Toppliste

Då Jacob Aaland skreiv gardssogene sine for rundt 100 år sidan, greidde han å gå seg vill i dei mange samnemnde brukarane på Bø på 1700-talet, og resultatet blei ikkje bra. Den nye bygdeboka for Stryn har dessverre berre kopiert feila hans, og når då ein stor del av dei som deler slekta si på nettet brukar bygdebøkene til kjelde, må det berre bli feil. Kan vi ta ein dugnad her og sjå kor mykje vi greier å klare opp i? Eg har etter alle desse åra ikkje greidd å få oversikta, og problemet er så omfattande at det kan vere vanskeleg å vite kvar ein skal begynne. Eg startar med å gjere som mange andre slekts-leitarar tydelegvis gjer: Å klippe frå bygdeboka, den nye utgåva; br nr 1 Store-Arne-bruket. Her er fleire spørsmål, så vi får starte i ein ende og sjå om vi får til ei korrekt brukar-rekkje. - Nederst i venstre spalte, Arne Jakobson Bø, d.1769 - 1. kva dokumentasjon finst det for at det var han som var gift med Brite Olsdtr Reksnes? I skiftet etter Brite si mor Else i 1734 står det at Brite er gift med "Arne Bø" - men har vi andre kjelder til kva for ein Arne det var snakk om? Han er tildelt eit ekteskap med Dorte Hansdtr og, men den Dorte Hansdtr som døyr i 1775 etterlet seg mannen Endre Olsson i skiftet, på Ytre Bø. Det er vel henne Aaland har meint? SAB, Nordfjord sorenskriveri, 04/04a/L0016a: Skifteprotokollar, 1774-1777, s. 118b-119a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201620121 Om han ikkje var gift med Dorte - har vi teikn på at han var gift med andre? 2. som neste brukar er oppsett "sonen Jakob" d.1786 og gift med Johanne Olsdtr Tonning. Men denne Jakob' en må vere identisk med arvingen Jakob "gift og boende her på gården" i skifte etter Arne Jokobson Indre Bø i 1775 - med enkje Synnøve Abelsdtr og borna Jakob, Abel, Torbjørn, Dorte og Gjertrud. SAB, Nordfjord sorenskriveri, 04/04a/L0016a: Skifteprotokollar, 1774-1777, s. 117b-118a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201620120 Ein grunn til at eg absolutt vil plassere Jakob under desse foreldra, er at alle desse syskena er fadrar på Jakob og Johanne sine eldste born. (Synnøve Abelsdtr er nemnt i skiftet etter faren Abel Monsson Tenden som "gift med Arne Bø"). Men i bygdeboka er Arne/Synnøve plassert under br nr 4, Litle-Arne-bruket, så her er noko å ta tak i. Jakob og Johanne får sitt siste barn i 1785, så det kunne passe at det var han som var død i 1786 - men det stemmer ikkje med folketellinga 1801, der begge er til stades. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058410001930 I skiftet etter Arne Jakobson i 1775 er det referert til at han har fått overdrege garden i eit skifte 8.juni 1741 - og det stemmer med datoen i skiftet (som vi berre har ekstrakt av) etter Jakob Arneson og Gjertrud Larsdtr Indre Bøe som skifter i levande live - http://arkivverket.no/URN:sk_read/24225/84/ - altså må dette vere foreldra hans. Det stemmer med brukar-rekkja på br nr 4 i bygdeboka, men der har Jakob fått tildelt eit muleg ekteskap med "dottera til Peder Tonning" - det får vi kome tilbake til litt seinare; det vart diskutert i Jørgen Philipson-tråden. 3. som neste brukar står "sonen Arne" d. 74 år gammal 1850. Det kan stemme med alderen til Jakob og Johanne sin son i 1801-tellinga. Han er i følgje bygdeboka gift med Brite Olsdtr Lunde d. etter 1846, men han fekk skøyta i 1807, som passar perfekt med ei vigsle i 1807 mellom Arne Jakobson Bø og Mari Abelsdtr Aarem - SAB, Innvik sokneprestembete, SAB/A-80501Ministerialbok nr. A 1, 1750-1816, s. 407 - Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070509640578. som han får 4 born med i åra etterpå; eldste jente er Johanne. Noko ekteskap med Brite Olsdtr finn eg ikkje. 4- neste brukar "sonen Jakob Arneson" d. 1898, 75 å.g, dvs ca 1823- og det stemmer med sonen som Arne og Mari i føregåande punkt. Eg avsluttar rekkja her; dei siste er såpass nye at eg går ut frå dei er rette. Om vi går ut frå at mesteparten av denne rekkja høyrer til på br nr 1, er det altså brukaren i punkt nr 1 som er feilplassert. Om det er slik eg trur, bør føregåande brukar (pg far) vere Arne Pederson, gift med Agnete Rasmusdtr Tonning, m.a omtala i det store Peder Tonning-skiftet i 1702 - men eg kan ta feil. Så langt br nr 1 - eg skal prøve på ei tilsvarande rekkje for br nr 4.

Berre for å legge inn fortsettelsen på innlegg lengre oppe på denne side 17 i debatten... Ho vart gift 1885 med Olai Bernhard Engelsen i Bergen - og fekk 5 born i perioden 1886-1894. Emigrerte til USA, aka Nels Hofsted: https://www.findagrave.com/memorial/220893041/nels-hofstad. Vart gift med ei svensk jente, Carrie, og var busette i Chicago, Ill. Truleg ingen born.

Dette er 1825, og då galdt (iallfall i hovudsak) arvereglane i Kristian Vs Norske Lov (1687). (5-2-71 og 5-2-73) -med atterhald om at det finst presiseringar i ei eller anna forordning i mellomtida: Uekte born arva mora på vanleg måte, men ikkje faren ("uekte" kjem frå tysk og tyder noko slikt som "utanfor lova", og inneber m.a. at barnet ikkje hadde nokon juridisk far). Faren kunne tinglyse dei som sine ("lyse i kull og kjønn"), og då ville dei arve halvt med "ekte" born. Dersom det ikkje var ekte born, ville det/dei uekte tinglyste arve alt etter faren. Testamente måtte godkjennast av kongen (som her), og kunne vel eigentleg tilgodesjå kven som helst (iallfall når det ikkje var direkte etterkomarar). Dersom ikkje teksten i testamentet fortel noko, kan ikkje det at det er eit testamente i seg sjølve seie noko om kven Halfrid var. - bortsett frå (som Even seier) at ho ikkje kunne vere ektefødd dotter av Hans og kona. Ho kunne vere ei uekte dotter av Hans (tinglysing ville truleg vore enklare, men det kunne vere andre grunnar til å velje testamente), eller nokon annan (t.d. pleiedotter, systedotter til kona). Lovergulert adopsjon vart innført på 1900-talet, så det var ikkje aktuelt i 1825. Folk kunne "ta til seg" barn, som pleie/fosterbarn. Eventuell arv til desse måtte ordnast ved testamente.

To andre emigranskip som forliste i 1880-årene, men uten at alle passasjerene gikk ned, var Thingwalla og Geiser. De kolliderte. http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10213-ole-pa-kultorp-emigrerte/votes/54-web Kapteinen på det tyske dampskipet Wieland fikk Dannebrogsordenen for å ha reddet passasjerer både fra Thingwalla og fra Geiser. https://larship.no/wp-content/uploads/2019/08/skipsforlisVestfold.pdf Geiser var på reise tilbake til Norge. 105 omkom i følge sidene fra Varteig historielag.

Jeg har funnet et emigrantskipfsforlis i det omtrentlig riktige tidsrummet, men bortsett fra at skipet brakk i to og sank i 1883, er det lite som stemmer. Det står ingen ting om storm, og forliset skjedde i Oslofjorden da skipet gikk på et undervannsskjær. Dessuten ble alle berget. For emigrantene som var med var det sikkert dramatisk nok, og hvis noen hadde tenkt seg med skipet og ikke kom med, fikk de seg trolig en real støkk da de hørte hvordan det hadde gått. Skipets navn var D/S Hekla. https://larship.no/wp-content/uploads/2019/08/skipsforlisVestfold.pdf

Eg har alltid tenkt at Anne Knutsdtr. etterlet seg mannen Ole Jespersen, men kan dette ha vore feil forståing? Kan dette vere Ole Jespersen? Eg finn ingen andre Ole Jespersen som kan passe.... ******************************************************************************************* Er det han som dør 13.11.1845 grl 15.11 - 48 år - ved St Jørgen Hospital: - https://www.digitalarkivet.no/view/20/pc00000000198933 - Ole J. Fossen Her skreven f. 1803: - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000166643 - Ole J. Fossen (48 år er muligens feil transkribert, men passer bedre med at min Ole er f. 1798) SAB, St. Jørgens hospital og Årstad sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1844-1863, s. 173 Arkivreferanse SAB/A-99934 Permanent bilde-ID: kb20070301690600 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070301690600 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070301690600.jpg - Gift mand OJ Fossen av Førde - fra 22 April 1844 - død av Spedalskhet - 42 år ******** Død 13.11.1845, grl15.11.1845: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006691701 SAB, St. Jørgens hospital og Årstad sokneprestembete, Klokkerbok nr. A 5, 1844-1871, s. 95 Arkivreferanse SAB/A-99934 Permanent bilde-ID: kb20061127020703 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061127020703 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061127020703.jpg Nr. 22 *******************************************************************************************

Hun heter Iverine Ottilie f. Foyn.

Olafs mor: Hermane f. Jørgensen Karl Jørgens mor: Alice Jane, f. Higgenbottom.

men Ole Jensen Gamborgs enke Maren Eliasdatter som det skiftes etter i 1754 kan jo ikke være søster av Peder Eliasen Fossum, som døde 55 år tidligere, hun må være søster av dennes sønnesønn Peder Eliasen som altså var bruker av Varlo i Eiker i 1754 da han i skiftet nevnes som Marens bror og som en mulig verge

Jeg mener det kan stå: " Sofie Christoffersen født Ljung (svensk)".

Siden Ole Paulsen "Skot/Skaat" siste gang er nevnt i tingboka i oktober 1704, (jeg har ikke funnet ham der senere), kan det vel være at han døde rundt 1705 da, eller i alle fall har gitt seg som bruker der. At han er nevnt i et skifte i 1707 behøver ikke å bety at han lever da. Ja, dessverre så har Astrid sluttet, men hun har bidratt mye til det vi vet om Røros og slektene der. Jeg skulle så absolutt ha ønsket henne med her. Uansett så viser det seg, slik jeg heldigvis alltid har sett det, at såkalte spenstige og "syltynne" teorier, enkelte ganger kan vise seg å være riktige, og må i det minste være verdt å forske på. At de kan bli møtt med skepsis og nedladenhet, det er så, men det bør ikke stanse en fra å forsøke, heller tvert imot. Og det var vel slik det begynte for meg også når det gjaldt dette paret. Som gammel bygdebokforfatter har jeg vært med på det meste i så måte. Selvsagt kan slike innfallsvinkler gi uventede opplysninger, men det er det som gjør slektsforskning spennede. Og det aner meg at siste ord ikke er sagt om akkurat dette temaet heller siden jeg nå en gang la det ut her, og slik skal det være, vi bør alle ha et åpent sinn for nye innfallsvinkler. Da sender jeg stafettpinnen videre.

Ad nr. 35: Skive betyr bordplate. Ad nr. 26: Betyr hjørneskap

Denne Jakob Arneson bør vere "faren J.A. Bø" som det står åtte bruket (nr 1) medan Arne Jakobson hadde det. Kan det vere slik at begge sønene Arne som vi meiner Jakob hadde, har blitt vaksne? At Arne Jakobson på nr 1 er den som var 1 år i 1701, og har døydd i 1769 med litt feil alder, og at Arne Jakobson på nr 4 er ein yngre bror?

I 1701-manntalet har vi 2 Jakob på Indre Bø: - Jakob Abrahamson 52 år med stesønene Kornelius Andersson 28 år og Jørgen Andersson 26 år. - Jakob Arneson 36 år med sønene Peder 3 år og Arne 1 år. Han må vere identisk med den Jakob Arneson Bø som er nemnt to gonger i skifte nær inn til dette årstalet: I 1698 etter Peder Brynjelson Bø har enkja Marte Arnedtr "sin broder Jacob Arnesen" til lagverge , SAB, Nordfjord sorenskriveri, 04/04a/L0001a: Skifteprotokollar, 1690-1699, s. 79b-80a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127680114 og i 1701 etter Sylvester Larsson Vik har kona Johanne Arnesdtr sin broder Jakob Arnesen til lagverge. SAB, Nordfjord sorenskriveri, 04/04a/L0002a: Skifteprotokollar, 1701-1703, s. 26b-27a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127680454 På dette tidspunktet er det berre 1 Jakob Arneson på Bø. Om han er den same som svigersonen på Oppheim, kan det vere freistande å tru at han har hatt to koner, sidan det ser ut til å vere litt avstand i barneflokken. Eit alternativ til slike avstandar på denne tida, er utkommanderingen, men Jakob er oppunder 40 år og ikkje soldat-emne.

Jeg er en nolevande slekt av Engel Hansen og Anna Berentine. Datteren sin, Marie, som giftet seg Peder Larson Boe og kom Minnesota. Jeg har informasjon om dem. Marie Hansen --> Ludvig Boe --> Roy Boe. Roy er farfaren min.

Ifølge arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000000664) har ikke Arkivverket / Statsarkivet i Oslo mottatt flere kirkebøker enn de som allerede er skanna.

Hadde bare en kopi liggende 🙂

Det stemmer nok; den opplysinga stemmer med det store Peder Tonning-skiftet i 1702. Der er utruleg mange sider med utruleg mykje informasjon. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24217/21/ Har du lenke til det Klingenberg-skiftet?

Vet ikke om det hjelper så mye i denne problematikken, men jeg har notert meg at Mikkel Pedersen Klingenberg var gift med Johanne Pedersdatter Tonning ,hun død før 1711. Og Jakob Arnesen i bruk nr 4 nevnt da som svoger til Mikkel Klingenberg i skiftet 1711. Så jeg regner med at det er på Tonningsiden de er svogre gift med hver sin Peder Tonning datter.

Tusen takk for meget gode innspill. Dette er en slektsgåte som nærmest drev min farmor til vanvidd. Hun var veldig interessert i slekt og kjente til disse personene, ikke bare gjennom bygdebøker, men historier fortalt i slekta. Halfrid var visst kjent som Hans Bårdsens datter, men det var også kjent at han og kona (Brita) ikke kunne få barn. Han var sersjant og min bestemor trodde at han var mye på reise og at han hadde med seg et barn hadde han hadde fått et annet sted i landet. Søstra til Brita, Marie fikk derimot en rekke barn med Hans Ivarsen, blant annet en Halfrid i 1775 som vi aldri hører noe mer om (I følge bygdeboka), men det må jo være henne som er bortsatt/adoptert til Hans og Brita. Siden han har ført henne som arving i testament kan det jo virke mer som en "adoptivdatter" enn et pleiebarn.

Det døyr ein gift mann Arne Jakobson i 1769, kalkulert fødselsår 1706, han som eg har vraka som far til til 2.Jakob Arneson på nr.1- rekkja. Men kven er han, i dette biletet? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000461849 Er det han som får barn med Anne Povelsdtr? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005064120 - dei har minst 3. Ho døyr 1771 - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000461955

Litt meir om paret Jakob Arneson og Gjertrud Larsdtr som skifta i 1741. Vi har berre eit ekstrakt, så det er ikkje nemnt andre arvingar enn dei som trong formyndar, nemleg døtrene Malene og Johanne. Dei får brørne sine, Arne og Abraham, til formyndar. Men det KAN ha vore fleire sysken, og mange opererer med ein Arne til - han som er 1 år gammal i 1701-manntalet (saman med ein bror Jakob på 3 år) - og at det då er denne Arne som var gift med Brite Olsdtr Reksnes. Er det noko hold i det? Den andre Arne, han som døyr 1775, bør vere fødd rundt 1715.

Bruk nr 4 - Litle-Arne-bruket. Her startar eg nummereringa med 1. Arne Pederson, br 1664. Han har fått kona Magdeli Samsonsdtr Erdal, men ho kan i så fall ikkje vere mor til neste brukar Jakob, fordi ho i skiftet etter syskenbarnet Lars Sjurson Erdal i 1706 berre etterlet seg dottera Brite. Derimot kan dette vere den Arne Pederson Bø som vi i Jørgen Philipson-debatten kom fram til var gift med Agnete Rasmusdtr Tonning. 2. Jakob Arneson; eg kan ikkje motseie noko av informasjonen her, bortsett frå kona Gjertrud Arnedotter Oppheim, henne brukte eg opp i forrige innlegg. 3. Arne Jakobson d.1775 plasserte eg også i innlegget om br nr 1, men kona Synnøve Øysteindtr som han har fått tildelt, er i alle fall feil plassert; ho skal plasserast saman Jakob Arneson - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058410001944 4. "sonen Jakob" - gm Anne Torsdtr Grov. Skiftet etter henne i 1784 viser at ho let etter seg mannen Jakob Arneson og eit "eeneste barn" Anne Jakobsdtr. Han har dermed då etterpå gifta seg med Synnøve Ø som er nemnt ovanfor; Anne frå 1784-skiftet står i lag med denne familien i 1801. 5. "sonen Jakob" - død 88 år gammal 1875, stemmer godt med 1801-tellinga. I folketellinga 1865 har vi tre generasjonar Jakob Jakobson, og resten er vel rett. Dåpen til midterste Jakob viser mor Anne Korneliusdtr, som stemmer med bygdeboka. Eg avsluttar denne rekkja, men der er fleire Jakob/Arne innblanda i salaten. Eg kjem tilbake til dei.

Hjertelig takk igjen Even! Må innrømme at jeg var litt nervøs når jeg begynte å lese på den første siden du hadde tydet, der jeg begynte å tro at min mystiske trippel-tippoldemor hadde det som vane å forlate skrøpelige koner oppe på fjell for å dø og bli nafset på av rovdyr!! For det hadde vært ganske så forferdelig… Nå pustet jeg lettet ut, -tre leiermål er helt greit 😄

Jeg vet dessverre alt for lite (les ingenting) om arverett. Men fra en lekmanns synspunkt (mitt) kunne det vel være rimelig å anta at Halfrid i hvert fall ikke var Hans' og frues barn. Tror det var slik at uekte barn kunne «lyses i kull og kjønn» og derved arve på lik linje med ‹ekte›. Det vil si at de ikke kunne arve (uten kanskje ved testamente?) hvis ikke dette var foretatt. Nøyaktig i hvilken tidsperiode dette var lov og rett vet jeg ikke. Hvordan regler for adopsjon var dengang kjenner jeg heller ikke til. Like lite som reglene rundt fosterbarn. Beklager å ikke kunne være mer til hjelp. Mvh

Jeg sitter med stoff om slektene Flastrup og Wilborn. Masse tekst og veldig mange etterkommere. Jeg vil at alt skal legges inn på samme sted og ikke utelate noe. Jeg får aldri gjort noe annet ut av det. Kan dette være noe for Slektshistoriewiki, hvordan formidles det og hvem snakker man med? Jeg finner ingen mailadresse. Mvh. Torbjørn.

Der var hun ja:-) Tusen hjertelig takk!

Da fikk jeg laget en konto og skrevet der, men artikkelen er såpass stor at den bør vel leveres separat og legges inn av en fagmann. TSK

Det er fint om du skriver begge deler hvis det står i kirkeboken.

Tusen hjertelig takk 🙂

af Uldring Akershus fylke, Skedsmo, Lørenskog i Skedsmo, Ministerialbok nr. I 9 (1830-1853), Døde og begravede 1847, Side 264 https://www.digitalarkivet.no/kb20060306020628 Akershus fylke, Skedsmo, Lørenskog i Skedsmo, Klokkerbok nr. I 1 (1830-1854), Døde og begravede 1847, Dødfødte 1846, Side 263 https://www.digitalarkivet.no/kb20061101050460

Jeg fanget opp spørsmålet først nå, ser at David har svart allerede. Torbjørn er velkommen til å opprette bruker og legge inn slektene, ellers er det bare å ta kontakt per e-post. DTH

Nei, ikkje så langt, Rune. Fekk for lite tid i løpet av helga 🙂

Forsøk: 01 Hatlem 02 Aar 1825 den 5 Septb mødte 03 paa Gaarden Tysse Jens Johannes- 04 sen og udi Overvær af de 2de 05 Vittl-Vidner Martens og HB. 06 Landmark anmeldte at sidstleden 07 aar var ved Døden afgaaen – 08 Hans Baardsøn Hatlem 09 efter hvilken Comparenten paa 10 sin Hustrue Halfrid Hansdatters 11 Vegne er eneste Arving ifølge 12 et nu foreviist og med Kong- 13 lig Comfimation[sic] forsynet Testa- 14 mente af 22de Marts 1803. – 15 Han angav Boets beholdne 16 Formue som Ham var tilfalden 17 til Beløb - - - 50 Spd 18 – Omkostninger – 19 Kongens Kasse 5 pto 3 Spd " – " 20 Dietpenge [tar ikke med beløpene nedover] 21 For Arveanmeldelsens Forfat- 22 telse 23 Vidnerene 24 Fogden 25 Indførsel i Protokollen 26 for Gjenpart af Testamentet 27 = Er – 6 Spd " – 6s Mvh

Det kan absolutt være noe for Slektshistoriewiki, det har vært noen problemer med å opprette brukere o.a. en stund, men nå skal det være i orden: https://www.genealogi.no/bli-med-a-bidra-i-slektshistoriewiki/ Kontaktadresse for wiki er ellers: wiki@genealogi.no Det er mange måter å presentere en slekt på, noen av mine er disse: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Glastrup_(slekt) og https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Falch_(fra_Strømsø)_(slekt)

Konfirmasjonen hennes finner du her, nr. 14: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603290050

Ved slike historier er det alltid greit finne noen fakta hvis det lar seg gjøre. Bakgrunnsdata: 1 – Hun hadde planlagt en utvandring i årene 1883-1888. 2 - Skipet som hun skulle ha reist en strekning med skulle ha forlist i dårlig vær og alle ombord druknet. Jeg prøvde å finne fakta ved å sjekke de forskjellige skipsforlis for årene 1883 til og med 1888 som jeg fant på internett. Jeg visste ikke at det var så mange skipsvrak – jeg fikk tilslutt en oversikt på hele 951 farkoster det være fiskebåter, militære skip, passasjerskip og andre. Så filtrerte jeg listen blant annet for å fjerne uaktuelle farkoster, skipene som kolliderte med andre eller hadde overlevende. (De fleste aktuelle var i kollisjoner og hadde overlevende) Av de 951 skipsvrakene fant jeg 3 muligheter (det kan godt være at jeg har oversett noen i farten) 1. Denne første kandidaten SS Ludwig fra Belgia er vel ikke aktuell for den gikk vel mellom Belgia og Quebeck. Denne damperen forsvant sporløst i Atlanterhavet under en reise til Montreal, Quebec, Canada, og forsvant sammen med alle 32 passasjerer og 43 mannskaper. Skipet ble sist sett forbi Prawle Point, England, 3. juli 1883. De to andre er passasjer båter på de store sjøen i USA som er kjent for til tider utfordrende vær. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_shipwrecks_in_the_Great_Lakes 2. Manistee som sank 16.11.1883. Passasjerskipet brøt sammen og sank i sterk kuling i Lake Superior. Vrak ble funnet på kysten spredt mellom Ontonagon, Michigan og Keweenaw Point. Tapt med alle ombord. Anslaget på tapte liv er fra 23 til 30 passasjerer og mannskap. https://en.wikipedia.org/wiki/Manistee_(shipwreck) 3. Vernon som sank 29.10.1887. Damperen forliste i en kuling i Lake Michigan utenfor Two Rivers, Wisconsin i 210 fot (64 m) vann. Tapt med alle 41 om bord, 16 passasjerer og 25 mannskaper. Her står det forskjellige informasjon på nettet, et sted står det at en person, brannmann Axel Stone, overlevde. https://en.wikipedia.org/wiki/SS_Vernon Personlig anser jeg ingen av disse 3 mulighetene som opplagte. Den første for den hadde en uvanlig reiserute for denne tidsperioden, jeg kjenner ikke til mange om noen fra Norge som emigrerte via Belgia. De to siste for jeg vet ikke hvor godt opplyst generelle nordmenn på landsbygda eller i landet i det hele viste om båter som sank på de stor sjøene hvis det ikke var forulykkede nordmenn om bord. Jeg vil også anta at den vanligste reiseruten etter ankomst Quebec/Montreal eller østkysten av USA var med tog. Utfra mine søk fant jeg ingen sannsynlige forlis i storm hvor det var ingen overlevende i den forespeilte tidsperioden.

Har du sjekket om foreldrene til disse kandidatene etterlot seg et skifte?

Skylder å opplyse om en kilde min gode venn Baard Vidar Pettersen nylig har funnet i NRA, Stattholderarkivet. Kilden viser at Claus Lett, borger av Stavanger i 1644 klager til stattholderen over å ha vært 2 måneder i byen (dvs Christiania), arrestert av Bertel Nielssøn, borger på Bragernes. Claus måtte fri seg fra Bertels krav om at han sporenstreks skulle betale sine utestående beløp fra "atskillige skipsregnskaper" dem i mellom. https://media.digitalarkivet.no/view/50808/91 Kilden korrelerer altså godt med opplysningen fra Arne Kvitrud om at Claus Leth tre-fire år tidligere var skuteskipper: Claus Leth/Lett bør kunne finnes i flere kilder.

https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Slektshistoriewiki:Administrasjon Eller kanskje @Dag T. Hoelseth ser spørsmålet og svarer i denne tråden. 🙂

Og her er resten. Tre leiermål nevnes såvidt: 01 eller hvorledes hendes Skiebne var bleven. Inqvisitinden forsikrede at hverken hun 02 og saavidt hun veed ej heller den anden Pige, havde givet den gamle Kone noget Løfte om 03 at hun skulde faae følge dem over Ejdet eller at de skulde bie(?) hende paa Vejen; 04 heller havde Inqvisitinden noget Kiendskab til hende, havde forhen ej seet hende. Ved 05 paa nyt at forelæse Inqvisitinden Sognepræst Allaus Skrivelse, vedblev hun at paastaae at samme 06 er urigtig naar det deri heder at den gamle Kone var i Inqvisitindens og den anden Piges 07 Selskab, og af dem forladt paa Vejen eller Ejdet; Inqvisitinden hverken havde Følge med 08 den gamle Kone eller havde lovet hende at følge hende over Ejdet. Hun benægter at 09 hun listede sig ud af Ofodens Præstegield; at hun ikke da forsynede sig med Præsteattest, var af 10 Eenfoldighed; saadan Præsteattest har hun senere erhvervet og den beroer nu hos Sogne- 11 præst Kuldahl; iøvrigt tilstod hun at have 3 Gange begaaet Lejermaal, %og at hun sidst% 12 Videre forklarede hun at den gamle kones Svigersøn, der omtales i Præsten Allan Skri- 13 velse, heder Lorens Arensen, boer som Rydningsmand paa et Sted kaldet Holmen i Ofodens 14 Præstegield, men da dette Sted var langt udenfor Inqvisitindens og den anden Piges 15 Vej, til Astafiorden, saa kom de ikke til bemældte Sted, den formældte Tid, da de 16 %forstod% begav sig fra Ofoden til Astafjorden. – Af Inqvisitinden var ingen anden For- 17 klaring at erholde, samme blev for hende oplæst og indages som rigtig: – 18 2.) Catrine Abrahamsdatter 29 Aar gammel ugivt, fød i Ibestad Præstegield af Forældre 19 Abraham Christensen og Moder Jonette Fredriksdatter, der lever som Husmandsfolk paa 20 Gaarden Nabbesteen(?) i Gratangen; hun var hiemme hos sine Forældre til hun var 5 a 6 Aar 21 gl, har siden været hos Fremmede og er nu i Tjeneste hos Tomas Zakariasens Enke Aas- 22 tee(?); blev confirmeret 20 Aar gl. afdøde Præst Berg. – Inqvisitinden, medens 23 hun tjente hos Peter Mortensens(?) Enke Fiordbæken(?), giort med sin Madmoders Tilladelse et 24 kort Besøg hos nogle Beslægtede i Ofoden, hun var, formedelst Uvejr borte fra Løverdag 25 til Onsdag, da hun kom tilbage 1828 14 Dage for Halgemisse(?). Der var ingen Aftale med hende 26 og Oline at de skullde gaae i Selskab sammen tilbage til Astafiorden, men paa Præstjorden 27 hos Jocum Jensen mødtes dem, og her aftalte de at gaae i Selskab sammen, og her 28 var det at den %gam% forberørte gamle Kone var, og som bad dem at hun maatte 29 blive med dem over Ejdet, hvilket baade hun %og% Inqvisitinden og Jocum Jensen 30 fraraadede, da hun som gammel ikke vilde være i Stand til at følge dem, siden 31 Vejret var stygt, og hvilket den gamle Kone syntes at finde sig i; Om Mor- 32 genen hørte Inqvisitinden at den gamle Kone var taget bort fra Præstjordet 33 og skulde have begivet sig till Bierkvig. Inqvisitinden forsikrede at hun aldeles 34 ikke havde lovet at følge den gamle Kone over Ejdet, ligesom denne ej heller 35 var i deres Selskab; Inqvisitinden har forhen nogle Gange seet den gamle 36 Kone, der har en Søster i Dyrø(?) Sogn – nemlig paa hendes Vandringer fra og til 37 Ofoden, men ellers havde Inqvisitinden intet Bekiendtskab til hende. – Inqvisit- 38 inden havde intet videre at forklare, og den nu af hende afgivne blev hende paa nyt 39 forelæst, hun vedtog den som rigtig, Dimitteret. Da der intet videre var at 40 foretage saa blev Eragtet: Forhøret sluttes og skal saasnart som muligt blive [ny side] 01 Amtet beskrevet meddeelt. Retten hævet [underskrifter.] Mvh

Hei, Frid. Her er første siden til å begynne med. Dessverre ingen barn eller fedre nevnt, men jeg i hvert fall er spent på fortsettelsen . . . 😉 01 Aar 1831 den 28de April blev i Harevigen(?) og i Lænsmand N. Dons’s Huus Retten sadt til Op- 02 tagelse af Forhør til Oplysning om at Pigen Oline Olsdatter tilligemed en anden Pige, paa Vejen fra Ofoden 03 til Asafior(?), skal have forladt en gammel Kone, der senere skal være funden død paa Vejen og for- 04 tæret af Rovdyr. Forhøret blev administreret af Sorenskriver Nilsen(?) udi Overvær af 05 Laugrettesmændene : Gaardbruger Job Thode og Mikal Hansen Lund. Forløpig anmærkes: at 06 formeedelst Uvejr og Modvind skeede Administrators Ankomst hertil først i Dag Morges. Ad- 07 ministrator indtog den under 17. Feb. d. A. udstædte Indkaldelse og Amtets Ordre af 26de Nov. 08 f. A. med deri paaeraabte Genpart-Skrivelse fra Sognepræst Allan(?) til Pastor Kuldahl(?), der 09 blev oplæst og s. l. # Derpaa fremstod 10 1.) Oline Olsdatter 35 Aar gammel, for Tiden i Tjeneste paa Gaarden Aandstad i Ibestad Præstegield hos Gaard- 11 mand Andreas Mikalsen; er fød i Ofodens Præstegield paa Gaarden Strømænæs af Foreldrene 12 Ole Henriksen og Elen Jakobsdatter, der forlang Tid tilbage er ved døden afgaaet; 13 blev som Barn hensadt til Opfostring til Andreas Mikalsens Hustru, hvor hun forblev til 14 hun var 19 Aar gl, og blev forinden confirmeret af afdøde Provst Berg; rejste der- 15 paa til Ofoden, hvor hun var i Tjeneste hos sin Søster. Sara Marie, der er givt med Peder 16 Hansen, der boer som Gaardmand paa Gaarden Hængbakken(?), hos hvem hun forblev i 5 Aar, 17 da hun derpaa tog tilbage til Gaarden Aandstad og til hendes gamle Fostermoder, nemlig 18 Høsten 1828. %Betreffende det af Sognepræst Allau Anmeldte (??)% Efter denne hendes 19 Avregning skulde hun kun være omtrent 27 Aar gl, dette blev hun nu giort opmærksom 20 paa, men hun kunde ingen anden Forklaring afgive: hun veed ikke aarstal naar hun 21 er fød, men hun har hørt fortælle at hun skulde være saa gammel som af hende anført; 22 enten maa da hendes Alder være fejlagtig, eller hun maa have været ældre, da hun 23 forlod sin Fostermoder og drog til Ofoden. Antreffende det af Sognepræst Allan An- 24 mældte afgav hun saadan Forklaring: Hun og en anden Pige ved Navn Catrine Abrahams- 25 datter, der havde været i Besøg i Ofoden, havde bestemt at giøre Selskab sammen til- 26 bage til Astafiorden(?), og i saadan Hensigt begav de sig paa Vejen 14 Dage for Helge- 27 neds(?)-Tid 1828; hos Gaardmand Jocum Jansen paa Præstjorden i Ofoden logerede de en 28 Nat, og her var det om Aftningen at Inqvisitinden og den anden Pige fraf den i 29 Præsten Allans Skrivelse omrørte gamle Kone, ved Navn Anne Tobiasdatter, der be- 30 gierede at maatte følge dem over Fieldet til Astafiorden(?), men da hun baade var meget 31 gammel og saae sygelig og afkræftet ud, saa sagde Inqvisitinden og den anden Pige 32 hende at det ikke gik an at hun blev med dem, da hun ikke kunde være i Stand til 33 at gaae den lange Vej, i det desuden Flomm-Veir og Føre som det da var da det var falden ??ig Snee dette 34 var Jocum Jansen og dennes Hustru Vidne til; Inqvisitinden og den anden Pige 35 forlod Jocum Jansen om Formiddagen omtrent Kl. 8, men efter hvad de da hørte 36 havde den gamle Kone allerede forladt samme hans Huus tidligere samme Dags Morgen, 37 og skulde, efter hvad der blev fortalt i Gaarden, have taget Vejen til Bierkvig(?) 38 i Ofoden; men Inqvisitinden og den anden Pige kom ikke til denne Gaard, men tog 39 en anden Vej, og de hverken saa eller hørte noget mere til den gamle 40 Kone siden, eller vidste hvor hun havde taget Vejen hen, hvor hun var afblevet [ny side] Må ta en pause nå, men akter å fortsette litt senere. Mvh

Jeg legger ved dåpen til datteren Sirene f. 17.08.1844. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603290392 Faddere: Mathias Mortensen, Halvor Mortensen, Oliana Olsdatter, Lisbeth Olsdatter Gravberget Mulig det går an å finne ut om de er beslektet med en av Ole Henriksen'e.

Det la jeg ikke merke til, men du har rett: Feltet for kjønn er heller ikke fylt ut. Dette er ikke gjennomgående i transkripsjonene, men det kan virke som om AMF har latt feltet for kjønn stå åpent, hvis de ikke har visst hvilket kjønn det har vært snakk om. Det kommer tydeligere fram i avansert personsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&m[]=1430&firstname=&lastname=&genders[]=u&roles[]=avdød&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1854&event_year_to=1854&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel

Tusen takk til både Torbjørn og Kristian for oppklarande svar ! Det som AMF har hatt problem med er: Kjønn ! Dersom du meinar at Ysten er èin mann, får du NULL treff ! No er dette Oppklart og Løyst ! Atter tusen takk !

Forlovererklæringen. Lars Engelhartsen tituleres som "arbeider". SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/L/La/L0007Forlovererklæringer nr. 7, 1743-1761, s. 547-548 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061006030498

Du har rett i at bryllupsgjerd som regel utbetales til ugifte barn i forbindelse med arveskifter, men det har ikke vært en regel uten unntak. Fra min kant av landet har jeg flere eksempler på at restbeløp utbetales i forbindelse med skiftedelingen. Et eksempel er et skifte fra Agder 17.1.1698 der to av tre barn var gift men kun den ene hadde fått 20 rd i førpenger, bryllupsgjerd og hjemmefølge - https://www.digitalarkivet.no/sk20081029340549 Fol. 64a, 10. linje fra toppen. Et annet eksempel er et skifte 7.12.1730 der en svigersønn fremviste et brev fra svigermoren "udsted i hendis Sl: Mands levende live d: 15 Sept: 1728, hvorudi hans moder [svigermor] blant andet belover hann: halvparten af den bekostning hand selv haver udlagt paa hans Bryllup Nembl: 15 rd: hvilchet er uden hendis nu sl: Mands Samtøche". Skifte 7.12.1730: https://www.digitalarkivet.no/sk20081030320515 Fol. 497b, nederst i venstre spalte. Jeg har også et eksempel der bryllupsgjerd er utbetalt til barnebarn (barn av avdød arving). Skifte 7.8.1714: https://www.digitalarkivet.no/sk20081029360730 Fol. 320b, 16. linje fra toppen.

Det eg har sett av ymse skifte, er at det er berre ugifte born som arvar bryllaupsgjerd, dvs. bryllaupskostnader.

Det kunne kanskje også være handel? Se for eksempel s. 22 i Anton Espelands Skottene i Hordaland og Rogaland. Fra aar 1500-1800: Lenke til boken på nb.no: https://www.nb.no/items/29eb48eb9c82e1afd028bd20bcc073b8? Jeg har lært meg å klippe og lime😃 Dette er fra en artikkel av Sølvi Sogner i Historisk tidsskrift: S. Sogner: "Om migrasjon og minoriteter i Norge i tidlig moderne tid", i Historisk tidsskrift, 78, 1999, s. 61-74. Lenke: https://www.nb.no/items/3d7f170c198ca629be6687b5e5f23c11