Toppliste

Enig. Kvam er jo selvfølgelig også i Hardanger

Finner en Henrik Kristoffer Enehaug født 1903 gravlagt Lindesnes, men han døde i 1981, så ikke spesielt tidlig: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/878c434e-cbcf-4a61-9c3f-a5a4a4d25494 Henriks kone, også gravlagt Lindesnes, døde allerede i 1954: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/89efef0e-0fc2-4e77-9e20-7e46621a49c7 Her hans naturalization record fra NY, der hans to sønner Henry og Eddie ble født: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QPZR-7DX6

Litt historie om Bergen Sparebank https://www.spv.no/om-oss/om-banken/historikk

Katinka ble konfirmert 18. april 1909: SAB, Sandviken Sokneprestembete, H/Hb/L0010: Klokkerbok nr. C 2, 1907-1924, s. 28 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060810050109

Bergens Annonce Tidende (nb.no)

Marits dåp må være denne, øverst til høyre SAH, Fron prestekontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1828-1838, s. 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603550667 Født på Aande Eie (ja, den hadde du allerede, ser jeg nå)

Her er dåpen, den var ført på tvers under anmerkninger, anmeldt til presten først i 1842: SAH, Fron prestekontor, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1816-1850, s. 30 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070131610271

Ja, her var det mykje godt stoff om Solveig Stadheim som kom på kort tid. Tusen takk til både Carl Nilsen og Jostein Stokke for imponerande svar og det raskt og.

Ole ser ut til å være døpt 8.8.1827, i følge FamilySearch, men jeg er usikker på hvor dette er registrert i kirkebøkene "Norway Baptisms, 1634-1927", database, FamilySearch ( https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCG5-CF2 : 23 June 2020), Ole, 1827. NameOle SexMale Christening Date8 Aug 1827 Christening PlaceNord-Fron, Oppland, Norway Christening Place (Original)Sodorp, Opland, Norway Birth Date2 Jul 1827 Father's NamePoul Jacobsen Father's SexMale Mother's NameAnne Olsdr

Poulines far skal være Ole Poulsen, ikke Pedersen som det står flere steder her. Ved vielsen, som ser ut til å være den rette, oppgis Ole Poulsens fødested og oppholdssted å være hhv Lunden og Brandstadhougen. Marit Pedersdatters fødested skal være Aandehougen, altså samme sted som Pouline er født. I klokkerboka er det i tillegg antydet at Ole er fra Nord-Fron SAH, Sør-Fron prestekontor, H/Ha/Hab/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1844-1863, s. 295 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603540587

Tusen hjertelig takk Elin 🙂

???????? Rune - du kan jo undra deg på om denne von Krogh er i slekt med futen på Flathammer Christopher Gjertsen Morgenstierne Munthe 1619-1679 https://gw.geneanet.org/skogmo?lang=no&n=von+krogh&oc=0&p=gerhard+christopher&type=tree

Gerhard von Kroghs 2. vielse. Ekteskapet med Solveig oppløst 1947-08-20: https://media.digitalarkivet.no/view/50965/92

Men fødd og døypt i Bergen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007513674

Heilt på sida - men her er hotellet på Mjølfjell - staselege greier: https://digitaltmuseum.no/011012889762/mjolfjell-hotell-stadheim-hoifjellshotell Hotellhistorie Stadheims høifjellshotell tatt mellom 1910 og 1925.[6] Ved åpningen av Bergensbanen i 1909, ble Stadheim Høifjellhotel bygget. Det var i drift fra rundt 1910 til det brant ned i 1963.

Kun far og Eigil nevnt i dødsannonsen fra 1948: Mannen giftet seg på nytt året før, så regner med at de var skilt:

Han het Gerhard Christopher Morgenstierne von Krogh

"Uiger" (Viger?), kan skrivaren ha meint Vikør (Kvam) prestegjeld? Berven finst der også. Eg fann ein Ammund f. 1840, son av Ole Larsen, dei budde ikkje på Berven men to av faddarane budde på Berven, og Ammund kan jo sjølv ha budd på Berven seinare i livet (SAB, Kvam sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 7, 1832-1843, s. 36. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070510640696)

Jeg har ikke gått i dybden på dette siden jeg ikke selv slekter fra noen av de nevnte, men har likevel notert meg noen tanker som kanskje kan lede nærmere til noen svar: Hvis en leser nøye det som står under Kroken i S&E, gir ikke listen over Ola Bjørnssons barn seg ut for å være uttømmende. Når det er sagt, fremstår det som lite sannsynlig at Erik Olsson Gunnerud var hans sønn. Det viktigste ankepunktet mot et slikt farskap er at Eriks sønn Hans Eriksson Gunnerud var gift med Dorte Andersdatter Nes, datter av Anders Olsson Nes som var sønn av Ola Bjørnsson Kroken. Kan det finnes et kongebrev om at Hans og Dorte var søskenbarn og derfor måtte ha løyve for å gifte seg, vil det langt på vei dokumentere at dette var Eriks opphav. Hvis ikke, bør den hypotesen avskrives sammen med mange andre en finner på udokumenterte slektstrær på nettet. Kan det være andre spor etter Eriks opphav? Her kan det være to veier å følge: 1) Tidligere eiere av Gunnerud. 2) Gårdsnavnet Gunnerud (gnr. 116) fins også i Sigdal, og jeg er ikke overbevist om at alt som er anført under den i S&E virkelig gjelder den. Det jeg mistenker at kan ha vært en forveksling av de to gårdene med samme navn er følgende: i b. VII s. 1788 i nyutgaven står det: (Ei datter til Knut Sevatsen Engar var gm en Ola Gunnerud, nevnt 1681.) Dette passer dårlig med Ola Guttormsson som på de tider var på Gunnerud i Sigdal. Derfor er det mulig at det i stedet kan gjelde Gunnerud på Modum der det et en lakune i brukerrekken på de tider. Denne Knut Sevatsson holdt til på Engar øvre (gnr. 124) i Nedre Eggedal, var født rundt 1605 og døde trolig i 1668. Kona het Bergitte (Berte), var av ukjent opphav og levde fortsatt i 1681. Barna deres synes å ha blitt født fra siste halvdel av 1640-tallet og utover. Men det er ikke utenkelig at Knut også kan ha vært gift før og hatt eldre barn. Se nyutgaven av S&E b. VIII s. 1927. Grunnen til at jeg festet meg med dette, er at navnet Knut Sevatsson også forekommer en gang i historien til Gunnerud på Modum: I 1611 byttet Kittil Helliksson på Lande nordre i Flesberg (se Flesberg-boka II s. 181) bort en del av Gunnerud til en Knut Sevatsson. Dette kan ikke være samme Knut som var i Enger øvre. Hans opphav er ukjent, men jeg ser ikke bort fra at han kan være sønnesønn til han med samme navn som byttet til seg en del av Gunnerud i 1611. Samme navnekombinasjon har vi også på Rollag-lensmannen Knut Sevatsson Tråen, som nevnes der til 1603 og hadde fått avløsning i embetet før 1610. Jeg mistenker at det er ham vi har med å gjøre i 1611. I tilfelle kan han ha vært gjengift med Kittil Landes stemor og være den Knut som nevnes på Lande noen år fremover. Det er ikke kjent at Knut Tråen hadde barn, men så er det også mye om han som så langt ligger i skyggen og er uutforsket. Videre mistenker jeg at den Ola Gunnerud som i 1681 var gift med en datter av Knut Sevatsson Engar kan være samme mann som den Ola Eriksson (44 år i 1664) som nevnes som bruker av Ulberg øvre (gnr. 112) i Sigdal mellom 1654 og 1672, se nyutgaven av S&E b. VIII s. 1755-56. Hvorfor jeg mistenker det, er at det er en kjent forbindelse mellom Ulberg og Gunnerud ved at Ola Levordsson Skadeland i Eggedal fra 1661 eide i dem begge. Før det var det broren Eilif Levordsson på Sterkaby i Modum, en nabogård til Gunnerud, som hadde begge. Eilif giftet seg ca. 1626 med ei Live Jørgensdatter. Hun ble få år etter gift igjen med Mons Tor(e)sson som ifølge Modum bygdebok nevnes som bruker av Gunnerud mellom 1647 og 1673. Og etter avtale mellom henne og Eilif, var det hun som skulle disponere Ulberg så lenge hun levde. Hun må ha dødd en gang på 1650-tallet, og da må Mons ha giftet seg igjen. Mellom 1673 og 1700 kjenner ikke bygdeboka hvem som brukte Gunnerud. Men nå har Grethe snevret denne lakunen betraktelig inn ved å vise at Mons fortsatt var der i 1678 og 1682, mens Erik, nok samme Erik Olsson, var der i hvert fall fra 1685 av. Da Ola Eriksson måtte ut av Ulberg i 1672, ble han etterfulgt der av en datter og svigersønn av Ola Skadeland. Se nyutgaven av S&E b. VIII s. 1755-56 og b. IX s. 2427-28. Selv om Mons fortsatt står oppført som oppsitter på Gunnnerud jordeboka i 1682, fins det mange eksempler på at folk ble hengende igjen der noen år, enten etter at de selv var døde eller hadde fått brukere til å overta for seg. Dermed er det mulig at Ola Eriksson og Knutsdatteren fra Engar kan ha vært her noen år mellom Mons og Erik. Vi vet heller ikke når Erik Olsson giftet seg. Var han gift alt i 1681, kan han ha hatt foreldrene sine hos seg. Jeg må understreke at dette er en samling hypoteser som jeg ikke kan bevise, men legger dem ut her som et utgangspunkt som andre evt. kan gå inn i. Forskningsstatus er vel at Ola Bjørnsson Krokens kone er ukjent. Jeg har også sett nevnt på nettet at hun skal ha hett Marte, men intet kildegrunnlag for det. At hun i stedet skulle ha hett Helga Steffensdatter, mistenker jeg at er en konstruksjon basert på 1) at han selv hadde en sønn Steffen, og 2) at flere av de kjente sønnene hadde døtre kalt Helga. På den annen side hadde i hvert fall to av sønnen døtre kalt Marte/Margrete. Den konstruksjonen tar imidlertid ikke opp i seg mulighetene for at Ola selv kan ha hatt Steffen-navnet i slekten sin, jfr. hans eget jordegods og hvem som var hans forgjengere som hovedeiere av Kroken. Se nyutgaven av S&E b. VI s. 575. Det må anses som bevist at Astrid Nilsdatter Skåla var gift med Ola Bjørnsson Rugland. Det ser en av at han overtok to kjente eierposter i Rugland og Narum som svigerfaren hadde eid.

Først: alle personlege bankkontoar er "hemmelege" på den måten at det er berre kontohavar og banken (og skattekontoret) som veit om dei. Dvs.... - sånn er det i dag. Før 1888 var ikkje gifte kvinner myndige, men underordna ektemannen. I det minste i prinsippet skulle ektemannen vite om kontoen. Men dersom ho ikkje fortalde det til Steffen, så ville det vere vanskeleg for han å få greie på det. Det einaste ville vere dersom ho hadde samla noko formue å snakke om (sannsynlegvis over ei viss grense den gongen også*)), ville det kome i dei offentlege skattelister. Aviser likte å trykke slike lister, og då ville familien og andre få greie på at ho hadde formue (men ikkje kvar pengane var plasserte). *) med lån på eigedomane ville uansett skattelistene vise null formue. I 1886 (Caroline død) var 250 kroner ein del; men ikkje ei stor formue. Etter utrekninga her https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator kan det svare til om lag 21000 i dag (avhengig av kva du vil kjøpe). Eigedom kan ein kjøpe om ein får lån. Caroline hadde tydelegvis lån. Planen, frå Caroline si side - og frå banken si side -, var sikkert å betale renter og lån med inntekter frå utleige. Det kan hende banken oppfatta Caroline som ein forsiktig og pålitande investor. Og så hadde dei nok pant i eigedomane.

Nok en kilde til Tømmermand Lars Olsen Kulstads død. Her synes det å stå at han druknet i Venedig 14.sept 1833 og at han ble gjenfunnet 19.sept 1833. Kuldstad var også Tømmermand på skipet i 1823. Kilde: https://media.digitalarkivet.no/view/105922/227 Side 143 og 144 Forøvrig en spennende historie rundt skipet, Bark Erstatningen. Ble tatt i prise under Napoleonskrigene i 1808 av "Den Kiekke" med kaptein Sigesmund Chr. Richelieu. Kilde: https://dms-cf-05.dimu.org/file/032wazTWXJwJ

Nok ein gong kom denne tråden til nytte. Her er ein i Fjaler. Marte er dotter til ein Gunnar og Elisabeth Andersdtr. Strand (Nordre). Elisabeth må vere dotter til Anders Andersson Strand f. kr. 1629 og hans fyrste kone. Siste kona, Else Olsdtr. er det skifte etter i 1698. Gunnar er truleg identisk med Gunnar Olsson Strand f. kr. 1661, som ein ser i MT1701 saman med sonen, Hans f. kr. 1700. Elisabeth hadde ein fullbror som heitte Kristoffer Andersson, og som var husmann på "Øren" ved Strand. Han døydde kr. 1754. Skiftet etter Kristoffer fortel m.a. at fullsystera, Elisabeth Andersdtr. hadde hatt følgjande born: Sønnen afgl: Hans Gundersens Datter Elisabet Hansdatter, 16 aar gl: opholder sig i Bergen. Kari Gundersdatter, gift med Roland Gaaden. (Haugsbakke/Gota). Else Gundersdatter, gift med Lars Sundahl. Marte Gundersdatter, gift og boer i Bergen. Lars Halvorson Sundal flytta seinare til Haugane på Myklebust, der han døydde i 1768 (skifte). Den eine sonen hans, Halvor Larsson var brukar på Haugen før han flytta til Myklebust, og det er vel kanskje der Lars "Houe" budde ved skiftet etter Marte Gunnarsdtr. (1760). Roland Haugsbakke døydde i 1759. Han hadde dottera Orlaug frå eit tidlegare ekteskap. Orlaug Rolandsdtr. var g. med Ole Olsson Haugland, som tidlegare var kalla Hovland (ytre). Det er såleis rimeleg at Kari som enkje budde hos stedottera på Haugland. Sidan Strandenes i tidlegare tider vart ført saman med Strand ("Strand med Strandenes") er det ikkje usannsynleg at Gunnar (og Marte) eigentleg var frå det som i dag er garden Strandenes. Her er ein passande Hans Gunnarson Strandenes i eit militært manntal (1734). "Seigler fra Bergen". Sogn og Fjordane fylke, Militærrulle nr. 2 (1724-1734), Protokollside, Side 322-323 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111008000481 Heile slektstreet på Geni: https://www.geni.com/people/Marte-Strand-N-Bergen/6000000180050888826 Skal tru kvar Asbjørn Larsson kom frå? Asbjørn var brukt ein del i Gaular, som utgjorde indre del av Dale skipreide/Holmedal prestegjeld.

Ja dette var jo helt utrulig. Euphrrosina var søster til min oldemor så denne historien har jeg , bortsett fra to ting viste ikke at Ole Olsen kom fra Luster at Paul reiste til Amerika har jeg sett skrevet men trodde det var en sammenblanding med sønnen som utvandret til Minnesota i 1907, da var det vel til han Paul reiste i 1930, dette må undersøkes, skal spre det noen i Aasrøm slekta som forsker på dette. Odd Helmer Handeland som jeg har god kontakt med, bistår han i skrivingen han holder på med, og som du kansje kjenner sier du er en meget presis bygdebokforfatter. Skal innlemme dine opplysninger i mitt slektstre. Er teksten du har lagt ut fra ei av dine bygdebøker ? Nu ble jeg mildt sagt overrasket ! Jeg kommer forøvrig fra Birkestrand i Tana. Min Kjeila side: https://nextylon.com/Finnkongkjeila/ Birkestrand, Tana: https://nextylon.com/TANA/ YouTube video Finnkongkeila prosjektet: