Takker Even. Dette kartet du fant er jo særdeles opplysende utfra det jeg etterspør- supert.
Da ligger hvertfall Husøya nærmere Sanna/Sande enn Nordsandøya gjør, men ikke langt nok unna til å avskrive om Anne kom fra Husøya eller Nordsandøya.
Jeg har funnet dette om Gabrielsen slekta, men det hjelper meg desverre ikke med opphavet til Anne Larsdatter.
Brukerrekke
Sande hadde gammel skyld på 1 våg 1 bismerpund fisk, mens ny skyldsetting gav 2 ort 21 skilling (1838) og 1 mark 48 øre (1886).[2][3] Ikke senere enn på 1800-tallet hadde Sande to underbruk, nemlig Sande og Fløtan. Følgende oversikt er et forsøk på å skille mellom de to underbrukene, og skal ikke forståes som formelle eller absolutte grenser mellom disse.
Del 1: Sande
Anders Iversen (død 1863) stod i 1838 oppført som enebruker på Sande. Han var sønn av Iver Jonsen (død 1824), sønnesønn av Jon Gabrielsen (skifte 1779) og sønnesønns sønn av Gabriel Jonsen (skifte 1744), som alle var brukere på Sanna, foruten bror til Gregus Iversen, som hadde bosted på Sanna. Samtidig er det usikkert om alle disse hørte til løpenummer 6a. Anders Iversens søskenbarn Jon Gabrielsen (død 1840) var til sammenlikning bruker på bruk nr. 6c.
Anders Iversen ble etterfulgt av sønnen Jakob Anderssen (død om. 1875), som var gift med Johanna Aleksandersdatter og deretter med Nilsine Endrikke Nilsdatter, jf. bygselbrev av 1857 fra Husbygodset. Da Nilsine ble enke, giftet hun seg med Johan Per Nilssen på Rødskjærholmen og flyttet dit.
I 1875 hadde Lorns Nilssen overtatt denne halvdelen av Sande. På den andre halvdelen var broren Kristian Nilssen bruker.[4