Toppliste

Bildet av hesten er fra Sjømannsskolen i Oslo http://oslobilder.no/search?searchstring="Helhesten"

https://www.newspapers.com/clip/95499811/simen-odegard/

Takket være min kone, som umiddelbart gjenkjente skulpturen "Helhesten" av billedhuggeren Gunnar Utsond, kan vi fastslå at filmopptaket starter i Oslo, utenfor Sjømannsskolen på Ekeberg. Her var det, og er fortsatt, fin utsikt over Oslo og fjorden. Nordfjord 1 gikk i rute i perioden fra 1915-1961. Bildet hvor de heiser en bil over rekka er interessant. Denne løsningen ble brukt ved lav- og høyvann mange steder på Vestlandet fram til MINST på 1960-tallet. Når vannstanden tillot det, kunne man kjøre på ikke altfor brede planker ut til båten. Det var nok rimelig stressende for turister og andre med ingen erfaring fra den slags.

Ja, det kan hende de kjørte en tur opp Kongsveien og så på utsikten over Oslofjorden derfra. De kan ha vært ved Sjømannsskolen. Lignet veldig, både steinene langs veien og utsikten. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:525._Sjømandsskolen_set_fra_Ekebergbanen_-_no-nb_digifoto_20150518_00020_bldsa_PK02430_(cropped).jpg#/media/Fil:525._Sjømandsskolen_set_fra_Ekebergbanen_-_no-nb_digifoto_20150518_00020_bldsa_PK02430_(cropped).jpg https://commons.wikimedia.org/wiki/File:5495._Sjømannsskolen_og_Ekebergbanen_-_no-nb_digifoto_20150518_00015_bldsa_PK02421.jpg#/media/File:5495._Sjømannsskolen_og_Ekebergbanen_-_no-nb_digifoto_20150518_00015_bldsa_PK02421.jpg Deretter ut til en av badeplassene langs Mosseveien, men jeg vet ikke hvilken. Ellers så jeg to bilskilt, som kanskje kan stedfeste deler av turen. Z 4134 Vestfold F 42480 Buskerud - kanskje Kongsberg eller Drammen?

https://www.geldersarchief.nl/bronnen/archieven?mivast=37&mizig=317&miadt=37&miaet=1&micode=3386&minr=51870574&milang=nl&misort=last_mod|desc&mizk_alle=Filmcollectie Familie Cramer&miview=ff Oppgi gjerne tid på film om dere har et godt tips om hvor de kan være. Mvh Ivar

Angående Bast.berget ser jeg det er et sted som heter Bastiansberget under Store Strøm. Der finnes også Linnebekk Se kartet side 517 her https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601074?searchText=Bastiansberget&page=518

Foreldrenes bosted er vel Hagen Etter Ingebor Hermansdr står det bare «og» Kirsti Halvorsdatters bosted er vanskelig å tyde, men det er vel samme Kirsti som bor på Støtterud i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058222002130 Nabogård til Hagan. Men det er neppe Støtterud som står ved dåpen.

Dersom Ivar Persson Ormalseng Hausa er den samme, så opplyser Verdenstreet Geni at han har 10 registrerte nålevende etterkommere i rett paternal linje (y-DNA). Du må være innlogget på Geni for å se dette. De nålevende etterkommerne har følgende etternavn: Huusum (2) Skillestad (4) Anfinsen (1) Thoreson (2) Sundfør (1)

Jeg fortsetter å være målløs. Helt formidabelt. Hjertelig takk! Mvh

https://www.findagrave.com/memorial/61250309/simon-odegaard

https://www.newspapers.com/clip/95500043/simen-odegard-pt2/

Ifølge dette slektstreet døde Simen og Ragnhild begge 17. april 1919 https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/116718300/person/160163353886/facts

Houketoe(?) [Hauketo?] Mvh

Ja - når du sier det ser det sånn ut. Skredderyrket var visst ikke lukrativt på den tiden. Tusen takk.

Har virkelig forsøkt, men uten lokalkunnskap og clairvoiante evner er det helt umulig (for meg) å komme med så mye som et forsiktig forslag engang. Beklager. 😞 Mvh

Jeg mener alt er filmet på Vestlandet. 7.31 – Fisketorget i Bergen 7.37 – Bryggen i Bergen 8.00 - Utsikt over Bergen by – (fra fløybanens øvre stasjon?) 8.16 – Lille Lungegårdsvannet til høyre side Bading langs typiske vestlandske svaberg trolig i området rundt Bergen. D/s "Nordfjord 1" tror jeg gikk i rute mellom Bergen og nordover til Sogn og Fjordane.

Takker så mye for svært god informasjon angående saken, dette er til meget god hjelp!

Vel... eg resonnerte litt: Følgjet må ha vore i S&F (båten Nordfjord I). Kvar finn dei jernbane derifrå? Det var ikkje Åndalsnes, og definitivt ikkje Flåm. Men dei kunne køyrt over fjellet og ned Ottadalen. Terrenget passar ganske bra med bilete eg fann. Stasjonsbygningen (som er lett å finne bilete av) ville ha vore til høgre for fotografen og utanfor biletet. Eg er ingen lokomotivekspert, men dei to vi ser på slutten trur eg må vere "Type 30", som gjekk på Dovrebanen i 1935. (men dei kan ha gått på Bergensbanen også). Ein ekspert/entusiast vil sikkert kunne seie kvar lokomotivnummera høyrde til. Dei er litt uklare, men eg meiner å lese 414 (13:32 i filmen) og 573 (578?) (13:42). Men om det er Dovrebanen, er det mange stasjonar å velje i. Eg trur... Otta har vore i Sel frå før det kom jernbanestasjon her.

Det har altså gått et brev fra Justisdepartementet til presten i Fødselsstiftelsen. En kopi av brevet vil sannsynligvis være arkivert i Justisdepartementets arkiv, som det er vist til over. Selve brevet kan også ha blitt arkivert i prestens arkiv. Siden bevillingen er fra 1924, vil brevet formodentlig være fritt tilgjengelig (uten taushetsbelagte opplysninger), og da er det ikke nødvendig å søke innsyn. Som vist på nettsida Egil Johannessen har lenket til, kan du bestille arkivsaken til Riksarkivets lesesal eller sende en henvendelse om oppslag.

Saken ligger på Riksarkivet, https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000005950?ins=RA Du kan søke om innsyn via Arkivverket. Lykke til Wenche

Legger ved veiledning mht. navnesaker - https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/endring-av-navn

Tusen hjertelig takk for hjelp til tyding, da gav det mening! mvh Trond

Då passar dette bra. Eg også trudde 51 var kor gammal han var og fekk det ikkje til å stemma. Eg har ein Arnfinn Otterhjell fødd i 1734 og einaste opplysningane i ætteboka er at han døydde ung. Så dette er nok han som då var 9 år då han døydde. Tusen takk for hjelpa!

Linje 24: ... En[d] videre[?]

Supert Anton og Even 🙂 Da er denne saken løst Mvh Ivar

Her er dåpen, nr. 482: SAST, Domkirken sokneprestkontor, SAST/A-101812/001/30/30BA/L0016Ministerialbok nr. A 15, 1844-1854, s. 52 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030953 Mvh

Lovise Marie Halvorsdatter in the Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Name:Lovise Marie Halvorsdatter Gender:Female Birth Date:05 Nov 1845 Baptism Date:7 des 1845 (7 Dec 1845) Baptism Place:Stavanger, Rogaland, Norway Father:Halvor Johnsen Mother:Juliane Marie FHL Film Number:307144 Reference ID:vol 13 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/4968174:60092 Nr. 482 https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030953

Sliter voldsomt med alle snodige tegn for Lispund, Spann, Marklag, og hva det nå måtte være. Men teksten er omtrent som følger: 01 No 27 Skyldsætningsforretning. Aar 1848 den 16 Juni mødte vi 02 samtlige eedfæstede Laugrettesmænd paa Gaarden Carlsø i Foldens Præste- 03 gield for efter Fogdens Opnævnelse samt i Medhold Loven af 28 Mai 1845 at 04 afholde en Delings- og Skyldsetningsforretning paa bemeldte Gaard. Ved 05 Forretningen mødte Reqvirenten Peder Christoffersen, som bad denne fremmet 06 i Henhold til Reqvisitionen og Fogdens Opnævnelse. Efter denne udgiør 07 den Deel af Gaarden Carlsø der ved nærværende Forretning skal uddeles 08 og Skyldsættes 1(??) 16 1/21 Marklag(?) (??) og har hidtil været forenet med 09 en del(?) 1 Vog 1 (??) 7 20/31 Marklag(?) i samme Gaard, hvilket Brug samlet haver ny 10 Skyld af 1Daler 1ort(?) 7s og M. No. gl: 55 nyt 124 LøbeNo. 224 Den Deel, der af bemeldte 11 Gaard er Gjenstand for nærværende Forretning udgjør saaledes 1/4 af det 12 samlede Brug i LøbeNo. 224, M. No. gl: 55 nyt 124 i Gaarden Carlsø, og vil 13 dette Forhold blive at lægge til Grund ved Bestemmelsen af den nu 14 foretagende Deling og Skyldsetning. Efter at Gaardens Jord var taget 15 i Øiesyn samt efter en fornøden Granskning og Overveielse havde fun- 16 det Sted blev eenstemmigen beslutet at Grændserene for den Deel af Gaar- 17 den, der der under nærværende Forretning skal deles og skyldsættes skulde 18 være følgende. Skillemærket begynder paa nordre Side af Søhusene 19 i et Berg M X derfra i Vest i et Berg X derfra omtrent i nord oppi- 20 haugen X derfra omtrent i nordvest i et Berg M X ligeledes i samme 21 Retning i et Berg paa søndre Side af Nordvoldageren(?) M X derfra 22 i Øst i en nedsat Steen M X derfra i nord over Ageren i 3de i Linie 23 M X og samme Søder til Udmarken. – Paa Øfre Side af disse 24 Marker tilføres den Deel der nu skal Skyldsættes. Eninden(?) tilfø- 25 res 1 Part paa nordre Side af Nordvoldageren(?) og som er afmærket 26 med nedsatte Stener mærket med X her med er Indmarken udskiftet. – 27 Det maa bemærkes, at udmarken ei kunde lade sig udskifte paa 28 Grund af Naturaarsager, og saaledes har dette Brug sind andel 29 i al udmark. Da Skillemærkene saaledes vare betegnede blev 30 den afmærkede Jordepart anført til en ny Skyld af " – 1ort 14 Skilling 31 med forhen havende gammel Skyld?? i MatNo. gl 55 ny 124 og LøbeNo 224 32 og hvoraf følger at den øvrige Deel af bemeldte Gaards Skyldleie(?) udgjør [ny side] 01 1 Vog 1(??) 7 20(?)/21 Mark gammel Skyld og ny Skyld " – 4ort 17 Skilling. Med det passerede 02 blev Forretningen sluttet hvorhos det bestemtes at dens Afhjemling vil finde Sted 03 paa første afholdende Høstething for Foldens Thinglaug. Reqvistitionen med paa- 04 tegnet Opnævnelse bleve nærværende Forretning derefter vedhæftete. – 05 Saaledes passeret bevidnes nu med vore underskrifter. – 06 og 07 [underskrifter] 08 Alle med paaholden Pen. – Mvh

Turid, Brevet du trolig sikter til er utstedt fra Bjarkøy i 1367. Holte Gunnarssons rolle er ikke nødvendigvis et tjenesteforhold, selv om det kan være det. En rekke personer lot seg representere ved ombudmenn (altså fullmektiger), da helst ved økonomiske transaskjoner så som jordehandler. Samtidig vil du ikke kunne finne noen rangsbetegnelse væpner eller av vapen ("aff wapn" etc) på 1300-tallet. Første belegg for dette finner vi i 1412. Menn med tilsvarende status finner vi på 1300-tallet dels som såkalte sveiner, noen ganger som knaper (knaber) [tysk] eller armiger [latin]. Trolig var det kun menn i aktiv kongstjeneste som på 1400-tallet og fremover ble kalt væpner eller av vapen. I motsetning til menn med ridder-rang som benyttet en herretittel, så benyttet aldri sveiner/knaper/armiger og de senere væpnere noen slik titulatur. De er i fagmiljøet enkelte ganger omtalt som såkalte "ubetitlet adel", dog med det vesentlige unntak at ektefellene ofte benyttet en hustru-tittel. Oppsummert: Ridder og væpner er rangsbetegnelser, ikke titler. Det foranstilte herr, fru, hustru og jomfru (og noen få tilfeller av junker), er titler. Mvh Are

Rune: God morgon på èin laurdag ! Og kva er spørsmålet ditt, Rune ?? Kva ynskjer du å få svar på av oss andre her i DA ?? Og det er IKKJE forbudt å bruka lekkjer ! Du har tross alt 50 innlegg før du skreiv dette innlegget, Rune. Det kreves noko meir, når du er komen til innlegg nr 51 ! Eller kva, Rune ?

Jeg mener 6:12 er bryggen i Bergen. Men elgen i starten må være østfra, og fylkesbåten Nordfjord må vel være ett sted i Sogn og Fjordane. Ivar

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012375144

Erdensowsky. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045017079

Selv om datoen ikke stemmer så skjønner jeg ikke annet enn at denne avisartikkelen omtaler samme hendelse: https://www.nb.no/search?q=lodse&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18540112&toDate=18540131 Morgenbladet, 12. januar 1854

I arbeid med etterslekt til Peder Jørgensen ettergår jeg nå Dorthe Pedersdatter Holdøys etterkommere. Sønnesønnen Johan Andreas Grøver ble 3. august 1764 gift med en Anna Catharina N. Hveding. Hun var trolig datter av Nils Hansen Hveding og Åshild Jakobsdatter Winther, Berg i Trondenes, f. 1736. (Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, bind I, Harstad, 1997, s. 311). Det ble skiftet etter Johan i 1780. Ved skiftet var Job Dischington verge for de tre barn som arvet sin far. Jobs mor var Riborg Catharina Hansdatter Hveding. Det jeg vil trekke fram, er at Johans sønn Nils, ble døpt Nils Hveding, selv om han nok var av denne slekta. Poenget mitt for noen innlegg siden står likevel, men tåler en tydeliggjøring. At man bærer et slektsnavn viser ikke at man er av slekta. Men det viser selvsagt heller ikke at man ikke er det. Det må derfor gis selvstendig belegg for slektstilhørigheten, man kan ikke ta den for gitt av navnebruken. Jeg mener dette noe opplagte poenget er verdt å vie omtanke av de mange slektsinteresserte, slik at man ikke trekker forhastede konklusjoner.