Toppliste

Denne må dessverre ha gått meg hus forbi i desember 2020. Det er nok ikke til å komme forbi at det kan være enkelte identifiseringsfeil i regestene/sammendragene. Regestene er gjerne utarbeidet diplom for diplom, og da kan man ha gått glipp av sammenhenger som er enkle å se, når man sammenholder flere kilder og eventuelt kilder fra et større område. Arkivverket (Riksarkivet) hadde tidligere en egen seksjon for eldre arkiver, som hadde ansvar for diplomsamlingen og utarbeidelse av regester. Denne seksjonen finnes ikke lenger, men jeg skal gjøre rette vedkommende oppmerksom på saken. Om dette blir en prioritert sak, tør jeg ikke spå noe om. (Retting vil omfatte mer arbeid enn man skulle tro: Det finnes sannsynligvis kopi av regesten/sammendraget flere steder, så det må gjøres rettelse alle disse stedene, eller det må utarbeides ny regest i x antall kopier til erstatning for de gamle. Dernest må ett eksemplar skannes, og det resulterende bildet må erstatte det eksisterende bildet på slik måte at permanente lenker lever videre.)

Er det noen som har eller vet om etterkommere etter familier fra Finnkongkeila i Finnmark. Finnkongkeila ble som alt annet i Finnmark breent høsten 1944, det ble som det eneste større fiskevær ikke gjenoppbygget. Det er meget vanskelig å finne bilder og annet materiale derfra. Er det noen som har bilder fra Finnkongkeila fra før det ble brent i 1944. Tenker her private bilder, det kan vel tenkes at det er sendt bilder derfra til slekt og venner. Tror vi har sett på alt som er på nettet og museer. Bildene skal brukes i forbindelse med en dokumentarfilm, men også formidles til noen etterkommere fra Finnkongkeila som vi vet om.

Hei Jeg har nevnt det tidligere, men Skien er fremdeles ikke med i lista over status for transkribering. Er vi helt glemt bort ? https://xml.arkivverket.no/artikler/1920status.pdf mvh Jan Christensen

U?? Præstegjeld Bervin, Hardanger Antar at det kanskje meinest Berven i Ullensvang prestegjeld, men ganske så mislykka forsøk på å skrive Ullensvang i så fall

Takk for svar!

Skjønner at det er et større arbeid. Og ikke så viktig for meg som "kjenner" feilen - men KAN være viktig for andre. Derfor var det "viktig" for meg å gjøre oppmerksom på den slik at den en-eller-annen gang blir korrigert...

Takk for raskt svar Richard! Terje

Først: alle personlege bankkontoar er "hemmelege" på den måten at det er berre kontohavar og banken (og skattekontoret) som veit om dei. Dvs.... - sånn er det i dag. Før 1888 var ikkje gifte kvinner myndige, men underordna ektemannen. I det minste i prinsippet skulle ektemannen vite om kontoen. Men dersom ho ikkje fortalde det til Steffen, så ville det vere vanskeleg for han å få greie på det. Det einaste ville vere dersom ho hadde samla noko formue å snakke om (sannsynlegvis over ei viss grense den gongen også*)), ville det kome i dei offentlege skattelister. Aviser likte å trykke slike lister, og då ville familien og andre få greie på at ho hadde formue (men ikkje kvar pengane var plasserte). *) med lån på eigedomane ville uansett skattelistene vise null formue. I 1886 (Caroline død) var 250 kroner ein del; men ikkje ei stor formue. Etter utrekninga her https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator kan det svare til om lag 21000 i dag (avhengig av kva du vil kjøpe). Eigedom kan ein kjøpe om ein får lån. Caroline hadde tydelegvis lån. Planen, frå Caroline si side - og frå banken si side -, var sikkert å betale renter og lån med inntekter frå utleige. Det kan hende banken oppfatta Caroline som ein forsiktig og pålitande investor. Og så hadde dei nok pant i eigedomane.

Paul Alfred Sæther og Johan Andreas Vik reiste i 1907 til samme sted som Nikoline og Adolf emigrerte til i 1903, Colfax i Wisconsin. De reiste sammen på samme båt, emigrasjonsprotokoll: https://media.digitalarkivet.no/view/43740/378 midt på siden nr. 4063 og 4064. Når det gjelder Paul Sæther som emigrerte i 1930 skriver du at han reiste til yngste sønn Alfred, kan ikke se at han hadde en sønn som het Alfred , hvor finnes han. Johannes Andersson Vik f. 1840 eller 1844, ser at han og Euforsines første uægte barn dør på Guldholmen, Gullholmen var bare bosatt fra om tidlig på våren til sent på høsten og er derfor ikke med i noen folketellinger. Guldholmen var eid av min familie på morssiden (Aastrøm på farssiden), Schanche familien eide Gullholmen og hadde handelsrett der fra begynnelsen av 1800 tallet. Har mye materiale derfra men har ennå ikke funnet Johannes Andersson Vik, han kan ha vært der.

Leksikon:Skippundvekt – lokalhistoriewiki.no Les her så ser du at det var forskjeller på den den tiden. mvh Ottar

Josephine

Suverent Richard - hjertelig takk! Dette er til stor hjelp det lokalhistoriske arbeidet jeg pusler med. Vh Jarleif

Takker 👍

Asthma

Dette er en av flere registreringer som er blitt laga av utenlandske aktører og inneholder derfor langt flere feil enn det man kunne ha forventa seg om registrator var kjent med norsk språk og geografi. Det pågår et korrekturarbeid av disse databasene: https://www.digitalarkivet.no/content/811/korrektur-av-transkriberte-kirkeb%C3%B8ker-amf Tips til slektsforskning: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning

Lodtrekningslister var oversikt over menn som kunne brukast til soldatar. (Rode-No.) 13 |(Fulde Navn) Andreas Torgersen | (Født Aar og Dag) 3/11 1838 | (Født Præstegjeld og Gaard) Lunke Søndre | (Konfirmeret Aar) 1854 | (Konfirmeret Præstegjeld) Do [ditto, altså same som over, dvs. Øyer] | (Opholdssted) Eger. Nymoen. | (Høide) Over 61 | (Sessionsbestyrelsens Kjendelse ,,, udskrives til Distriktslinietropperne ....)Til Linierne | (Lodtræknings-No) 16 | (Anmærkninger ...) Mødte ikke; antegnet til Mulkt. Trukket ved Formanden.

Her er heile teksten. Håper noen kan gå gjennom og retta event. feillesingar, og komplettera der det gjenstår spørsmål. 1 Aar 1837 den 31de August blev en Dæle- og Skyldsætningsforret 2 -ning afholdt paa Garden vestre Garder i Garder Annex, for at fra 3 -dele og Skyldlegge en andel af samme, som eieren Botolf Gar 4 -der har afhændet til Frants Halvorsen, Forretningen adminis- 5 -trert i Sorenskriverens Forfald af Chr Kvigstad og med- 6 -betjent af de af Lensmanden paa Vegne opnævn- 7 -te Laugrettesmænd Gabriel Garder, Even Hovimb, Torkild Oxa 8 og Ole Præsterud. 9 Hvorda! Reqvisitionen med paategnet Berammelse og Mænds- 10 -opnævnelse acteredes. – Reqvirenten Bottolf Garder begjærte 11 Forretningen fremmet- Administrator og Laugrettet tog derpaa 12 saavel Bottolf Garders igjenhavende Andeel som den til Frants 13 Halvorsen afhendede Andeel under Befaring og tog begge De- 14-le nøie i Øiesyn, hvoretter de fant Delelinierne for 15 den afhændede Andel saaledes bestemte: A; Angaaende Ind 16 -marken, der bestaar af 2de Jordstykker, hvoraf det ene er belig- 17 -gende paa den vestre Side af den almindelige Rodevei, det andet 18 derimod paa den østre Side af samme. I; Delet for det paa neste side 1 vestre Side af Bygdeveien liggende Jordstykke er saaledes bestemt: Delet begynder 2 i Nordøst ved et Gjerdehjørne ved Morten [burde være Martin!] Garders eiende Andel af denne Gaard 3 løber derpaa i Sydvest langs Gjerdet ved den almindelige Bygdevei indtil 4 Præsterud-Eiendommens Havn eller Udmark. Denne trukne Delelinie begrændser 5 Eiendommen i Øst. – Paa den vestre og nordre Side af Jordstykket begrændses 6 Delet at Præsterud Eiendom og Morten Garders eiende Andel af denne 7 Gaard vestre Garder efter disse Eiendommens gamle Delemærker. -2; 8 Delet for det paa østre Side af den almindelige Rode- el Bygde- 9 Vei liggende Jordstykke er saaledes bestemt: det begynder i Vest ved en 10 nedrammet Pæl og løber i lige Linie i Øst indtil en nedrammet 11 Pæl hvorpaa det dreier i Syd og løber i lige Linie indtil 12 en nedrammet Pæl, hvorfra Delet igjen løber i Vest til en 13 ligeledes nedrammet Pæl, hvor Delet dreier i Nord og løber 14 i lige Linie til Udgangspunktet førstemeldte Pæl. – Dette 15 Jordstykke er indhegnet med Gjærder og begrændses paa alle kan 16-ter af Bottolf Garders igjenværende Andel. – B; For 17 Udmarken. Dælet begrandses paa øster, søndre, vestre og nor- 18 –dre Side af østre Garders og Flisebroes Eiendomme og Gabriel Garders Andel 19 af vestre Garder, efter disse Eiendommes gamle Delemærker. 20 Laugrettet var enigt i at værdsætte den nu saaledes med 21 Delelinier bestemte og af Bottolf Garder til Frants Halvorsen 22 afhændede Andel af Gaarden vestre Garder til ¼ Deel af Bot- 23 -tolfs igjenværende Andeel. – Reqvirenten henviste derpaa 24 den Lensmand Wulff under 25de Januar 1837 tilstillede Extract af den nye Matricul, 25 der udviser at Gaarden vestre Garder Matr. No 138 har 26 nye Skyld 4 Skylddaler 3 Ort 10 s[killing], hvoraf Bottolf Garders 27 Andel ifølge den Lensmand Wulff under 22 Februar 1827 tilstil- 28 -lede Extract af den nye Matrikkel er udlagt med, udgjør 1/3 Part af be- 29 -meldte Skyld altsaa har en Skyld af 1 Skylddaler 2 Ort 91/3 30 Den afhændede Andel faar følgelig en Skyld af 31 2 Ort 22 xx? 6 Skilling og Bottolf Garders igjenværende Deel 32 en Skyld af 1 Skylddaler 20½ Skl. B. – Laugrettet bestemte 33 at den halve Brøkskillingen skulde uddføres med en heel Skilling 34 paa Bottolf Garders igjenværende Deel der saaledes faar 35 Skyld 1 Skylddaler 21 s[killing], hvormed den til Frants Halvorsen af- 36 -hændede Andel faar en Skyld av 1 Ort 22 Skl. 37 Sælger og Kjøber erklærte sig tilfredse med den af Ny side 1 Laugrettet satte Skyld. - Forretning blev hævet og bekræftet 2 med Saadanne Underskrifter,- C Kvigstad Ole Presterud Gabriel Ga[r]der i holt pe[n] Torkild Oxa i holt pen Ener Haave[mb] Baatolf Garder i holt pen Franz Halvorsen Garder

I 1910 har Flåten gnr. 72 bnr. 9 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036493002205 Vestfold fylke, Sande i Nordre Jarlsberg, Panteregister nr. V 5, Registerside https://media.digitalarkivet.no/view/15008/4 Vestfold fylke, Sande i Nordre Jarlsberg, Panteregister nr. V 5, Realregisterside, Side 23-24 https://media.digitalarkivet.no/view/15008/33 Vestfold fylke, Sande i Nordre Jarlsberg, Panteregister nr. V 5, Realregisterside, Side 25-26 https://media.digitalarkivet.no/view/15008/34

Ekstraskatten 1762 for Sunn- og Nordfjord er lagt ut i Digitalarkivet. Men diverre er det som er bevart lite egna til å finne namnemateriale.

Legger for ordens skyld også inn giftermålet - nr. 80 Oslo fylke, Kampen i Oslo, Ministerialbok nr. I 11 (1907-1917), Viede 1914, Side 243 https://media.digitalarkivet.no/view/14/248

Litt på siden, kanskje, men her er familien i den kommunale folketellingen 1916 for Kristiania: Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-89 (1916-1916), Dokumentside, Side 43580 https://media.digitalarkivet.no/view/113797/43580 Permanent bildelenke:

Ragnhild døde for veldig kort tid siden (2021-10-21): https://sukken.vareminnesider.no/order_info.php?order_id=3934710&set_site_id=771&memorial_page_created=0&design=vareminnesider-no&sign=2c236b92afa5e4ffc6a79746ea09177c Mannen hennes døde i 1997: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002974060

Lysning, nr. 64: https://www.digitalarkivet.no/kb20060831040793

Fødsel nr 26 SAO, Kampen prestekontor Kirkebøker, J/Ja/L0002: Fødselsregister nr. 2, 1920-1935, s. 79 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060227010710

Familien i 1923 Søkeresultat fra kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923 Navn Født Fødested Kj Famst Sivst Erverv Arb.giv Bosted Leil. Menighet Fil Kristian Martin Eliassen 08.02.1880 Mo i Ranen m g Arb. Parkvesenet Haakonsgate 14 05 Kampen Bunke161u Gerda Maria Eliassen 07.08.1889 Tenvik Sverige k Hustru g Haakonsgate 14 05 Kampen Bunke161u Hjalmar Holmfrid Eliassen 11.11.1914 Kristiania m Barn ug Haakonsgate 14 05 Kampen Bunke161u Alfhild Syrene Eliassen 14.02.1916 Kristiania k Barn ug Haakonsgate 14 05 Kampen Bunke161u Vendla Therese Eliassen 09.10.1920 Kristiania k Barn ug Haakonsgate 14 05 Kampen Bunke161u Ragnhild Agnete Eliassen 24.02.1923 Kristiania k Barn ug Haakonsgate 14 05 Kampen

Her er dødsannonsen

Enda en stavemåte …😀 Her må man være fantasifull! DTH

Thank you everyone that was what I needed.

Franz Zessach var i live i juni 1914: Drammens Tidende (Drammen : 1845-1960) (nb.no)

Takk, sjekket av en eller annen grunn ikke tidsskriftdelen. Han flyttet altså til Sande fra Årstad til Sande. Men hvor ble han av etter 1913? Jeg har forsøkt å finne spor via diverse søk på ullvarefabrikken, men har ikke kommet videre siden sist … DTH

Dette er på alle måter nyttig, vi leter jo etter gamle bilder fra Finnkongkjeila, noen er nok blitt sendt til familiemedlemmer i årenes løp så leter etter etterkommere. I tillegg får jeg jo lagt inn opplysninger i slektstreet mitt, og Egil Aastrøm som er på leting etter slekta i Amerika blir nok veldig glad, tusen takk. Skal sende deg eventuelle tilleggsopplysninger som dukker opp, må og se hva jeg har. God Helg . "Verden er sannelig ikke stor"

Innlegg #11: Det var godt å høyra at opplysningane vert sett pris på. Her kan eg leggja til dei opplysningane eg førebels har samla om borni til Euphrosina. Kanskje kan nokon finna ut av dei opplysningane som eg manglar? ~~~~~~~~~~~~~~~ a. Nikoline Antonette, kjend som Antonette Olsen, f. i Tana 15.4.1868, gifte seg i Tana 15.1.1893 med Adolph Andreasson Thynæs frå Namsos, f. i Namsos 19.7.1871. Adolph Thynæs var ei tid snikkarsvein i Tana og sidan snikkarmeister i Namsos der han og Antonette budde til Adolph i 1902 og Antonette i 1903 utvandra til Amerika. Adolph livnærte seg som snikkar («carpenter»), og han og Antonette busette seg på ein farm i Elk Mound township, Dunn Co., Wis. der Antonette d. 11.12.1917. Adolph gifte seg 3.10.1920 att i Sherburne Co., Minn. med Anna Olson, ¤¤¤¤¤ (born Molde, Norway Aug. 27, 1874 – em. 1911) Dei flytte til ein farm i Rutland township, Dane Co., Wis., men Adolph d. i Stoughton, Wis. 6.2.1935. Anna Thynes d. same staden 24.7.1940. Adolph fekk ingen born sjølv, men han og Antonette adopterte to gutar, medan andre kona Anna hadde ein son frå før. ¤¤¤¤¤ (talet på søner og døtrer? – 1900 nemnd ein son: Ole Johan Thynæs, f. i Kjelvig 1891 – n. 1905 John – 1910 John adopted son! – 1920: adopted son Andrew 17 WI WI WI – 1930 a daughter Elizabeth born MN 1916/1917 – both par. Norway – informant 1940! – Sofie Elizabeth Thynes, f. Duluth, MN 1.4.1917, konf. Stoughton, WI 1933, d. Dane Co., WI 22.12.1993, gift med Peter S. Wersland, f. 25.12.1912, d. 28.2.1983 – gravlagde Riverside, Stoughton, WI!) b. Johan Viktor Johannesson Vik, son av Sina og fiskar Johannes Andersson Vik ¤¤¤¤¤ (f. 1840 – kven var han?) var f. i Tana 6.9.1872, men d. på Guldholmen i Tana 14.9.1872. c. Johan Andreas Johannesson Vik, sidan kjend som John A. Wick, likeins son av Sina og fiskar Johannes Andersson Vik ¤¤¤¤¤ (f. 1844 – kven var han?) var f. i Tana 22.2.1874, budde ei tid som sagarbeidar i Namsos, men var elles fiskar og steinarbeidar til han i 1907 utvandra til Amerika med reisemål Colfax, Dunn Co., Wis. Nokre år etter finn me John Wick att som skogsarbeidar («lumber camp laborer») i Schroeder township, Cook Co., Minn. Sidan var han trelastarbeidar («pulpwood laborer») i Summit township, Douglas Co., Wis., men han d. ugift på ein gamleheim i Superior, Wis. 4.11.1961. d. Hilmar Martin Paulson Sæther, f. i Tana 29.12.1876, d. i Namsos 6.6.1947. Hilmar gifte seg første gongen i Namsos 12.8.1900 med Anna Birgitte Edvardsdotter Myhr frå Hildrum i Overhalla, f. på Bakklandet i Trondheim 20.3.1881. Men ho d. på sjukehuset i Namsos alt 16.9.1901, og Hilmar gifte seg so att i Vemundvik 8.3.1903 med Olivia Edvarda Olsdotter Liaunet frå Namsos, f. i Namsos 7.11.1881. Ho d. i Namsos 4.8.1961. Hilmar var steinarbeidar og sidan sjømann. Han budde i Namss levetidi ut, men han og Olivia vart skilde, og ho gifte seg att med Egil Andreas Aas. Hilmar fekk to søner, ein frå kvart av ekteskapi sine. e. Sigvard Emmanuel Paulson Sæther, f. i Gamvik, Tana 31.12.1879, d. i Tana 7.7.1895. f. Oluf Nikolai Paulson Sæther, sidan kjend som Olaf N. Sather, f. i Gamvik, Tana 17.2.1884, utvandra til Amerika i 1903 og var ei tid farmarbeidar («farm laborer») i Baldwin township, St. Croix Co., Wis., men gifte seg i McGregor, Aitkin Co., Minn. 14.10.1913 med Mabel Elizabeth Warner, f. i Dakota Co., Neb. 8.11.1898. Olaf og Mabel slo seg ned som farmarar nær Sandy Lake i Shamrock township, Aitkin Co., Minn., men flytte hausten 1966 som pensjonistar til Eugene, Lane Co., Ore. der Olaf d. 4.8.1969. Mabel Sather d. same staden 4.4.1992. Dei fekk sju born i lag. g. Helene Marie, kjend som Marie Paulsdotter Sæther, sidan kjend som Mary H. Sather, f. i Gamvik, Tana 19.2.1884, var ei tid tenestejente i Namsos, men utvandra i 1903 til Amerika og gifte seg i Baldwin, St. Croix Co., Wis. 16.7.1904 med Theodore C. Johnson, f. i Dunn Co., Wis. 5.8.1869, men med foreldre frå Hjartdal i Telemark. Theodore var bakar og bakerieigar («baker and bakery owner») i Colfax, Dunn Co., Wis. der parfolket budde levetidi ut. Theodore d. då han 25.10.1950 ramla i kjellartrappi i heimen sin i Colfax, Wis., medan Mary Johnson d. same staden 14.2.1975. Dei fekk fire born i lag. i. Paul Alfred, kjend som Alfred Paulson Sæther, sidan kjend som Alfred P. Sather, f. i Gamvik, Tana 28.12.1887, kom i ung alder som barberlærling til Namsos, men utvandra derifrå til Amerika i 1907. Han var liksom broren Oluf òg ei tid farmarbeidar i Baldwin township, St. Croix Co., Wis., men gifte seg første gongen i St. Louis Co., Minn. 29.12.1917 med Ke Nees E Quay, kjend som Mae Snetsinger, f. i Aitkin Co., Minn. 11.4.1892. Mae var sjukepleiar («nurse»), men ho og Alfred farma i Turner township, Aitkin Co., Minn. Mae d. i Libby, Minn. 21.7.1921, og Alfred gifte seg so att i Minneapolis, Minn. 22.6.1927 med Ruth Marion Meikle, f. i Stevens Co., Minn. 22.6.1905. Alfred og Ruth starta i 1927 opp med landhandel og kafé («general merchants and café owners») ved Sandy Lake i Shamrock township, Aitkin Co., Minn. og budde der levetidi ut. Alfred d. i Minneapolis, Minn. 15.6.1956, medan Ruth Sather d. i Red Wing, Minn. 1.3.1994. Alfred fekk to søner, som båe var frå andre ekteskapet med Ruth. ~~~~~~~~~~~~~~~ Dette er ein del av manuskriptet som vert publisert i band XII av Gards og Ættesoga for Luster våren 2022.

Ja dette var jo helt utrulig. Euphrrosina var søster til min oldemor så denne historien har jeg , bortsett fra to ting viste ikke at Ole Olsen kom fra Luster at Paul reiste til Amerika har jeg sett skrevet men trodde det var en sammenblanding med sønnen som utvandret til Minnesota i 1907, da var det vel til han Paul reiste i 1930, dette må undersøkes, skal spre det noen i Aasrøm slekta som forsker på dette. Odd Helmer Handeland som jeg har god kontakt med, bistår han i skrivingen han holder på med, og som du kansje kjenner sier du er en meget presis bygdebokforfatter. Skal innlemme dine opplysninger i mitt slektstre. Er teksten du har lagt ut fra ei av dine bygdebøker ? Nu ble jeg mildt sagt overrasket ! Jeg kommer forøvrig fra Birkestrand i Tana. Min Kjeila side: https://nextylon.com/Finnkongkjeila/ Birkestrand, Tana: https://nextylon.com/TANA/ YouTube video Finnkongkeila prosjektet:

Innlegg #8: Eg ser Finnkongkeila og finn dette i manuskriptet mitt for gnr. 183, Urnes i Hafslo (Luster): ~~~~~~~~~~~~~~ Ole Olson (Urnes), f. {i Hafslo} 25.10.1841, Ole Olsen flytte med foreldri i 1861 til Målselv og sidan vidare til Tana der han 15.11.1868 gifte seg med Euphrosina, kjend som Sina Ulriksdotter Aaström frå Birkestrand i Tana. Ho var dotter av gardbrukar og fiskar Nils Ulrik, kjend som Ulrik Andersson Aaström på Fjelmastrand, Birkestrand i Tana, opphavleg frå Åmnäs i Lycksele, Västerbottens län i Sverige, og kona Helena Lovisa Fredriksdotter frå Manjaur i Lycksele, og f. i Lycksele, Västerbottens län i Sverige 24.10.1844, men budde mellom anna i Stensele i Västerbottens län og i Tärna ved Umeå i Västerbottens län, men flytte i 1860 med foreldri sine til Tana. Ole var fiskar, og han og Sina busette seg på Birkestrand i Tana, men Ole sette livet til i ein båt utanfor Sletnes i Tana alt 27.4.1869, og Sina gifte seg att i Tana 5.3.1876 med Paul Sigvard Berntson Sæther frå Trondheim. Han var son av fiskar og handelsmann Bernt Martinus Zachariasson Sæther i Trondheim og kona Helene Pettersdotter f. Wold, òg frå Trondheim, og f. på Ila i Trondheim 31.1.1852. Paul var òg fiskar, og han og Sina flytte kring 1878 som gardbrukarar til Finnkongkjeila i Gamvik der Paul livnærte seg som fiskeoppkjøpar, medan Sina so seint som i 1906, 62 år gamal, melde til handelsegisteret at ho då starta opp med landhandel, men i 1910 ser det ut til at verksemdi var redusert til kafédrift. Sina d. i Finnkongkjeila 24.1.1923, og i 1930 utvandra Paul som enkjemann til Amerika. Me finn han att under namnet Paul Sather der han busette seg hjå yngste sonen Alfred ved Sandy Lake i Shamrock township, Aitkin Co., Minn., men han d. på ein gamleheim i Brainerd, Minn. 21.7.1944. Sina fekk i alt sju born; av dei var ei dotter frå første ekteskapet med Ole Olson: ~~~~~~~~~~~~~~ Denne huslyden har etterkomarar i Amerika, men om nokon sit med bilete, veit eg ikkje. Vonar dette kan vera av interesse.

Takker, skal undersøke saken, men kan være samme materiale som man finner her: https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5001-Historiske-foto/?q=Havnedirektoratet&txnm=5c5d39dfa20339d914ec53d8 Skal bestille en del dokumenter for gjennomsy på lesesalen NasjonalBiblioteket, Oslo, skal sjekke evt bestille fra de lenkene du viser til Alle små brikker i puslespillet er viktig, ikke enkelt å få frem materiale fra Finnmark, ikke bare hus som ble brent. Takker for iherdig søk, ja fint at andre og kan få innsikt, Folketellingene har vi alle av, leser og de skannede 🙂

Mange ble født der, de første som flyttet fast dit var familien Sæther i 1880, i 1900 bodde det 120 der, i 1920 over 150. Det var skole, kulturhus og et levende folkeliv fiskebruk og handelsvirksomhet helt til det hele fikk en brå og trist slutt høsten 1944, Det kunne være over 1000 fiskere der under vårfisket, tett befolket med mange rorbuer. Var der i sommer på befaring, foto og video, et fantastisk sted, ingen veiforbindelse så ikke enkelt å komme dit.

Hovedårsaken til at arbeidet er lagt opp som korrektur av AMF-dataene (og ikke ny transkribering) er at personpostene i AMF-dataene allerede er tildelt permanente IDer som folk nå lagrer som kildehenvisninger i sine slektsprogrammer. Også Historisk befolkningsregister baserer seg på disse IDene. Arbeidsgangen med å korrigere AMF-dataene sikrer at IDene blir med videre. Legger man til nye personer - f.eks. faddere eller personer som av ymse årsaker ikke er med i AMF-dataene - blir disse tildelt nye IDer. Skulle vi erstattet AMF-dataene med nye transkriberinger, ville det blitt et forferdelig arbeid med å matche personpostene i AMF-dataene mot personpostene i de nye transkriberingene, slik at IDene kunne videreføres. Alternativt måtte vi over tid forkastet alle IDene i AMF-dataene, etter hvert som AMF-dataene ble erstattet, noe som ville vært til ulempe for alle som lagrer permanente IDer som kildehenvisninger. Noen ganger vil det kunne være effektivt å korrigere AMF-dataene, mens andre ganger kunne det vært bedre å starte "fra scratch". Men terningene er på en måte kastet i denne sammenhengen.

Du foreslår at andre deler sine erfaringer med AMF transkriberingene. Vi har sikkert alle sett masse feil i disse, men det fremkommer sjelden eller aldri hvor mye av det som også er rett eller rett nok til at vi finner fødsel, ekteskap og dødsfall vi aldri ellers ville funnet. For meg har dette vært en gullgruve. Enkelte ganger er feilene ganske forståelig andre ganger overhodet ikke. Mange mener at dette ikke burde vært lagt ut så dårslig som det er. Jeg er overhodet ikke enig i. Jeg har funnet utrolig mye etter at disse ble lagt ut, Det er vel litt drøyt å forvente at Digitalarkivet skal kontrollsjekke alle norske kirkebøker fra 1800 til 1920. Da hadde vi vel aldri fått noe som helst. Disse AMF transkriberingene er noe digitalarkivet har fått uten å betale for det, det er fritt å bruke det. Hvis man mener det er for dårlig får man bare la vær å bruke det, og vi som har mye nytte av det kan fortsette å bruke det Det høres nesten ut som om folk er utrolig kravstore. Jeg er derimot enig i at siden det er mulig å legge inn kommentarer om hva som er rett der du finner feil må bli liggende slik at andre kan ha glede av å se det som er riktig,