Toppliste

Hallo! Jeg ble med på dette forumet for noen år siden, og siden har jeg vært veldig heldig som har fylt ut en gren av min norske familie. Jeg var i stand til å gjøre det ved hjelp av en nyfunnet fetter på dette forumet som vennlig ga et vell av familiedata for denne spesielle grenen av familien. Nå jobber jeg med en annen gren og trenger litt hjelp til å oversette norsk til engelsk. Jeg besøkte Norge for første gang med familiemedlemmer i juni-juli 2018 og hadde muligheten til å besøke Oslo, leide en bil og kjørte opp til og deretter turnerte Lom/ Bøverdal-området hvor mine forfedre emigrerte i 1866. Mens jeg var i Lom, kjøpte jeg Bygdabok 1, 2, 3 og 4 fra Lom Kommune -kontoret og har vært så heldig å følge min families forskjellige ekteskap og bevegelser frem og tilbake fra gård til gård gjennom generasjonene fra ca 1729 til jeg dro til Amerika i 1866. Jeg har nå så mye informasjon som jeg kan samle, og jeg prøver nå å sette sammen en familiehistorisk bok. Jeg er ikke sikker på om denne forespørselen er tillatt på dette forumet, så jeg beklager på forhånd hvis jeg bryter noen regler i dette forumet. Jeg ber om hjelp til å oversette en passasje i Bygdabok for Lom 4 på side #157. Gjelder det et familiemedlem, Nils Tostensson, som "døde i et skred på Hoftafonni" ?? Jeg har forsøkt å oversette hele passasjen fra norsk til engelsk med Google translate, men med lite hell. Jeg tror den første setningen oversetter til "To generasjoner gikk i et skred". Var dette Nils og faren hans som døde i skredet? Resten oversetter ikke godt i Google. Hele avsnittet på norsk er: “… To generasjonar gjekk i snøskred «Nils far hans Sjugurd Vollen var den fyr- ste som bygde på øvre Hofta- Vollen. Nils Volden gjekk til i Hoftafonni. Han og ein fra Hofta-Kroken hadde vori i fjellet og kom dragande med mose, da Hoftafonni losna og tok deim. Sjugurd Nilsson Vollen gjekk og til i snøskred. Dette gjekk soleis til: i gjelet åt Bøvra synnafor Vole stod det eit kvemhus. Ein vinter, som Sjugurd var der og mol halm til å blande i mjølet, losna snøskrida oppi Mjo, og der gjekk så Sjugurd til. » Dette står i eit skrive av Olav og Lars Hole i bygdebokarkivet. Sjå og stykke av Jo Turtumøygard i Årboka 1979 s. 160 og «Gamalt frå Lom» s. 100. Der går det fram at det var Styggedalsskreda som kom, og at Syver sprang frå kvema medan ho var i gang med malinga. Etterpa skal eigaren av kvema ha sagt om Syver: «Han måtte brennande stana kvema for han tok spranget, lell ... ” Jeg setter pris på all hjelp du kan gi for å oversette dette avsnittet. Vennlig hilsen, Walt Lee Calgary, Alberta Canada

SAH, Lom prestekontor, K/L0006: Ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 455 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070130630451 nr. 5/1849: d. 22. jan "Hmd Syver Nielsen 35 HofteE. Omkom i Sneskred"

Det står vel letskyet - partly cloudy. Neste side: Slud - sluther Sne - snow

Jeg leser Klart, Letskyet, Skyet, Klart, og Skyet, og masse "ditto" imellom. Klart = Clear Letskyet = Slightly overcast Skyet = overcast Når det gjelder Tørt (dry) og Vaadt (wet) under Thermometer, så betyr det at det er brukt to forskjellige termometer for å måle temperaturen: https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/psykrometer.html https://en.wikipedia.org/wiki/Psychrometrics

Kunne vært greit med en redgjøring av disse gårdene, husmannsplassene, Aanstad, Kroken, Sletten osv. Er det noen lokale som kan opplyse oss litt ?

Det er en Tron Olsen som konfirmeres 29.10.1809 i Lom. Se høyre side, venstre kolonne. https://media.digitalarkivet.no/view/9242/44826/5 Gårdsnavnet er vel Aanstad? Jeg vet ikke om det er den samme som ble født i 1793, men aldersmessig kan det passe.

Er enig med Rune. Vedkommende Tron er avdød i Bergen. Ikke mange av dem i den tidsepoken. Jeg tror Rune har funnet fasit. For å sikre seg så bør man luke vekk de andre alternativene. Feks den jeg nå legger ut. Tron f. 1788 G.nr. 114 b.nr. 1 Bustad Bustad skal vistnok bestå av fire gamle gruveplassar. Det høres ikkje usannsynleg ut, for det var ein etter måten stor gard. Det er også fleire av plassane under Husom i 1753 som vi ikkje veit kvar låg. Ein av desse, som kanskje er ein del av Bustad, kan vera Langtjernhaugen, som Ole Semmingson har bygsla på i 1753. Jordstykket mellom Bustadtjønna og Folla heiter Langkjønnøya, så her er ein kanskje på sporet av eit gamlare namn på Bustadtjønna. Det kan vera ein samanheng her. Kva for andre plasser som gjekk inn i Bustad mest berre gjetting, men kanskje Røstet, nemnt i 1753 er ein av dei andre. Mannen som plassen fekk namn etter, heitte Trond Oleson og kom frå Bustad i Skjåk. Han er ikkje å finne blant bygselsplassfolket i 1753, men nemnes i ekstraskattmanntalet 10 år seinare. Ingrid Olesdatter Bustad er fadder i 1755, og ho er truleg søster til Trond. Frå først av låg husa nede ved Folla, men storflaumen (Ofsen) i 1789 gjorde det tryggast å fløtte lenger opp i hallinga dit husa har stått til denne dag. I skiftet etter Trond Oleson Bustad i 1790 nemnes det at garden var "ruineret af den almindelige Vandflom" året før. Jorda var lettdrenen og låg lagleg til. Almannvegen gjekk like ved husa så ein hadde kontakt med all ferdsel etter denne. ---------- Trond Oleson Bustad, Skjåk, født 1725, gruvearbeider, død 1789, gift den 24.8.1755 med Barbro Larsdatter, født 1736, død 1794/5 (jordfestet 11.1.1795). Barn: 1. Lisbet, født 14.3.1755, sjå Streitlien (165-1). 2. Lars, født 18.12.1757, neste brukar. 3. Ole, født 1759, gift 19.10.1787 med Gunhild Olesdatter Røst (114-1A) født 1765. Familien fløtte ein del, kalles Sletten 1790, Aasen 1796, Bustad 1799. Ole Trondson husmann med jord under Kroken 1801. Barn: 1. Trond, født 18.2.1788. - 2. Ole, født 1.12.1790, død 1797/8 av barnekopper (jordfestet 7.1.1798). - 3. Barbro, født 29.5.1793. - 4. Iver, født 1.5.1796, død 1800. - 5. Ane Lavina, født 7.3.1799. 4. Ingeborg, født 1760 (døpt 9.11.1760) sjå Beitrusten (97-1). 5. Anders, født 15.5.1769, sjå Tangen (115-1). 6. Sigrid, født 1769, sjå Ryhaug (50-1). 7. Marit, født 26.1.1772, sjå Nilsgard (59-1). 8. Trond, født 16.10.1774, sjå Lilleplassen (113-1) og Trondsbakken (31-4). 9. Ragnhild, født 14.9.1777, død 10.4.1829, Drevsjø, gift 3.10.1802 med hytteskriver Fredrik Pederson Skancke, født 1778, død 25.1.1862, hadde Steimoen i Alvdal, leder for Folldal Verk 1833-1848.

12-14. feb. 1615, Luster i Sogn: Olle Lauritzsen holdt knekten Johan Lauritzsen, født i Gudbrandsdalen og 26 år gammel. Han skulle ha 4 Rdl. i lønn. Særskilt register for Sogn, 1615, Danske Kanselli, skapsaker, pakke 351A, litra M, (1542-1615), side 85 Denne gudbrandsdølen dukket opp som et eksempel i et utmerket foredrag holdt av Rune Nedrud under Slektsforskerkonferansen nå i helgen.

Karl Wang og Hilda Ulrikke ble viet 19/9 1916 i Skien. Han står med bosted Gjerpen Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 13 (1915-1921), Viede 1916, Side 241 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311205150235

It was cloudy. It is not clear whether it is raining. The relative humidity varies from 85 to close 100%, (at 100%, the "dry" and "wet" temperatures are equal; see e.g 11AM and 11 PM). This seems to indicate some showers. The important factor missing is wind...

Torgers alder, de månedene du ikke så. Jeg har nok ikke så god oversikt over Modum på denne tiden, er nok mer tilfeldig at jeg har kunnet hjelpe deg. Erik har jeg ikke noe på såvidt jeg kan se.

Her er litt historikk om sjømilitære korps: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sjømilitære_korps Her er en omtale av arkivmaterialet som finnes i Riksarkivet: https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000002728218?ins=RA Her er lenke til katalogen for selve arkivet: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001357767?ins=RA Hvis du klikker på Hierarki får du opp de ulike seriene i arkivet, blant annet ser du at det finnes karakter-/eksamensprotokoller 1843-1936 og så finnes det en serie som heter Personalforvaltning, med ruller fra de ulike korpsene. Jeg har ikke sett at dette materialet er digitalisert, men du kan henvende deg til Arkivverket med den bakgrunnsinformasjonen du har om Karl Gustavsen, og se om de kan gjøre noen enkle oppslag for deg, se: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0.

Hello Tom and Trond, Thank you for your assistance, it is much appreciated. I will be using your translations in my family's history book; they will bring to life the everyday lives and tragedies endured by our ancestors. Family history is so much more than simply the documentation of births, marriages, deaths and burials. Thanks again for your help. Sincerely, Walt Lee

Eureka! Se nederst på høyre side her: https://media.digitalarkivet.no/view/40166/47 Det er bortimot ord for ord det samme som Arnesen skriver i sine bøker 1877/78. Og nederst: (af nogle, Prof. Machmann ... i 1859 tilhørende Optegnelser om Tanch og Ancher, af H Ancher (Hr Henrik Ancher til Ringsager?) Lassen var altså Arnesens kilde og Lassen hadde tilgang til et notat av en H. Ancher som i beste fall var Hans' oldebarn. Da lurer jeg på: hvorfra kommer Karsten Hansen og Hilleborg Hansdatter fra? Disse er jo ikke nevnt i Anchers notater.

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 640/L0576: Ministerialbok nr. 640A01, 1846-1876, s. 223 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050607030451 nr. 71

dette er frå klokkarboka; det finst sikkert ein original frå presten også(?) faddrane om lag sånn: "Hanna Hansdr Sulen, Sigrid Anna Olsdr ibd., Anna Antonsdr ibd, Martenus(?) Andreassen ibd., Anton Olufsen ibd., Johan Peter ibd."

Han her var legdegutt og rømte fra gården han var satt ut på på Østre Toten. Veit ikke hvor til, men Kristiania ville vel være nærliggende. Vil anta at han kan ha hatt en kontakt der, mer sannsylig enn i Son eller Holmsbu, han var jo bare 13- 14 år da... Det var vel for tidlig for konfirmasjon, Veit sannelig ikke om han ble konfirmert i det hele tatt siden han bare rømte . Har ikke funnet noen registrering av noen konfirmasjon. Men han ble uansett tatt opp i Sjøforsvaret i Horten i 1907, han hadde ingen utdannelse, men ble vel akseptert i kraft av å ha vært på sjøen. Slik var det. Og han fikk lov å gifte seg i Kristiania i 1916, , konfirmert eller ikke.

Tom, Walt, Regarding the last sentence; The mill owner blamed Syver for not stopping the mill before he ran. I would translate the sentence to something like "Damn it, he should have stopped the mill before running".

Tack 🙏🏻

Utrolig bra! Antakelig spot on, må leite seinere i dag. Og det var mest sannsynlig Kristiania. Han kom til Horten først til marinen på Karljohansvern i 1907

Horten: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1895&to=1910&format=all&archive_key=&st[]=ANRU&st[]=RERU&m[]=0703

Eg ville ha starta med registra som finst; der står det rullenummer som viser (vanlegvis) til annotasjonsrullen, som er det aktuelle for den perioden du er interessert i, det er der ein "førstereisgut" vil vera registert. Eg ville ha leita både under G for Gustavsen og W for Wang. Ver OBS på at om han har har dobbelt førenamn vil (i mi erfaring) begge namna stå i registeret (og i rullen), så om du i så fall finn ein som berre er oppført som t.d. "Wang, Karl", er sjansen svært stor at det er feil person (men eg ville ha notert meg nummereret uansett, i tilfelle). https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1895&to=1910&format=all&archive_key=&st[]=ANRU&st[]=RERU&m[]=0301 https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/til-sjos/finn-en-sjomann#!#step-hva-vil-du-finne-ut

https://www.norgeshistorie.no/kilder/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/K1645-Det-norske-program-for-rasehygiene.html

Ja, dette var en ting i Norge også. Den mest sentrale skikkelsen i det miljøet her til lands var vel Jon Alfred Mjøen. https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Alfred_Mjøen

Nei, Marinemuseet i Horten opplyser at han var innrullert i Sjømillitære korps der i tida 1907 - 1910. Der fikk han utdannelse som skipselektriker. Så jobben i Oslo under FT 1910 var hans første.

Torstein mita er bare nevnt en eneste gang i diplommaterialet, da som eier av en bygård i Bergen i 1328 Diplomatarium Norvegicum (uio.no). Det går ikke an å slutte noe som helst om hans slektskapsforhold eller mulige barn fra det ene dokumentet. At kong Håkon V skulle hatt en datter Margrete, er helt utenkelig.

Tusen takk Rune! Men jeg har nok funnet dette jeg også, og bra at det kommer inn i bildet her. Men det er tida 1900 - 1907 jeg er interesserte i. Og jeg tror altså han var til sjøs. Men altså: hvor skal man leite?

Ja, det kan godt tenkes at det er feil. Men det står i alle fall i den første lenken jeg la inn at han døde i Bergen. Så kan man jo undres på hvor stor tilfeldigheten er at to personer fra samme område, med samme navn og alder havner i Bergen/Askøy. Navne oppkalling pleier å være en god indikasjon, men 30 år med slektsgranskning har lært meg at det ikke er noe bevis. Jeg har mange eksempler i mitt eget slektstre at man ikke har kalt noen av barna opp etter besteforeldrene. Jeg har såvidt jeg kan se registrert 11 barn hvorav 3 født på Grønnestølen.

https://www.nb.no/items/3c2a9f003654ab3b0a6ac70c824ae3d0?page=33&searchText=olstad https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800004 Oppland fylke, Tretten, Øyer i Øyer, Ministerialbok nr. 3 (1784-1824), Kronologisk liste 1788, Side 38-39 - høyre side - kolonne "Sepulti" = begravelse: https://media.digitalarkivet.no/view/9272/19

YES - high up in the mountains there was no trees so they used straws instead of bark. But it certainly was to "stretch" the amount of flour. I'm glad I could be of help, and I'm sorry I need a translation of the last sentence to norwegian to translate it to english...

Dette er ikke akkurat slikt vi lærte i engelsktimene på skolen. Men her er i hvert fall et forsøk på å forklare innholdet i en forhåpentligvis forståelig "engelsk": This isn't exactly the kind of english words we learned back at school, but hopefully this is an explanation of what happened: Two generations died in avalanches. [the first generation:] Nils, the father of Sjugurd Vollen, was the first to settle on Øvre [upper] Hofta-Vollen. NIls Vollen was taken by Hoftafonni [the Hofta glacier]. He, and a guy from Hofta-Kroken had been in the mountains gathering moss, when Hoftafonni calved and took them. [the second generation:] Sjugurd Nilsson Vollen was also taken by a snow avalanche. It happened this way: In the yawn at Bøvra south of Vole was a millhouse. One winter, when Sjugurd was there and grinded straws to mix into the flour, an avalanche came from Mo , and Sjugurd was taken. It was the Styggedals-avalanche that came, and Syver ran from the mill wile it was grinding[? the mill was spinning]. Afterwords the mill owner said about Syver: The last sentence is in local dialect and I'm not shure if the mill owner blamed Syver for not stopping the mill before he ran - or if he was praising him for having done so before he ran...

Kvier meg nesten for å legge dette ut så det blir tatt som et bevis, men en Hilleborg Hansdatter levde faktisk i Maribo på begynnelsen av 1600-tallet. Hun døde 28.11.1624 som kona til Laurits Nilsen. Hun kan selvfølgelig ha vært gift med en Karsten tidligere.. Og det kan være med å forklare hvor dette Nils-navnet x 2 kommer inn i slekta. http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Maribo_0029-0088.pdf s. 76

Enig med Leif i at det er dét det står her. Eg meiner det er ein nyanseforskjell på korleis a'ane og o'ane blir skrive. (At Olaos = Olaus er ei anna sak.)

Nei, den har jeg ikke sett. Lastet ned pdf'en. Det som står der er, under Hedmark: Det er ikke angitt noen litteraturliste som umiddelbart forteller hva Lange nr. 6 er. Under Solør og Østerdalen: Opplysningene om eden er altså ikke fra en samtidig kilde, men et referat 33 år senere. Muligens har han bommet på et år, for som dere ser under #4 opptrer Nils Muus som sorenskriver i 1631. Det kan naturligvis være som sette-sorenskriver lik Jørgen Erikssen og Mads Schram, men jeg gjetter på at det er grunnen til at Arnesen og Finne-Grønn sier at han var sorenskriver fra 1631. Nils Muus var som tidligere vist sorenskriver i Hedmarken fra senest 1631, så enten var han en kort periode sorenskriver for begge områder eller også steppet han inn for Hans i 1631. (19. mars 1633 er Hans Karstensen uansett sorenskriver: https://media.digitalarkivet.no/view/28883/3) Når det gjelder fødselsted og år er det ikke oppgitt noen kilde og jeg regner med Arnet Olafsen støtter seg på Finne-Grønn og/eller Arnesen her. Den andre teksten du henviser til er nesten ordrett tatt fra Arnesens Haldensia, og det er helt tydelige dennes tekst Finne-Grønn har skrevet litt om. Så igjen - hva var Arnesens kilde? Dersom vi kan finne ham noen av disse stedene, øker også sannsynligheten for at det stemmer at han var født i Maribo. Er opptegnelsene etter professor og apotheker Maschmann i Kristiania noe som eksisterer i dag?