Toppliste

Datoen gjeld jordfestinga (embetshandlinga, kaste jord på osv.), og seier eigentleg ikkje så mykje om når dødsfalla var. Det var familie og grannar som tok seg av gravlegginga (kort tid etter dødsfallet). Dette kan ha gått fleire veker før dei tilkalla presten. Spesielt dersom den andre av parfolket låg for døden, kan det hende dei venta til begge var døde.

Innlegg #8: Hjarteleg takk til Jon, Sven og Jostein for interessante og utfordrande innlegg! Diverre lyt eg nok skuffa dykk. Andrew og Susan Aspelund budde i «hin enden» av Vernon Co., WI - om lag 25 miles frå Utica township, Crawford Co., WI, og her følgjer ein biografi for denne Andrew Aspelund: ~~~~~~~~~~~~~~ Anders Olson, f. {i Hafslo} 16.7.1838, Andrew O. Aspelund utvandra til Amerika i 1862 og gifte seg første gongen i Vernon Co., Wis. 23.1.1866 med Susanna Jensdotter frå Eidsbakken under Eide i Luster, i Amerika kjend som Susanna Jenson. Ho var f. i Luster 3.1.1838, men utvandra til Amerika i 1862. Andrew og Susanna slo seg ned som farmarar i Christiana township, Vernon Co., Wis., men Susanna d. der alt 7.2.1868, og 10.1.1876 gifte Andrew seg att i Buffalo Co., Wis. med Susanna Monsdotter frå Gravi under Hauge i Luster, i Amerika kjend som Susan Monson. Ho var f. i Luster 17.12.1839 og utvandra til Amerika i 1871. Andrew og Susan farma først nokre år i Nelson township, Buffalo Co., Wis., men flytte i 1892 til ein farm i Naples township, Buffalo Co., Wis. Kort etter hundreårsskiftet flytte parfolket som pensjonistar til St. Paul, Ramsey Co., Minn. der Andrew d. 3.6.1905. Susan Aspelund vart buande ei tid hjå borni sine i St. Paul, Ramsey Co., Minn., men flytte sidan attende til Buffalo Co., Wis. og d. i Mondovi, Wis. 2.11.1939, nesten hundre år gamal. Andrew Aspelund fekk to søner, ein frå kvart ekteskap, men andre kona Susan hadde òg ei dotter før ho gifte seg: a. Ole Aspelund, f. i Vernon Co., Wis. 12.7.1866, d. i Plentywood, Mont. 5.5.1941. Ole gifte seg i Buffalo Co., Wis. 9.10.1887 med Monsena, kjend som Sena Barsness, dotter av husmannssonen Ole Andersson frå Hagen under Urnes (1822-1898). Ho var f. i Buffalo Co., Wis. 17.3.1867 og d. i Plentywood, Mont. 1.9.1925. Ole og Sena Aspelund farma først i Naples township, Buffalo Co., Wis. til dei i 1910 tok «homestead» nær Dooley, Sheridan Co., Mont. I 1920 flytte parfolket inn til Plentywood, Sheridan Co., Mont., og same året vart Ole vald til kommunedomar («County Assessor»). Frå 1926 arbeidde han so som rutebilførar («bus driver»). Han og Sena fekk åtte born i lag. ~~~~~~~~~~~~~~ Men ein eller annan stad der ute gøymer nok «vår» Andrew og Susan seg. Kanskje har Susan opphavleg hatt namnet Synnøva? Eg takkar på ny for alle gode tips om denne huslyden!

Tusen takk! Moren hadde flere barn utenfor ekteskap, med forskjellige fedre, så det var nok tvil om farskap.

Ved dom av 25/8-1921 er Harald Mathias Johannessen kun kjendt bidragspliktig til vedk. barn, ikke fastslått som far. Døpt 22/11-27

Ja, jeg tror du har tolket det riktig. Ved dom av 25/8 1921 er Harald Mathias Johansen ... kjendt bidragspliktig til vedk. barn, ikke fastslått som far. Døpt 22/11-27

Det er vel ein viss tvil om forfaderen i 1876 hadde lest 1986-utgåva av noko leksikon... Denne protokollen er ein av fleire serier samla i arkivet. https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=+Lungegaardshospitalet&from=&to=&format=all&archive_key= Den eldste med observasjonar ført etter det same skjemaet er frå 1866 SAB, Lepraarkiver - Lungegaardshospitalet, E/Ea/L0004: Observasjoner, 1866-1868 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50003083900002 og frå innskrifta på tittelbladet framgår dei er "udførte i Bergenhus Fæstnings Hovedvagt". Her var det sikkert nokon kontinuerleg på vakt likevel, med lite å ta seg til. Då kunne dei gjere observasjonane. Men kanskje ikkje tenkje for mykje... Dei har trekt den nedre verdien frå den øvre heilt frå starten. Så trådstartar sin forfar har neppe "skuld" i feilen.

Eg trur Werner har rett. Det som er forvirrande er at dei i protokollen reknar ut differansen mellom måla (som må vere mm kvikksylv, mmHg); og i så fall var det eit djupt og kontinuerleg lågtrykk i Bergen på kring 635 mmHg (858 mbar). Det stemmer fint med myten om vêret i Bergen, - men kanskje ikkje med meteoro- og metrologien. Skalaen i skissa i boka Werner lenkjer til, går oppover og nedover; måla skal altså leggast saman. Dersom ein legg saman verdiane i protokollen, får vi om lag 750 mmHg (1013 mbar, 1 atm) - altså eit normalt trykk (med litt variasjon).

I den transkriberte kirkeboka jeg fant på www.nb.no er de oppført med samme dato - 2. juni. - slik jeg også leser det i selve kirkeboka, hvor det står 2. juni på Johannes og item = likeså på Kari:

It was cloudy. It is not clear whether it is raining. The relative humidity varies from 85 to close 100%, (at 100%, the "dry" and "wet" temperatures are equal; see e.g 11AM and 11 PM). This seems to indicate some showers. The important factor missing is wind...

Fire øyne ser bedre enn to, vet du. 🙂 Jeg brukte forøvrig Bostedssøk=Hershoug og så etter om det var noen som passet der.

Det kunne være Aase, men trolig er det Aaste, som fadder nr 3

Tusen takk - det ser riktig ut, se f.eks. https://www.nb.no/items/9890317666f6fe9d8da045f997308b24?page=0&searchText=postviis Mvh Helge

postviis?

Noen FamilySearch-lenker, bare. 1940: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:KSVT-5NL "United States Census, 1940," database with images, FamilySearch ( https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KSVT-5NL : 7 January 2021 ), Joseph Poss, Dunn Township, Otter Tail, Minnesota, United States; citing enumeration district (ED) 56-23, sheet 1B, line 61, family 12, 1930: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X382-CFN 1920: https://www.familysearch.org/tree/person/sources/KF2P-MJX Her er et tre med foreldrenes navn: https://www.familysearch.org/tree/pedigree/descendancy/KHB7-Z6G https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:KSVT-5NL Treet med Jacobs foreldre og søsken: https://www.familysearch.org/tree/person/details/KHB7-Z6G

Her har du gjort ein kjempejobb, Even! Reine doktoravhandlinga! 😄

og kun var det ordet jeg manglet

Johansen er rett, ikke Johannessen som jeg skrev

Noko uklart, men kan sjå ut som at det i fyrste omgang er ført "Kobberslager Johannes ...... her ubekjent. Skal være fra Solør." Så er den rette barnefaren blitt kjent og "Ugk. Arne Ols. Skulstadberget" ført inn i ettertid. Leiermålet gjeld mora: "Hds." = Hendes

Forklaringen er at dette skifteregisteret har ligget ute i snart 15 år, og da var dessverre ikke direkte lenking vanlig.

Anmeldt af Sogneprest Berg, Kristiania, Pauli Menighed. Barnet senere død. Det som står i kirkebokens kolonne "Barnets fulde navn" skrives vanligvis i feltet for barns fornavn. Unntaket er hvis det i denne kolonnen står "Paul Olsen Haug" eller lignende slik det ofte gjør i eldre kirkebøker. Du nevner mors pikenavn, jeg ser et eksempel fra "din" kirkebok her: Løpenr. 36 her (Fin Resch): https://media.digitalarkivet.no/view/5638/77278/26 I dette tilfellet ville jeg oppfatte at Resch blir en del av fornavnet til barnet og derfor satt både Fin og Resch i feltet for barns fornavn. Nr. 34 i 1885 Amandus Karenius Knoph har fått fars etternavn og da ville jeg satt Knoph i feltet for barns etternavn. https://media.digitalarkivet.no/view/5638/77278/25

Jeg kan hjelpe deg med første ordet, det er Pauli, Altså "Anmeldt av Sogneprest Berg, Kristiania, Pauli Menighed.Barnet-----" Mvh. Rolf Vandeskog

Jordegodset er vel da 80 rd og ikke 8. Takker igjen Elin og Ivar for bidrag.

Hei. Enig Rune, men en grunn til at jeg er forsiktig med å legge ut flere tråder om samme sak, er at det kan bli uoversiktelig. Skal nå lage en nytt innlegg direkte mot person/område. mvh Ottar

Hei. Godt å se nye innspill. Men rart at det ikke kommer noe fra lokale fra Lom/Vågå. Fikk ikke svar i går, men ser på dette nå. All takk så langt. mvh Ottar

Jeg tror det er forkortelser for øvre skala og nedre skala på et såkalt hevertbarometer. Fant dette på nb.no: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040204002?page=59 Tallene i skjemaet kan iallefall stemme overens med skalaene på illustrasjonen i boken.

https://snl.no/tvangsauksjon I alle tilfella dine er det kemnaren (skatte-innkrevaren) som krev tvangsauksjon for å få inn ubetalt skatt. Dersom skatten vert betalt, vert auksjonen avlyst. Din Karl Johan hadde tydelegvis for vane å betale skatt i siste liten. Dei to første lenkjene er den same annonsen, rykt inn to gongar. Nokre av lenkjene gjeld nr. 108b, andre 158b Det kan vere ein trykkfeil - eller det kan vere to ulike eigedomar. Minst ei av annonsene gjeld "E.J. Einarsen" - som kan vere ein annan person (eller trykkfeil).

Bergen fylke, Bergen, Panteregister nr. A.d.D.1 (1894-1936), Realregisterside, Side 338 Permanent bilde-ID: tl20070706660345 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070706660345 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070706660345.jpg Eksempel hentet fra panteregisteret: Bergen fylke, Bergen, Pantebok nr. II.B.a.61b (1900-1901), Pantebokside, Side 134 Permanent bilde-ID: tl20070532380637 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070532380637 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070532380637.jpg

Tack så mycket för alla svaren, ska bli intressant att läsa dom

Les boka "Rasenes oppfinnelse" av Torgeir Skorgen (Spartacus forlag).

Har sett litt på "biografien". Den ligner mye i stil på likpredikener jeg har sett før. Kan dette være en avskrift av likprediken etter Hans som har overlevd i familien? I disse går ofte ikke kronologien helt opp, så også denne: 1624-26 På skriverstuen til Hr Just Høeg, hofmester i Sorø Det stemmer at Just Høeg var hofmester i Sorø disse årene. 1623-27. https://biografiskleksikon.lex.dk/Just_Høg_-_rigskansler 1626-? Herluf Daae til Valbygård, som fogd på hans gård, til Daas død. Herlud Daa døde først 1630, så her er det noe som ikke stemmer. https://biografiskleksikon.lex.dk/Herluf_Trolle_Daa 1626-31 Fullmektig til Mogens Gyldenstjerne, slotsherre på Varberg Slott, 5 år Mogens levde til 1639, og var i den nevnte tiden mye i Norge, blant annet eide han parter i Bærum og Eidsvoll jernverk. https://books.google.no/books?id=gfxXAAAAcAAJ&pg=PA53&lpg=PA53&dq=mogens+gyldenstjerne+fultofte&source=bl&ots=7NV50XVowf&sig=ACfU3U2ZSBCRTO76LV0-hvuOigzWAMnR8w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjDqoDPy9nzAhVxpIsKHd9DD4wQ6AF6BAgdEAM#v=onepage&q=mogens gyldenstjerne fultofte&f=false At Hans skulle jobbet for ham i 5 år gjør kronologien veldig "trang". 1631 Håndskriver og regimentssekretær hos Chr. Urne Var lensherre i Akershus og stattholder i Norge 1629-42. https://nbl.snl.no/Christoffer_Urne 1631 Sorenskriver. "I en ansøkning av 7. april 1663 oplyser han at han for 33 år siden avla sin ed for statholder Chr. Urne." Jeg har ikke funnet denne. Som sagt går det ikke helt opp, men vi må vel anta at Hans har jobbet for alle disse, om enn ikke akkurat like lenge og samme år som det er oppgitt.

SAH, Lom prestekontor, K/L0006: Ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 455 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070130630451 nr. 5/1849: d. 22. jan "Hmd Syver Nielsen 35 HofteE. Omkom i Sneskred"

Siden jeg liker å være overtydelig 🙃 har jeg laget et lite flytskjema. Slik oppfatter jeg at opplysningene har dukket opp: Av dette er vel biografien til oldebarnet det vi kan stole mest på. Det eneste jeg kan sjekke der - dødsåret - stemmer med de undersøkelsene jeg har gjort i skattelistene. Resten kan vi foreløpig ikke dobbeltsjekke, men det er vel grunn til å tro at familien visste omtrent når han ble født og hvor. Men opplysingene om foreldrene kom altså ikke fra Henrik Ancher. Det er tydelig at Arnesen har hentet mye av sine opplysninger fra Lassens siste side om Tanche, men samtidig refererer Lassen til Arnesen når det gjelder portrettet på Rød gård. Hva som kommer fra Lassen og hva som kommer fra Arnesen av opplysninene rundt foreldrene og konene er derfor ikke godt å si. Det kan likevel se ut som om Lassen først har latt første kone stå som et ?, og senere har fylt inn Karen Hansdatter Jessen med blyant. Finne-Grønn kommer med nye og/eller utfyllende opplysinger om konene og barn. Det kan jo nesten virke som om Arnesen eller Lassen (eller en tredje ukreditert person) har funnet en Carsten Hansen som rådmann i Maribo. Merk at han ikke står med noen Tanche/Tanke hos Lassen. Og hvor i all verden kommer fødselsdatoen i fra? Noen som har tenkt seg til Danmark? 😉

Christiania-Posten (13. mars 1849) & Drammens Tidende (14. mars 1849) har begge en notis om en mand i Lom som omkom i møllen ved et sneskred: https://www.nb.no/search?q="sneskred lomb"~7&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18400101&toDate=18501231

(Files in three postings due to file-size limit) The two sources contradict each other. In the first, the mill was undamaged by the avalanche and was running after Sjugurd/Syver perished. This is a precondition for the owner's comment. In the second, the mill was buried in the avalance. By the way: it is "kvern", not "kvem" in the text cited from "Bygdebok".

Det står vel letskyet - partly cloudy. Neste side: Slud - sluther Sne - snow

1: Ja, det må det vel vere?

Eureka! Se nederst på høyre side her: https://media.digitalarkivet.no/view/40166/47 Det er bortimot ord for ord det samme som Arnesen skriver i sine bøker 1877/78. Og nederst: (af nogle, Prof. Machmann ... i 1859 tilhørende Optegnelser om Tanch og Ancher, af H Ancher (Hr Henrik Ancher til Ringsager?) Lassen var altså Arnesens kilde og Lassen hadde tilgang til et notat av en H. Ancher som i beste fall var Hans' oldebarn. Da lurer jeg på: hvorfra kommer Karsten Hansen og Hilleborg Hansdatter fra? Disse er jo ikke nevnt i Anchers notater.

Slik det har virket på meg, er Finne-Grønns "Elverum" kilden for de fleste i dag, og Arnesens "Haldensia" kilden til Finne-Grønn. Hva var da Arnesens kilde? https://www.nb.no/items/f0c1535bc8c8b5fa564da434ebfe9b6b?page=35 Under Karsten skriver Arnesen: Dette har jeg trodd var Arnesens kilde for mye av det som står under Hans Karstensen. Så, med Ivars innlegg gikk det opp for meg at Arnesen refererer til nettopp Lassen. https://media.digitalarkivet.no/view/40166/43 Papiret dette er skrevet på er fra 1873 og kan være Arnesens kilde. Lassen og Arnesen er jo likelydende på mange felt. Men hos Lassen finner jeg ikke Maschmann og hans opptegnelser nevnt. Ei heller alt om hvem han jobbet for før han var Sorenskriver. Det hadde vært svært interessant å vite om opptegnelsene til H. Anker, funnet hos Maschmann og presentert av Lassen finnes. -- Noe annet som kan være interessant er det Finne-Grønn skriver om konene: "Angives død i 1643". Kan det finnes en kilde fra 1643 sin forteller mer enn at kona er død? Og bryllupsdatoen for ekteskap to skulle også kanskje tilsi en bedre kilde enn Gjessing? Gjessing angir jo kun et år for bryllupet. (ref innlegg 16.okt.)

https://www.nb.no/items/3c2a9f003654ab3b0a6ac70c824ae3d0?page=33&searchText=olstad https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800004 Oppland fylke, Tretten, Øyer i Øyer, Ministerialbok nr. 3 (1784-1824), Kronologisk liste 1788, Side 38-39 - høyre side - kolonne "Sepulti" = begravelse: https://media.digitalarkivet.no/view/9272/19

Her har vært en lang leting etter de neste ‹kapitlene› som omsider ble funnet. SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, F/Fa/Fab/L0009: Tingbok - Sorenskriveriet, 1681, s. 67 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090610620537 Gir bare en sammenfatning: Vitneprovene er så langt fra ferdig. Nå vitner en rekke mennesker at Olaug skal ha bedt om hjelp til å skade Guttorm, og at hun har utttalt til flere at hun ikke er ved sine fulle fem og at hun er blitt forgjort av en ond kvinne og ville ha hjelp til et rituale for å bli kvitt trolldommen ved å Smette . . . Igjennem en houl traa. Hva nå det måtte være. Dette får hun hjelp til å foreta. Så blir Guttorm løslatt av fogden, delvis på grunn av at Almuen beklager seg over kostnadene ved å holde ham så lenge fanget, men også fordi saksøkeren selv (Olaugs bror Gaute) hadde fengslet ham uten å spørre fogden først (!). Endel av bygdens prominente bønder garanterer at Guttorm ikke skal bort Rømme. Hele Guttorms eiendom baade løst och fast blir også satt i pant på at han skal bli i bygden til han blir stevnet til tings neste gang. Og her er fortsettelsen 16 Januar 1682 (ny tingbok): SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0016: Tingbok, 1682, s. 14 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090610620573 Videre, et slags resymé: Fogden formeener at dend omkomne Olaug Halduorsdatter hafuer taget Sig Sielff aff Dage, og hennes etterlatte midler tilfaller Kongen. Broren Gaute må erstatte almuffuens dends bekostning som de haffuer givedt paa samme (Guttorm), baade som Vagt, Vnderholdning och Deslige. Retten mener allikevel at det er Guttorms dårlige behandling av Olaug som har drevet henne til selvmord. Alle vitnemålene sammenfattes og de gir Anledning til merchelig Mistanche / : Mens ingen fuldkommenhed : / Olougs blåmerker og det at hun ikke hadde fått vann i seg . . . gaar ofuer Vores Videnschab om det schall vere Naturen gived(?) at nogen leffuendis Creatur kand druchne udj vandet med mindre det maa inddriche vandet i Sig oc deraff opfyldis . . . . SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0016: Tingbok, 1682, s. 16 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090610620575 V. side, linje 22: . . . effter Saadanne forberørte omstendigheder och beschaffenhed Som denne Sag udj tuende Slige vigtige och (??) vansche- lige parter bestaar, Nemblig først det som er beuiseliggiort om Gutorm legtneses v-førlige, haarde och Slemme medfart imod for: Sin hustru i hendis leffuende liffue Huilched / : I Synderlighed effterdj det saaledis Imellum tuende Ægtepersoner passeret : / Vy som Enfoldige vnderdommere Ej fastt- vidst noget Egentlig eller endelig derud inden at Kiende eller Dømme huad Straff och Refselse derpaa bør følge; End mindre udj dend anden post om Mordet eller drabet udj Sig Sielff som udj Slig [ny side] v-fuldkommen beuiseliged / : Dog meerche- lige mistencheligheder : / forstaar som forind bemelt, Huorfor vi desvidere schiøn och paakiendelse for voris offuerdommer Welædle hr. Laugmand her finder, Der forinden vides Ey heller noged at Kiende effter fogdens paastand om Oloug Haldvors datters middele och formuffue effter hans protestation; ey heller det hand prætenderer hos gaute halvorsen for gutorms feng sell; Dog Imidlertid och till Slig paa kiendelse, Eragtes at Gutorm legtnes udj fengsell och forvaring bør for- bliffue effterdi hans hidtill fasste forløfft nings med Peder Midbøe, Ole pucherud och Gutorm ganrud paa Erich guluigs veigne deris forløffte for hant: opsagde och hant: nu Sidst her for Retten Igien fremschaffed - - - - - Gaute Halvorsen bad fogden at gutorm legt- nes igien maatte Settis i fengsell och forvaring med erbiudning om Gutorm schulle kiendis eller dømmes Sagesløs erbiuder hand Sig dertill och till des bekostning at Suare - - - - - Etter å ha lett side opp og ned videre kommer jeg plutselig over en sak hvor en skatt skal fordeles på flere gårder. SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0016: Tingbok, 1682, s. 60 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090610620619 V. side. Ser ut til å være 14.juni. Der listes opp hvem som møter for de forskjellige: Peder Midbøen, fredrich Sunsteby, Jacob tromall gutorm legtnæs, Siuer opstall. Sambtlig aff Halligdall møtte sambtlig tilstede och paa den afdøde gutorm legtnæsses veigne ??fougden Sr. Henrich Peters:. Her er altså ‹plutselig› Guttorm død?! Jeg må med andre ord ha ‹misset› en eventuell dom mellom sidene 16 og 60 i tingboken? Orker ikke repetere søket, i hvert fall ikke akkurat nå. Men hvis andre føler seg kallet er de hjertelig velkomne. 🙂 Mvh