Toppliste

Diplomet var i sin tid innlånt i 1875, og den siste regesten du har funnet, viser at det igjen var innlånt - via Privatarkivkommisjonen - i 1966, og at eieren da var A/S Hafslund i Sarpsborg. Dette tyder på at diplomet er i privat eie. Avskriften fra 1966 finnes derimot i RA/EA-4053 Samlinger til kildeutgivelse, Diplomavskriftsamlingen: https://www.digitalarkivet.no/sa10061002078768

Nylig hidflyttet fra Stavanger

Enig i Schomragh

Eg les det som "Schomragh" og "Brændevinshandl." (først overstroke "Handelsborger")

Schamragh - Handelsborger er overstrøket til fordel for Brændvinshandler

Jeg forstår at det ikke foretas oppdateringer av Transkriberte feil. Jeg forstår dette er et møysomt arbeid og at man må prioritere. Dog er det trist at de korrigeringen som mange nå har og som mange ønsker å legge inn ikke blir stående som merknader fremover inntil tiden tillater at disse feil blir puttet inn på sin rette plass i det feilaktige utførte arbeidet. Det vil jo tross alt være en hjelp for brukerne.

Dette er et broket landskap med mange muligheter. Dokumenter kan være omplassert etter at regestene ble skrevet, osv. Når det gjelder Sehested B er det bare et utvalg av diplomene som er skanna, indikert med dokumentnumrene i venstre kolonne: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/72088 Sehested B består av to såkalte lagringsenheter, hhv. L0001 (1392-1634) og L0002 (1635-1671). For L0002 spesifiserer ikke katalogen hvilke brev/diplomer som inngår i lagringsenheten, mens for L0001 er det yngste spesifiserte brevet/diplomet fra 1607, til tross for lagringsenhetens sluttår er 1634. Det er derfor mulig at brevene/diplomene fra 1630 finnes i L0001, uten at det går konkret fram av katalogen. Diplomer fra prestearkiv, som du har lenket til, er en del av Riksarkivets diplomsamling som er dannet ved at diplomer er utskilt fra prestearkivene. Men det er ikke til hinder for at det ennå kan ligge diplomer i prestearkivene, og i Stange prestekontors arkiv skal det finnes dokumenter tilbake til 1575: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-03000000081262

Isaachsen

I Gällivare er de registrert som «Obefintlig» fra 31.12.1913, men det er sendt et «Åldersbetyg till häradsrätten i Kittilä, Finland, d. 8.10.1921». Kanskje i forbindelse med arveoppgjør? LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00195238_00260 KÄLLHÄNVISNING Gällivare kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010055/A II a/26 (1913-1927), bildid: 00195238_00260, sida 2030

Berthe Helene er enke og bor i Mo i 1920. Karl Oskar pluss flere av hans søsken bor også der. Ingen Helmer ! https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074256004871

Jeg fant faktisk navnet Otuel i Wikipedia-artikkelen om "Paladin" og om "Karlamagnussagaen", disse var gamle heltedikt av noe slag. Jeg antar det kan være snakk om oppkalling etter en av heltene. Det er sikkert brukt i Island også. Takk for hjelpen.

Otuel er faktisk eit namn, særleg ser det ut til i Island.

Berthe Helene er utflyttet alene fra Avaldsnes på Karmøy til Gällivare 22.1.1900 SAST, Avaldsnes sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0015: Ministerialbok nr. A 15, 1880-1906, s. 331 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070102310794

Her er de nevnt i forsamlingsbøkene, uten barn LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00195220_00048 KÄLLHÄNVISNING Gällivare kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010055/A II a/8 (1900-1905), bildid: 00195220_00048, sida 1364 LÄNK https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00195227_00042 KÄLLHÄNVISNING Gällivare kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010055/A II a/15 (1905-1913), bildid: 00195227_00042, sida 1356

Johan Gustav og Berta Helene døper en sønn, Karl Oscar, 6.11.1901 (bekreftet i Mo 2.3.1902) SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 827/L0400: Ministerialbok nr. 827A12, 1883-1903, s. 218 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060828010278 Her står det at Johan Gustav er fra Malmberget i Gällivare

Baard Vidar Pettersen, Du har nedlagt svært mye flott arbeide om disse problemstillingene gjennom større deler av året. Det er flere forhold jeg kan komme med respons til, dog har jeg hatt begrenset kapasitet til å delta her på DA en stund. Dette vil forhåpentligvis bedre seg snart. I mellomtiden: Jeg tar gjerne i mot et godt foto av 1572-brevet, idet jeg allerede sitter med en omlag 20 år gammel brukstranskripsjon som trolig kan utfylle/avklare noen spørsmål. Og, ja, i samme omgang tar jeg gjerne mot et godt foto av denne salgskontrakten fra 1652. Tønsbergs borgerskap på 1500- og 1600-tall er i aller høyeste grad fortsatt interessant, da det gjenstår mye kartlegging. Hittil har det vært mest oppmerksomhet rundt borgemester Anders Madsen og hans etterkommere (Tonsberg). E-post for mottak av ulike henvendelser: sk-gusta [krøllalfa]online.no. Altså den samme adressen jeg for tiden har oppført i NST. Et par raske ting: 1 Helleruds hovedoppgave er fra 1995, ikke 1999. 2 Hustru Ambjør Olsdotter var enke både 1572 og 1587, hun var trolig død før 1594 idet Viker dette år ble pantet til Mikkel Nilssøn på Huseby i Lier av Bodil Sørensdotter i Skien. Idet Hans Jakobsson Lo var i live til 1580, er det helt utelukket at hun skal knyttes til ham og hans etterkommere. Vennlig hilsen Are S. Gustavsen

Nei, jeg har ikke sett gjennom den kilden. Det meste av informasjonen er jeg kjent med, men det er noen nye ting her. Jeg setter stor pris på informasjonen. Tusen takk!

Når det står at Marta Knutsdtr er frå Teigland i Hamre - så er det nok rett å seia det slik.Men skal du til å leita i bygdebøker, så må du til Åsane. Teigland ligg i Åsane som den gongen høyrde til Hamre prestegjeld og Hamre kommune. I bydeboka står det at ho fekk dottera Kristine Bergitte utanfor ekteskap med ungkar og snekkersvenn Steffen Monsen Greve fødd 1815 frå Sandviken. To år seinare giftar dei seg. Born: Kristine Bergitte fødd 1838 og Mons Johan fødd 1840 i Bergen. Åsane i fortid og nåtid - Kenneth Bratland - Bodoni Forlag 2009 - side 32 Marta nr 19: SAB, Hamre sokneprestembete, H/Ha/Haa/Haaa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1816-1826, s. 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050826040652

Du har kanskje dette, frå ''Gards- og ættesoge for Luster kommune'' av Lars E. Øyane . Utg. Luster kommune. Gaupne. 1991, s. 445:

Enkelt sagt er en eksekusjon i denne sammenheng (utleggsforretning/utpanting) en form for beslaglegging av eiendeler, basert på en rettslig avgjørelse, i forbindelse med inndrivelse av gjeld. Skyldneren blir fratatt rådighet over utvalgte eiendeler med tanke på et senere tvangssalg/tvangsauksjon dersom gjelda ikke blir betalt. Vedkommende har da ikke rett til å selge eller kvitte seg med disse eiendelene i mellomtida. Blir gjelda betalt, slettes eksekusjonen, og tvangssalg blir da naturligvis ikke gjennomført. Blir gjelda ikke betalt innen en viss tid, gjennomføres tvangssalg av eiendelene, og på den måten får kreditor pengene sine.

Se 2.2 her https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=eksekution

Her er litt fra ett brev, som bror til min farmor (Lars, født 1880) skrev til sine foreldre i 1899. Litt etter den tida du spør om, men det er det jeg har om slike ting). Bergen, skrevet søndag 30. juli 1899 Kjære foreldre. Jeg har nu været og hørt efter plads hos malere og hørt hvorledes konditionerne er (betingelsene). Den jeg var hos sist jeg var i byen, er paa landet og en annen stormaler ligesaa og hos den siste var der ikke anledning. Men jeg har været hos en mindre mester, som heder Vingaard og han havde plads til mig saa snart, som jeg vilde begynde; men jeg vil ikke begynde før Martinus kommer og jeg får talt med ham (Martinus Rimmereid, farbror til Lars, som skulle begynne som skolebestyrer på Ulvsnesøy). Konditionerne i malerlære er vis man gaar i fire aar saa har man 4 kroner ugen det første aar, det andet og tredie 5 og det fjerde 6 kroner ugen. Vil man lære det paa to aar har man 4 kroner ugen det første og 5 kroner det andet aar, betalingen for læren er 50 kroner aaret altsaa 100 kroner i begge aar. En maaned kunde jeg gaa uden kontrakt men når jeg fik kontrakt skulde det regnes ind under læretiden og fire kroner ugen skulde jeg have den første maaned ogsaa. 50 kroner skulde betales naar kontrakten blev skrevet. Lars bodde i Bergen da, delte hybel (husvære) med en annen, og husleien var 4 kroner maaneden, og så skrev han: forresten lever jeg av brød og kaffi. Kaffi koger vi selv på maskinen til Laurits.

Her er lenke til en profesjonell fransk transkriptør (betalingstjeneste): https://www.paleographie.site/

Sant nok, Knut. Åsen har vi i hver en krok i Norge. Og jeg tror jeg har vært på de fleste nå... Det slår meg ellers at "ingen" av de andre som "forlangte lysning til ekteskap" på samme blad - hvor det også står anført at de giftet seg i Bakke kirke på en angitt dato på slutten av 1815, ikke gir treff når man søker under "vielser" i Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Bakke sokn 1798-1817 (1660P). Kirkeboken er ikke scannet. Og det står ingen spesielle merknader "om søkbar versjon" annet enn at det er 259 poster. Siste vielse som er transkribert synes å finne sted 24.april 1815, så konklusjonen må bli at angjeldende kirkebok er ufullstendig. I hvert fall i tilgjengeliggjort versjon på Digitalarkivet. Oppsummert har jeg fått god hjelp til å løse de to første spørsmål. Hvor Lars Olsen Kulstad var født og når han giftet seg med Ane Johannesdatter Aasen. Omerindrer de siste spørsmål i trådstarten: 1. Er det ellers noen som har "erfaring" med sjømenn som "falt over bord" på 1800-tallet? 2. Er det håp om å finne dokumentasjon på hans død? (Antar at det ikke var så vanlig med sjøforklaring den gang...?) 3. Om han ble funnet var det kanskje ikke så vanlig å frakte den avdøde tilbake til Norge? Begravd i aktuelt land? 4. Om den avdøde ikke ble funnet var det kanskje heller ikke så vanlig med noen slags seremoni (med dokumentasjon/kilder) i Norge? PS! Ellers er siste bind av bygdebok fra Vefsn ankommet fra Nordli Mosjøen. Fornøyelig.