Toppliste

18981129-4801 Mattsson, Ågot Emilia Pl 1688 450 46 Hunnebostrand (Boendeadress 1 nov 1970) Död 15/3 1974. Kyrkobokförd (1974) i Hunnebostrand, Sotenäs kn (Göteborgs och Bohus län, Bohuslän). Mantalsskriven (1974) på samma ort. Född 29/11 1898 i Norge. Änka (1/11 1947). -------------- Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2017: Hunnebostrand, Sotenäs kn (Västra Götalands län, Bohuslän) Födelseförsamling i källan: No Källor: MTL 71, RTB 74 Post-ID: SDB7_01747090

Dette er eitt av fleire eksempel på at denne kyrkjeboka er i uorden. Ved å sjå på innhaldssida finn ein dei innførslene for året 1728 med lågast sidetal (med andre ord det manglande arket) her: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 5 (1722-1733), Kronologisk liste 1728, Side 137 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319620570 Med andre ord er det manglande arket plassert innimellom innførslene for 1726. Eg håpar at @Kristian Hunskaar (Arkivverket)kan nemne også dette i kjeldeinformasjonen. Sidan indekseringa i dette tilfellet er korrekt saknar eg mogelegheit til å utnytte dette ved å kunne filtrere på årstal. Det er lite hjelp i å velje kronologisk liste som filter, og hadde ikkje dette vore så opplagt ut frå sidetala i innhaldslista ville ein ha måtta bladd seg fram gjennom heile kyrkjeboka for å finne dette arket.

Tusen takk for den greie oppsummeringen, Matthias! Jeg har full tillit til at du/dere har funnet fram til riktig Oline, og jeg innser at jeg aldri ville ha klart å finne ut dette på egen hånd. Mange takk også til Erik og Anne! Det var moro å se resultatet av at kompetansen samlet seg og tok en dugnad på å løse utfordringen 😊 Dette forumet er verdifullt når det kreves kjennskap til lokale forhold for å finne fram i kildene. Nå gjenstår det bare å se om noen "biter på" mitt spørsmål nr. 2 i innledningsinnlegget om hvem Ingebret Olsen kan være. Det ser ut til at folk hadde et noe flytende forhold til alderen sin på den tiden.

Veldig bra oppsummert Mathias! Det kan understrekes at Prestegårdseie og Ødegården under prestegården Berg i Hurum er samme stedet. Ellers var Strømm/Svelvik geistlig sett under Hurum prestegjeld frem til 1861 da det ble "selvstendig". Verdslig sett har området alltid hørt til Vestfold-sida og derav aldri tilhørt Hurum. Skoger var tidligere den nordreste kommune i Vestfold, nord for Sande og Svelvik, men er i dag en del av Drammen kommune.

Funden paa Henne Strand den 16. Marts 1907 Henne Kirkegaard den 17. Marts 1907 Strandet Lig Fandtes ca. 200 Alen Syd for Hovstrup Strandlen paa Henebys Forstrand med Hovedet mod Havet. Iført grønsprængt Klædesvest, blaastribet Bomuldskjorte, Normaluldstrøje, Benklæder af samme Stof som Væsten, graa uldne Underbensklæder, sorte sokker og Boksskinds snørestøvler. Paa Liget fandtes Guldur og glat Guldring med et ulæseligt Navn og Datoen 6/2 87. Hovedet var opsvulmet og havde Hudafskrabninger. 179 cm høj, før, intet skæg, mørkt haar, ingen særlige Mærker, Fortænderne i Undermunden sad meget uregelmæssigt. Formodentlig Søemand. Ca 40 Aar Sognepræsten I Følge Skrivelse fra Vester Herreds Kontor af 3. Juni 1907 er Liget genkendt som Kaptejn J. Johansen, Fører af det norske Barkeskib «Timaru», som den 22. Februar 1907, forliste ved Fjaltring.

Jeg mener det står Anne Pedersdatter, Asbiørn Herrens Hustroe her i original, nede på høyre side SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0001: Skifteprotokoll, 1676-1688, s. 238b-239a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081024620827

The first one (number 5), the note tells he was recognized as captain J. Johansen from the ship Timaru, according to letter from Vester Herredes Kontor(?) dated 3. June 1907

The Captains burial Arkivalieronline (sa.dk)

Bødker Svend fra Bergen men nu Egersund

tusen hjertelig takk for mange gode linker! Spesielt panteobligasjoner er kilder jeg var på jakt etter! Mange takk!!

Thank you Knut, that was a very moving and descriptive text to read. I could almost feel I was witnessing it myself. The end of the Timaru and the passing of those brave sailors is testament to how hard a life it could be at sea. When Richard provided me with a script of the route the Timaru took, from Drammen on 31st October 1905 to its stranding on 22nd February 1907, the ship travelled all the way to the Indian ocean and Madagascar, so there must have been exhilarating times on the ocean wave, with clear skies and the sun directly overhead. For those moments for Harald and Hans, Junior Seamen, who had never been to sea before, this must have been a thrilling experience, but in stark contrast, the great storm and the stranding on the Iron Coast must have been the worst nightmare for all, and unimageable horror for the Junior Seamen. What a tragic waste of life and young life at that.

Here is another eyewitness to the shipwreck http://www.fjaltringtranshistorie.dk/redning/strandingshist-Timaru.html

My only suggestion is to search for the ship's journal which according to some of the newspaper reports driftet ashore. According to the Norwegian newspaper Norges Sjøfartstidende March 13 1907, page 2 (https://www.nb.no/items/fb8eb02c1e91b434c5a9b42a3d81fd69?page=1&searchText=timaru), the journal "came" to Christiania the day before (12th). What happened to it? It could have been sent on to the ship's owner Aaby in Drammen, but I do not know if there exists an archive after his shipping company, I doubt it. However, I have discovered that there exists in the Riksarkivet (National Archives), a folder named Timaru. It has not been scanned, I have no idea what it contains, but there is always a chance that it contains the ship's journal, and/or other information. To get access to it you would have to go to Oslo, not an easy option nor a cheap one. However, you could write to Riksarkivet and ask if they would scan the documents in the file, and if you are lucky, they might do that. I suggest you try: Arkivverket Postboks 4013 Ullevål Stadion 0806 Oslo The file in question: https://arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001134977?ins=RA

De er fettere. Olaf Alexander er sønn av Gotfred Gamborg Nilsen (nr 108): https://media.digitalarkivet.no/view/3514/149 Gotfred er sønn av Oluf Karl Johan Nilsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003740042 Knut er sønn av Anders Wilhelm Gamborg Nilsen (nr 76): https://media.digitalarkivet.no/view/4159/148 Anders Wilhelm er sønn av ovenfor nevnte Oluf Karl Johan Nilsen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004643055

Søskenbarn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053263010808

Distrikt=district, kreds (modern writing: krets) in this context is a sub-district, so Christiania district covers the sub-districts Christiania as well as Moss and Soon and others, Drammen district covers Drammen as well as Svelvig (Svelvik), Holmestrand and others. Roll is the seamen's roll. The rolls came in two main categories relevant here: A for Annotationsrulle and H for Hovedrulle. A young/new sailor would be registered in the Annotationsrulle until he reached a certain level of experience or the age of 22, when he would be transferred to the Hovedrulle. Rate of pay is correct, wheras the correct translation of "Anmærkninger" would be Notes/remarks. I have not been able to find any record of the captain's burial, perhaps he was among those never recovered. I know one of the newspaper reports suggested that one of the bodies found was the captain, or one of the mates, simply based on the dead being a big and strong man. I wonder if perhaps this body was that of the carpenter, rather, who was found in exactly this area (and had to be a strong man!). Marius L. Damstuen = Marius Lauritzen (Damstuen), I found him in the Annotation roll, Annotation no 8795: SAO, Oslo mønstringskontor, F/Fc/Fca/L0004: Annotasjonsrulle, 1897-1908, s. 247 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090416640247 The translation that I forgot: "I Grænsen mellem Panden og den behaarede Del af Hovedet til højre for Midtlinjen findes et circa 2 cm langt med uregelmessige Rande omgivet Saar i hvis Bund Kraniet ses. Paa Næseryggen findes en mindre Hudafskrælning." more or less lke this: "In the boundary between the forehead and the hairy part of the head on the right side there is an approximately 2 cm long wound with irregular edges, in the bottom of which the skull can be seen. On the bridge of the nose there is a slight skin abrasion." It is possible they needed to get fresh supplies, fresh water etc., it is a long stretch from Madagascar to Antwerp. More later.

Kan det vere "Fiertoftens"? (altså Fjørtofta)

Jeg leser dette slik: 1. Øst og Vest 2. Øst 3. søndre Side af Hestestalden 4. ...staaende lige ind til søndre Side af Hestestalden.. 5. Et Locum (en do), staaende lige ind til nordre Side af Hestestalden No. 2... 6. Et Vogn og Veedskuur, 10 Alen i Vest for Fæhuset No 4... 7. En Farveribygning, 50 Alen i Nordvest

Tusen takk, Elin! Artig at du tok med litt mer enn himmelretningene. F.eks at Fehuset var oppmurt med trekubbemur hadde jeg ikke sett. ( Det er mye jeg ikke klarer å lese her). Trekubbemur i et slags bindingsverk har jeg sett ved to andre gårder i nabolaget her. Det var på hønehus som ble revet ca 1990 🙂

Jeg har brukt Legacy i mange år og orker ikke lære meg opp på noen annet nå. Derfor anbefaler jeg Legacy også til mine barnebarn. Det blir av praktiske årsaker legacy 8 og ikke siste versjon. Den er lett å etablere og rimelig enkelt å koble til bildearkiv. Det eneste problemet er kanskje stadig purring om å oppgradere til siste versjon. Jeg synes også legacy charting gir god oversikt over slekten. Jeg er spesielt glad i "vifte" når jeg skal beskrive del for del av slektshjulet. Men jeg oppdager raskt at mye av mitt slektsmateriale må tas vare på en annen måte. Dette gjelder bl.a. resultat av samarbeide og donert materiale fra avdøde slektsforskere i Norge og Danmark (både i hovedsak på papir og mail-print fra 1990-2007 tallet). Dette kan være til stor nytte for andre og jeg håper å få donert dette til Riksarkivet eller Digitalarkivet. Dessuten ser jeg behovet for å lage en oversikt over alle de (for meg) viktigste trådene på Digitalarkivet og på danske forum.slaegt.dk. Henvisning (kilde) til disse trådene finnes på enkelte av de registrerte personer, men ikke hele den berørte slekt. Nå må det også nevnes at jeg har tatt vare på uendelig mye digitale data som kunne være nyttig for mange. F.eks. et utall av stamtavler, militære (Hisch&Hirsch, matrikler, nesten komplett Historisk Tidsskrift og Personalhistorisk tidskrift inkl. dansk. Dansk adel, slektsbøker, slektsartikler osv. Mye kan en selv søke og finne, men ikke på langt nær alt. Mye fra Wayback-Machine (https://archive.org/web/).

Rosenkilde https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=103&searchText=" lene Rosenkilde" https://www.nb.no/items/d37ddba8d7ad7a7aefc958ce5a4b37c5?page=27&searchText=" lene Rosenkilde" https://www.nb.no/items/cb9818ca6488d9b1481b79ce7bf8d119?page=373&searchText=" lene Rosenkilde"

Alt eg har prøvd på skanna arkiver er sameleis

Jeg undrer meg på om Peder Andersen på Hesnesøya kan være den som drev skipperskole? Kanskje han også utgav en lærebok??

Hei! Takk for svar. Ja, det er det jeg tenker på. Det ser ut til at mangler innførsler for en periode her. Familysearch har iallefall transkribert for denne perioden: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7GS-MZ1

????? http://look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_441.html

Hvis du tenker på at venstre del av oppslaget har nummerering 36-38, mens høyre del av oppslaget har nummerering 51-56, så kan det ikke være noe som mangler i skanninga. Bildet viser et oppslag i kirkeboka, og da kan det ikke være noe ark/blad mellom venstre og høyre del av oppslaget. Det kan derimot tenkes at ett eller flere blad har gått tapt gjennom årenes løp.

Takk Ivar, Dette kan vere blink...!!! Navnekombinasjoner er rette også... Andreas von Thorn 30, Ingeborg Elisabeth 44. B[arn]: Barbara 6. S[te]B[arn]: Albert Schultz 19, Anna Leganger Schultz 15, Ingebor Elisabeth Schultz 12, Herman Schultz 12. T[jenestefolk]: Bertha Michelsdtr. 34. Då kan jo desse to halvsøskena ha gifta seg med to brødre i Bergen: Anna Leganger Schultz 15 (f. ca. 1743): https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000200621 Barbara [Andreasdtr] [Thorn] 6 (f. ca. 1752): https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000201027 (Torne vs. von Thorn / Thorn) Håper nokon har synspunkter på dette og evt har meir påfyll om 'von Thorn' og Schultz / Leganger Schultz. Er det rett å tenke at Ingeborg Elisabeth 44 (f. ca. 1714) er f. Leganger og hadde vore gift med ein Schultz? Her er vel løysinga: https://www.nb.no/items/c57dea84a18e864d646ef57f65f972b4?page=435&searchText="von thorn"

Kan denne passe ? https://www.nb.no/items/3269ca7a96620e2bbecd5a0f3d6a4d4d?page=191&searchText="anna leganger Schultz"

I følge vielsen skal Ingebret Olsen være født ca 1811 i Drammen, sønn av Ole Tronsen, så alt taler vel for Engebret, født 30.8.1810, sønn av Ole Tronsen Oustad og Ingeborg Iversdatter. Dåpen i Strømsø til høyre her: SAKO, Strømsø kirkebøker, SAKO/A-246/F/Fa/L0010Ministerialbok nr. I 10, 1792-1822, s. 89 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061219640273

Det er spennende å følge deg, Tom. Denne Iver Olssøn var Sigdals store mann i sin tid. Han kjøpte kirkene i Sigdal av kongen ved det store kirkesalget. Han eide også Fossum på Moum. Den tillatelsen han fikk, var gitt av kongen. Han kunne selv velge kirke og prest til vielsen. Her er det en tillatelse som ble gitt i Sigdal. Jeg vil anta at den er gitt av soknepresten. Tviler på om den lar seg finne. Det må ha vært Tomas Griis som har gitt en tillatelse. Etterfølgeren Oluf Glad begynte å føre kirkebok. SAKO, Sigdal kirkebøker, SAKO/A-245/F/Fa/L0001Ministerialbok nr. I 1, 1722-1777, s. 1 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630002

Takk! Jeg tror det ville vært naturlig at Catharina Elisabeth dukket opp som fadder for halvsøsknene hvis hun fortsatt levde/hadde kontakt med familien. Hun står ikke som fadder for noen av sine to halvsøsken. Kan hun være noen av dem som er oppført som fru mannsnavn?: Fru Ludvik Wiese, kjøpmann og representant (nei, kona heter Anna Sophia) Fru Rådmand Olsen (Rolf Olsen var politimester og rådmann i Bergen) (nei, Karen Morup) Fru Hans Blydt, gullsmed (nei, Drude Maria)

Jørgen Johnsen døde i 1879 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003122794 https://media.digitalarkivet.no/view/5507/109

Jørgen Johnsen på "Høvig" i 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038013004562 Høvik: Akershus fylke, Asker, Tanum, Haslum i Asker, Statlig folketelling nr. 043-044 (1865-1865), Protokollside, Side 154 https://media.digitalarkivet.no/view/38013/154

Tusen takk skal du ha, Even! Dette var veldig interessant!

For ordens skyld - her er Jørgen i f.t. 1875 på "Helvegmyren" - med løpenummer 14g: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052041006215 Akershus fylke, Bærum i Aker, Panteregister nr. VIII 1 (1843-1895), Realregisterside, Side 114-115 https://media.digitalarkivet.no/view/21116/59 Akershus fylke, Bærum i Aker, Panteregister nr. VIII 1 (1843-1895), Realregisterside, Side 116-117 https://media.digitalarkivet.no/view/21116/60 To av referansene i panteregisteret: Nr. 67 - høyre side: Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 22 (1863-1865), Pantebokside, Side 230-231 https://media.digitalarkivet.no/view/21035/117 Nr. 13 - venstre side: Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 24 (1867-1871), Pantebokside, Side 984-985 https://media.digitalarkivet.no/view/21038/498

Død 1964: https://www.findagrave.com/memorial/67985429/laura-a-kerr Gift med Christian Kerr fra Danmark, bosatt Connecticut. Her vielse og 1940 census: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q2CV-KTPX https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KWM8-ZSZ

https://www.nb.no/items/1e055cbc9c743a80d0ef88826906fada?page=1

Tusen takk, @Even Stormoen!

https://www.nb.no/items/9efd9f537cd9167422f6bf3f12bdf86c?page=1

Du kan spørre i denne gruppen https://forum.arkivverket.no/forum/13-spørsmål-om-skannet-materiale/ om DA kan skanne de manglende sidene

Oline, og hennes bror Christen, er begge født på Transet i Røyken, i hhv 20.8.1813 og 3.3.1811. Transet er husmanssplass under Røyken Prestegård Mor var Ingeborg Marie Paulsdatter og far Christian Godtfredsen. Begge var enkefolk da de giftet seg i 1810, Ingeborg fra nabogården Askestad. Christian Godtfredsen døde 12.10.1814 som husmann under Prestegården. Ingeborg er tilbake på Askestad når hun gifter seg med Bent Nicolai Christensen Fjeld fra Strømsø, Drammen, 28.12.1816. Disse må ha flyttet fra Røyken til Ødegården i Hurum en gang i tiden 1817 til 1819. Ødegården er en husmannsplass under Hurum prestegård. Oline Christiansdatter og Christen Christiansen, og halvbroren Paul Martin Jensen f.1808, er konfirmert i Hurum med bosted Prestegårdseie eller Ødegården. Etter at moren dør på Ødegården i 1829 flytter barna sannsynligvis til over Drammensfjorden til Strømmen sogn (Svelvik), som hørte til Hurum prestegjeld. Christen bor på Svestad i Svelvik når han gifter seg i 1835, og Oline og hennes ektemann Ingebret har begge bosted i tettstedet Svelvik ved vielsen i 1836.

Eh - skjønte ikke veldig mye av kartutsnittet, men hvis ‹kartet stemmer med terrenget› er det jo storveies 🙂 Mvh

Tusen takk! Historien om Guldbakken er interessant. Tydelig at det er to Guldbakken her, og intet spesifisert om avstand. det var et sjenkested på 17-1800 tallet, hvor de ble dømt for kriminalitet.

Et forsøk: 01 5. Øvre Guldbakken: a) et tømret Vaaningshuus, opført paa Grundmuur, hvori 1 Bjelke- 02 kjelder med Nedgang fra Stuen; 12 1/2 Al lang, 10 1/2 Al bred, 3 1/2 Al høi, tækket med Steen, forsynet [ny side] 01 med Gesimser af Træe, indeholdende: Stue, Kammer og Kjøkken med Skorsteen og Pibe, 02 en udtømret Forgang med halv Bordklædning; bygningen har 3 Fag Vinduer, og 1 lidet Do. , 03 over en Dør, 4 Døre, og 1 1[en] Etage Jernkakkelovn, over Værelserne er Loft. Bygningen taxe- 04 redes for 80 Spd, Kakelovnen for 1 Spd, tilsammen 81 Spd, der udføres med . . . . 80 Spd. 05 b) i Nordvest for Littr. a en tømret Bygning, 13 Al lang, 8 3/4 Al breed, 3 3/4 Al høi, indeholdende 06 Lade, Laave og Fjøs med 1 Baasrum, tækket med Steen og forsynet med Gesims 07 af Træe, Røstet af Bindingsværk, med Bordklædning; 2 større og 1 mindre Dør; 08 taxeredes for . . . . 50 Spd 09 6. Nedre Guldbakken: a) En tømret Vaaningsbygning, opført paa Grundmuur, hvori 10 Kjelder med Nedgang fra Stuen, udvendig Bordklædt, forsynet med Gesim- 11 ser af Træe, tækket med Steen. 14 1/2 Al lang, 11 Al breed, 4 Al høi, indeholdende: 12 %St% panelet Stue, Kammer og Kjøkken med Skorsteen og Pibe; foran 13 Indgangen er en liden Sval, der er tækket med Bord og Steen; Bygningen har 3 Fag Vin- 14 duer og 1 lidet Do., 4 Døre og en liden Do. til Loftet 1 1[en] Etage Jernkakkelovn. Bygningen 15 taxeredes for 45 Spd, Kakkelovnen for 2 Spd, tilsammen 47 Spd, der udføres med . . . . 50 Spd 16 b) i Sydvest for Littr.a en Udhuusbygning %af% indeholdende Lade og Laave af 17 Bindingsværk med Bordklædning, samt tømret Fjøs med 1 Baasrum og ud- 18 vendig bordklædt; forsynet med Gesimser af Træe, og Alt under eet Tag, der er 19 tækket med Steen; Bygningen har 2 Døre, og taxeredes for 35 Spd, der udføres med . . . 40 Spd 20 Denne Bygning er 13 Al lang, 8 1/2 Al breed, 3 1/2 Al høi. – 21 810 Spd 22 skriver otte Hundrede og ti Speciedaler. – 23 Afstanden er saaledes: fra No 1 til 2, 3 og 4 er 46 1/2 Al, til %S% en Stolpebod er 13 1/2 Al, til et Bryg- 24 erhuus er 11 3/4 Al; fra Stolpeboden til Bryggerhuset er 12 1/2 Al; fra Bryggerhuset mod nogle andre 25 dertil stødende Huse til No 4 er 10 Alen; fra No 2, 3 og 4 til et paa Vestre Side liggende Lade er 26 42 1/2 Al; fra sidstnævnte Lade til en Poteskjelder er 65 1/2 Al, og derifra til en Smidie er 54 1/2 Alen. 27 fra No 5 til 6 (der begge ligger langt fra Hovedgaarden) er over 75 Alen, men fra No 5 a til 28 b er 16 Alen, og fra No 6 a til b er 6 1/2 Alen. – For Taxationsmændene fremlagdes 29 og oplæstes den ældre Forretning af 23 Juni 1837, hvorefter daværende Eier Bureau- 30 chef Ingstad har ladt Bygningerne taxere saaledes: No 1 for 200 Spd, No 2 og 3 for 120 Spd 31 No 4 for 50 Spd No 5 for 75 Spd og No 6 for 50 Spd. [formalia] 32 og 33 [formalia] Mvh

20. juni 1728 = 4 søndag etter Trin. Mangler det sider her? Nummerering 36- 37 - 38 på venstre side og 3. søn etter Trin helt nederst og fortsetter på neste side med 51 - 52 osv og vi er kommet til september? (Jeg er jo blind på det venstre øyet da)

Hans Conrad Thoresen https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Conrad_Thoresen Og tusen takk for hjelpa!

Forsøk på første lenke: 01 Aar 1806 den 24 October blev Retten sat i Lensmand Knophs Huus paa Grønland til Behandling af nogle deels udsatte deels 02 berammede Jusits Sager. Retten blev betient med de 2de Laugrettesmænd Ole Riis og Johan Berg. – 03 Hvorda! Udi Sagen mod Hans Helgesen og Johan Jerstrøm, som til i Dag efter Actors Forlangende er udsatt, mødte Actor 04 ved sin Fuldmægtig Holm, og til Beviis for at Udsættelsen er afbenyttet fremlagde Comparenten et under Laurvigs Byeting optaget Thingsvidne 05 hvorunder Guldsmed Svend Johan Ustri(?) har beediget sin under det i Sagen forhen optagne Forhør afgivne Forklaring. – Comparen- 06 ten tilbageleverede det ham udlaante Forhør og Brev fra Hr. Sorenskriver Glærsen; hvorfor han begiærede at de nu mødende 07 Vidner Kiøbmand Hagemann og Guldsmed Modth(?) maatte blive fremkaldt til Vidnesbyrds Aflæggelse. – De Angielden- 08 des Defensorer vare begge tilstæde. – Begge Paagieldende Hans Helgesen og Johan Jerstrøm bleve fremstillede for Retten 09 uden Baand og Fængsel. – Da saa nu i Sagen kan siges at være Afhørt 3de Vidner Guldsmed Pettersen, Johan Tros- 10 dahl og Johan Usted(?) saa blev nu fremstillet som 4 Vidne Kiøbmand H: Georg Friderich Hagemann, som blev forelæst 11 hans Forklaring under Fohøret af 4(?) Septbr. sidstleden og hvilket han tilstoed i alle Deele at være rigtigt, samt at han ikke videre 12 vidste til Oplysning i Sagen hvilket alt han bekræftede under nu aflagt corpoelig Eed. – 5 Vidne Guldsmed Carl Andreas 13 Morth blev ligeledes forelæst hans Forklaring under det afholdte Forhør D : 2 Septbr. sidstleden, hvorfor Vidnet under nu af- 14 lagt corpoelig Eed forklarede at hvad han saaledes under forhøret har udsagt er i alle Deele overeensstemmende med Sandhed og 15 videre havde han ikke at forklare til Sagens Oplysning. – Retten fandt fornøden at tilspørge Vidnet: 1 hvorlænge Johan 16 Jerstrøm har været i Vidnets Tieneste som Guldsmed Svend? Resp: næsten i 2 Aar. – 2. Hvorledes Vidnet har fundet 17 Jerstrøms Forhold i den Tid han saaledes har været i Condition? Resp: Vidnet maatte tilstaa: at i all den Tid Jo- 18 han Jerstrøm har været i hans Condition har han aldrig fundet ham i mindste Uredelighed; men tvertimod saavidt Vid- 19 net har kundet erfare altid været troe og paapasselig; liegsom han og virkelig er en god Arbeider i den Proffesion, han 20 har lært. 3/ om Vidnet ved at Jerstrøm havde et Barn til Opfostring hos Hans Helgesen og at Jerstrøm altsaa(?) oftte(?) 21 havde Andledning til at freqventere %han% Hans Helgesen i hans Logie? Resp: (??) forholder sig som omspurgt. 22 4/ om Vidnet veed at Jerstrøm %ikke% som svensk ikke tilfulde forstaaer at udtrykke sig i det Danske Sprog? Resp: 23 Johan Jerstrøm som i sig selv er en meget eenfoldig Person, dog med det bedste Hierte, kommer ikke alltid %kommer% Udrætte(?) med 24 at udtrykke sig i det Danske Sprog, da nogle Ord deri falder ham vanskelig. – 5/ hvorledes det i Almindelighed forholder sig 25 med en Mand eller Dreng i Guldsmed Professionen, naar det hænder sig at en saadan bliver overbeviist eller straffet 26 for en Forbrydelse, om den samme da ligefuldt kan tiltræde Conditionen, naar han har udstaaaet sin Straf? Resp: naar 27 det omspurgte Tilfælde indtreffer, saa er det en almindelig Vedtægt at en saadan Tiener ikke mere faar Condition hos en 28 anden Mæster i samme Bye, da ingen av Medtienerne siden vil være i Arbeide med ham. – Actor maate 29 endnu begiære Sagen til en for Dommerne beleilig Tid udsat, da der endnu ikke er indløbet noget angaaende 30 det igiennem Stiftet reqvirerede Til??nings Tingsvidne fra Hr. Sorenskriver Gloersen. – Eragtet. Den 31 forlangte Udsættelse bevillges til Mandagen D. 3 %Septb% Novb: førstkommende, da Sagen her igien foretages Kl 10 Formiddag. Mvh

Din første lenke er ikke til begynnelsen av saken, men til en gjenopptagelse. Saken begynner 29.9. 1806 (f. 231b): SAO, Aker sorenskriveri, F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll (V), 1804-1807, s. 230b-231a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10081203050251 Det er noe om noen stjålne mynter (hollandske dukater) i hvert fall. I denne innførselen vises det også til to forhør, tatt opp ved Christiania byting 30.8. og 2.9. 1806. Der burde det være god sjanse å finn personalia. Dessverre er tingbøkene for Christiania kun skannet til og med 1804. Og ekstrarettsprotokollene begynner, ti år senere i 1814. Neste tingbok, som ikke er skannet, begynner i 1809. Vi får håpe det er noe som kaster lys over Jerstrøms opprinnelse i Akers tingbok.

Det står i dødsfallsprotokollen at Oliva Dorthea er gift med skipsfører Andersen i Grimstad. Dorothea Fredrikke, 1863 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000028722573 Birte Sophie, 1864 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000028723131 Anders Peter, 1865 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000028724109 Lars Lie, 1869 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000017621106 F.t. 1865 for Fjære: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038164002893 F.t. 1875 for Fjære https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052200004159 Olive Dorothea Lie, født 18.04.1839 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:687J-5234 Nr. 127 Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A15 (1831-1839), Fødte og døpte 1839, Side 158 https://media.digitalarkivet.no/view/2332/161

Søk på fylke = Akershus, tidsperiode 1890-1910 og emneord = forsikring og assuranse: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?counties[]=02&start_year=1890&end_year=1910&tags[]=161&text= Branntakstprotokollene i arkivet SAO/PAO-0003 Akershus gjensidige Brandassuranseforening er ikke digitalisert. Katalog over arkivet finner du her: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000000438