frantz Francke skal i følgje Ragnvald Støren ha vore ein av fagfolka som vart henta til Kvikneverket frå Sangerhausen i Türingen i desember 1635. I Kvikneboka (b. 2, s. 432) er han omtala som garmaker ved Sverja hytte på Kvikne i 1636, frå 1648-1656/59 i Gudbrandsdalen og i 1663 attende i Kvikne. Eg har ikkje funne noko så langt som kan forbinde 1600-talets garmakar Frantz Francke med 1700-talets røstvendar Frantz Mago (anna enn felles førenamn). Så blir det så ein underar, kva slags "Atchillig vschikelig bedriffter" var det han dreiv med...?

Takk Even, men her tror jeg det er snakk om ett "slektsnavn". Vestvolden var i 1860 eid av doktor Hans Henschien. Det var flere "venner" som bodde der i kortere eller lengre perioder. Prestboka er nesten umulig å lese men jeg tror navnet brgynner på Bou????? Klokkerbokaer mer lesbar. Jeg leser. Bounn????

I KLOK ser det ut som noe i retning av Bommen, i MINI – tilsvarende, bare med dobbelkonsonant-markering. Kan det være Bomma i Lørenskog? Mvh

Er også enig i at det står Leiuch, har aldri vært sikker på uttalen for noen sier "løk" og andre "leuk". Slektsnavnet er forøvrig stavet Leuch i skiftet etter Peder Nielsen Leuch (ca. 1636-1693): https://www.digitalarkivet.no/sk20081202360035 Men har også sett Leiuch før uten å ha notert det. Jeg har jo jobbet litt med den slekta i forbindelse med denne: https://forum.arkivverket.no/topic/196080-abelstedleuch-slektens-stamfar-lademaker-niels-pedersen-d-1675-christianiaoslo/

Det er ikke så rart å ha en teori som du nevner, indisene er der. Du liker ikke tanken på at Knut er i live, det er han ikke heller 😀 Det er nok ikke lett å tolke. Det som skjer er at Amund Hval bl.a. stevner Michel Hval og Finger Ødeviker for faste gods og løsøre etter Peder Hovland. Han mener hans sl. wer far Knud Hansen Gulsrud også skulle være lik lodtager i dette.

Jeg har opplevd de siste 2 dagene at nettet noen ganger henger litt ved søking på personer

Nå gikk det opp for meg.. Dette er en forkortelse for Lokomotivfører… 🙄 => Locm tfr. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298002919

Der står det Kone. Ja, Jeremiassen.

Otto Sverdrup, en av Roald Amundsens menn, tok tjeneste i Russland, og skrev boken "Under Russisk flagg", og seilte i disse områdene, vel verdt å sjekke ut. Mvh Gunnar

Her er konfirmasjonen Johanna Pauline/Anna Pauline SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 640/L0576: Ministerialbok nr. 640A01, 1846-1876, s. 444 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050607030600 Kan dette være konfirmasjonene til hennes foreldre, Oluf Nordskaget (Trondheim) og Gurine Larsdatter (Huusvig): SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 640/L0576: Ministerialbok nr. 640A01, 1846-1876, s. 372 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050607030528 I ft 1910 bor Oluf Eriksen hos sønnen på Rabben og her er fødselsdato og år oppgitt: 008 Oluf Kverven - 0036 Kverven (Rabben) (plads) - 007 Kverven - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1619 Sør-Frøya herred - Digitalarkivet Oluff, f. 1829: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0045: Ministerialbok nr. 601A13, 1821-1831, s. 123 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921610434

Hjertelig takk for god hjelp Mvh Arve Viddal

Og jeg kan heller ikke finne noen konfirmant med hennes navn i kirkeboken for Hitra 1864-1873 (men det er noen (for meg) ganske uleselige sider i 1870 - kanskje noen med "vribar" lap-top kan titte på de første sidene etter denne): https://www.digitalarkivet.no/kb20050608010899 Og det har hendt før at "brudens far" egentlig er "pleiefar" eller "stefar". Og hvor er egentlig dette "Espenes" som hun skal være født? Kanskje det ikke er i Nord-Norge i det hele tatt? Og feilskrift i kirkebøkene er det dessverre nok av, så her er det mange muligheter... Lykke til videre! PS Lurer på om det ikke står "Husvig" bakerst i navnet hennes ved vielsen (samme lenke som første gang): https://www.digitalarkivet.no/kb20070905620442 Og da har vel Randi løst problemet? (Og fødselsdatoen var 8(eller kanskje 6?) juli 1853...)

Einar var lærar i omgangsskulen. Det vil seie at undervisninga var i stova på gardane i krinsen/roda. Nokre dagar på ein gard, og så nokre dagar på neste gard, osv. Det var éin lærar for ei rode. "jobbe som" er vel feil uttrykk her. I dei første/eldste tilfella, er det ikkje sagt noko om kva "tittelen" representerer. I dåpsskjemaet frå 1820-talet er det "forældrenes borgerlige stilling" som skal førast opp. Både "skoleholder", "gaardmand" og "selveier" kan vere like mykje om status som yrke. Skulehaldaren kunne vere gardbrukar - men det var mange gardbrukarar og få skulehaldarar; og sidan dette var på vestlandet, hadde skulehaldaren nokså høg status i samfunnet. altså vart tittelen "skoleholder". Gardbrukaren kunne vere sjølveigar eller bygselmann; men den sosiale skilnaden var liten (begge var "vanleg bonde", om du vil), og det er ikkje sikkert presten var så nøye med å presisere dette. Det er heller ikkje sikkert at presten visste den nøyaktige statusen i matrikkelen. Skilnaden gjekk mellom gardmenn og husmenn/andre - men det var ikkje alltid dette skiljet er tydeleg markert heller. (somme husmenn er innførte som gardmenn). Du kan altså ikkje lese ut av dette at Einar måtte selje garden på eit tidspunkt, eller at Einar først byrja som gardbrukar då han slutta som lærar.

I boken Efterretninger om den danske og norske søemagt av Garde finner du på sidene 335, 336, 354, 359 og 600 noen om orlogsskipet Skiold. Se vedlagte link. https://www.nb.no/items/ab964d04cf71bd2466b46acbe3d2494a?page=607&searchText=skiold

Anbefalt lesestoff vedrørende utvikling av slektsnavn i Norge: https://slektogdata.no/nb/historisk-utvikling-av-etternavn-og-stedsnavn Bl.a. er det rart å se hvordan gamle skrivemåter holder stand. Et eksempel er at bruken av aa i stedet for å i slektsnavn er ganske vanlig. Vi er svært konservative når det gjelder slektsnavn.

Døpt i Nykirken i Bergen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005629194 Det er 12 år mellom Berta og broren Per, som døpes i Manger i 1792. Hvis hun døde etter 1792 og før 1801 i Manger, ser det ut til å mangle døde i kirkeboka for årene 1792-1815: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11604?clerical_parishes[0]=1261P&start_year=&end_year=&text=. Hvis Ole Nilsen døde i Manger etter 1801 og før 1813, vil det samme gjelde for ham. Da er vel et mulig skifte det nærmeste, men søk på Ole Nilsen og bosted Heggholmen gir ikke treff i skifteregisteret: https://www.digitalarkivet.no/search/9/100041?forenamn=&etternamn=&gard=&kjonn=&alder=&fodselsaar=&dodsaar=&skiftedato=&stilling_stand=&bustad=heggh*&heimstavn=&skipreide=&tinglag=&otting=&sokn=&prgjeld=&rolle=&relasjon=&etnisitet=&aar=

Kom vel også til slutt til Espenes, men glemte å korrigere meg selv. Beklager. Men jeg fant henne ikke døpt verken i Frøya, Nord-Trøndelag eller Lofoten, så vi er like langt. Jeg finner heller ikke noen familie som passer i folketellingene 1865, 1870 eller 1875. Kanskje hun var såkalt "uægte" og aldri bodde sammen med faren? Ellers så lurer jeg på hvor fødselsdatoen kommer fra. (Jeg har vært borti flere som har rotet til sin egen - eller sine nærmestes - fødseldato, endog noen som har feil fødselsdato på gravsteinen...) Men vi kan vel ikke gi opp av den grunn... Ingen Anna Pauline med rett far døpt i Espenes, Tranøy sogn 1852-1855. Ikke som jeg kan finne i hvert fall... (Det nærmeste var en Anna i 1853 med far Ingebret Olsen...): https://www.digitalarkivet.no/kb20050309020982 (men det blir vel for søkt...)

Her er i hvert fall vielsen - og her står det at brudens far heter Oluf Ingebretsen (på) Kvisten: https://www.digitalarkivet.no/kb20070905620442 Brudens fødested er jeg litt mer usikker på - Evenes? Men derfra til å finne henne eller faren i noen folketelling før vielsen klarer jeg ikke. Ei heller hennes dåp. Kanskje i morgen...?

@Norodd Hagenson, @Torbjørn Igelkjøn og andre interesserte: Jeg har nå valgt å skjære gjennom og publisere de gamle skanningene. Bildekvaliteten er ikke prangende, men det er snakk om maskinskrift på hvite ark, så lesbarheten er kurant. Av praktiske årsaker later vi som om registeret er en del av arkivet "Hardanger og Voss sorenskriveri", så dersom man i inngangen for skanna skiftemateriale søker på dette arkivet, vil man få registeret som første treff: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[]=no-a1450-07000000132367 Via "Innhold" finner man lenke til hhv. fornavnsregister og gårdsnavnsregister: https://media.digitalarkivet.no/sk/contents/101571

Arvinger: 1 Broderen Helge Olsen, død og efterlader sig a) Sønnen Ole Helgesen (??) b) Hans Helgesen Hiertøen, c) Johan Helgesen død og efterlader sig 1) Sønnen Andreas Johannesen 2) Helge Johannes. 3) Datteren Karen Johannesdat. [d)] Datteren Lisbet Helgesdatter. 2 Broderen Villum Helgesen død og efterlader sig a) Sønnen Ole Villumsen, boer i Stomsens(?) Fogderie. b) Een Datter som jeg ikke veed Navn paa. 3 Søsteren Lisbet Olsdatter død og efterlader sig a) Sønnen Ole Joensen Langsæt, b) Herdag Jørgensen, c) Ingebor Jørgensdt. gift med Ole Hansen Hopen. For meg ser det slik ut: Avdøde har to brødre Helge og Villum [siste har nok fått feil patronym her] og en søster Lisbet. Alle er døde. Bror Helge har barna Ole, Hans, Johan(død) og Lisbet. Johan har barna Andreas, Helge og Karen. Bror Villum har barna Ole, og en navnløs datter. Søster Lisbet har barna Ole, Herdag og Ingeborg. Mvh PS: Endre visningsnavn jfr. Ivars innlegg over!

For Ordens Skyld, Her Er "Den Andre" Willum Olsen Som Er Nevnt I Debatten.. https://www.geni.com/people/Willum-Olsen/6000000163439201054?through=6000000081302173154 Har Forsøkt Å Tyde Arvinger I Skiftet Etter Hans Olsen Langvad I Saltdal, Men Er Noe Usikker Om Jeg Har Fått Det Riktig.. https://www.digitalarkivet.no/sk20090227640645 Mvh. Elna

Skiftet er effter Sal: Dyre Biørgulfsen og Hans qvinde Sal: Gunild Olesdatter. [de er begge døde, sies ikke når] Arvingene: Amund, Peder og Gunild som er deres felles barn og Sigri, Jorbiør, Jone(?) og Birgit Kittilsdøttre som ere Gunilds Børn. Mvh

Takk for det, men hadde ‹jukset› litt . . . Hadde nemlig en oldefar som seilte sin siste reis på slutten av første verdenskrig med destinasjon Jenisej. Og har for noen år tilbake gjort omfattende ‹research› i den anledning. Derfor ristet jeg tilsynelatende den sibirske elven ut av ermet 😉 Mvh

Til- og avgangslister, Eidsvoll, feb-mars 1763: «Fra Fuglerud Tieneste Pige Marit Christensdtr. til Faaberg Præstekald.» Akershus fylke, Øvre Romerike, Ekstraskatt nr. 802 (1762-1762), Dokumentside, Side 515 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110060211

Før var det ofte teigblanding slik at ein bonde eigde ein åkerlapp her og ein slåtteteig der, og så eigde naboen innimellom. Eller det kunne vere snakk om felles utmark. Ved ei utskifting (jordskifte) prøvde ein å få gardsbruka samla i færre og større teigar eller å få delt opp felleseige. Tilsvarande gjaldt for husa. Før utskiftinga hadde ein gjerne eit felles klyngetun der husa til naboane låg om kvarandre. Ved utskiftinga bestemte ein å flytte husa, slik at dei ulike bruka fekk kvart sitt tun. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Utskiftning https://snl.no/utskiftning (Omsetje til engelsk får nokon andre gjere).

Rettleiingar er nyttige, enten det gjeld nybyrjarar eller avanserte brukarar. Eg saknar ein felles heilskapleg inngang på Digitalarkivet som tek for seg stegvis alt frå korleis ein søkjer i databasane og finn fram i dei skanna kjeldene, klausular osv. og til kva kjelder som finst og kva dei inneheld. Når det gjeld innføring i kjelder bør denne gå frå det elementære om kyrkjebøker, folketeljingar (med teljedatoar) og emigrantprotokollar, vidare om skifte, tingbøker og pantebøker, ulike typar manntal, militærrullar, skattelister, kongebrev, rekneskap, matriklar, jordebøker osv., og kva for arkiv desse tinga ligg i. Rettleiinga bør også lenke vidare til ein felles inngang for ulike typar nedlastbare avskrifter som finst i Digitalarkivet, samt at ein under kvart enkelt emne lenker til relevante avskrifter (f.eks. tingbokavskrifter). Slik det er no er alt dette spreidd for mykje rundt og vanskeleg å finne. Smakebitane nemnt ovanfor viser enkle søk i skanna materiale, men fortel ingen ting om korleis desse lensrekneskapane kan brukast. Det finst faktisk rettleiingar, men desse er gøymt godt vekk på Arkivverket sine sider, der ein må bla seg fram i menyen til "historier fra arkivene" og til "eldre historie (-1814), for deretter å bla seg nedover den lange lista til ein finn f. eks. "Lens- og fogderegnskap". Her er det mange nyttige rettleiingar om kjeldene som heilt sikkert er ukjende for mange av Digitalarkivet sine brukarar. Ikkje noko av dette kjem opp dersom ein opnar menyen i øverste høgre hjørnet på framsida til Digitalarkivet og klikkar på "Hjelp og veiledninger" eller "Om Digitalarkivet". Det einaste som ein finn her er ei lenke til arkivverket.no. Eg har tidlegare ikkje kjent til desse rettleingane, men sat for eit par dagar sidan og las om militærrullar osv. Eg fann dette meir eller mindre tilfeldig då eg leita etter noko anna. No heldt eg på å ikkje finne dette att. Men rettleiingane er altså å finne på Arkivverket sine sider.

"Utforsk" finnes fremdeles på Digitalarkivets forside (https://www.digitalarkivet.no/), men boksen har i senere tid fått ny plassering litt lenger ned på sida. I boksen kan du klikke på "Smakebiter fra Digitalarkivet", og da kommer du til ei side med lenke til ulike artikler (https://www.digitalarkivet.no/content/taste). Av disse artiklene er det artikkelen "Regnskap og skatt" som omtaler lensregnskapene. Artiklene under "Smakebiter fra Digitalarkivet" er primært for dem som ikke er så godt kjent med hva arkiver kan by på, eller hvilke arkiver som inneholder hva. Erfarne brukere finner raskere fram ved å benytte søkeskjemaet for skanna arkivmateriale (https://media.digitalarkivet.no/db/browse) hvor man kan søke fram lensregnskapene på flere måter, bl.a. slik: Ved søk arkiv-feltet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001308741 Ved søk i emneknagg-feltet, slik Torbjørn Igelkjøn viste i forrige innlegg: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=75&text= Ved søk i emneknagg-feltet får man ikke treff kun på selve arkivet Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, men også annet arkivmateriale relatert til lensregnskapene.

Slik? https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=75&text=

Hei! Jeg kom over ditt innlegg i mitt søk etter Hysing (Hising, Hijsing) og Arentz (Aarentsen), men sistnevnte er ikke felles Arentz-slekt. Allikevel interessant, så jeg tok et søk i Bergens borgerbok og fant på side 179: Harman Henrich Aarents - 1729 - kornmaaler fra Lübeck: Bergens borgerbog 1550-1751

Todne heter hun, i dag ville vi vel skrevet Tone

Hei Anders! Så kjekt å se at noen interesserer seg for denne delen av vår utvandrerhistorie også! De fleste utvandrerne fra Norge som dro til Natal, Sør Afrika i 1882 var sunnmøringer. De seilte fra Ålesund den 14 juli 1882 og og gikk i land i Port Shepstone i Natal den 28 august samme år. De var totalt et reisefølge på 233 personer fordelt på 34 familier. Jeg er selv ikke etterkommer av noen av disse utvandrerne, men har venner som er det. For ca 20 år siden besøkte vi våre venner i Port Shepstone og besøkte blant annet den norske kirka og gravplassen som emmigrantene bygde der. På kirkekontoret fikk jeg kjøpt en bok som ble skrevet til 85 års jubileet for emigrasjonen og et hefte som ble laget til 100 års jubileet med litt info om kirka og navnelister over alle utvandrerne og alle deres etterkommer frem til ca 1980. Veldig spennende for en slektsforsker! Boka ble trykket av South Coast Herald (Pty.) Ltd i Port Shepstone, Natal. Både boka og heftet er stort sett skrevet på engelsk og utgitt av innvandrer etterkommerne på eget forlag ser det ut til. Det skal visst finnes ennå en bok skrevet av en etterkommer, A. H. E. Andreassen og Anna Halland og Ingeborg Kjønstad i forbindelse med 50 års jubileet, men denne har jeg ikke. Denne boka heter "Norske nybyggerliv i Natal" Det er senere utgitt ennå en interessant bok her i Norge om utvandrerne til Natal og etterkommerne deres i 2008. Den heter "Norsk utvandring til Sør-Afrika" og er skrevet av Per Ole Reite. Denne boka er utgitt på Spor Forlag A/S, Postboks 326, 6067 Ulsteinvik. (www.sporforlag.no). Håper disse opplysningene om kilder kan komme til hjelp i det spennende emnet du har valgt for din Mastergrad. Om du har spørsmål så ta gjerne kontakt. Ønsker deg all lykke til! Mvh Randi Viddal Myrlandsvegen 64 b 6020 Ålesund randiv@mimer.no

Forumprogrammet sender ikke ut melding om svar. Det vanskeliggjør dialog. Dette burde være en automatisk standardinnstilling, men må skyldes en feil ved programmet. Se under hva du selv kan gjøre. Om du starter et tema, vær så snill å sjekke at du faktisk ‘følger’ temaet, så du får melding om at noen har svart deg. Du kan se om du ‘følger’ ved å trykke på tallet ved Følg dette eller Følger - se bildet under. Om du ikke følger temaet, så still inn under: Varslingsinnstillinger Da slipper hjelpere i forumene å ‘snakke til veggen’ og du viser respekt for at andre har brukt tid på ditt spørsmål. Når det er tekniske årsaker til at du (og andre) ikke gir respons på svarene postet i tråden, er det jo urettferdig at en blir mistenkt for å være uhøflig og arrogant..

Jacob Nicolai Larsen in the Norway, Church Records, 1812-1938 Name:Jacob Nicolai Larsen Gender:Mannlig (Male) Baptism Age:0 Record Type:dåp (Baptism) Birth Date:8 mar 1839 Baptism Date:21 apr 1839 Baptism Place:Bolsøy, Møre og Romsdal, Norge (Norway) Baptism Municipality:Molde Entry Number:5 Father:Lars Larsen Mother:Guri Jacobsdatter Nr. 5 https://www.digitalarkivet.no/kb20071001620487

Hei Erling. Den tanken slo meg også, så nå har jeg gått gennom kirkebøkene på Veøy i Møre og Romsdal. I 1910 sto det jo at de hadde oppholdt seg der i 13 år. Så jeg antok at de hadde slått seg ned der. Men jeg har forløpig ikke funnet noe dødsfall på noen av dem.