Toppliste

@Egil Johannessen og @Even Stormoen tusen hjertelig takk for storslagen hjelp . Ønsker dere en gnistrende kveld . 🙂

Takk, Even 😀

Helt enig i Egils transkripsjon – et par bitte småting: 3. siste linje, første klipp women [flertall]. Nest siste, klipp 2 fully. Ingen forslag til spørsmålstegnene, dessverre. Mvh Edit: Tror obersten heter Mackay.

Eg er 11-menning til bestefaren din, så det er litt fjernt.

Jeg legger inn utklipp slik at andre som ikke har Ancestry også kan se på dette. Her er et forsøk (engelsk/norsk). Har satt ?? der hvor jeg ikke klarer å tyde ordene. To colonel Mactray (?) Would you kindly exam this patient as to mental condition. History; No notes on any medical papers. This patient has been A.W.L (awol) several times and when he comes back he claims he is not getting any treatment. He has attempted assault a char woman (cleaning lady/maid) at least once. He will sit at the bottom of the stairs watching the woman scrub the stairs. He sits for hours at a time playing Jacks with pebbles. ?? ?? on moral degenerate? ---------------------------------------- This patient is of a very low type intellectually but I can find no evidence of mental derangement. He is freely conscious and cognizant of all his attractions. --------------------------------------- Til oberst Mactray (?) Kan du vennligst undersøke denne pasienten ift. mental tilstand? Historie; Ingen notater i medisinske papirer. Denne pasienten har tatt tjuvperm flere ganger og når han returnerer hevder han at han ikke får behandling. Han har forsøkt overfall (antastet) en vaskedame minst en gang. Han sitter ved bunnen av trappa og kikker (betrakter) på vaskedamen mens hun skrubber trappa. Han sitter i timesvis og spiller “Jacks” (knekt) med småstein. ?? ?? moralsk degenerert? ----------------------------------------- Denne pasienten har svært lav intelligens, men jeg kan ikke finne noe bevis for mental forstyrrelse. Han er klar over og bevisst sine tiltrekninger.

Det er på tide at jeg nå skriver i dette emnet. Anne Franck Paasche har bedt meg om å ta dette oppdraget med å få kildebelagt så mye som mulig av den tidlige Franck-slekten, forsøke å finne det opprinnelige dokumentet hvor Franck og de andre blir hentet til Norge og følge slekten noen ledd framover. Jeg har vært formann i Norsk Slektshistorisk Forening i mange år og har drevet profesjonelt som slektsforsker en del år. Foreløpig går jeg gjennom bygdebøker, annen litteratur og generell informasjon. Antakelig vil letingen i kildemateriale starte opp rett etter 17. mai. Hvis det er noen som har informasjon om originalkilder, vil jeg gjerne ha tips om dette. Jo mer dere kan henvise til slike kilder, jo mer kan jeg finne ut av for dere slik at dere får en så komplett forskningsrapport som mulig. Slipper jeg å bla gjennom kilden for å finne sporene kan mer tid brukes på å finne annen informasjon som knytter dette sammen. En rapport vil bli levert Anne Franck Paasche slik at hun kan velge hvordan hun vil distribuere resultatet i etterkant. Jeg håper dere kan bidra med lenker til originalkilder og ønsker alle i debatt-emnet en riktig god 17. mai Med vennlig hilsen Rune Nedrud

Hei. Her er noen svar: Man ikke regne det som sikkert at kvinnen tok mannens etternavn. Du kan ikke sette mannens etternavn inn som hustruens etternavn. Ta f.eks barnet Karen som døpes. Madme. Rønaus har faktisk ikke fornavn eller etternavn, men kun tittel. Madme. Rønaus er hennes tittel. Neste person Martha Isaachs Beens, er da tydeligvis Isaach Been sin hustru. Hun har Isaach Beens som tittel og Martha som fornavn, ingen etternavn. Konklusjonen er at dersom mannen er oppgitt med tittel, navn, etternavn, så blir det kvinnens tittel. Husk at man kan søke på tittel på Digitalarkivet, så dersom man søker i Rønau som tittel, så vil man få treff der. Vi skal ikke tolke eller endre kildene slik at de skal passe inn i dagens standard eller registrere de slik at man skal kunne finne frem lettere i Digitalarkivet. Når man skriver av en kilde, kan man ikke se til andre kilder for å se hvordan et navn ble brukt der. Ved denne dåpen står det Madme Rønaus og da er det hennes tittel. Skulle hun derimot f.eks i en annen kilde stå oppført med (fornavn) Rønau så skriver man Rønau som etternavn, men dette vil altså ikke påvirke denne kilden som du jobber med nå.

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Takk, takk. Det gir i hvert fall mening 🙂

Mats is your 9th cousin, får jeg. 🙂

Så Rasmus og Dorthe boddde også på Kjelsås. Tusen takk, Even.

. . . kielsaases [Pigebarn] Mvh

Se der ja! Stemmer sikkert at vi har slekt fleire plasser i treet.

Mats is Torbjørn Igelkjøn's great uncle's third great nephew! Torbjørn Igelkjøn Du → Trygve Johannes Igelkjøn your father → Elisa Antonette Igelkjøn his mother → Laura Myklebust her sister → Samuel Matias Korneliusson Myklebust her husband → Johanna Andrea Korneliusdotter Myklebust his sister → Olav Severin Reinhardsson Myklebust her son → Randi Helene Kalstad his daughter → <privat> (Kalstad) her daughter → Mats her son Det finst heilt sikkert også mange andre linjer.

Frå den gamle soknehistorikken som var bygd på mikrofilmregistera: Ministerialbøker 1 1849-1859 13 F/V/D. K til sept.1858. Df. Innf/Utf. Vaks til nov.1858. Dr. http://web.archive.org/web/20080914191712/http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-hedmark.html Dette må vere den same kyrkjeboka som Ministerialbok nr. 1 i oversikta Kristian viser til ovanfor. Så er spørsmålet om "m.m." i referansen betyr at det var andre kyrkjebøker på filmen, og i tilfelle kva for nokre.

Lille Hellesund er vel helst i Blindleia, Høvåg - øst for Kristiansand

Tusen takk, Rune. Veldig nyttig! Jostein

Hei Lars. I boken "Segn og soge (Ølensvåg) : sogeblad for Ølen og Bjoa. 1996" på side 39 og 41 er nevnt at: "På sørsida av Skagerak døydde minst åtte til. Av desse ser me at Jakop Vågen døydde på krigshospitalet Ladegården i Kjøbenhavn ein vårdag i 1716. " https://www.nb.no/items/2542edbdaa118a0c8b64cd65da69781f?page=39&searchText=Krigshospitalet Kan de være det samme stedet Povel Jonsen Killerdahl ble utskriven fra i 1719.

Ja, 1903-1960: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001363737

Jeg tror vi har en backlog på metadata for Folkemengdens bevegelse. Geografiske metadata mangler på noen av årgangene, og dermed falt 1909 ut av søket/treffet til @Torbjørn Igelkjøn. Skanninga starter i 1903, hvor det er et tidsskille i dette materialet. Til og med 1902 er det én seddel pr. person, og sedlene er ikke geografisk sorterte. Det vil være (for) mye arbeid med å tilrettelegge sedlene på en god måte, og når de aller fleste sokn allerede har tilgjengelige kirkebøker fram til 1902, frister det lite å prioritere disse sedlene for skanning.

Joda, 1909 er skanna. Her er innførselen til Lars Kristian Larsen: Statistisk sentralbyrå, Sosiodemografiske emner, Befolkning, RA/S-2228/D/Df/Dfa/Dfag/L0038: Romsdals amt: Døde. Bygder og byer., 1909, s. 258. Link: https://media.digitalarkivet.no/view/89666/258

Han burde også være innført i dødsfallsprotokollen: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-08000000261855?ins=SAT

Eg var inne på den tanken; men eg er nokså sikker på at det ikkje er "Ve(e)sten". Det er ein boge rett over d-en i "datter" i linja under, som kunne høyre til ein V, ein d eller ein J ; og så er det noko som liknar mest på ein t til slutt, før forkortingsteiknet (":"). Av gardane i matrikkellista er "Vendb.[erg]" det næraste eg kan kome på- Som Åsbjørg seier er innleiinga for barselkvinner, "dog egte Qvinder allene" som det heiter i Kristian Vs lov. Halvor er fødd og døypt etter vigsla, så han er etter den same lova "egte" ("Egte-Børn ere de, som ere føde af Forældre der ere egte viede med hinanden, om end skiønt de kunde være føde, før end Forældrene vare komne sammen i Egteskab." (NL5-2-32) - men presten kan ha rekna det annleis, eller han kan ha gløymt å føre inn. Dei er kalla "Indlyken" ved dåpen i 1735 og "Weesten" i 1737.

Innlegg #13: Hei Bjørg Eli og velkommi i Brukarforum! Her er avsnittet om denne huslyden som i 2013 vart publisert i band X av bygdebokserien for Luster (gnr. 151 Hauge) ~~~~~~~~~~~~~~ Ingebrigt Olson Hauge, f. 6.3.1850, gifte seg 16.3.1876 med Metta Marie Johannesdotter frå Kjos. Ho var f. 23.12.1852. Ingebrigt og Metta budde som innerstfolk på Haugo fram til kring 1880. Ingebrigt og Metta Hauge flytte kring 1880 til Bergen der Ingebrigt var slaktar og kjøthandlar. Han d. i Bergen 6.10.1920, medan Metta Hauge d. same staden 28.3.1945. Dei fekk ni born i lag: a. Ole Ingebrigtson Hauge (1876-1877), f. og d. i Hafslo. b. Johannes Ingebrigtson Hauge, f. i Hafslo 14.9.1877, d. i Bergen 11.8.1953. Johannes gifte seg i Arendal 29.10.1908 med Valborg Gundersdotter Olsen frå Arendal, f. i Arendal 11.8.1879. Ho d. i Bergen 20.8.1932. Johannes var sakførar og forretningsmann. Han og Valborg budde først i Christiania, men flytte sidan til Bergen. Dei budde òg i lengre periodar i Antwerpen i Belgia. Dei fekk ein son i lag. c. Ole Ingebrigtson Hauge, f. i Hafslo 3.12.1878, utvandra til Amerika i 1903 og var sidan heime på vitjing i 1915. Han gifte seg i Minneapolis, Minn. 11.11.1916 med Laura Gurine Sørensdotter Flekke frå Flekke i Fjaler, i Amerika kjend som Laura Solheim. Ho var dotter av gardbrukar Søren Andersson på Flekke, opphavleg frå Solheim, og kona Anna Gabrielsdotter frå Vågene og f. i Fjaler 15.12.1885, men utvandra til Amerika i 1914. Ole var ei tid butikkmann (”store clerk”) og budde i McLeod, Richland Co.,N.D., men busette seg med Laura i Minneapolis, Hennepin Co., Minn. der han var kontormann og sidan lagerarbeidar og lagersjef ved ei traktor- og maskinverksemd (”tractor and machinery company clerk, stock man, stock keeper and superintendant”). Laura d. i Minneapolis, Minn. 17.12.1963, medan Ole A. Hauge d. same staden 13.6.1969. Dei fekk to søner i lag. d. Synnøve Lovise Nitter Ingebrigtsdotter Hauge, f. i Bergen 1.5.1882, d. i Bergen 3.1.1891. e. Kirstine, kjend som Christine Ingebrigtsdotter Hauge, f. i Bergen 7.6.1884, d. i Bergen 11.3.1978. Christine gifte seg i Bergen 1.11.1906 med Ingolf Bertin Iverson Gaulen frå Bergen, f. i Bergen 14.3.1883. Han d. i Bergen 4.6.1952. Ingolf var styrmann og sidan skipsførar, og han og Christine budde i Bergen, men dei flytte frå kvaradre i 1920 og vart skilde i 1923. Dei fekk to døtrer i lag. f. Ludvig Nitter Ingebrigtson Hauge, kjend som Ludwig Hauge, f. i Bergen 27.10.1886, var ei tid kontormann i Bergen, men utvandra til Amerika i 1909 og fór då til bror sin i Wahpeton, Richland Co., N.D., men budde året etter i Holy Cross township, Clay Co., Minn. Han gifte seg i Vancouver, Wash. 14.1.1914 med Emmy Altea Andersdotter frå Vårvik i Älvsborgs län, Sverige, I Amerika kjend som Emmy Anderson. Ho var dotter av gardbrukar Anders Petersson i Vårvik, opphavleg frå Silbodal i Värmlands län og kona Anna Stina Larsdotter, òg frå Silbodal i Värmlands län og f. på Bön i Torrskog, Älvsborgs län i Sverige 28.3.1890. Ho utvandra til Amerika i 1910. Ludwig livnærte seg som servitør (“waiter”), og han og Emmy budde først i Seattle, King Co., Wash. og sidan i San Francisco, Cal., men vart skilde alt kring 1923, og den seinare lagnaden hennar er ukjend. Ludwig flytte då til Tacoma, Pierce Co., Wash. og sidan attende til Seattle, King Co., Wash., men han d. i Bellingham, Wash. 30.12.1981. Ludwig og Emmy fekk ikkje born i lag, men Ludwig fekk tvillingar i Noreg før han utvandra. g. Ingrid Marie Ingebrigtsdotter Hauge, f. i Bergen 15.6.1889, d. i Bergen 20.1.1966. Ingrid var kontordame og budde i Bergen levetidi ut. Ho var ugift. h. Sigurd Ludvig Nitter Ingebrigtson Hauge, kjend som Sigurd Nitter-Hauge, f. i Bergen 22.6.1892, d. i Oslo 2.1.1962. Han gifte seg i Christiania 8.9.1923 med Anna Aagot, kjend som Aagot Adolfsdotter Gulliksen frå Christiania (Oslo), f. i Christiania 17.11.1894. Ho d. i Oslo 26.11.1979. Sigurd Nitter-Hauge var offiser i hæren og tenestegjorde mellom anna i Bergen og i Harstad, men han og Aagot budde for det meste i Oslo. Dei fekk tre born i lag. i. Elvira Nitter Ingebrigtsdotter Hauge, f. i Bergen 28.3.1897, d. i Bergen 6.9.1982. Ho gifte seg i Bergen 17.1.1925 med Olaf Ludvigson Vie, f. i Fjærland 11.8.1898. Han d. i Bergen 9.8.1989. Olaf Vie var bankkasserar, og han og Elvira budde i Bergen levetidi ut. Dei fekk to born (tvillingar) i lag. ~~~~~~~~~~~~~~ Eg hadde på den tidi kontakt med etterkomarar etter denne ætti, men hugsar ikkje i dag kven det var. Vonar dette er til hjelp!