Toppliste

Løfter opp denne, jeg … DTH

Problemet er at den forsvinner så altfor kjapt. Vi må nesten svare på den omigjen og omigjen. Den burde ligget klistret til toppen.

I Christiania byfogd, Pantebok nr. 8b, 1759-1764, s. 616-617 finnes en tinglyst kontrakt med vanskelig tekst som jeg gjerne vil ha hjelp med. Mitt forsøk på transkribering finnes under bildet av teksten. Jeg har i denne versjonen endret oppsettet slik at teksten er nummerert etter originalen. Er det noen som vet hvorfor er det %-tegn på hver side av Joh. N. Helbergs navn? Se høyre side: https://www.digitalarkivet.no/tl20080717350315 1 Underskrevne James Collet, Jens Wedøe og Johan 2 nes Helberg tilstaar herved at have om en her i Staden Priviligeret Karre Fabriqve med hin 3 anden oprette følgende Contract og For ? 1. indtræder vi hver for sin Tredie 4 Parts Interessent, saa at hver af os giør lige Indskud og at de Ind komne faae Penge nyde lige 5 deel og Udbytte. 2. Men som jeg Johannes Helberg nu ej? er af den formue at jeg kand tilveje 6 bringe min Tredie Parts Indskud saa skal ieg James Collet og ieg Jens Wedøe komme Johannes 7 Helberg til hielp med de Penge Summe som til hands Indskud udfordres imod at han deraf 8 svarer os Aarlig Rente 56 rdl? Hvilket skal Continuere saalenge til han resten selv af egne mid 9 ler kand Bestride Indskuderne eller Fabriqven komme i den stand at fælles udgifterne 10 af dens udkomme kand udreedes? 3. Jeg Johannes Helberg har paataget at være 11 Mester ved Fabriqven, ordinere de fornødne Reede? Ulde Matteria ? det forsvarlig bearbej 12 de, have god til syn med Fabriqvens Arbejdere og Lære de Unge paa beste maade, til dennede? jeg 13 og Be?delig ?? skal ampard? og over legge med mine med Interessentene om de fornødne Ting 14 som enten kunde behøves uden Lands fra at forskrive eller inden Lands at anskaffe. 4. Fra 15 saadan Johannes Helbergs umage som Mester paa Fabriqven tilstaae vi ham 2de rd skriver Toe Rigs 16 daler ugentlig ind til Fabriqven kommer i den Stand at sig kiendelig? kan erfahre den under? hans Mesterskab har tiltaged fællesskabet til Fordeel, skal samme eftersom? Stand og evne? giøres til 17 ? udi sin Løn? enten Ugentlig eller pr dag in, Ligesom alt af hans By næring?/væringhed? ? eller i and 18 ledning af Fabriqvens større deel? fælles kand paaskiønnes og Reguleres. 5. Ligesom vi alle 19 Trende hver for sig har lige Udgifter i Fabriqvens indkiøb, dets Breve og Beholdninger fra for 20 øvrige Indteressentere, og ? have til Arbejdernes Belønninger og andre Udgifter efter den første 21 faste ? og forsk?ehe, Bære Lige Byrde med hinanden og beholde Liige Fordeel, Saa skal 22 og Interessentskabet blive bestandigt saa at ingen maae over vege eller afstaae 23 sin Lod eller deel derudi uden fælles samtycke til andre, men vil en af os fratredde Indteressent 24 skabet da skal den første tilbyde og afstaae sin Part til de Tvende andre igien til den sidste for 25 en saadan Summa der kan blive vurderet, og ?gen leedes P?stte sig paa Fabriqvens Materialer 26 og Beholdninger ? af kostende ?deel det løbende Aar, sa? Saadan frievillig og samtyk fratredelse 27 og indløsning sker. 6. Ingen maae søge nogen ? fordeel til de andre Indteressentenes 28 ?aade, men vj skal alle være forbunden at ? fælles Beste ? holde ? rigtighed over de an 29 skaffede Materialier og Ulde Materia, og en af Indteressenterne ?? efter Stipulerede 30 Priiser, kand leveres en fra fabriqven som fælles Regning, og for Værdien bliver Indteressentskabet 31 Ansvarlig. 7. Der maae ingen Process og komme imellom Indteressenterne, men om nog 32 en Difference mod Formodning skulle indløbe, da skal der ?um promoteres paa Voldgifts 33 Mænd. At denne Contract og Forening? ?delig skal holdes og efterkommes, bekræf 34 ter vi under vore hænder og Signeter Christiania den 6te Marty 1762. 35 James Collet Jens Wedøe Joh. N. Helberg»

According to news reports following the shipwreck, the sailmaker Karl Tollefsen wrote bottled messages as the ship was torn apart on the coast of Denmark. Two of the messages were recovered: ”Ifald ingen af os blir reddet, saa strander ‘Timaru’ den 22. Farvel alle mine kjære” ”Farvel kjære Kone og Børn. Karl Tollefsen, Svelvig, Norge” ”In case none of us are rescued, the ‘Timaru’ stranded on the 22nd. Farewell all my loved ones” ”Farewell my beloved wife and children. Karl Tollefsen, Svelvig, Norway” From Namdalens Blad, 30 April 1907

5 of the crew washed ashore and was buried in Denmark. 1 at Husby church (possibly the captain) and 4 at Lyngvig church (none of them identified). The wreckage was later sold at auction for the sum of 490 kroner. https://www.nb.no/search?q=Timaru&mediatype=aviser&sort=dateasc&place="Norge;Viken;;Drammen;;;;"&fromDate=19070301&toDate=19070331

Possibly, Udl., short for Udlandet: going abroad. The same abbreviation is also used below on the same page (also Utl.-utlandet, ud- is an older spelling) Newspapers from November 1905 report that Timaru is headed for Sundsvall (Sweden)

A rough translation of the newspaper article i posted above. It contains a list of the ships crew: A bark from Drammen wrecked on the west coast of Denmark The entire crew has died A telgram from Lemvig at Limfjorden gave notice Friday afternoon: A bark of unknown nationality was beached outside of Fjaltring. An attempt to save the crew had proven impossible. From land the 18 man strong crew was observed as they vanished in the waves. Only one man can still be seen onboard. A new telegram from the same place later reported: The ship is "Timaru" from Drammen. The shipwreck took place around 10 this morning. The ship was broken apart and all 18 people onboard has died. The captain is Johansen. The shipowner is E. B Aaby from Drammen. According to a telegram, recieved via Copenhagen, shipbooks that has driven ashore, lists the crew, besides captain J. Johansen, as shipsmate Kristen Schrøder, Holmestrand, shipscarpenter Carl Kristiansen, Moss, stuert Bernt Christoffersen, Drammen, sailmaker Carl Tollefsen, Svelvig, able seamen Bernhard Jacobsen, Drammen, Christian Mikkelsen, Moss, Julius Carlsen, Moss, ordinary seamen Oscar Olsen Wessel, Svelvig, Marius Lauritzen, Asker, Carl Nielsen, Drammen, Andreas Eriksen, Moss, Ole Mauritzen, Holmestrand, junior seamen Hans Antonsen, Drammen, Harald Løken, Kristiania and Johan Kristiansen, Moss. "Timaru" departed from Antwerpen on Feb. 19th, loaded with coke and was destined to Kristiania. According to Veritas' registry the "Tiamaru" is an iron bark weighing 1314 tonnes, built in Grenock in 1874.

It might be possible to follow Timaru's departures/arrivals with the help of newspapers, Lloyds and Norwegian papers, although it can be time consuming. The crew at the time of the wreck is in fact listed in the newspaper article Bjarne posted above, Harald Løken is one of them. If you have trouble reading it, just ask, someone will help you (I would but I have to socialize now 🙂 )

SAKO, Drammen innrulleringsdistrikt, F/Fb/L0006: Annotasjonsrulle, 1905-1911, s. 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090420620021 Seems Timaru was the only ship he sailed.

Thank you Richard, for your two postings, very informative. My late Father Harold Olaf Lochen was named after his deceased Uncle, Harald Olaf Loken, who was the first born of Olaf and Oline Olsen/ Loken. My Father said that he believed the ship had been returning from Australia. The comments in the Morning Post about it having sailed from Melbourne in Australia on a previous occasion now add up. From Google Maps, Flushing appears to be in South West Netherlands. The Timaru vessel must have been caught up in the same great storm as the Steamer The Berlin, as mentioned in my initial posting. Can I track The Timaru's departure from Norway before the disaster, and should I be able to find the crew list and Harald? many thanks, John Lochen

Veit ikke om dette er til nytte. Biørn Joensen - Ministerialbok for Modum prestegjeld 1712-1740 (0623P) - Digitalarkivet Broren Knud Jonsen bosatt i Søya. Det er rett overfor Grønvold under Verp. Knud Jonssøn - Ministerialbok for Modum prestegjeld 1712-1740 (0623P) - Digitalarkivet

Sjur Davidsen døde før januar 1837: https://www.nb.no/search?q="sjur davidsens enke"&mediatype=aviser&sort=datedesc&fromDate=18300101&toDate=18431231&counties=Vestland

https://www.britishnewspaperarchive.co.uk/ (subscription): Lloyd's List - Monday 25 February 1907 Morning Post - Monday 25 February 1907 More details in the Norwegian newspapers, understandably.

Vielse nummer 11 Sør-Trøndelag fylke, Haltdalen i Haltdalen, Ministerialbok nr. 685A08 /1 (1870-1878), Viede 1874, Side 162 Permanent bilde-ID: kb20050519010916 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050519010916 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050519010916.jpg

FT1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359022949

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?dbid=2542&h=2052063&indiv=try&o_vc=Record:OtherRecord&rhSource=1501 Name: Bergitte Auney Birth Date: 21 Mar 1853 Birth Place: Trondhjem, Norway Death Date: 24 Apr 1938 Death Place: Chicago, Cook, Illinois Burial Date: 26 Apr 1938 Burial Place: Chicago, Cook, Illinois Cemetery Name: Mt. Olive Death Age: 85 Occupation: Retired Housewife Race: White Marital status: W Gender: Female Residence: Chicago, Cook, Illinois Father Birth Place: Norway Mother Birth Place: Norway Spouse Name: Rasmus Auney FHL Film Number: 1953318

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?dbid=1501&h=1172719&indiv=try&o_vc=Record:OtherRecord&rhSource=7602 Name: Bergitte Auney Death Date: 24 Apr 1938 Death Location: Cook County, IL File Number: 6011770 Archive collection name: Cook County Genealogy Records (Deaths) Archive repository location: Chicago, IL Archive repository name: Cook County Clerk

Newspaper search using the name of the ship: Timaru https://www.nb.no/search?q=Timaru&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19070221&toDate=19070328 These newspapers can only be read if you have a norwegian VPN.

column 7: Født i Kr.ia (born in Kristiania) Konf i Frogner høsten 1904 (confirmed in Frogner, autumn of 1904) His confirmation is recorded here, no. 32 SAO, Frogner prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10886/F/Fa/L0001Ministerialbok nr. 1, 1898-1916, s. 41 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060228010754

Newspaper article from "Buskeruds Blad", 24. Feb. 1907, that describes the wrecking off the coast of Denmark https://www.nb.no/search?q="Harald Løken"~4&mediatype=aviser&fromDate=19070101&toDate=19071231

Anfinn har jo gitt deg navnet!

Hvis hun født 19jan1815 og dode 03apr1853, hun var 38aar gammel. Kirkebok sier 39aar...

A beginning: The ship's name: Timaru https://kulturnav.org/a260aa96-2d0e-4c51-824c-5035fa3d662a all on board drowned.

Det visste jeg ikke kjære Sven . Tusen takk for tipset - det tar jeg med meg 🙂 ha en gnistrende fin kveld 🙂

Yes, as Sven points out, Bergite died 03 April 1853, the day her child Bergitte was born: Dodsfall: https://media.digitalarkivet.no/view/2354/284 Dobte af datter, Bergithe Marie (10apr1853): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001938984 11jun1854 viede for enkem. Bergsvend: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000018937 1865 FT for Begsvend og familien: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310020323 Sad story for Bergithe.

Du kan gå inn og slette noen av dine vedlegg for å få mer plass til å legge ut nye. https://forum.arkivverket.no/attachments/

Jeg normaliserer noe, men det er vanskelig å være konsekvent. Man må nesten bare bestemme seg for noe, særlig hvis en og samme person f.eks. kalles både Rønnaug og Rannei, eller Niklas i én kilde og Nicolai/y i en annen. Paret Embjør/Ingeborg er også "klassisk".

Hvis man blar litt bakover til side 169 i skiftene som det er lenket til i første post, finner man at navnet Ouen senere er brukt på samme gård. Jeg vil anta at det var begrensede skrive- og stavekunnskaper blant folk på tiden, og hvordan man uttalte navnet Oufgen er jo ukjent for oss idag. Jeg synes det er feil at man idag bombastisk avviser skrivemåter for et navn, bare fordi det ikke er listet opp i nyere litteratur.

Veldig bra. Takk! ‹Nu går alt så meget bedre› 🙂 Et forsøk med forslag: 01 Underskrevne James Collet, Jens Wedøe og Johan 02 nes Helberg tilstaar herved at have om en her i Staden Priviligeret Karre Fabriqve med hin 03 anden opretted følgende Contract og ForEening Nemlig: 1 indtræder vi hver for sin Tredie 04 Parts Interessent, saa at hver af os giør lige Indskud og af de Ind komne faae Penge nyde lige 05 deel og Udbytte. 2 Men som jeg Johannes Helberg nu Ej er af den formue at jeg kand tilveje 06 bringe min Tredie Parts Indskud saa skal ieg James Collet og ieg Jens Wedøe komme Johannes 07 Helberg til Hielp med de Penge Summe Som til Hans Indskud udfordres imod at han deraf 08 svarer os Aarlig Rente 5 ProCto Hvilket skal Continuere saalenge til han resten selv af Egne Mid 09 ler kand Bestride Indskuderne eller Fabriqven komme i den stand at fælles udgifterne 10 af dens udkomme kand udreedes[ja] 3, Jeg Johannes Helberg har paataget mig at være 11 Mester ved Fabriqven, ordinere de fornødne Reede Rude* Matteria tilsee det forsvarlig bearbej 12 det, have god tilsyn med Fabriqvens Arbejdere og Lære de Unge paa beste maade, til den ende jeg 13 og Betiudelig(?) skal ampard? og over legge med mine med Interessentere om de fornødne ting 14 som enten kunde behøves uden Lands fra at forskrive eller inden Lands at anskaffe. 4de Fra 15 saadan Johannes Helbergs umage som Mester paa Fabriqven tilstaae vi ham 2de rd skriver Toe[ja] Rix 16 daler ugentlig ind til fabriqven kommer i den stand at sig Kiundelig(?) kan erfahre[ja], den under 17 hans Mesterskab har tiltaged fællesskabet til fordeel, skal Hannem efter een(?) stændig sedvane(?) giøres til 18 læg udi sin Løn[ja] enten Ugentlig eller pr dusin, Ligesom det af hans Besværlighed dermed(?), eller i an 19 leedning af Fabriqvens større(?) Driftt fælles kand paaskiønnes og Reguleres. 5te Ligesom vi alle 20 Trende hver for sig har lige Udgifter i Fabriqvens indkiøb, dets Privilegier og Beholdninger fra for- 21 rige Indteressentere, og saavel til Arbejdernes Belønninger og andre Udgifter efter den første(?) 22 faste(?) (??) og forstaaelse, Bære Lige Byrde med Hinanden og beholde Liige Fordeel, Saa skal 23 og Interessentskabet blive bestandigt Saa at ingen maae over vege eller afstaae 24 sin Lod eller Deel derudi uden fælles samtycke til andre, men vil en af os fratredde Indteressent- 25 skabet da skal den første tilbyde og afstaae sin Part til de Tvende andre igien til den sidste for 26 en saadan Summa der kan blive vurderet, og ingen(?) leedes fæstte(?) sig paa Fabriqvens Materialier 27 og Beholdninger samt af kastende fordeel det løbende Aar, som saadan frievillig og samtyk fratreddelse 28 og udløsning sker. 6te Ingen maae søge nogen handels(?) fordeel til de andre Indteressenteres 29 Skade, men vj skal alle være forbunden at søge Fælles Beste Mæsteren holde god rigtighed over de an 30 skaffede Materiallier og Rude* Materia, og en af Indteressenterne besørger udsahlet efter Stipulerede 31 Priiser, med Leveransen fra fabriqven for fælles Regning, og for Værdien bliver Indteressentska 32 bet Ansvarlig. 7de Der maae ingen Process opkomme imellem Indteressenterne, men om no- 33 gen Difference mod formodning skulle indløbe, da skal der Compromiteres paa Voldgiftts 34 Mænd.» *Tror det skal være Rude Materia – råmateriale. Selv om råmaterialet nok er ull 😉 Mvh

Det gjeld frå 2020... I 1908 var Heim sokn (frå 1839, ifl wikipedia; 1882 ifl Arkivverket) på begge sider av den ytre delen av Hemnfjorden. Frå 1911 til 1964 var Heim eiga kommune. Kyrkseterøra ligg i fjordbotnen, og låg ikkje i Heim (før i 2020).

Flott @Kari Aabelvik og tusen hjertelig takk for et godt funn og som vanlig god hjelp

Eg var ein gang borti ein kar som var født i Åseral omkring 1800-1810, Vest-Agder som Torger/Torje. Han flytta til Setesdal/Telemark og blei der skriven som Tarje. Seinare flytta han til kysten i Aust-Agder og blei da skreven som Terje. Navnet Tollev har same vokal-variasjon. Indre Vest-Agder: Tolli/Tolleiv, Setesdal: Taddei, Aust-Agder kyst: Tellef. Oufgen i TS her er et vanskelig tilfelle. Her i Agder har eg sett Ougen/Ouen/Øven/Eugen/Even. Og i dag har vi navn som Augen, Auen, Even, Eivind og Øyvind.

Takk for korrigeringer, Jeg forsøkte å endre innlegget, men fikk ikke "lov" av en eller annen grunn..

Tusen takk for god hjelp igjen @Even Stormoen! 😊 Nå forsvant de fleste spørsmålene.

Innlegg #17: Eg tykkjer det kan vera interessant å diskutera bruken av ulike personnamn i ulike kantar av landet! Eg har i forskingi mi vore borti namn som liknar kvarandre i ulike kantar av landet (og som sikkert òg har felles opphav i gammalnorsk) og kan vera frista til ei «Sognenormalisering» i motsetnad til ei «Bergensnormalisering» eller «Sørlandsnormalisering» for den del. Anfinn er inne på eit spennnde namn, Augund! Dette er eit førenamn som gjennom fleire 100 år har vore vanleg i Hafslo og delar av Sogndal i indre Sogn og der har vore nytta i lag med Aamund. Fér me vidare innover Sognefjorden til Luster, finn me derimot berre Aamund. På Sørlandet er derimot Ommund vanleg... Liknande variasjonar finn me i namn som Salomon i Luster, som i Lærdal og Årdal er vorte til Samuel. Erlend og Elling vart nytta side om side i indre Sogn, men vert i Romsdalen alle omskrivne til Elling! Gullik i Valdres vert til Gullak i indre Sogn. Rønnaug i Gudbrandsdalen vert til Rannei i indre Sogn. Britha i indre Sogn vert til Bertha i Bergen, so normalisering vert vanskeleg... Ikkje minst når me har å gjera med namn i Amerika, der Augund, Ingeborg, Gjertrud og Synneva frå indre Sogn vert til Ed, Belle, Jane og Susan i Wisconsin!

Hei, Sølvi. Først må jeg si at her har du virkelig gjort en gedigen tyde-jobb. Aldeles formidabel. Og oppsettet er forbilledlig ryddig og oversiktlig. For publisering. Men dette skaper samtidig et ‹tydemessig› problem: Når linjene dine ikke følger originalens, og ingenting indikerer når en ny linje begynner ( i originalen) så blir det ganske så utmattende å prøve å lete seg igjennom hele teksten for å finne de passasjene/ordene du ønsker hjelp til. Du kunne ikke forsøke å re-formattere – sette inn linjenummere? Det hadde kanskje ikke akkurat gjort verden til et bedre sted, men i hvert fall gledet denne tyderen 😉 Og nok økt sjansene for at andre tydere (bedre enn meg) hadde ‹hevet seg på› 🙂 Mvh

Anfinn, Tom, Hovedhensikten min er å unngå sidespor i diskusjonen rundt hvorvidt en skal velge navneformen Ove eller Åge. Deltemaet forblir nødvendigheten av navnenormalisering. Noen ganger synes jeg at spissformuleringer må til for å få frem visse poeng. Håper ingen føler seg i overkant støtt av det. :-) Mvh Are

#1 Delegaard – utfra kontekst vil jeg tro er et delegjerde eller -skigard. #2 . . . Læsning fra Kirkeb.[akken] #3 01 – skjønnede, ja. 03 – ingen forslag til første. – befandtes, ja. #4 19 – troet, ja. 25 – Braadet, ja. 28 – vest for Deeg(?) [Stedsnavn? eller kort for Delegaard?] Mvh

Forslag – omsider: s.2. 41 – vanskelig å si, men ville antatt Broen, ja. s.3. 05 ser ut som Braatein, men satser vel på at prikken er støy og en a for mye, Braatan eller -en. 07 – hin Lod. jfr linjen under – har for Fremtiden . . . 22 Ville tro Bakken. Man kaster vel ikke noe utfor en bekk – helst i den? 43 – med 1 Fjerdepart. s.4. 24 D, ja. 31-32 – Buskerud, ja. Nevnes jo stadig her, ser ingen grunn til å introdusere andre ‹busker› 😉 34 – Herfra, ja. s.5. 01 Hmm. færde-Vei? farte-Vei? Tror ikke det er en h, men vet det ikke. s.6. 02 – Tja. Utydelig. – dernæst kan det være, men forstår i såfall ikke meningen. Foreslår enten nærmest eller norvest. Sistnevnte burde vel strengt tatt hatt en d i seg . . . Og dett var vel dett. Takk for linjenummerne! En drøm å finne frem 🙂 Skulle ønske mine forslag var tilsvarende perfekte . . . Mvh

Tusen takk for gode svar! Hilsen Inger-Lise Fonneland

Personlig har jeg aldri skjønt trangen til å måtte standardisere til en moderne navnevariant og spesielt hvis formen ligger langt fra den skriftlige formen. Forsiktig normalisering for leselighet skjønner jeg noe bedre, men selv tenker jeg at skal man normalisere forsiktig så er formen Ougen mye brukt og den mest nærliggende.

Skifte etter Andreas Paaske nederst på høyre side Nordland fylke, Lofoten og Vesterålen, Skifteprotokoll nr. 3A 13-14 (1825-1847), Skifteprotokollside, Side 679b-680a Permanent bilde-ID: sk20090303630702 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090303630702 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090303630702.jpg

Andreas Paaske Skipper af Bjórnóer 48 - Lofoten og Vesterålen sorenskriveri. Prestenes døde- og vigselslister 1809-50. År 1838. Kilde: http://trekilen.com/excel.html#11

Petter (Peter) Sköld døde i Ladskrona 19/4 1851, bodde da hele tida på Norra Wärn. Fant skifte etter han,dessverre står bare Anders 23 år,uten etternavn. Jeg tenkte at Anders f. 1828 hadde fått Cronqvist som yrkesnavn, det er vanlig i Sverige. Finner han i Karlstad 1851-1855 som färgare gäsell,han var altså i lære der. Men...så fant jeg dåpen til Petter/Peter Sköld,f. 7/3 1792 i Landskrona, og hans far het Anders Cronqvist!! Kan det være sånn at Peter hadde Sköld som soldatnavn,het opprinnelig Cronqvist,og at Anders f. 1828 ikke brukte farens soldatnavn ,men familienavn? Legger ved den dåpen i 1792. Hilsen Kari

Takk for beroligende ord, David. Jeg har også hatt masse glede av boken - dels fordi jeg har aner fra store deler av landet og dels fordi den tar for seg akkurat den tiden da kildegrunnlaget ellers begynner å gå fra tynt til syltynt...

For ordens skyld så legger jeg inn lenke til tidligere tråd: Og her er lenke til den omtalte artikkelen: https://www.nb.no/items/d6dc8d627d96e3371bc44966b06d8e43?page=125&searchText=hjortaas Varig lenke: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090881206_001

Hvis hun ikke er bekreftet som mor til David Lawson, så bør vi nok la være å skrive henne opp inntil videre. Kan ikke se noe Nelly i mine notater, men har skrevet opp førstegenerasjon i denne slekten for det meste, så det er mulig det er noe i generasjonene etter, uten at jeg har sett det. Hvis hun var mor til David, så må det være sannsynlig at enkelte etterkommere er oppkalt etter henne. Det som jeg har, er vel det same som du har, noe ættegransker H. Chr. Hjortaas som selv var av denne slekten, har gransket, frå Kvinnherad 1 Bygdesoge: Ættefeider skal ha drive Lars fra Skottland og til Hatlestrand. Så har jeg dette (har glemt å skrive opp kilde, men må være fra bok, eller nettsted på internett): David Lawson var fødd i Scotland ca.1563 og d. i Norge. Flytta til Norge med sin sønn ca.1613. Den linjen som jeg har med Jakob Endresen Øvrehus, født ca.1650, d.1701 og Ragnhild Torkildsdtr. Øvrehus, f.1676, står vel ikke i bygdebøkene, på grunn av at det var gjort feil der tidligere, og så var det en person som tilfeldigvis oppdaget feilkobling med en annen slekt, og at det egentlig var slekten bakover til Lars Davidsen Hjortland som var den rette. Slekten Gray tror jeg ikke at jeg har, hvertfall ikke funnet linjer som går til han, til nå, men har en del linjer som stopper litt tidlig, som det kanskje er mulig å komme videre på senere, ved mer gransking. Det er bra visst slekten Pust er motbevist, ja, så slipper vi å tenke på den koblingen der.

Denne fortjener et gjensyn. Spesielt til glede for nye lesere! DTH