Toppliste

Du finner litt her. På Engen så var det kun 100 meter til nøstet som du vil se huset noen vertshus på 1800 tallet https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425156 Velkommen til Bergens Red Light District https://www.utetrend.no/2017/12/velkommen-til-bergens-red-light-district/

Hei, du finner ekteparet her: https://tng.simt.no/getperson.php?personID=I9405&tree=SiMT Mvh Ole Bjørn

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006827563

https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000465776

Her Rune

Jeg har sett på Nils Ånonsson og Siri Hesteland og et omfattende arveoppgjør flere generasjoner senere (1664). https://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-3/282/ En mengde arvinger er nevnt og jeg har brukt Agderkilder, skiftekort og bygdebøker for å finne ut hvordan linjene går fra Nils og Siri til de som er nevnt i oppgjøret. Bygdebøkene er av varierende grad slik som at Sør-Audnedal, Hægbostad og 3 Spangereid hefter er dårlige, men f.eks. Kvås og Lyngdal er bra. Jeg mener å ha funnet frem til de fleste; noen som er forholdsvis sikre, noen mindre sikre, og noen få som jeg ikke har funnet forbindelser til. Etterkommerne etter Nils og Siri er spredt over mange sogn, som omfatter bl.a. Konsmo: Helle, Vivlemo, Nebstad, Kvelland S-Audnedal: Tveiden, Moland, Tjorteland, Saudeland? Hægbostad: Snartemo, Jåddan, Sunde Spangereid: Rema, Grønsfjord, Stokke, Aamland, Gitlestein Austad: Erikstad, Øvre Ballestad Kvås: Birkeland Lyngdal: Ytre Foss Bjelland: Bjerland Holum: Spetteland (Opshus, S-A?) Disse har tusenvis av etterkommere i dag. Jeg har lagt ut forbindelsene på Geni, https://www.geni.com/people/Nils-Hesteland/6000000094905198106 Fint hvis noen vil se nærmere på det og bekrefte hvis det stemmer, si ifra så vi kan rette feil, og legge til de som mangler. Forøvrig håper jeg noen kan si noe mer definitivt om forholdet mellom de som eide/bodde på Rema (Spangereid) og Moland (S-Audnedal).

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.

Takk for svar til dere begge to. Dere har rett begge to egentlig da. Elva heter Sogna, med "stedet" heter Snyta. Mener de kaller det Snyta-brua i dag også.

Fantastisk!! Mange takk for hjelpen.

Tusen takk Ivar, dette er veldig nyttig!

Død 1872 nr 25: https://media.digitalarkivet.no/view/2327/117

Barnefaren til Pernilles første barn ser ut til å hete Halvor. Det står omtrent midt på side 241, venstr side, mot høyre marg. Jeg er ikke sikker på navnet på gården han kom fra. Det begyner på D og slutter på dahl, tror jeg. Men denne gården er ikke nevn i Gårder i Gran på Wikipedia. Navnet til barnefaren er gjentatt lenger ned. Jeg foreslår at du prøver tydeforumet. Trist historie. Gårdmannssønnen Jens Jensen hadde lovet Pernille ekteskap, men foreldrene satte seg på bakbena. Jens og Pernilles datter var 3 1/2 da morens sak vedrørende fødsel i dølgsmål for Halvors barn kom for retten.

Til Thingvold 1867, nr 1 1869: https://media.digitalarkivet.no/view/5726/178

Marianne, jeg tror fortsatt det beste alternativet er å følge DNA-sporet, siden du har (minst) to tester og faktisk har funnet noen som matcher på yDNA. Jo mer du kan oppgi om resultatene fra testene dine brødre har tatt, jo større sjanse er det for å identifisere Albert. Dette er jo nesten den ideelle situasjonen til å benytte seg av DNA.

Ja, og da var det vel ikke helt utenkelig at Albert bodde i nærheten av noen av dem. En Albert H Vik (transkribert som Dak), bodde i Seattle, King Co, WA i 1910, f. år 1883, ankomst 1899. Ikke særlig langt fra Lowell Village in Everett, Snohomish Co, WA hvor det bodde 2 brødre - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MGVX-RYQ Det bodde også en Albert Vick i Everett, Snohomish Co, WA i 1910, f. år 1880, men ellers lite oplysninger - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MGV7-17N Uansett, basert på informasjon fra FT 1920 hvor det opplyses at han returnerte til Norge i 1911 (1912) og mest sannsynlig befant seg på Vest-kysten, samt neppe brukt navnet Brady som etternavn, så tror jeg vi kan se bortifra at Albert H Vik skulle hatt noen kontakt med Marianne Haraldsen.

Fant det! På side 24... Tenkte ikke på å se på beskrivelsen foran. Takker og bukker!

Carl/Karl Johan Olsen ble født 16.02.1848 på plassen Slettebakken av Alvøen i Askøy prgj. Folketellingen i 1875 forteller: Bergenske skip i utenriksfart: Styrmann på fregatten "Mercator" av Bergen. Skipper var Hartvig Carl Meidell. Kommerselester 301 1/2. Reisemålet var Rochefort, dato 7. januar 1876. Carl er ugift, 28 år, bosatt i Bergen, født i Field prgj. Askøy sogn Ellers finner jeg at han var styrmann når han gifter seg i Laksevåg i 1881 med Ingeborg Marie Engelsdatter, f. 1857 i Fusa. Han er også innført som styrmann når barna døpes: Agnes Marie 1885 NK Inga Caroline 1886 NK Alvilda Emilie 1888 NK Olaf 1891 NK Ingolf Johan 1893 NK Karl Johan 1896 Han er innført som 1. styrmann i 1900, skipsfører i 1904 og forhv. skipsfører i 1910. Han dør 17. mas 1926. Hvor i all verden kan jeg finne hvilke skip han var på? Innenriks eller utenriks? Kanskje det ikke er mulig?

Nei, det ser mørkt ut… Har sjekket flere numre uten hell. Fra registeret er det ikke: 163 1980 3209 3488 3858/4862 4175 4862 5931/5976 7222

Jeg har denne familien i slektstreet mitt Bente. Men dessverre har jeg ingen opplysninger om vilke skip Carl Johan seilte med. Forøvrig har jeg heller ikke notert noe dødsfall på Ingeborg Marie, eller noe mer om barna enn fødselsår og dato. Så om du har noe du vil dele med meg der ville det ha vært flott.

Det vil stå oppført i sjømannsrullene med navn på skip og datoer for på- og avmønstring. Flere med samme navn i registeret: https://www.digitalarkivet.no/search/28/78930?fornavn=Carl+Johan&etternavn=Olsen&gard=&oppholdssted=&stilling_stand=&fodestad=&fodselsdato=&fodselsaar=&namn= (Sjekket den første i hovedrullen, men det var feil fødselsdato.) Sjømannsruller Bergen med utvalg 1850-1930: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1850&to=1930&format=all&archive_key=&sc[]=ru&m[]=1301 På siden sjohistorie.no kan en søke fram informasjon om skip: https://www.sjohistorie.no/no Fullrigger Mercator: https://www.sjohistorie.no/no/skip/19233/default

Det står Supdal. Finner det brukt flere ganger i kirkeboka. Gården heter vel Suvdal i dag

Det trenger du ikke. Denne (lnr. 17) i 1891 har presten strøket over. Sett da inn en merknad i merknadsfeltet: E: feilført og strøket over i kirkeboken, innført på nytt som lnr. 1 i 1892. Og på innførselen i 1892 setter du inn merknad som f.eks. den Kristian foreslår over. (Dere som korrekturleser skal forresten ikke hoppe over de overstrøkne personene, men la dem stå og sette inn en merknad E: strøket over etc.)

Takk for god hjelp. Det forklarer en del. Da går jeg ut fra at det er hans dødsfall.

Jeg husket ikke helt riktig: I Alf Kiils bok "Arkivkunnskap. Statsarkiva" står det på s. 181 i fotnote 50 bl.a. "Først med forordning 14/10 1763 vart det slått fast at barnefaren skulle vere pliktig å betale opphaldstilskott for barnet til det hadde fylt 10 år. Tilskottet var sett til halvparten av oppfostringskostnaden, etter skjønn av "øvrigheten". Lov av 1/8 1821 om "Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede" (jfr. tilleggslov 15/9 1851) hadde same reglar for til skottet (bidraget), men no skulle det svaras til barnet var fylt 15 år. Det var "øvrigheten" som fastsatte oppfostringspengane dersom det vart klaga over at barnefaren ikkje betalte det tilskottet han var pliktih til (§ 2)". Og det er altså i amtmannens arkiv man finner disse sakene, i den første tiden bare dersom barnefaren ikke betalte, etter hva jeg har erfart.

Tid for stamfaren: Navnet Øykjell var sjeldent på Agder (og i landet for øvrig). Det er derfor grunn til å peke mot den Øykjell som mot slutten av 1500-tallet bodde på Lone i Sør-Audnedal. Mellom 1586 og 1598 nevnes han i følgende fem kilder (sakset fritt fra Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611): A - I forbindelse med et målestevne og markegang mellom Feland og Bjerga i Spangereid 12.3 1706 legges det fram to dokumenter datert Valle 29.9 1583. I det ene omtales «Oukild Lohnes» provsbrev av samme dato (SAK, Lister sskr., tb. nr 31 (1705-1706), fol 107a). B - «Oudkiell paa Lone» er 6.4 1586 på Valle i Audnedal, hvor han som nr 6 av 7 lagrettemenn hjelper Tore på Foss og Ola på Roland med å inngå forlik om at Tore bøksler Olas landskyld i Foss (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937 XII 21. Norske Breve. Foss i S-A, 11). C - «Oddiell Lunne» er 25.9 1588 på Njerve i Spangereid, hvor han som nr 3 av 12 lagrettemenn i Lista og Mandals len dømmer sammen med lagmannen i en tvist mellom brødrene Arne og Tollev Gare og folk på Rema i Spangereid, om innløsning av en fjerdepart i Rema (NHKI-avskrift av diplom perg., fra SAK 1971. Abraham Eliassen Reme, Spangereid. 1). D - «Oudkield Lone» er 13.10 1592 på Støle i S-A, hvor han som nr 3 av 6 lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør hva de har sett under en befaring av eikestubber i skogen til prestebolets ødegård Støle (NRA-diplom papir. Prestearkiver, Sør-Audnedal). E - «oudkiell lone» opptrer i 1598 (u. d.) som nr 1 av 2 "ærlige dannemenn" som bes om å sigillere et brev om innløsning av odel i Moland og Tveiden i Valle sokn i Foss tingsted (NRA-diplom perg.).

Kunne vel så gjerne skrevet kalvskinn eller skinn i stedet for engelsk, men det er nå en gang engelsk som stort sett oppgis i kildene jeg har brukt. For øvrig fint med innspill, både generelle og mer konkrete. Det å ha slekt i Sør-Audnedal vest for Mandal er ingen enkel sak, all den tid bygdeboka ikke holder den standarden bygda hadde fortjent. Kildene er mange, men det er dessverre mye forfatteren og bygdebokkomiteen ikke fikk med seg.