Toppliste

Innlegg #5: Hei, det var ikkje uvanleg at born av husmenn og strandsitjarar frå dei indre bygdene i Sogn vart «sende» til ytre Sogn for å tena til livets opphald, og dei fleste av dei vart buande i ytre Sogn. Eg har mange døme frå Luster og Hafslo!

Eg trur nok Ola/Oluf og Ingeborg er dei som er søsken. Det ser ikkje ut som det var fleire søsken eller søsken med etterkommere. Ein dokumentert stadfesting får vi vel ikkje sidan det mangler kirkebok for den aktuelle perioden.

Den som leter, skal finne! Men skal skiftedatoen kanskje leses 12. desember (12 Xbr)? Ellers ser jeg at bygdeboka for Sandsvær blander Tufte i Gjerpen og Tuft i Sandsvær, hva gjelder Mattis Nilsson.

Akershus, Oslo fylke, Adressebøker nr. 1950 (1950-1950), Bokside, Side 997 https://media.digitalarkivet.no/view/49280/1016

?? https://www.nb.no/search?q="ole johan mikkelsen"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19500101&toDate=19991231&counties=Oslo

Og DER fekk eg tips om ein nolevande etterkomar - og REDIGERT: Tipset viste seg å ikkje stemme.

?? https://media.digitalarkivet.no/view/73789/18444 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036475005186

Namnet er vel i grunnen ikkje meir merkverdig enn det tyske Gottlieb og det latinske Amadeus; elska av Gud. På gresk har vi Theofilius.

Aase ! Eg kan ikkje sjå nokon BAGGE på DNA-Norge prosjektet, men eg såg kun på dei 2 første sidene. Dessutan har du DNA-Sogn og Fj, dersom vi meinar det same: FamilytreeDNA. Sjølv har eg eg ein Y-test her (på nevnte test-side) og mine eldste for-far plassert BÅDE på DNA-Norge, og på DNA-SFJ (nr 24).

Kan det være slektsnavnet Eilschou som i dette tilfellet er brukt som fornavn?

Her står det litt om Eivind (Even) Ivarson Heggebø og familien hans. https://www.nb.no/items/e21cc9f3258115f2f9a07b49823c6488?page=385&searchText=Hyllestad

Her gifter Ludvig Ragnar Kristiansen Heggebø seg i Bergen 06.04.1935. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008724116 Han døde 13.09.1991 i Bergen. https://gravplass.no/gravsok/?firstName=Ludvig&lastName=Heggebø&yearOfDeath=&cemetery=&search=search Kristian (Ivarsen) Heggebø døde i Bergen 29.08.1917. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001281603 Dødsmeldingen etter Kristian viser at han etterlot seg enken + 5 barn i ekteskapet + Ludvik. Melding nr.882 https://media.digitalarkivet.no/view/27860/204

Elskov: https://www.nb.no/items/658cfae230c348d1b39ed0c1c764b6f1?page=9&searchText="elskov nielssøn" https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=elskov&lastname=&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

Mor heiter Anne, og far er Nielssøn, så augo dine lyg vel litt for deg. Men resten har du lest rett...

Her får Eivind Iversen Heggebø en sønn Sivert i 1893. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000030484850 Og her gifter Sivert seg i Bergen i 1917. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006487310 Og her får Kristian Iversen Heggebø sønnen Ludvig Ragnar i 1909. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007375029

Her er Kristian Iversen Heggebø i Bergen m/fam i 1891. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994020109

I følge bygdeboken for Hyllestad fikk i alle fall Ivar flere sønner, bl.a Kristian som flyttet til Bergen og var gift 3 ganger. https://www.nb.no/items/e21cc9f3258115f2f9a07b49823c6488?page=515&searchText=Hyllestad

Jeg leser Skal kun efterlade sig en myndig Arving: Madam Grønning, eller rettere hendes Sønner. Disse ere nu opgivet at være de eneste og myndige Arvinger Registreret

Richard Johan Natvig and Grethe Flood, Thank you for the valuable information. I will check those records. The person in question is my grandfather. The older generation told different stories, so I am trying to have it confirmed or denied that he 'jumped-ship'. He went to sea at the age of 14. It is my understanding that males had to register, for possible militaty service, at the age of 16. Those younger than 16 who went to sea did not have to register. At the age of 16, my grandfather left Norway for a few years. He did not register. When he returned to Norway, in his early twenties, he was informed that he had to register for military service. That is when the officials entered his name and other information in the seamen rolls. Although it was in 1906, the officials placed his name in the seamen rolls for 1884-1899 because of his sailing history. Soon after that he left Norway and never returned. So, that is why he is in the seamen rolls without any sailing history. I did find records with names of sailors who rømte in the 1800s. I found my great-grandfather's name and other relatives. I thought that if they have records with names of sailors who rømte in the 1800s, then perhaps there are records for those in the 1900s. Many Norwegian sailors rømte in Canada during the late 1800s and early 1900s. The most popular place in Canada was the province of New Brunswick. In 1883, Norwegian ship captains complained about their crews escaping in New Brunswick. In time, most of the sailors returned to Norway.

Er usikker på den forkortelsen, ser den gjentas på samme vis i de andre takstene. Det kan være "osv" som du foreslår. Det eneste jeg er sikker på er at det ikke er "ogsaa".

https://sv.wikipedia.org/wiki/Naverstad-Mo_församling

https://sv.wikipedia.org/wiki/Länsbokstav

Her finn eg og denne - kva tyder h.Claus Westfal.. ? https://www.digitalarkivet.no/view/321/pn00000000040933

I have made a search at Arkivportalen and in the catalogue for the archive RA/S-1405 - Handelsdepartementet (Ministry of Commerce), Sjøfartsavdelingen, 1. sjømannskontor, I can see that there is a series Di - Ettersøkte sjømenn (sailors that were wanted). However the records are not registered on names but serial numbers, so then we need some kind of register to trace the person in behind one of these numbers. I do not know if this material might be relevant to you, but here is a link to the catalogue: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000002505621?ins=RA. The material is - as far as I can see - not digitised. It is not so easy to suggest records if we do not know the name of the person that you are researching and from where he abandoned the ship - was it in Norway or abroad? In the archives left by for instance the consulates abroad, you might find books (Norwegian: protokoller) with information on sailors that had escaped (rømte sjømenn), see this example from the Consulate in Philadelphia, USA (Konsulatet i Philadelphia, USA): Link: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000775444?ins=RA Print screen:

Jeg har søkt i Ancesty etter fødselen til Claus Westphal i Mecklenburg. Uten ytterligere informasjon om omtrentlig fødselsår er det håpløst, det er altfor mange kandidater....

Takk skal du ha!

Richard: do you know for a fact that the person you are researching abandoned ship? If not: the reason there is no information on his sailing history in the seamen roll may be that he never sailed! (At least not from Norwegian ports.) He was registered, and that was it. I have found that often to be the case. I doubt very much that there exists or existed a particular record of seaman who had abandoned ship, apart from the information given in the seamen rolls. In some cases, there is a duplicate seamen roll which, again in in some cases) is more complete when it comes to sailing history. Might be worth while to check if such a duplicate exists in your case (in Digitalarkivet).

Jeg tror nok også at Claus døde en gang før 1798. En mulighet er at han døde i utlandet, kanskje i Tyskland hvor han hadde sine røtter om vi skal tro Bergens Borgerbok. Jeg vil tro det er sannsynlig at han hadde noen turer til og fra Tyskland som en del av yrket og standen sin. Men ordlyden i kunngjøringen av den offentlige auksjonen etter Desiderias dødsfall gjør meg imidlertid bittelitt usikker. Hun er ikke angitt som enke, noe man kanskje kunne forvente? Hva om Claus returnerte til Tyskland på permanent basis, og ekteskapet enkelt og greit bare havarerte? Da kan han jo ha levd videre etter 1798. Min teori er at Claus ikke døde i Norge. Jeg tror vi ville funnet spor etter han i Bergen/Norge dersom dette var tilfellet.

Takk for siste innspel. Eg trur det er snakk om ein Claus Westfal. Eg klarer ikkje å lese at Claus skal vere død eller at (første) kona til Claus er enke då ho dø i 1778: SAB, Nykirken Sokneprestembete, SAB/A-77101/H/Hab/L0002Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 6 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416660330 Sjå to oppføringer nederst på venstre side (til Høgre). Claus nevnt 1787: https://www.nb.no/items/b39c154f13a59fe235ef13ff66c38460?page=3&searchText=Claus Claus må etter min forståelse vere død i perioden 1787-1798. Eller…? NB! Oppgitt bustad - 1-170 - er den same i 1778 og 1798.

There should be probates after the parents dated 27 May 1779 (Ingrid Salvesdatter) and 10 July 1794 (Ole Tronsen) I found a transcript (index card) of the first, where Johannes is mentioned SAST, Jæren og Dalane sorenskriveri, 5, 1778-1786, s. 361 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20110328661067

Yes, the first is called Ole Johannes, son of Ole Ansteensen from Sunde Sunde is a part of Flekkefjord, and includes Drangeid where one Johannes Olsen was living in 1801 The second, son of Ole Steenberg Stenberg is inland in Lund (and closer to Ogna) The family is mentioned in the local history book from Lund, page 575: ”Lunds historie. I : Gårdens og slektens liv” Mehus, I., Lund bygdeboklag, 1961 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019010848504?page=575

Og her blir dommen bekreftet av Kongen 17.10. 1810: RA, Danske Kanselli 1800-1814, H/Hf/Hfb/Hfba/L0004: Registranter, 1808-1810, s. 428b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20121106671010

Om du har DWH på laget er nok alt i orden 🙂

Jeg mener testen er med i Norges prosjektet. Fikk David Wideberg Howden til å sjekke for meg, og det skulle være i orden der. Klarer bare ikke å henge med på alt dette innen DNA, men han har treff mot flere i Sverige på 67 merker som har Nils Bagge, født 1546 som eldste ane. Så da må det jo være en forbindelse til ham og siden han er på Bagge slekten i Norge så jeg det som den første forbindelsen.

Du har rett i at bryllupsgjerd som regel utbetales til ugifte barn i forbindelse med arveskifter, men det har ikke vært en regel uten unntak. Fra min kant av landet har jeg flere eksempler på at restbeløp utbetales i forbindelse med skiftedelingen. Et eksempel er et skifte fra Agder 17.1.1698 der to av tre barn var gift men kun den ene hadde fått 20 rd i førpenger, bryllupsgjerd og hjemmefølge - https://www.digitalarkivet.no/sk20081029340549 Fol. 64a, 10. linje fra toppen. Et annet eksempel er et skifte 7.12.1730 der en svigersønn fremviste et brev fra svigermoren "udsted i hendis Sl: Mands levende live d: 15 Sept: 1728, hvorudi hans moder [svigermor] blant andet belover hann: halvparten af den bekostning hand selv haver udlagt paa hans Bryllup Nembl: 15 rd: hvilchet er uden hendis nu sl: Mands Samtøche". Skifte 7.12.1730: https://www.digitalarkivet.no/sk20081030320515 Fol. 497b, nederst i venstre spalte. Jeg har også et eksempel der bryllupsgjerd er utbetalt til barnebarn (barn av avdød arving). Skifte 7.8.1714: https://www.digitalarkivet.no/sk20081029360730 Fol. 320b, 16. linje fra toppen.

Takk Foreldra Jon og Sigri er mine 8xtipp, funnet tilfeldig mens eg leita etter noen andre 😄

Takk til dere alle for interessante opplysninger! Med såpass mangelfulle kilder blir det nok vrient å finne god støtte for enkelte av hypotesene som er nevnt i denne debatten. Men at lensmann Lorents Christensen Rønne var sønn av sorenskriver Christen Pedersen Rønne, er det neppe særlig tvil om. Som Lars allerede har vist til, hadde Christen Pedersen en sønn Lorents født på omtrent samme tid (11 år i 1682) som lensmannen skulle være født ifølge manntallet 1701 (oppgitt å være 32 år da): RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Trondheim stiftamt og Nordland amt, R/Rg/L0070: Trondheim stiftamt og Nordland amt, 1682 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090714380017 Det virker lite trolig at det skulle være to jevnaldrende Lorents Christensen Rønne i området. Det er vel ikke kjent at noen andre Rønne-familier bodde i området enn Christen med familie, som bodde i området fra ca. 1677. Ja, slektsnavn som mellomnavn trenger jo ikke bety slektstilhørighet. Men jeg har ikke observert at Rønne har vært et populært navn til dette formålet – jeg har ikke sett det brukt som dåpsnavn/mellomnavn hos andre i området enn i familien til Lorents Kristoffersen Sand. Det trenger jo slettes ikke bety at slik bruk av Rønne-navnet ikke har forekommet i området. Har andre av dere sett eksempler på det? Selv om Rønne har vært brukt som dåps-/mellomnavn i Lorents Kristoffersens familie, skal det også bemerkes at det finnes eksempel der sønnen Knut (som vanligvis omtales som Knud Rønne Lorentsen) omtales med Rønne som slektsnavn: I innrulleringsmanntallet 1811 omtales han kun som Knud Rønne: SAT, Fylkesmannen i Nordland, R/Ra/L0025: --, 1806-1836, s. 278 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111215608250 I innrulleringsmanntall 1813 omtales han som Knud Lorentsen Rønne: SAT, Fylkesmannen i Nordland, R/Ra/L0025: --, 1806-1836, s. 297 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111215608269 I øvrige innrulleringsmanntall omtales han som Knud Rønne Lorentsen, eksempelvis i 1818: SAT, Fylkesmannen i Nordland, R/Ra/L0025: --, 1806-1836, s. 356 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111215608328 Ad familien til Kristoffer Asbjørnsen: Søsknene hans er oppgitt i skiftet etter faren i 1731: SAT, Lofoten sorenskriveri, 3A/3/L0003: Skifteprotokoll, 1730-1746, s. 62-63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090302690040 Jeg har ikke mye opplysninger om søsknene hans, men har notert meg at broren Hans Asbjørnsen i 1733 giftet seg med Jens Jørgensen Brennvikas datterdatter Karen Jensdatter Friis: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/888/L1231Ministerialbok nr. 888A01 /1, 1693-1738, s. 236 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071106640446

Forslag: 14 - Privet [altså dassen på plassen]. 16 - Foderhuus [låve, løe el. lignende] ... og så er det vel en tasteleif i 10 hvor det skal stå Vaaningsbygning, og i 13 tror jeg det skal være Komfurer.

Vissdal er en eldre betegnelse på deler av Gjerstad og Risør kommuner i (Aust) Agder.

Ole Osmundsen dend ældre myndig gift og boer i Wisdals Bøyde Laug østen for Riisøer. Eg forstår det slik at "Bøyde Laug" betyr bygdelag, eller bygd.

Jahren i Sande

Harald Gunerius Kringe

Hmm, dette er jo en tragedie (om enn kanskje ikke i samme grad som andre tragedier, som "arvesølvet ofret på Mammons alter" og Covid-19). Matrikkeldatabasen for 1886 (hos RHD) er den eneste kilden (jeg kjenner til), som gir sammenhengen mellom gamle Løpenummer (for eiendommer) og nyere Gårds- og Bruks-nummer. Kan dette være noe for Digitalarkivet å forespørre om å overta, hvis UiT ikke tenker å blåse liv i RHD igjen?

Jostein, Slik les eg det også men kven er det då som gifter seg i 1780 som enkemand?