Toppliste

Takk for det! Nå har jeg faktisk vært fullstendig avkoblet 10-12 dager, før jeg igjen har tatt fatt i dag. Godt nytt år!

Bergen byarkiv har mange jordmorprotokoller for det som var Bergen kommune. Disse er ikke skannet og du må fysisk oppsøke Bergen byarkiv for å få tilgang til disse. Jeg har selv brukt disse i 2012 da jeg skrevet en oppgave om slekten min.

Dette har nå blitt så lenge siden, at dersom de manglende oppslagene ble skanna i Statsarkivet i Tromsø i 2011, er det nok dessverre ingen som lenger har oversikt over hvor bildefilene kan ha blitt av. Eventuelle bildefiler har sannsynligvis ikke kommet oss som arbeider med tilgjengeliggjøring av skanna arkiver i hende, selv om jeg heller ikke skal utelukke at bildefiler kan ha blitt lagt til side og blitt glemt i tilgjengeliggjøringsleddet. Det må derfor skannes (på nytt), men da er vi i den situasjon at Arkivverket knapt har personale ved Statsarkivet i Tromsø, og at skanning i utgangspunktet ikke er prioritert. Det er mulig det likevel kan finnes en løsning, men da må jeg først undersøke med en kollega, og det blir tidligst i neste uke.

@Richard Johan Natvig ; takk skal du ha. Bildesekvensene er nå byttet om, og protokollene har som en bonus fått årstallsindeksering. Nr. 7, 1872-1876: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/41211 Nr. 8, 1874-1878: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/41212 Det kan se ut til at forvekslinga beror på at protokollene har blitt forvekslet ved etikettering. En kan f.eks. skimte at protokollen 1872-1876 har sluttåret 1878 på etiketten på ryggen: https://www.digitalarkivet.no/rg10311801240001 Ved skanning har protokollene blitt plukket fra hylla på grunnlag av etikettene, og i resten av prosessen - skanning, publisering og sidetallsindeksering - har vi ikke lagt merke til avviket med hensyn til årstallene. Men ved bruk av arkivmaterialet kommer feilene til syne!

Tusen takk, @Even Stormoen 🙂 Tenke seg til at slektningene fortsatt var ukjente for dem - får se om jeg med moderne hjelpemidler har noe større hell med å finne dem 🙂 takket være din oversettelse av dette skiftet (som for meg var helt uforståelig) 🙂 Ingen passende Krags var lenger å finne i Stavanger - så da skulle jeg altså vende blikket mot Trøndelag, godt å vite. Og ganske riktig, så hadde hun en halvsøster ved navn Maren Marie, så får nok også ta en titt i Nederland.

Noen tanker angående gjestgiver Christen Jensen på Osnes. Kan dette være far til klokker Samuel Christensen Kysing (f. c. 1667 - 1743) i Selje Kirke? Basert på tidligere innlegg i denne tråden vet vi at: Han bor på Osnes iallefall i tidsrommet 1674-1688. I 1675 har han 4 barn over 12 år. De to andre brukerne på Osnes Peder og Ludvig er vel 2 brødre, barn av Hans Pedersen Lemmichen, og Abel Hansen som tar over gjestgivervirksomheten er også barn av Hans Pedersen Lemmichen. Samuel Christensen Kysing er gift med datter av Peder Hansen Lemmichen, Beate Pedersdatter (f. c. 1678). Han har en eldre bror Jens som var birkedommer på Svanøy og det er dermed sannsynlig at han har en farfar med navn Jens. Vi får informasjon om dette gjennom skiftet etter søster Birte Christensdatter her: https://media.digitalarkivet.no/view/23999/3, transkribert av Kjell Fredly Smøla i en annen tråd: https://forum.arkivverket.no/topic/179484-skifter-i-bergen-fra-1765-folk-med-aner-i-sunnfjord/page/2/ Kysing er et mystisk navn, ikke funnet noe som passer i Norge. Det benyttes av flere av søskene til Samuel som bor ulike steder i landet, blandt annet Sund i Øygarden og Vanylven. Jeg tror det må vise til Kysing i Danmark som hadde egen kirke frem til 16-1700-tallet og hadde tilknyttet prest frem til 1790: https://www.wikiwand.com/da/Kysing_Kirke. Mye spekulasjon her, men har ikke kommet over noen andre gode kandidater som far til Samuel Christensen. Viser også til diskusjonstråd om Samuel på disnorge: https://www.slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?f=1246&t=102593

Et forsøk uten beløp på slutten når inntekten listes: 01 Skifte efter afgl: Jomfrue Hellene Rebekka Kragh 02 Aar 1821 den 25. Juli blev en Skifteret sat og administreret paa 03 Stavanger Byetingshus i Overværelse af de 2de opnævnte Vidner, Hr. Johan 04 Henrich Faust(?), og Michael Berg for at behandle til endelig Afslutning, 05 Skiftet efter afgl: Jomfrue Hellene Rebekka Kragh, hvis Proclama- 08 tionstid allerede er udrunden. Tilstæde for at paasee de formode- 09 de udenrigs fraværende Arvingers Tarv, Borger og Glarmæster Jens 10 Sandahl her af Byen. Hvorda Skifteforvalteren allerførst, fremlag- 11 de, det til Arvingernes – samt Creditorenes Indkaldelse med Aar og Dags 12 Varsel, under 12te Maii 1820, udstædte Proclama, som er læst inden Sta- 13 vanger Bytingsret den 15de f: M:, samt derefter indrykket 3de Gange 14 efter hinanden i Norges Rigstidende, Christiansands Adresse Contoirs Ef- 15 terretninger samt den danske Statstidende. Bemeldte Proclama saalyden 16 de: # Derefter fremlagde Skifteforvalteren 2de sig indløbne Breve, det ene 17 fra en Hans Tørresen, dateret Ohlraadt(?), den 8de Maii 1820, og det andet fra 18 en Hans Peter Schnitler Krag, residerende Capellan til Stoed %1820 op% 19 i Trondhjems Stift, dateret Gaarden Klingen i Stoed, den 7de Maii d: A: 20 hvori begge, uden nogen yderligere Legitimation, opgiver endel Per- 21 soner Afdøde formodende Beslægtede, som(?) i Mangel af Nærmere, tror 22 sig Arveberettigede i Boet. Forberørte 2de Breve indtages her s. l. ## 23 Endelig fremlagde Skifteforvalteren, en ved offentlig Trommeslag(?) be- 24 kjendtgjort Indkaldelse til de af Byens Indbyggere, hvem Afdøde i 25 sin lange Svagheds Tilstand, enten kunde have givet(?) noget af sine 26 rørlige Effecter i Bevaring, eller som Haandfast Pant i Forsik- 27 kring for laante Penge, i behørig Tid at anmelde saadant for Skifte- 28 forvalteren m: v:, hvilken Indkaldelse, udstædt 8de og bekjendtgjort 29 9de Febr: f: A:, lyder saaledes #. Saa blev og af Skifteforvalteren frem- 30 lagt in forma udstædt, den over Boets Effecter under 16de og 17de Februarii [ny side] 01 (??) afholdte Auctionsforretning, som viste at disse Effecter ere ud- 02 bragte til den Summa 171Spd 3ort 213s. Da Proclamationstiden som meldt 03 er udrunden og i øvrigt intet hindrer dette Skiftets endelige Slutning, saa 04 foretages nu at skride til Boets Liqvidation og saaledes først at beregne 05 Dets Indtægt og Formue: 06 som bestaar i følgende: 07 1) De under Registreringsforretningen den 19 Januarii 1820 i Boet fundne 08 da af Skifteforvalteren modtagne 09 2) Beløbet af Boets den 16de og 17de Februarii d: A: ved offentlig Auc- 10 tion bortsolgte Løsøre Effecter, efter den fremlagde Forretnings Udvisende(?) 11 og 3) Skipperborger Ole Hansen til Boet skyldige Gjeld, efter Panteob- 12 ligation af 18de Junii 1810, tinglyst 25de f: M: mod 1ste prioritet udi 13 hans ejende og iboende Hus No 517 i nedre Strandgaden, Capital?? 14 (??) (??) Omskrivning(?) 15 med efterstaaende Renter fra 11te Junii 1819, til Ind- 16 betalingen 2den Augustii 1820 à 4 pros.to. 17 Summa Boets fulde Indtægt og Formue 18 Hvorimod Boets Gjeld og Udgivt: Her følger et par sider med utgifter/gjeld/omkostninger. Vet ikke hvor interessant det er for deg? Kan godt fortsette men blir nok da ikke ferdig før til neste år 😉 Du er kanskje primært ute etter arvingene? Når skiftet omsider sluttes står det dessverre at eventuelle arvinger fortsatt er ukjente. Mvh EDIT: Lurer meg på om jeg ble litt ‹blendet› av søsteren i Nederland. 1. side, linje 17: Ohlraadt skulle vel ikke være det helnorske Østraadt? Siden det andre brevet (også) er fra Trøndelag . . . ?

Det finnes fordeler og ulemper med alt. Selv har jeg valgt å legge ut anelister på hjemmesiden min. Hjemmesider har jo gått litt ut på dato, for privatpersoner i hvert fall, sikkert fordi det vel i dag knapt finnes gratisløsninger, som også jeg benyttet meg av i mange år. Men de siste årene har jeg måttet betale for egen side. Da forsvinner den selvfølgelig innen ett år etter dagen da jeg legger inn årene. Men jeg har fått kontakt med mange fjerne slektninger via den, så dersom man ønsker å ha kontroll på dataene sine, men samtidig kontakt med andre som har noen av de samme anene, kan en hjemmeside være en løsning. Men det passer ikke for alle, og det er på ingen måte noen løsning for "evigheten". Egentlig tror jeg lite eller ingenting varer "evig". Papirutskrifter varer inntil det kommer en brann, eller en uinteressert arving hiver det hele på dynga. Opplysninger på data har helt klart sine utfordringer, nevnt av folk over. Verdenstrær kan også forsvinne, den dagen aktørene bak ikke finner det interessant å ha dem oppe lenger. Så fortsatt mener jeg at publisering i tidsskrifter er den beste løsningen med tanke på "evigheten": Man får ikke tatt vare på alle data i sin helhet, dvs. den enkeltes samlede aner så langt de kjennes, men bryddstykker her og der, som belyser problemstillinger som mange kan ha glede av. Så med mindre lokale biblioteker og Nasjonalbiblioteket går opp i røyk (da er det kanskje ikke så mye igjen av resten av Norge heller), vil nok tidsskriftene bestå riktig lenge, i hvert fall.

Har han vært flere steder? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003186157 https://media.digitalarkivet.no/view/6056/284

Det blir disse søkene: 107 treff med variantsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Johanne&lastname=Schwartz&sort=rel 18 treff uten variantsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?no_alias=1&from=&to=&firstname=Johanne&lastname=Schwartz&sort=rel Det ser ut til at Johann er lagt inn i databasen som variant av både Johan og Johanne. Dermed regner søkesystemet alle disse tre skriveformene som varianter av hverandre, og det viser en svakhet med variantsystemet, nemlig håndtering av skriveformer som kan vise til flere hovedformer. Da blir det slik: 90 treff med variantsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Johanne&lastname=Schwartz&genders[]=m&sort=rel 0 treff uten variantsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?no_alias=1&from=&to=&firstname=Johanne&lastname=Schwartz&genders[]=m&sort=rel Det ser derfor ut til at det for personposter med fornavn = Johanne og etternavn = Schwartz ikke finnes tilfeller av feilregistrert kjønn eller tilfeller av at f.eks. Johannes er lest Johanne. Her har jeg søkt i Digitalarkivet (avansert personsøk) med fornavn = Joh*, etternavn = Schwartz, kjønn = kvinne og variantsøk på, og det gir 24 treff, som du sier: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Joh*&lastname=Schwartz&genders[]=k&sort=rel Med variantsøk skrudd av, blir det 21 treff: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?no_alias=1&from=&to=&firstname=Joh*&lastname=Schwartz&genders[]=k&sort=rel Her har jeg søkt i Historisk Befolkningsregister (HBR) med fornavn = Joh*, etternavn = Schwartz og kjønn = kvinne: https://histreg.no/index.php/searchresults?name=Joh*&surname=Schwartz&kjonn=f&birthyearfrom=&birthyearto=&birthdate=&birthplace=&place=&job=&searchresults=&fra=&til= Det blir en bråte med treff. Jeg observerer flere ting: Det spiller ingen rolle om man søker med kjønn = kvinne eller kjønn = mann. Man får de samme treffene uansett. Det ser derfor ut til at søk på kjønn ikke fungerer i HBR. Søket i HBR gir ikke mulighet for å skru av variantsøk, og dermed får du med alle fornavn som begynner på Joh og varianter av disse fornavnene. Søket i HBR ser ut til å falle sammen med et Digitalarkivet-søk med fornavn = Joh*, etternavn = Schwartz og variantsøk på (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Joh*&lastname=Schwartz&sort=rel), men i HBR er en del av disse forekomstene slått sammen, og da vises kun den sammenslåtte forekomsten i trefflista. HBR bruker Digitalarkivets søkemodul, men i 2021 har Digitalarkivet byttet søkemotor, slik at en del av søkefunksjonaliteten har blitt endret. Det kan virke som om HBR ikke har tatt konsekvensene av dette. Jeg er ikke programutvikler, så jeg kjenner ikke detaljene, men jeg vet at det har blitt gjort noen endringer i Digitalarkivet med hensyn til hvordan søk på kjønn fungerer. Når søk på kjønn ikke fungerer i HBR, kan det være relatert til dette, og da bør nok HBR tilpasse seg endringene i Digitalarkivet. Og så bør nok HBR vurdere å oppdatere sitt søkeskjema med en mulighet for å skru av variantsøk.

Etter eit tiår og vel så det er det fristande å løfte fram dette spørsmålet igjen. Eg er klar over at det har vore svært avgrensa kapasitet på statsarkiva kring denne typen kompletteringsskanning, av ulike årsaker. Men eg lurer likevel på om det ved inngangen til 2022 er mogleg å seie når ein kan vente at sidene 359-362 med døypte 1790-1792 blir skanna og publisert? Kyrkjeboka inneheld også kommunikantlister som ikkje er skanna. Venleg helsing, Lars Rottem Krangnes

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000566279 Bostedet til Ragnhild var "Bendixbye Eye" - kanskje bodde hun på en husmannsplass under Bendiksby?

Jeg har rettet opp i sidetallsindekseringa, slik at vi nå har folio 72b-74a: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126630078 Det kan se ut til at dette er ei opprinnelig feilfoliering, og at det aldri har eksistert noen folio 73. På folio 72b slutter det med prioritert gjeld, og på folio 74a synes det å fortsette med prioritert gjeld før uprioritert gjeld. Jeg har derfor skrevet merknad om at folio 73 ikke finnes pga. feilfoliering.

Et oppslag 14a-14b var falt ut ved indeksering og er nå lagt til: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103020496 Takk skal du ha, og godt nytt år!

Jeg har lagt inn en merknad om at det mangler innførsler mellom høsten 1759 og slutten av november 1762. Håndskriften er forskjellig før og etter dette oppholdet, så en skulle umiddelbart tro at det var et skifte av prest, og at den nye presten ikke umiddelbart tok i bruk forgjengerens kirkebok. Bygdeboka for Sande framsetter imidlertid ei annen forklaring: https://www.nb.no/items/ccc576604e4021ff1023a6c64b343fc4?page=89 De ekstraordinære forretningene som ifølge registeret (laget ved restaurering i 1929) finnes på s. 431-432, finnes ikke på mikrofilmen. Jeg skal undersøke med kollegaer på Kongsberg om det ligger i verdi i suppleringsskanning, eller om vi bare lager en merknad om mangelen.

Her er det snakk om innlogging på selve Digitalarkivet - ikke forumprogrammet. Du kan bruke de samme innloggingsopplysningene som på forumet, men om du ikke har logget deg inn der før, må du kanskje opprette brukerkonto der? Ser du navnet ditt på en transkribert side som f. eks denne under, er du logget inn på Digitalarkivet. (Se bilde) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052063002113 Veileding om brukerkonto og innlogging: https://www.digitalarkivet.no/content/innlogging Opprett konto på Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/content/1129/opprett-konto-i-digitalarkivet Alle veiledninger: https://www.digitalarkivet.no/content/help

Som du ser av listen så har de en datter Oline født i Stange hovedsokn i 1862. Dåpsinnførselen viser at Ole Larsen og Alis Svendsdatter ikke var gift ennå på dette tidspunktet. (Det utelukker en vielse før 1862.) Begge har adresse nordre Røhne-eie. Ved vielsen i 1865 bor Ole Larsens far, Lars Olsen på Røhne-eiet. Hedmark fylke, Stange, Ottestad i Stange, Ministerialbok nr. 12 (1852-1862), Fødte og døpte 1862, Side 151 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070123320667 (Nr. 83 - øverst) Forøvrig opplyses under merknader at Alis tidligere har fått et barn uten å være gift og det henvises til innførsel nr. 65 i 1858: Hedmark fylke, Stange, Ottestad i Stange, Ministerialbok nr. 12 (1852-1862), Fødte og døpte 1858, Side 85 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070123320600 (Nr. 65). Barnet heter Inge Maria og er født 8. februar samme år. Alis bodde også da på Røhne-eiet. Det opplyses i tillegg i 1875-tellingen at faren til Olava, Ole Larsen er født i Ottestad sokn i Stange. Den Ole Larsen som gifter seg i 1852 er fra Korslund i Eidsvoll og har levert flytteattest til presten i Stange som vier dem. (Se nederst på transkripsjonen av vielsen.) Søsteren Lina er født i 1864 og også her opplyses det at Ole og Alis ikke er gift ennå: Hedmark fylke, Stange i Stange, Ministerialbok nr. 13 (1862-1879), Fødte og døpte 1864, Side 15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070123310487 (Nr. 48) Paret bor på Østjordet. Èn av fadderne er fra Røhne Eie. Konfirmasjonsinnførselen for Olava Olsdatter Østjordet viser at hun ble født 11.12.1868 og døpt 25.04.1869. Hedmark fylke, Ottestad i Stange, Ministerialbok nr. 19 (1880-1891), Konfirmerte 1883, Side 84 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060418020513 (Nr. 11) Dåpen: Hedmark fylke, Stange i Stange, Ministerialbok nr. 13 (1862-1879), Fødte og døpte 1869, Side 106 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070123310564 (Nr. 15)

Solve Amundsson, ikke Anundsson. Viktigheten av å holde tunga rett i munnen ser en tydelig når det kommer til skiftet på Borge i 1558, hvor det skiftes etter Solve Borge og Magnhild Anundsdotter. De har blant annet sønnen Anund, trolig oppkalt etter Magnhilds far. Om Solves far ble oppkalt var denne sønnen åpenbart død uten livsarvinger da skiftet ble avholdt i 1558. Grunnen til at jeg prøver å skille mellom Amund (Ommund/Ogmund) og Anund (Ånon) er at jeg faktisk har en farskandidat til Magnhild. Den tynne tråden som holder hypotesen sammen er en liten landskyldpart i Skogen, gnr. 61.13 i Gjerpen. Skogen ble på et eller annet tidspunkt et underbruk under Bratsberg, gården som på 1500-tallet fikk æren av å gi nytt navn til det gamle Skiensysla. I DN 10, nr 757, datert Skien 24. august 1560, får vi vite at Tora Solvesdatter erkjenner å ha solgt 1/2 hud landskyld i Øvre Borge i Gjerpen sokn på Uthøfvin og 2 skinn i Skagenn sammesteds til sin bror Anund Solvesson. Under rubrikken Kilde: har diplomatarieutgiverne pekt på fire andre kilder som på et eller annet vis kan settes i forbindelse med 1560-brevet: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9729&s=n Den siste av disse kildene utgiverne viser til, er et diplom fra 13. mars 1480 (DN 2, nr 911). Fra Follo i Gjerpen sogn bevitner den vikarierende lagmannen og en lagrettemann at Ottar Nilsson solgte 1 øresbol i gården Skagaanom i Gjerpens sogn på Upphofum til Anund Simonsson: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2035&s=n Det var diplomatarieutgivernes pek mot 1480-brevet som for 20-25 år siden gjorde meg oppmerksom på Anund Simonsson. Utgiverne har altså ment at det var en viss mulighet for at de to kildene dreier seg om samme gård, kanskje også samme landskyldpart. Så til det avgjørende spørsmålet: Kan 1 øresbol fra 1480 innen 1560 ha blitt konvertert til 2 skinn? Hvis enhetene ikke harmonerer i forhold til det en vet om landskyldutviklingen, kan en jo likevel spekulere på om ikke Anund Simonsson allerede eide jord i Skogen og at det var beveggrunnen for å kjøpe mer jord samme sted.

Ok, takk for info. Jeg skjønner at det har blitt sånn, men da har jeg dessverre ikke mulighet til å bidra. Jeg er rett og slett ikke god nok til å tyde disse skriftene, og de feilene jeg har funnet har kun vært fordi det har vært nærmest uleselig originaltekst, og jeg har visst fra andre kilder hva det egentlig var. (Feks når du leser originalen er det umulig å se om det er Alex eller Alis, og de som har transkribert har lagt inn Alex, men jeg vet at den aktuelle personen heter Alis fra dåp e.l.) Skulle gjerne bidratt, så dere får si fra om dere åpner opp for å rapportere enkeltfeil igjen på et senere tidspunkt.

TAKK, Berit! Det sikreste er selvfølgelig i fysisk form på papir. Og det var litt det jeg tenkte på med NST. Jeg har lest at vi har tapt mer informasjon de siste 4-5 TI årene i digital form enn de foregående 4-5 HUNDRE årene i fysisk form. Og det høres ikke usannsynlig ut. Jeg har holdt på med data siden tidlig på 80-tallet. Den gang lagret vi på data på musikk-kassetter. Etter hvert ble det disketter i stadig endret størrelse og nå CD'er og i skyen. Hver gang har store mengder data gått tapt - i beste fall under konvertering til nytt format, i verste fall alt sammen fordi en IKKE klarte å konvertere. (For ikke å snakke om alt det som har gått tapt hver gang PC'en har kræsjet...) Vi kan alle ønske oss en digital "bygdebok for hele verden" - men jeg synes vi skal konsentrere oss om å bevare vår egen forskning for ettertiden. (ikke samrøre den med Family Search og Geni og hva de nå heter alle sammen som alle "seriøse" slektsforskere advarer oss mot å ta for god fisk...)

Det burde være mulig å få til en ordning med deponering av slike databaser på NSFs sørver slik at de er sikret for fremtiden. DTH

Det finnes i hvert fall et «Pølsesundet» som ‹gateadresse› i Christiania 1766. Mvh

Vel overstått Jul og et Godt Nytt År til alle. Takke for god hjelp. mvh Ottar

God jul og godt nytt år til deg, Berit, og alle andre her på Forumet, hilsen Astrid

Eg ynskjer brukarane og alle dei tilsette i Arkivverket ei god jul og eit godt nytt år! Eg ynskjer å sende ei spesiell takk til @Kristian Hunskaar (Arkivverket)for at han svarar på alt av spørsmål om skanna arkivmateriale, og dessutan på ein god del andre spørsmål. Ofte får ein svar langt utanom vanleg arbeidstid. Kristian tek seg alltid tid til å undersøkje det som blir spurt etter, og skriv alltid gode, grundige og oppklarande svar.

Jeg også ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år! Håper det nye året blir bedre enn det som snart er over... (jeg tenker på covid, skjønner dere sikkert)