Toppliste

Det er nok denne svigersønnen det refereres til https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008847917

Helgelands Fremtid, mandag 19. mai 1919 - https://www.nb.no/items/4456b0b1bccddc8da86092534e2f22d2?page=1&searchText="morten larsen bjørnaa"

I 1991 publiserte jeg artikkelen «En ukjent Salve med odel i Fjellestad i Øvrebø og hans etterkommere på Agder» i Agder Historielags tidsskrift nr 67, s 103-124. Selv om arbeidet langt fra var perfekt - artikkelen ble delvis skrevet for hånd, delvis på en gammel skrivemaskin - er den ofte blitt referert til av andre slektsforskere, ikke minst i innlegg her i dette forumet. En mulig årsak til interessen er at artikkelen summerer opp forskningsstatus for mange slektskretser og slikt sett kan brukes i diskusjoner om jordeiende slekter på Agder før og etter 1600. Innrømmer villig vekk at jeg i tillegg til de bærende primærkildene jeg introduserte i artikkelen også lente meg mot litteratur fra bygdebøker. I tillegg hadde jeg tilgang på notiser fra registreringsarbeid gjort av fordums ildsjeler i Agder Historielag (tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand). Langt fra alt jeg brakte til torgs var sjekket direkte mot primærkildene. Med så vidt forgrenede slektslinjer skulle et stort persongalleri og en rekke detaljopplysninger håndteres ved siden av studier. Jeg rakk derfor ikke å få tilstrekkelig overblikk over jordegodset til Salves etterkommere. Drøye tre tiår senere er jeg mer erfaren som slektsforsker. En drøss av originalkilder er studert og en rekke artikler produsert (med bedre hjelpemidler for hånden). Det kan derfor kan være fruktbart å ta opp tråden igjen, søke andre vinklinger og rette overblikket ut på bekostning av den store detaljrikdommen slike studier nødvendigvis bringer med seg. Når jeg nå publiserer enkelte av mine betraktninger rundt 1991-artikkelen forutsetter jeg at folk har lest den og/eller er i stand til å søke den opp. Å formidle alt stoffet på nytt passer ikke inn i dette formatet, og det er heller ikke noe jeg har tid til. I dette innlegget skal jeg drøfte noe av det som er skrevet på side 107-112. Utgangspunktet er den jordeiende odelsbonden Ådne, nevnt 1576 til 162(8) på gården Våje i Vågsbygd i Oddernes (nå Kristiansand), på grensen mot Søgne. I prosjektet Folk på Agder (se /www.genealogi.no/) har jeg og flere andre bidragsytere funnet flere opplysninger om Ådne, men få av dem forteller noe om hans herkomst. Det mest relevante er fra et hyllingsbrev 12.5 1610, hvor han som nr 2 av 24 lagrettemenn sigillerer med et bumerkesegl som viser initialene AS. Patronymet til Ådne Våje begynner altså på bokstaven S. Siden Ådne også har en sønn ved navn Salve, antok slektsforskere tidlig at faren var Salve Bergulvsson på Odde i Oddernes. Er usikker hva som lå til grunn for denne hypotesen, men jeg mener at den støttes av minst tre vektige forhold (1-3): 1. Ådnes barn arvet odel i både Våje og ytre Odde: Av det store odelsgodset Torgi på øvre Odde skatter av i 1624 finner vi både 1 1/2 geitskinn i Våje og 1/2 hud odel i ytre Odde. Samtidig skatter Salve Våje av 3 geitskinn i Våje og 1 hud i ytre Odde, også det odel (Odelsmt. 1624, nr 1300 og 1346). Siden 1686-dokumentet gir grunnlag for å slutte at Torgi må ha vært gift med Salves søster, er det igjen rimelig å regne med at Salves dobbelt så store skyldparter i Våje og ytre Odde utgjør en brorlott mens Torgis skyldparter i de samme gårdene er en søsterlott. Med dette som utgangspunkt (og med vissheten om at landskyldregningen i Mandals len var 1 hud = 4 geitskinn = 12 engelsk) er det mulig å summere 1686-kildens to bror- og fem søsterlotter til en samlet landskyld av 31 1/2 geitskinn eller rett i underkant av 8 huder. Det er ikke langt unna de 9 huder 5 engelsk Ådne Våje skatter av i 1610. Landskylden er dessverre ikke spesifisert i 1610, men vi kan langt på vei rekonstruere Ådnes eierparter. I følge skattefutens oppgaver var Ådne Våje fremdeles i live i 1624, da han ble beskattet for 3 geitskinn odel i samme gård og 3 engelsk i Heisel. Dette var trolig eiendom han satt med mot slutten av sitt liv etter å ha fordelt det aller meste ut til sine barn. En annen som i 1624 eier 1 1/2 geitskinn odel i Våje er Leiv Sødal i Oddernes (Odelsmt. 1624, nr 1309). Han har også en part på 1/2 hud i Haddelands bratte (den gang i Valle sokn, S-A, nå i Halse) som i skyldstørrelse passer perfekt inn i rammen av det vi nå forventer av en søsterpart. Også her kan vi støtte oss på 1686-dokumentet, i det sønnen Gunnbjørn Leivsson da nevnes som medarving til en søsterpart. Og når det viser seg at Torgi Odde i 1635 makeskifter nettopp 1/2 hud i Haddelands bratte til Kronen (NRR, bd VII, s 447-448), så er det god grunn til å regne med at han da har innløst parten fra svogeren. Materialet tyder altså på at Ådne Våje eide både i Våje, Heisel, ytre Odde og Haddelands bratte. I punkt 3 vil det også bli vist at han eide 1 hud i ytre Skofteland. 2. Christen Hjorts uttalelse i 1609 om at han er i familie med Ådne Våje: Forklaringen på uttalelsen kan søkes i slektsforholdene på Odde, slik de fremgår av flere kilder. Salve Bergulvsson på Odde nevnes kun i 1589, men vi får da vite at hans avdøde mor (i 1561) solgte sin del av ødegården Fjellestad i Øvrebø sokn i Midtsysla. Salves stadfestelse av morens salg gjøres gjeldende for to brorparter, men ikke for hans søster Gudrun Bergulvsdotters del (EE, s 308–311). Sistnevntes navn er muligens feilskrevet i denne kilden, i det hun åpenbart skal identifiseres med prestekona Gunnild Bergulvsdotter (dsk 1613), som var mor til Christens kone Elin Olufsdatter. Opplysningene levner liten tvil om at Christen Hjort snakket sant og at slektskapet var nært, i det Elin må ha vært søskenbarn til Ådne Våje. Deres felles stamfar må ha vært Bergulv på Dolholt i Landvik. 3. To slektsgrener med odelsgods i ytre Skofteland i S-A: Elin Olufsdatters bror Bergulv Olsson på Odde (senere på Kleppland i Søgne) skatter i 1624 av bl.a. 3 skinn odel i Skofteland i Valle sokn i S-A. Etter det vi nå vet om slektskapet dem i mellom, bør denne skyldparten settes i forbindelse med Ådne Våjes eierskap av 1 hud i ytre Skofteland i 1617. De andre lottseierne i ytre Skofteland anno 1617 var for øvrig Bjørn Torgeirsson på Birkenes i Mandal (bror til Jens og Bodil, jf dok 1.12 1615) med 1 hud og Hallkjell Skofteland og hans søster 1 1/2 hud i (Odelsmt nr 1305 og 1989). Nytt blikk på arv, odel og jordegods Kildematerialet gjør oss på denne måten i stand til å rekonstruere mesteparten av det 9 huder 5 engelsk store jordegodset som Ådne Våje skatter av i 1610. Han har med dette trolig eid minst 5 1/2 hud 1 geitskinn i Våje, 1 1/2 hud i ytre Odde, 1 hud i ytre Skofteland, 1/2 hud i Haddelands bratte og 1 geitskinn i Heisel, et jordegods som i sum skylder 9 huder. Min påstand nå som i 1991 er at nevnte kilder viser at Salve Bergulvsson på Odde og prestekona Gunnild Bergulvsdotter var søsken, videre at Ådne Våje var sønn av Salve Bergulvsson. Gunnild på sin side var mor til Elin Olsdotter, Bergulv Olsson på Kosvig og Targjer Olsdotter, gm Tomas Iversson. Også her er det interessant å studere arvepartenes størrelse, ikke minst fordi det i 1624 oppgis at Tomas Iversson har giftet seg til 2 huder i øvre Odde mens Christen Hjort har giftet seg til 1 1/2 hud i ytre Odde med Lyngøya og 1/2 hud i ytre Strømme. De to søsterpartene utgjorde 4 huder, og det er tett opptil summen av det odelsgodset Bergulv Kosvig sitter med i 1624, i det han da skatter av 1 hud i Kosvig, 1 1/2 hud i øvre Odde, 1 hud i Eftevåg, 1/2 hud i Hegland i Øvrebø og 3 kalvskinn i Skofteland i Valle sokn (Odelsmt. 1624, nr 1272, 1289 og 1305). Siden de tre søskenes far var prest, og siden mesteparten av jordegodset virker å være så godt arrondert, antar jeg at det aller meste, om ikke alt var arv etter moren som var datter av Bergulv på Dolholt og Gunnild(?) Salvesdotter. 1589-dokumentet viser at det da for lengst avdøde ekteparet på dette tidspunktet hadde to gjenlevende sønner og en datter. Og nå kommer et viktig resonnement: Arvet datteren 8 huder må sønnene ha arvet 16 huder hver, med mindre datteren ble gjort brorgild. Det siste er ikke særlig sannsynlig gitt Salve Bergulvssons uttalelse i 1589 om at han opptrer på vegne av to brorparter. Dermed står vi tilbake med et jordegods som kan ha blitt porsjonert ut med 16 huder til Salve, 16 huder til broren Bjørn og 8 huder til datteren Gudrun/Gunnhild. Gitt at forutsetningene ovenfor ikke brister har vi identifisert en av 1500-tallets største jordeiende familier på Agder. Ekteparet på Dolholt kan etter dette ha vært gode for nærmere 40 huder. En nokså kvalifisert gjetning er at jordegodset i og rundt Oddernes stammet fra Bergulv Dolholts svigerfar, den ukjente Salve med odel i blant annet Fjellestad i Øvrebø. En merker seg for øvrig at Salves oldebarn Bergulv Olsson eier en mindre skyldpart i Hegland, også det i Øvrebø. En mindre kvalifisert gjetning er at den mystiske stamfaren Salve hadde åsete på en av Odde-gårdene i det som senere ble kongsgården på Lundsiden av dagens Kristiansand.

Flik, Fluk ... hadde nesten Flak(s)😄 Takk Sven!

De 3 siste kolonnene gjelder dødfødsler og har ikke noe med innførslene foran å gjøre. Skjemaet er sånn sett inndelt i to deler; de "vanlige" døde og begravede, og dødfødte. Du kan altså ta det med ro og se bort i fra de innførslene som gjelder dødfødte.

Romsdals Budstikke, onsdag 21. mai 1919 - https://www.nb.no/items/234acc631517606e86bd56f5823c4161?page=1&searchText="olga bjørnaa"

Kan det være 15. mai 1919? Hvis man søker opp navnet "Olga Bjørnaa" hos nb.no så omkom Olga Bjørnaa (fra Bosmo/Mo i Ranen) i en hotellbrann i Molde - https://www.nb.no/search?q="olga bjørnaa"&mediatype=aviser&sort=dateasc Gravlagt 22. mai, nr. 7 (står ikke f. år) - Møre og Romsdal fylke, Molde i Molde, Ministerialbok nr. 558A06 (1887-1971), Døde og begravede 1919, Side 220, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102080219

1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036911004931

Det står Just Ancher Langes barn navnlig Anne Samueline så ja, han er faren. Ved begravelsen til Mdme Anne Marie Lange er oppgitt alder 26 år, 5 måneder og 17 dager. Hun bør altså være født 2. august 1772 I følge denne boken om familier i Drøbak, ble Johanne Marie Samuelsen født i 1772 og døde 1798. Datter av Samuel Samuelsen og Maren Eriksdatter Side 35: https://www.nb.no/items/1b409479dd825a8f8d99414292a8e16f?page=74 2. august 1772 i Frogn finner vi dåpen til Johanne Marie, nr 52: SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10894/F/Fa/L0001Ministerialbok nr. I 1, 1742-1778, s. 378-379 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030158

Jeg kan ikke finne en god match? Her er de beste treff. View Record Name Birth Year Arrival Date Departure Port Ethnicity/ Nationality Ship Name View Ship Image View Passenger List View Record ChristinLarsen abt 1859 16 Feb 1882 Liverpool, England and Queenstown, Ireland Danish Gallia View Record Christian P Larsen abt 1858 21 Oct 1882 Kristiansand, Norway and Copenhagen, Denmark Danish Geiser View Record ChristianLarsen abt 1858 29 Apr 1882 Copenhagen Danish Thingvalla View Record ChristinLarsen abt 1860 19 Jul 1882 Glasgow, Scotland and Moville, Ireland Danish Devonia View Record ChristianLarson abt 1860 28 Mar 1882 Hamburg, Germany Danish Vandalia View Record ChristenLarsen abt 1857 15 Jun 1882 Copenhagen Danish Thingvalla

Ja, det kan se ut som det har vært viktig å holde liv i medaljeindustrien😋

Ein finn tilsvarande lenke når ein går inn her: https://media.digitalarkivet.no/ Det er likevel eit problem at for skanna materiale druknar det meste i nyare folkeregister og anna materiale som uansett er sperra for innsyn for dei fleste av oss. Som det har vore sagt så mange gonger før hadde det vore greit om det fanst eit val som gjorde at ein kunne utelukke desse kjeldene frå trefflista.