Toppliste

Det hadde jo vært fint, men blir dette populært, blir det fort et kapasitetsspørsmål, vil jeg tro. Men det kan vel lederne av foreningen lettest ta stilling til. Det er dessverre mange av oss som ikke har slektshistorisk interesserte nære slektninger. Ellers vil jeg slå et slag for publisering. Dvs. kanskje først og fremst av problemstillinger som man har arbeidet mye med, og som det kan ta lang tid for andre å finne ut av. Det finnes mange lokale slektshistoriske tidsskrifter rundt om, hvis man ikke ønsker å bidra til NST eller Genealogen. Da vil mange kunne ha glede av arbeidet en har nedlagt i lang tid fremover, helt uavhengig av om kommersielle nettsteder lever videre eller ikke.

Grensa på en Gedcom er på 5 000 personer. Så må man gjennom en lang prosess med å sammenligne hver enkelt profil med det som allerede finnes på Wikitree, for å unngå i størst mulig grad at det blir opprettet dubletter. Selv har jeg etter snart 25 års virksomhet pr. dags dato 40 280 personer i min egen slektsdatabase, og har valgt å overføre en og en person i en delvis manuell prosess. Etter litt over tre år har jeg nå overført 13 280 personer, som er ca. en tredjedel. Jeg har ingen planer om å overføre alle, mye av det jeg har lagt inn er fra folketellinger og henger ikke sammen med resten av treet. Av disse 13 280 profilene har jeg selv opprettet 12 876, 404 profiler lå altså her fra før og jeg har bare "pyntet" litt på dem 🙂 Det beste med å gjøre det manuelt er selvsagt at jeg får gjennomgått hver enkelt profil med et kritisk blikk, og kvaliteten på dataene mine har derfor blitt betydelig bedre i løpet av disse tre årene. Biografien genererer jeg automatisk, - en av de store fordelene med å ha en egenutviklet database er jo at du kan lage en rapport akkurat slik du vil ha den.

Nasjonalbiblioteket har allerede i dag en innleveringsordning. Men som nevnt der, foreløpig støttes kun utgivelser hvor alt innholdet er samlet i en PDF-fil. For framtidig oppbevaring av GEDCOM fil, bilder o.a. - er jeg enig i at det er viktig å velge en solid nett leverandør. Se: De beste skylagringstjenestene i 2021 For framtidig oppbevaring av hele slektstre, er jeg enig i at en også der må satse på en solid leverandør. Se : Best Family Tree Builders of 2021 For alle tre punkt gjelder at det er du som legger ut informasjonen, som bestemmer hva som kan vises til hvem. Punkt 1 er helt gratis, mens det for punkt 2 og 3 finnes både gratis løsninger og betalings løsninger, Det å videreformidle passord for løsninger under punkt 2 og 3 til etterkommere er fullt mulig. Jeg har for min egen del laget en løsning på det spørsmålet som tas opp her, som inkludere alle tre nevnte punkt. Men alle vil selvsagt ha sin egen oppfatning av hvilken løsning som passer en selv best. Lykke til !

Her kommer det vel opp et spørsmål som gjelder veldig mange slektsforskere. I Vestfold slektshistorielag kom dette spørsmålet opp, og svaret var at man kunne lage en databank hvor folk kunne donere sin slekt, slik at all forskningen ble bevart for ettertiden. Her kunne senere slektninger komme og hente ut sin slekt. Men dette skapte fort mange spørsmål, ikke minst om etikk. 1. Hvilke regler og kriterier for lagring og bruk skulle brukes, og ville disse forandre seg over tid. 2. Hvilke regler og kriterier kunne man forvente elle forlange av den som donerer, og kunne disse forandres når som helst eller var de faste. 3. Fantes det noe veiledende om dette. 4. Hvem er eier etter donators død. 5. Kan lagrer bruke noe av dette. Må man da ha tillatelser. 6. Har familie og slekt eierrettigheter til dette og kan de på noen måte påvirke og forlange. 7. Hvordan lagres dette i en verden der lagringsforhold skifter. 8. Hvilket vedlikehold kreves. 9. Hvor lenge skal det lagres. Kan man kaste. 10. Hvis man skal lage en slik databank er det mulig og lage regler som tåler tidens tann. 11. Og vissheten om at alle har ikke lagret alt på minnepenn. 12. Og det siste. Hvem tar jobben. Er det gratis. Hvis ikke, Hvem betaler. Sikker en myriade med andre spørsmål. Er dette mulig. Torbjørn.

Jeg tror at Nasjonalbiblioteket har planer om en slags innleveringsordning for slektsdatabaser. Der har de kompetanse, driftsmiljø og utstyr så det holder 🙂 Når det gjelder det andre punktet ditt, så er vel nøkkelordet "ukritisk". Det er ikke alle som er like ukritiske. Jeg tror faktisk at de aller fleste som har holdt på en stund prøver å være seriøse og etterrettelige. Og selv tar jeg sjansen på at det aller meste av arbeidet mitt vil kunne overleve på Wikitree. Det vil sikkert være noen som kobler seg på "mine" data uten et kildegrunnlag som jeg ville ansett som tilstrekkelig, men det blir på en måte ikke mitt problem. Dette foregår uansett i stor skala allerede: jeg ser jo hvordan det jeg har publisert på Solumslekt dukker opp overalt på nettet, helt utenfor min kontroll.

Det burde være mulig å få til en ordning med deponering av slike databaser på NSFs sørver slik at de er sikret for fremtiden. DTH

Her er en oversikt over sokn i Dalsland: http://socknar.se/landskap/dalsland

Den eneste Oline Olsdatter jeg har notert fra skiftekortene for Eiker i noenlunde passende alder, er denne f. ca. 1759. Men jeg har ikke undersøkt hennes videre skjebne. Verp grenser til Modum både i nord og vest, og plassen Grønvoll lå nede ved Drammenelva med Modum tvers over på motsatt side. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 5545 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224635547

Takk skal du ha. Ja, det er på siden av temaet her, og jeg skal heller ikke forfølge det videre her og nå. Men slike "opplysninger" uten henvisning til kilder er selvsagt å betrakte som fri fantasi.

??https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/56ef15a1-d11d-45f9-b1cd-ceb731c1181d

?? https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/f774f96e-cafb-4f3c-861b-a134483dee85

https://histreg.no/index.php/person/pf01036392182748 Clara Kathinka Olsen Høilie Kvinne Født: 05.09.1880, Nøtterø Tønsberg Død: 1916 Partner og barn Partner: Ole Kristian Johansen , 1879 - 1941 Barn: Borghild Harriet Johansen , 1911 - 2001 Partner: Anton Bertrand Larsen , 1871 - 1946 Barn: Ruth Øistad, f. Høilie , 1909 - 1987

Tuusen hjertelig takk 🙂

Et forsøk: No 14 Pantobligation for laan af Kongeriget Norges Hypothekbank Ref 114597 Rente 4% p. a. Undertegnede Enke Inga Beate Andreassen tilstaar herved . . . . den Sum Kr 1300 hvilke Tretten Hundrede Kroner jeg . . . . Betalingen . . . . prompte paa Halvaarsdagen [ny side] Sandeherred den 3 Marts 1899 hvert Aars 20 April og 20 October Til Sikkerhed . . . . 2den prioritet efter Rest Kr 1463 til Hypothekbanken ifølge Obligation No 58381 uaflæst for opprindelig Beløb Kr 1900 min ejende Gaard Gjekstad øster Ekelund, Lar- viks Sorenskriveri Sandeherred Thinglag Gaards no 87 Brugs N 14 af Skyld 1 Mark(?) 10 Øre med . . . . (som N 13 f cl(?) 13 ) . . . . Gjekstad den 27 Februar 1899 Inga Beate Andreassen Til Vitterlighed: O(?) Nilsen. Otilie Nilsen – N 15 Indragende Jarlsberg og Laurvigs Amt Undertegnede Inga Andreassen Enke efter den under 10 October d A afdøde Gaardbruger August Andreassen Gjekstad andrager herved ærbødigst om med Fællesbør- nene at faa hensidde i uskiftet Bo. Det bemærkes at min Søn Hans er bosat i Amerika og at min anden Søn Olaf for Tiden er tilsøs. – 2 Attesten vedlægges p.t. Sandefjord den 20 December 1898 ærbødigst Inga Beate Andreassen (m p p). Til Vitterlighed D Jacobsen Undertegnede samtykker herved i at vor Moder Inga Beate Andreassen indtil videre bliver hensiddende i Uskifte. Hedda Andresen. Hanna Andresen Kjogstad(?). Olaf Andresen – Sendes med bilag hr. lensmand Jacobsen, Sandefjord, med henstillen at tilkjendegive vedkommende at da samt- lige børn er over 25 aar, bliver der ikke at udfærdige Uskif- tebevilling. – Jarlsberg og Laurvis Amt, 31 December 1898. – Ivar Haugland (??) No 16 Præstattest. Kirkebogen ved Sandefjord Sognekald viser at Gaard- bruger, Badetjener(?) August Andreassen Ekelund afgik ved Døden 10 – tiende – October dette Aar. Han efterlader Enke Inga Beate Andreassen og efterværende Børn: 1 Hedda Karoline født d 12 – tolvte – December 1863 – sexti tre – 2 Johanne Katrine " " 27 – syv og tyvende – Mai 1868 – sexti otte – 3 Hans født d 13 – trettende – Marts 1870 – syvti – 4 Olaf August født d 18 – attende – August 1872 – syvtito – Der er ingen Særkuldsbørn – Sandherreds Præstegaard den 10 Novbr 1898 Chr. Lange (Sognepræst). Uden Betaling. Chr Lange [Nr. 17.] [ny side] No 18 Sandherred den 3 Marts 1899 Skjøde [stempelavgifter] Undertegnede Karl Hansen gjør vitterligt i henhold til Kjøbekon- trakt af. 4 d. m. at have solgt lige- som jeg herved sælger, skjøder og eien- dommelig overdrager til Lars Larsen den mig tilhørende gaard Hystad østre, gaardsno 130, brugs- no 2, af skyld mark 2.65 med paastaaende bygninger og tilliggende rettigheder samt forpligtelser, hvoriblandt afgift til Sandeherred sognepræstembede og Laurvigs jordbogs-(?) kasse for omforent Kjøbesum Kr 9500.00, der af Kjøberen er afgjort saaledes at han har a) overtaget følgende pantegjæld i ejendommen: til oplysningsvæsenets fond rest ca . . . . 860 til Carl Jacobsen Virik . . . . 500 b) betalt kontant og paa anden maade 4000 udstedt obligation for resten . . . . 4140 Kr 9500 I handelen og overdragelsen medfølger besætning, avling, gaards- og kjøreredskaber, høns(?) og maskinparter til en værdi af Kr 1500. Thi skal forannævnte ejendom herefter tilhøre Lars Larsen som retmæssig ejendom under min hjemmel efter loven. p.t. Sandefjord den 8 februar 1899 Carl Hansen Hystad. Til vitterlighed: Ant. Jacobsen. D. Jacobsen. Mvh

For min del har jeg valgt å kombinere to måter å bevare for fremtiden på: 1. Skrive biografier med gode kildehenvisninger på lokalhistoriewiki.no. (Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.). Jeg regner med at dette må være en av de sikreste måtene å ta vare på informasjon (bilder, tekst, kilder) for fremtiden i Norge. I tillegg til selve biografien av enkelte av mine forfedre, legger jeg inn et avsnitt om ektefelle og barn slik at det skal bli slektshistorisk relevant for så mange som mulig. Hvis jeg forstår det riktig, er lokalhistoriewiki interessert i gode artikler om høy og lav og alt mulig, bare det handler om Norge og noe lokalt. Eksempel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827) 2. Jeg bruker geni aktivt, retter feil og prøver å henvise til kilder så mye som mulig. Ideen om å løse dette puslespillet sammen er jo veldig god. Jeg ønsker også at alle skal kunne se og ha nytte og glede av det jeg har funnet ut. Jeg liker at systemet fungerer på tvers av landegrenser og jeg liker også at det er blitt enkelt å koble informasjon til digitale kilder. Det er dumt at det koster penger og dumt at det kan misbrukes, men alt i alt synes jeg det er et fantastisk system.

Til Leif: Beklager Leif for "det ekstremt dårlig eksempelet". Så da retter jeg mitt innlegg slik, helt uten noen henvisninger. Nasjonalbiblioteket har allerede i dag en innleveringsordning. Men som nevnt der, foreløpig støttes kun utgivelser hvor alt innholdet er samlet i en PDF-fil. For framtidig oppbevaring av GEDCOM fil, bilder o.a. - er jeg enig i at det er viktig å velge en solid nett leverandør. For framtidig oppbevaring av hele slektstre, er jeg enig i at en også der må satse på en solid leverandør. Eksemplene var absolutt ikke hovedhensikten med mitt innlegg - men derimot å dele de mulige løsningene. Kanskje en debatt om det kunne være mer fruktbar ? Til Anne: Om du leser nederst her hos NB, så vil du se dette: "Merk at det er utgitte publikasjoner som skal avleveres. Vi ber derfor at du også sender oss informasjon om hvor filen blir publisert, for eksempel en URL." Jeg har selv prøvd og lykkes, det krever IKKE noe ISBN eller ISSN !!

Takk 🙂

... d 28 Novb. da in- gen av dem kom- mer til mig etc. -

Anno 1695 d. 21 Octobr hafde Anders Lauridsøn tiennendis paa Manufactur gaarden Trolofvelse med Lucie Michels daatter tienendis hos Povel Villadsen Kleinsmed, og at der er intet som i nogen maade kand hindre deris Egteskab testerer vii underskrefne Rasmus ??? Poffuel Velldzøn

Jeg har skrevet ut mitt "slektsregister" på farssiden, menn og kvinner, på papir og sendt det til alle min fars fettere og kusiner. Der de var døde, sendte jeg det til deres etterkommere. Min far hadde laget et slektsregister av fotografier t.o.m. 1996, og dermed samlet inn adressene til alle. Nå kan de selv fortsette sitt "slektsregister" om de ønsker det.

Denne innførselen leser jeg slik: d 28 Novb. da kun grenaderen kommer til mig etc nær ved Capusgaarden i Vaterl.

Tusen takk for hjelpen @Even Stormoen! 🙂 Planen er å få tydet hele denne teksten, så jeg skal snart klundre meg videre 🙂 Det er mulig det kommer flere spørsmål fra meg

Takk for suveren respons. Det er nok litt tidlig å konkludere. Jeg ser foreløpig bare noen aktuelle alternativer for meg. 1. Overføre gedcom og legacy samt bilder til minst to av mine etterkommere i tillegg til datalagring i skyen eller lign. 2. Bruke Geni. Som jeg har kjempet "mot" i mange år og forsøkt å fjerne grove feil i forholdsvis nær slekt. Jeg er usikker på fremgangsmåten for som jeg leser så er det begrenset hvor mange personer som kan leses inn ad gangen. (Dette må jeg undersøke bedre). 3. Etterlate kopier av alt, dvs. gedcom, bilder og programmer på forskjellige media. Jeg har idag også langt over 10000 bilder fra scannede gamle fra 1800-tallet frem til idag som nå ligger på et par ipad og et par pc-er samt i backup-disker og i skyen. Jeg har vært heldig som slektsforsker ved at mange av mine slekter er veldig kjente og langt på vei beskrevet i bøker, dvs. sekundærkilder. Mange av mine geni-problemer gjelder feil i slike bøker som selvfølgelig har spredt seg enormt. Så langt det har vært mulig har jeg ettergått mine aktuelle personer i kb og lign samt gjennom utallige debatter her. Disse "konklusjoner" ligger forsåvidt allerede i mine veldig mange gamle tråder, men for en bruker ville det være enklere å finne dem i Geni. Noen ganger fant jeg faktisk "upløyd" mark. På jakt etter min tiptipoldemor Feilberg fant jeg Slægten Feilberg, Mands- og Kvindelinien av Peter Jakob Schmidt, København 1890. Via mitt hjemlige bibliotek fikk jeg lånt boken fra Det Danske Kongelige Bibliotek. Et eksemplar som var helt usprettet. Morsomt å være første leser av en så gammel bok - som også viste seg å ha flere feil. Etter bruk returnerte jeg boken ilagt et skriv om de fundne feil, men det kan jo eksistere flere utgaver.

Blant panteregistrene for Stavanger finnes det et par som omfatter områder overført fra Hetland kommune: https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse?municipalities[]=1103&place= Panteregister nr. AD 16 omfatter en del av gamle Hetland kommune gnr. 23, og der kan du bla deg fram til bnr. 44: https://www.digitalarkivet.no/tl20090124020941 Eiendommen ser etter dette ut til å ha adresse Paradisveien 82 (som tilsvarer gnr. 54 bnr. 632). Du kan bestille eiendommens grunnboksblad: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=1103&gnr=&bnr=&fnr=&snr=&name=Paradisv*+82

Som Grethe viste, bodde han i Sandeherred i 1891, så da mønstret han kanskje heller på i Sandefjord, men jeg finner ham ikke i registeret for Sandefjord heller SAKO, Sandefjord innrulleringskontor, G/Ga/L0001: Register til annotasjons- og hovedrulle, 1860-1948, s. 39 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090427630143

Nr 42, 1898: https://media.digitalarkivet.no/view/4782/16

Han burde kanskje vært ført her om han ble innrullert i Larvik? SAKO, Larvik innrulleringskontor, G/Ga/L0004: Registre til annotasjon- og hovedruller, 1868-1948, s. 9 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051002051010

Dette er alle skipsnavn. Du vil finne dem igjen i avmønstringslisten (på høyre sider) på samme dato, eller noen dager før. Nevnte Simonsen på skipet Frithjof er eksempelvis tilbake fra Skotlandsturen den 14.5.1887, nr 21 på side 6, høyre side

Frithjof i folketellingen 1891 for Sandeherred (Sandar)? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052819002318 Vestfold fylke, Sandar i Larvik, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 2895 https://media.digitalarkivet.no/view/52819/2895

Kolonneneoverskriftene viser til at det er skipperens navn og skipets navn som er angitt i kolonne 3 og 4. Den 10.11.1886 er det eksempelvis skipper Simensen som fører skipet Frithjof til Skotland. Løpenummer 135: https://www.digitalarkivet.no/ru10051001070007 samme dag avmønstret skipper Mathiesen fra Frithjof. Løpenummer 99 https://www.digitalarkivet.no/ru10051001070008 Skipet Frithjof er hjemmehørende i Sandefjord

En ting er å lagre en database, for eksempel i form av en Gedcom. Men jeg antar at Tom og de to andre Leifene over forestiller seg at disse dataene skal kunne presenteres på ett eller annet vis, og da blir problematikken straks en helt annen. Er for eksempel data for levende personer filtrert bort? Dessuten er utvalget av programvare for visning av generiske Gedcom-filer svært begrenset. Jeg vet i farta ikke om annet enn TNG som i og for seg er et godt verktøy, men uansett vil det være mye arbeid med å integrere hver enkelt database i en slik løsning. Og er det noe som noen og tretti års arbeid med IT har lært meg, er det at alt, selv "statiske" data, krever vedlikehold. Kan vi være sikre på for eksempel NSF har frivillige og kompetente ressurspersoner om ti år, eller tjue år?

Jeg tenkte ikke på Slektshistoriewiki - jeg tenkte mer på å la NSF "arve" arbeidene våre i en eller annen form. Og har kontaktet foreningen for å få dem til å se på denne debatten. Men jeg skjønner at jeg er helt utenfor her - "alle andre" ser tydeligvis for seg gigantiske digitale trær hvor man blander alt mer eller mindre ukritisk - noe som debatten har vist at det finnes nok av allerede. Jeg oppfattet det opprinnelige spørsmålet som ønsket om å bevare den enkeltes forskning for den enkeltes etterkommere...

Familien i 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027027318 Helene er født i Froens (Frogn) Prestegjeld pr. Drøbak. Første del av ordet er da muligens Frogn, men jeg ser ikke hva resten er.

Ja, jeg hadde kommet til det, jeg òg, men når jeg ikke ser hva som står der, synes det er nyttig å prøve ut flere løsninger. Vanligvis ser en plutselig hva som står der, selv om det var uleselig like i forveien. 🙂

Den fyrste bokstaven må vera ein F. T-ane på arket har ikkje tverrstrek slik denne bokstaven har.

Problemet med å fjerne fiktive trær helt og holdent er at da øker sjansen dramatisk for at de skal dukke opp igjen. Wikitree har en tilsvarende policy ved at fiktive profiler ikke blir fjernet. Derimot blir mye arbeid nedlagt i å vise hvorfor de er fiktive, og så blir de frakoblet alle familiebånd.

The transcription something like "den 19de Juli blef onge Kar Hendrich Andersen Martennæset kopoleeret med sin hustrue Ane Lars D. fielfind suerget trolouet i suerget i aurgteard(?) 1789 i suerget" The main content is that young man (i.e. bachelor) H.A.M. is married to his wife Ane Lars daugther. Ane is "fielfind", ie. (mountain) sami. "tolouet" = engaged (for marriage) I wonder if "suerget" might mean Sweeden. And then "aurgteard(?)" might be a placename (parish?) in Sweeden.

Foreslår: Erna Mandal

Dette er et problem på andre områder også, f.eks. bilder. Alt vi tar av digitale bilder og alt vi digitaliserer av gamle bilder, hvor blir de egentlig av, vil våre etterkommere noensinne få tilgang til dem. Jeg har mitt tre på Geni. Da jeg startet slektsgransking i 2011, var Geni et tips på NRKs nettsider i forbindelse med "Hvem tror du at du er"- programmene, derfor valgte jeg det. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å irritere med over alle feilene jeg så. Og det provoserte meg veldig at man fant linjer til mytologiske figurer. Jeg husker jeg skrev en melding til Geni og ba dem fjerne alle disse, og eventuelt lage et eget program for slike linjer, da det åpenbart er folk som interesserer seg for det. Heldigvis forsvant disse trærne fra mytologien, og det ble tatt grep med tanke på å rette opp feil og mangler. Det er fremdeles feil på Geni, men etter det jeg kan se er det blitt mye bedre. Selvfølgelig vil det være jevn tilsig av nye brukere, og dermed flere potensielle feil i trærne. Men det vil jo også være mange som kan slå sammen trærne sine med eksisterende trær, så muligheten er der for at det slås sammen med trær hvor det ligger riktig og dokumentert informasjon. Geni har fått gjennomgå her på Brukerforumet en rekke ganger. Dette er det flere enn meg som har reagert på, for vi er også mange seriøse slektsgranskere med trærne våre på Geni. Og jeg antar flere enn meg har brukt mye tid på å rette opp i andres feil. Så poenget mitt er at jeg tror at å legge informasjonen sin på nett til syvende og sist er en god idé. Da vil det (forhåpentligvis) ligge der til nytte og glede for andre senere, i stedet for på en harddisk man ikke får tilgang til fordi alt utstyret er for gammelt.* Jo flere trær med riktig informasjon som ligger på nett, dess større er sjansen for at "kopier-og-lim"- slektsgranskerne faktisk får korrekt informasjon i trærne sine. Tillegg: mine kunnskaper om den teknologiske verden er begrenset, men jeg ser ikke bort fra at informasjonen man lagrer på minnepinner, CD rom og eksterne harddisker også blir utilgjengelig om få år.

Jeg har også samme tanker når jeg nå begynner å nærme meg 80. Jeg har prøvd å vekke interessen for slekten hos barn og barnebarn, men så langt har ingen vist interesse. Jeg har også Legacy Deluxe oppgrader til 9 lagret på en minnepinne og i "skyen". Min tanke var at når en gang i fremtiden ett familiemedlem blir intressert er Legacy 8 gått ut på dato. Jeg har ogå prøvd å hold mine data vekk fra MH og lign. Men jeg ser vel at det kanskje er den veien det går. Med nettbaserte dataprogrammer. Derfor har jeg lagt inn (etter ønske) mitt tre på GENI og gitt alle mine barn/barnebarn tilgang. (Forløpig har 1. barnebarn har logget seg på for å se.)

Denne Ole dør etter 12 dager, så det er nok ikke han som er konfirmert i 1764. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002385511 (Takk for arbeidet med transkripsjon som var til god hjelp her!)

Et forsøk: 09 Hvor da af Enkemanden blef anvist boets 10 Middel og formue Jnd og udgield at bestaa udj 11 følgende. 12 1 Kaaber brændevins 13 Kieddel, vægtig med 14 Hatt og Piber 1 bpd [bismerpund] 15 12 Ort 5rd – "– " 16 1 fladt tindfad 1ort 8 17 1 Høj Jerngryde paa 18 1 gtr Rum 2 – " – " 19 1 gl. Malmgryde " – " – 8[skilling] 20 1 gl. Stegepande " – " – 10 21 2 Røde Steenfad " – " – 8 22 1 Jærn Skole [ikke vet jeg hva dét er – Skål?] " – " – 14 Ang. ‹valutaen›: Man skrev rd – ort – skilling. Jeg har flyttet litt på tallene dine så de kommer ca. på rett plass 🙂 Mvh

Det er ikke nevnt noen Anund Solvesson på Østre Borge. Gard Strøm viser til en Amund Sølvessøn, nevnt 1475, men om ham vet vi bare at han 20. januar dette året var til stede på Gjerpen prestegård og inngikk et forlik om arv. Det opplyses ikke om hva arven besto i. (Se https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=910&s=n&str=) Denne kilden kan således ikke knytte ham til verken Østre Borge eller andre gårder, og han trenger slett ikke å ha vært bosatt i Gjerpen i det hele tatt. Det blir kun en spekulasjon - basert på navnekombinasjon og en i vid forstand tilknytning til Gjerpen - når denne Amund Sølvessøn foreslås som far til Solve Anundsson som kan knyttes til Østre Borge fra 1503. Amund/Anund Sølvesson/Solvesson i 1475 hadde i forliket fellesskap med en Jon Trondsson. Derfor må det være samme Amund Solvesson som i 1477 makeskiftet part i Asdal i Bamble til Jon Trondsson og hustru mot part i Duksrud i Gjerpen: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=920&s=n&str= Så er det en Anund Solvesson som er nevnt med sine foreldre Solve Ormsson og Marte Bjørmsdotter i et åpenbart svært skadet og vanskelig lesbart diplom fra 1399/1400: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=920&s=n&str= Sauherad bygdebok fastslår uten videre at Anund Solvesson i 1399/1400 er den samme Anund Solvesson som nevnes i 1475 og 1477. Det framstår for meg som kronologisk vanskelig. Anund Solvesson er i 1399/1400 part i et makeskifte på en måte som får meg til å tro at han selv var myndig, og i så fall må han ha vært over 100 år i 1475 og 1477. Jeg stiller meg etter dette to spørsmål som jeg selv forsøksvis besvarer: Var Anund Solvesson, nevnt 1399/1400 og sønn av Solve Ormsson og Marte Bjørnsdotter, identisk med Anund Solvesson, nevnt 1475-1477? Svar: Nei; kronologien synes ikke å tillate det. Var Anund Solvesson, nevnt 1475-1477, far til Solve Anundsson på Østre Borge, nevnt 1503-1528, død før 1542? Svar: Det kan ikke utelukkes ut fra navn, kronologi og geografi, men det finnes på den annen side tilsynelatende ikke andre indisier enn navnekombinasjonene og at Anund opererte i Gjerpen. Sauherad bygdebok mener at Solve Ormsson deltok som utsending på møtet i Lödöse i 1442, og at han da var over 90 år. Det låter temmelig usannsynlig. En titt på diplomteksten (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3061&s=n&str=) viser at Solle Ormssun var blant utsendingene fra Vestfold, mens det var andre menn som representerte Skiensysla. Det må helst være en annen Solve Ormsson, f.eks. han som var vitne på Bø i Sandeherred i 1438 (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9904&s=n&str=). Sauherad bygdebok bruker seglavtrykket til sistnevnte for å underbygge "segner og tradisjonar" om ætta på Nord-Hem, men hvis det er snakk om en annen Solve Ormsson, faller jo det hele fra hverandre. Hele framstillinga i Sauherad bygdebok bærer et visst preg av sirkelargumentasjon og sammenrøring. På s. 605 står det om en Borgar Vetrlidesson som ble drept i Sandsvær i 1436. "Det er mogleg han var i slekt med Borgar Hem. Kanskje var han til og med denne Borgar Hem." På s. 606 er det plutselig et faktum at den drepte Borgar Vetrlidesson var identisk med Borgar Hem, til tross for at sistnevnte tilsynelatende var i live i 1437 (jf. https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1350&s=n&str=). 1437-diplomet skal ifølge Sauherad bygdebok dokumentere at Borgar Hem hadde de tre sønnene Vetrlide, Aulvir (= Ølver?) og Ormar, men så langt jeg kan se, er ingen Orm(ar) Borgarsson nevnt. Da beror hans eksistens kun på sagn, og da setter jeg spørsmålstegn ved slektsrekka Borgar > Orm(ar) Borgarsson > Solve Orm(ar)sson. Jeg får ta forbehold om at jeg kan ha oversett ting og tang; jeg har ikke studert disse slektene før.

Denne og lignende nettsteder finnes det flere av som helt uten tillatelse piratkopierer PDFer o.a. fra andre nettsider. I tillegg kan brukere også laste opp.. Det de tjener penger på er nettrafikk til reklamene de har på sin nettside. Har selv fått fjernet flere filer av publikasjoner og det har heldigvis gått bra, men å publisere andre sitt åndverk uten tillatelse er ikke greit og spesielt ikke når man tjener penger på det.. Men har nok selv benyttet meg av denne o.a. før jeg skjønte at det var mye som ikke skulle vært publisert der.