Toppliste

Terje. Du nevner tvillingene til Jakob og Kari som ble døpt i 1776. Har du noen referanse til dåpen? Du finner Jakob Rasmussen Fauskanger i området i den perioden f. 1753 på Fauskanger og død rundt 1780. Foreldre Rasmus Kristiansen Morken og Brita Olsdatter Manger som kom til Fauskanger fra Nøttveit rundt 1752 og de hadde 12 barn. Brita døde i 1781 og i skiftet er ikke Jakob nevnt. Jakob Gregoriussen/Bekken som du nevner har jeg ikke funnet i dette området. Litt tilbake til Ole og Barbro og barna deres som er nevnt i bygdeboken. Steffen 1758-1758. Helge 1759-1787. Steffen 1761- gift 1783 Anna Steffensdtr Øpsen 1761-. 4 barn Bertel f.1782 Herdla, Kari f. 1785 Oen, Anna f. 1789 Gulbrandsøy og Helge f. 1792 Skråmestø. Steffen hadde og en uekte sønn Steffen f. 1788 Oen med Marta Olsdatter. Alet 1764- Kari 1766- Brita 1770- Ole 1774-1830. g1 1794 Kari Magnesdtr Skråmestø 1 barn. g2 1815 Elisabert Johannesdtr Fauskanger. 4 barn. Ole var pakter på Skråmestø. Alet 1777-. gift 1801 Johannes Mikkelsen Haugland (Radøy) 7 barn. Bosatt Oksnes, Blom og Hernar. Anna Dorothea Helene 1780-1836. g1. 1800 Haagen Johannessen Edegård. 10 barn. bosatt Vindenes/Solsvik. g2.1830 Gregorius Tomassen Geitanger. Anna døde på Morlandstø i Fjell. Ole og Barbro bodde på Instebø på Radøy frem til ca 1770 da de flyttet til Strømsnes på Askøy for å pakte et bruk der før de kom til Skråmestø/Herdla rundt 1780. Dåpen til de 3 siste er funnet og dåpen til de øvrige bør vel og være sporbar.

Satser på at dette er leselig. Finner ikke referansen igjen i listingen etter kapitlet. Ved 1) Tobias Hausdorfer.

Der var den. Øverst til høyre . Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R04/L0128: Fogderegnskap Moss, Onsøy, Tune, Veme og Åbygge, 1699, s. 155 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10091208130156

Her er Ole's dåp. Se høyre side litt nedenfor midten. Kirkebøker: Askøy Sokneprestembete, SAB/A-74101/H/Ha/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1742-1818, s. 247 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Det kan kanskje være Steene? Jeg tror Karen Johannesdatter bor der da første barn Elisabeth Marie ble født i 1805, uekte. Oppe til venstre: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/891/L1297: Ministerialbok nr. 891A02, 1759-1820, s. 556-557 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071108610221 Finner Steine på dagens kart rett ved Skagan.

Tusen takk! Det virker nesten helt uforståelig hvordan du greier å tyde dette. Jeg som kjente stedene og navnene, og "historien", skjønte i fall lite utover stedsnavn og navn, men kan supplere der. 1. Haarberg 5. Haarberg 14. Skaanes 27. Haave Igjen, tusen takk! Det blir da fristende å spørre om du kunne se på de to neste materialene om henne en gang du har tid Det er "oppfølging av avhør?" og dommen Forhør av Ingeborg 25 08 1846 Rettergangsmateriale: Fosen sorenskriveri, SAT/A-1107/1/1/1B/L0009: Ekstrarettsprotokoll, 1845-1851, s. 92b-93a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Dom 27 11 1846 Rettergangsmateriale: Fosen sorenskriveri, SAT/A-1107/1/1/1B/L0009: Ekstrarettsprotokoll, 1845-1851, s. 111b-112a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) med hilsen Odd Karsten Pettersen

Tusen hjertelig takk, bra jobbet 😃

Forsøk: 01 Tgl. deling paa Staxrud. Skyddelingsforretning. Aar 1924 den 9/1 avholdt 02 undertegnede av lensmanden opnævnte mænd skyddelingsforretning over 03 gården Staxrud, gnr. 132 bnr. 1 av skyld mark 7, og i Brandbu herred, 04 [t]ilhørende Lars Staxrud i anledning av at der er solgt en parcel av gården til 05 [J]ohannes K. Helmeid(?). Mendsopnævnelsen vedlægges. Av mændene har alle 06 [a]vlagt ed som skjønsmænd. Ved forretningen møtte sælger og kjøper. De til- 07 [s]tøtende grundeiere var ikke varslet, da dette ansåes unødvendig. Mændene 08 [v]algte til formand L. O. Staxrud.. Over de del av gården som er fraskilt meddeles her 09 [f]ølgende grensebeskrivelse: Parcellen der er 16 ar grænser mot syd og øst til hoved- 10 [v]eien: Staxrud – Haugslandet og mot nord og vest til hovedbøllet. Parcellen er for- 11 svarlig avmerket. 1. Omfattet osv. ( se deling på lund(?)bølebakken pag. 5 ) Ja 12 2. Nei. 3 – 4 – 5 Skal forelegges herredsstyret. 6. – 7: Det bevidnes: a) At ved delingen 13 nyt fællesskap ikke er stiftet. Dog har vi samtykket i, at av utmarken – kan 14 benyttes i fælleskap av – idet vi har fundet videgående deling utjenlig 15 b) at hvert bruk har fåt en for fredning og benyttelse så hensigtsmæssig 16 form som forholdene tillater. Skylden for den fraskilte del blev bestemt 17 til 3 øre. Hovedbøllets gjenværende skyld utgjør mark 6,98. Den fraskilte 18 del er git bruksnavn Vestheim. Bestemmelsene ang. omkostningene ved for- 19 [r]etningens avholdelse og tinglysning. Partene blev gjort bekjendt med 10 at forretningen kan påankes til overskjøn forsåvidt angår skyldansæt- 11 telsen og den i marken foretagne deling, og at begjæring herom må være 12 fremsat til sorenskriveren (fogden) inden 3 måneder fra nærværende 13 forretnings tinglysning. Vi erklærer at vi har utført forretningen efter 14 bedste skjøn og overbevisning, i henhold til avlagt ed eller tilbud om 15 ed. Vi har bestemt at L. O. Staxrud skal besørge forretningen indlevert 16 (indsendt) til sorenskriveren til tinglysning. L. O. Staxrud. Nils Reinsborg 17 Hans J. Kanten. Behandlet av Brandbu herredsstyre i møte den 20. 18 ds. og best. enst. at samtykke i nærværende skylddelinggsforretning. 19 Brandbu formandskap 21/1 1925 Lars Bleken. Antat til tinglysning 24. 20 januar 1925. H. Gabrielsen. Mvh

Takkar Anton for hjelpa! Her har vi fått stadfesta at det var Sjur J. Hjellum som fekk ein ulukkeleg slutt over havet etter eit kort opphald. Andrew B. Melhouse blir dokumentert å vere hans svoger og arvetakar i skiftet. Så får heller alle juridiske vendingane stå der uoppklara. Igjen takk til dei som tidlegare har fulgt denne saka og bidrege!

Det brukes både Hausdörfer og Hausdorfer i tyskspråklige områder i dag. Et ofte forekommende navn hvis du søker på det på "nettet". Den siste Mogens figurerer under så mange stavemåter at det ikke er for amatører å lokalisere ham. Det er en tråd på forumet her et sted som ender med å avvise ham som etterkommer av Hausdorferne i det hele tatt. Jeg har sendt dem korreksjon, men fikk ikke svar. De syntes vel det ble litt pinlig, siden det er ganske lett å finne ut av opphavet (det er nok noen der ute ennå som ikke er klar over at slektsnavn også går gjennom kvinner). Og igjen takk for informasjon: om at klokkeren på Kongsberg ikke var så nøye med å markere enkestand ved dødsfall. Når Gabriel Tobiassens kone Maren Elisabeth dør på Kongsberg i 1711 står det "Lispet Tax" i kirkeboka. Jeg ser ikke problemet, men Horten & co mener det taler mot at det VAR Gabriels enke som ble gravlagt der.

I følge FamilySearch ble Steffen døpt 05.10.1761, Helje 16.08.1759 og Alith 27.05.1764 , alle i Lygra. Har ikke fått sjekket det mot kirkebøkene foreløpig. Søkeresultater - 1758-1771 • FamilySearch Jeg vet ikke om de i en periode kan ha bodd på Sletten (Lygra). For det var en Ole Sletten som døpte en datter Kari 12.10.1766 og Brita 16.07.1770

Mange takk igjen, Merete! Der får jeg bekreftet mye, samt noen tillegg og korreksjoner. Du finner nok mer enn et dusin varianter av det navnet. Her er et knippe varianter fra 1630-og -40-tallet: 1630/31: Hausdörffer og Haustörfer. 1641: Hausdörffer 1646: Haustorffuer og Haustörffer 1647: Haussthörffuer. Navnet må vel helst komme fra et sted som heter Hausdorf, og en innbygger der blir da på tysk en Hausdörfer. Derfor bruker jeg konsekvent den formen. Flere av de tyske slektsnavnene på Kongsberg var den type innbyggernavn, f.eks. Meisner (av tysk Meißner) og Mansfelder.

Det kan være verdt å gjennomgå katalogen for SAO/A-10967 - Norges Statsbaner (NSB), Oslo distrikt: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000001851 Særlig det eldste sakarkivet (serie Eb i arkivdel 02): https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000255110

Må bare beklage det stadig glippende synet. Men ang Maren (Gabrielsdatter) Hausdorfer var hun gift med Halvor Olsen Sevelie før hun giftet seg med Anders Joonsen i 1711. Men tusen takk for at du spar opp slektsdetaljer for meg, Dag T. Det blir å lage et register over stavemåten av "Hausdorfer" etterhvert som dansk tar over for tysk osv. Eller til engelsk...(en etterkommer av Ide Tobiasdatter og Mogens/ Mons Hansen) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994031760

Mange takk, Merete! Vet du også hva som er kilden når faren nevnes som auditør i 1678?

"Bergmannsslekten Tax" nevner ekteskapet mellom Dorthe Maria Hausdorfer og Ole Justsen Palm i 1715. Det ble søkt om bevilling ja.

Det var smart. Jeg brukte bare bruns gade oslo Tusen takk for hjelpen.

Siden vi finner navnene Idde, Idde Maria og Idde Marie i alle de kjente grenene av Tobias Hausdörfer d.e.s etterkommere tidlig på 1700, må utgangspunktet for navnet senest være hans egen generasjon, d.v.s. kona hans. Og var han gift flere ganger må en nesten gå enda en generasjon tilbake, til moren hans.

Skal vi lete etter flere barn etter Tobias d.e. tror jeg dermed vi bør se på hvilke andre slekter vi vet at de sto i forbindelse med tidlig på 1700-tallet. Her peker Mansfelder-slekten ut som den mest aktuelle. Slekten en ganske fåtallig og så vidt jeg vet lite utredet. Det eldste kjente leddet er Tobias Petersen Mansfelder som i 1711 oppgis å være 48 år og født på Kongsberg, og mt 1729 62 år. Han bør dermed være født på 1660-tallet en gang, kanskje nærmere slutten enn begynnelsen. Jeg mistenker sterkt at moren hans var datter av Tobias Mansfelder d.e. Selv hadde han de kjente barna Zacharias, Idde, Anne Maren og Margrete, viser skiftet hans i 1743: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000532350 Den Idde Mansfelders som to ganger var fadder for Zacharias Smidt nr. 1 må være hans datter Idde Marie, gift med Lorents Henriksen Henschen, som vi alt har stiftet bekjentskap med. Kona kan det ikke være. Men broren Zacharias Mansfelder sto fadder for Zacharias Smidt nr. 2, som utfra navnet til sønnen Zacharias Bendix nesten må være etterkommer av den Zacharias Bendix (Bendix er her etternavn) som er kjent på Kongsberg fra han begynte som junge i 1630. Etter å ha steget i gradene ble han pukkoverstiger i 1665. Hvem som er faren hans, er så langt ikke avklart. Det er to alternativer 1) Christoph Bendix og 2) Tobias Bendix d.e., som trolig var brødre. I tillegg nevnes i 1630 også en Tobias Bendix d.y. Gitt at Zacharias Mansfelder også har fornavnet sitt fra Bendix-slekten, kan også navnet Tobias komme fra samme kilde. Men kombinasjonen Tobias og Idde indikerer et Hausdörfer-opphav.

Så har vi Dorthe Maria Hausdörfer som var gift to ganger, først 11/11 1704 med en Jørgen Hierne, som hun fikk minst tre barn med, hvorav to vokste opp. Bare ett av dem ble døpt på Kongsberg. Sønnen som vokste opp, oppgir i mt 1732 å være sønn av en matros. I mt 1711 er hun oppført som 23 år, bodde til leie hos den tyske sognepresten på Kongsberg og ernærte seg av øltapping, står det. Hun drev altså et skjenkested. Var det i presteboligen på Kirketorget hun hadde sin «Bierstube»? https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001140630 I hennes 2. ekteskap av 22/10 1715 var den utvalgte Ole (Justesen) Palm, sønn av Margrete Tobiasdatter Hausdörfer og holtzførster Just Palm. De må neste være søskenbarn. Fins det kongebrev? Og så må de ha hatt ordentlig hastverk siden det første barnet ble døpt bare tre dager etter vielsen! Barn: 1) Anthonette Margrethe (dp. 25/10 1715), 2) Just (dp. 10/3 1718), 3) Maren (dt. 8/7 1721), 4) Idde Maria (dåp ikke funnet, 15 år i 1739, trolig senere kalt Barbro/Barbara, gr. 24/7 1777, alder oppgitt til 67 år), 5) Dorthe Maria (dp. 1/5 1727), 6) Tobias (dp. 12/7 1729) og attpåklatten 7) Hans (hjemmedøpt, dåpen bekreftet 12/6 1736). Svaret får vi ha hun ble gravlagt 7/1 1762 med oppgitt alder 74 ½ år: «Dorthe Marie Jørgensd. Sal. Ole Justeß. Palm». Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 240 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620115 Hun var altså datter av Jørgen – eller Georg – Tobiassen Hausdörfer. Dermed vet vi at også han har etterkommere. Oppgitt alder ved begravelsen samsvarer også godt med 23 år i 1711. Hun var altså født ca. 1687/88 og bare ca. 17 år da hun giftet seg først gang. Det forklarer også bostedet hennes i 1711 hos den tyske sogneprest Weise. Prestekona var nemlig søsterdatter av Georgs siste kone, som må ha vært Dorthe Marias mor. Et pek mot at Georg/Jørgen Hausdörfer neppe hadde andre barn etter seg – i hvert fall som bodd på Kongsberg etter ca. 1710 – er at de eneste Hausdörfer-fadderne Dorthe Maria og Ole brukte var Maren Gabrielsdatter og hennes ektemann. Og det var gjensidig ved at Ole og Dorthe Maria også sto faddere for deres barn som de eneste Hausdörfer-fadderne. De to må altså ha stått hverandre nær.

Et søsterlodd etter Johannes var på en tidel, vet vi. Det vi ikke vet er om en av foreldrene hans fortsatt levde da han døde eller om hele arven tilfalt søsknene. Levde én forelder, tilfalt halvparten denne og den andre halvparten søsknene. Da er det ikke plass til flere barn. Tilfalt derimot hele arven Johannes’ søsken, må det ha vært mellom tre og fem så langt ukjente barn i tillegg som overlevde foreldrene. Mulige kombinasjoner blir 2 sønner og 1 datter, 1 sønn og 3 døtre og 5 døtre. Johnny peker på den Idde Hausdörfer som ble gravlagt 24/11 1708 som en mulig søster. Alternativt kan hun ha vært datter av Georg/Jørgen, som vi vet at var avlefør. Vi kan heller ikke se bort fra at dette var Tobias d.e.s kone, selv om det da burde ha stått Hausdörfers. Men det er en rekke eksempler på at kirkebokfører klokker Galschøt ikke alltid var like nøye med den detaljen. Johnny lanserer videre den Maren Hausdörfer som 28/7 1711 giftet seg med Anders Joonsen Lunder (ikke Halvor Olsen Sevelie) som en mulig datter. Men hun var en Gabrielsdatter viser ektemannens skifte i 1746: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000532403 De hadde 8 barn til dåpen mellom 1712 og 1728.

Jeg tror du har ett døgn etter oppstart til å legge til tagger. Det er samme frist som for å endre overskrift.

Die 6 Sept Hendrich Irgens Datter Engelche Maria

Ved dåpen står det Tollef Saugmesters Søn Jørgen. Det passer jo med opplysningene ved konfirmasjonen,

Grunnen er at offentlig skifte ikke var påbudt hvis det bare var myndige arvinger. Det kostet, noe arvingene selvsagt ville unngå hvis mulig. I skiftet etter Anders Torgersen Sønju ser jeg at skiftekostnadene beløp seg til noe over 6 spd. (tilsvarer ca. 2350 kr. i dagens kroneverdi), eller ca. 4 prosent av boets verdi. Grunnen til at det var påkrevd med offentlig skifte etter ham var at også noen av barna og barnebarna hans var døde, men etterlot seg mindreårige etterkommere som da ble arvinger i skiftet.

Tusen takk, dette var til stor hjelp🌹

Har funnet kilda du nevner. Kirkebøker: Askøy Sokneprestembete, SAB/A-74101/H/Ha/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1742-1818, s. 162 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Hjarteleg takk, som Lars ville sagt!

Tusen takk, Even! (og igjen, Ivar.) Jeg mener at jeg en gang for lenge siden har lest en artikkel om transkriberingsregler; hvordan skrive bokstaven ö/ø, konsonant med hosisontal strek over (dobbel), kolon (punktum) etter forkortelse etc. Jeg kan imidlertid ikke finne den igjen. Noen som har en link? Som i skiftet her, finnes det en regel for hvordan skrive riksdaler, ort og skilling (forkortelser)? Jeg brukte (på måfå egentlig) hermetegn for null-kolonnen i verdisettingen, men hva er "regelen"? I samme slengen, kan det tvilsomme, manglende ordet i setningen "1 senge stæd med ?? Sengeklæder" bare vær "lit"? Kan tegnet foran være "et nedfall" fra ort-tegnet over?

Syntes det var like greit å svare på alt. Selv om trådstarter fant ut av det selv, er det alltids noen som lurer på noe tilsvarende.. 🙂

Den andre Anna Sofia på siden, som har ordet Mantalskr(iven) over navnet, tilhører en familie innskrevet på s. 193 - Töftesäter. Her gir kommentaren Mantalskriven mening, siden en her ser på h. side at familien er flyttet til Ör 8/11-1892, og at kommentaren må bety at de er innskrevet her i Järbo, eller at det er sørget for at de er blitt innskrevet i husforhørsboken i Ör (altså et notat presten har gjort til seg selv.) https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0046820_00182 Järbo kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13263/A I/17 (1891-1895), bildid: C0046820_00182, sida 193

Jeg tror 3-tallet før foreldrenes alder er antall år paret har vært gift. Tallet 2 etter Anna Sofias navn viser at dette er parets andre barn. S. 137 viser til hvor i husforhørsboken de er innført (bosted Skällsäter yttre): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0046820_00133 Järbo kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13263/A I/17 (1891-1895), bildid: C0046820_00133, sida 137 Her ser en at de har vært gift siden 27/3-1888 (altså i tre år) og at faren Anders Magnus Samuelsson døde 23/8-1891. Moren, Alma Gudmundsdotter giftet seg på nytt 28/4-1893. På HFL for forrige periode bekreftes opplysningen om at Anna Sofia er parets 2. barn og at det første barnet, Johan August f. 1889, døde 2/12-1890: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0046819_00156 Järbo kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13263/A I/16 (1886-1890), bildid: C0046819_00156, sida 183

Eg trur den mest sannsynlege må vera kandidat nr 1. Mora, Torø Olsdotter Lindsheim hadde 2 "uekte" barn, Ole f.1795 og Martin f.1800. Ingen av dei er nemnde i Ættebøkene for Skjåk. Utflytninglistene frå Lom/Skjåk er ikke godt nok oppdaterte i den aktuelle tida til å finne spor av dei. Kandidat nr 2 (Ole Hansson f.Gauparshaugen) kom til søre Repp i Lom og døyr der i 1868 (Bygdabok for Lom, band 4, side 202).

Jeg kan ha et litt ukjent innspill til at han er en Torgersen. Og det innspillet kommer fra et ting i Lund Skipreide (Rogaland) 15/1-1613, Da kommer Ståle (Eriksen) Flikka fra Nes (i dag Flekkefjord) og gjør krav på gården Eik i Lund. Det gjør han på vegne av medarvinger. Hvem disse medarvingene var, skrives ingenting om, men det er ingenting av hva jeg ser i Ståles slekt somt tilsier noe som helst tilhold til Eik - som slett ikke var en liten gård. Derimot var Ståles kone datter av Oluf Tengs. Inntil jeg eventuelt finner noen andre ledetråder, tror jeg en eventuell rett til Eik kan ha kommet med henne. Det kan kanskje understøttes med at vi i 1563 har en Torger Olufsen på gården. Denne Torger antydes å ha havnet i et litt trang økonomisk situasjon (fra tingbok 1626). Han pantsetter på et tidspunkt et bruk på gården Solbjørg i samme skipsreide. Kanskje han på et eller annet tidspunkt også mistet bruket på Eik? Hvordan Torger Olufsen på Eik i 1563 eventuelt kan knyttes sammen med Oluf Tengs og hans slekt, har jeg ingen formening om utover dette kravet fra 1613.

Fadderbruken viser at det må ha vært en nær forbindelse mellom Schelbach’ene og Bautz-slekten. Alle Bautz’ene blant fadderne som jeg har identifisert farsnavnet til var Danielssønner og -døtre, barn av understiger Daniel Bautz og kona som nevnes som h.h.v. Elisabeth og Lisbeth. Hun oppgis å være 54 år gammel i 1711. Deres barn synes å være født fra ca. 1685 og t.o.m. 1699. Jeg mistenker at disse barna var Schelbach-søsknenes søskenbarn. Dersom vi skal feste lit til opplysningen i mt 1732 om at (Henrik) Daniel Schelbach var født i Harz, er den mest nærliggende forklaringen er at denne Lisbeth/Elisabeth var søster av Schelbach-søsknenes far. På den annen side har de andre manntallene ham som født på Kongsberg. Hvis det er rett, heller jeg til å anta at det var omvendt, at Schelbach-søsknenes mor var ei Bautz. Jeg har ikke undersøkt Bautz-slektens fadderbruk. En tilsvarende studie av den kan kanskje bringe større klarhet i hvilken forklaring som er rett. Daniel Bautz var etter alt å dømme sønn av overstiger Hans Bautz som i 1646 hadde 8 barn (og trolig fikk flere siden). Familien bodde da i selveid hus nr. 10 (regnet vestfra) på 3. gates (Apotekergata) nordre side. Han kom til Kongsberg fra Tyskland i 1624 og døde ca. 1670. Hans enke het Margrete og nevnes som mottaker av enkepensjon i 1673. Vi vet ikke om hun var mor til alle barna hans, men oppkalling kan tyde på at hun i hvert fall var mor til noen av dem. Hans Bautz er eller kjent for å ha oppdaget gruven Gottes Hülfe in der Noth i 1653 i en periode da gikk dårlig for Sølvverket, noe hans funn snudde opp ned på.