Toppliste

For alle som ikke har Bergens Tidende. Disse minneordene fra Yngve Nedrebø sto i BT i dag 26/7 2022.

Kjære alle på dette forumet. Jeg er Nicolas Øyane, Lars sin sønn og jeg vet at deres støtte i hans arbeid med bygdebokarbeidet betydde veldig mye. Han var litt av og på, mye grunnet helseutfordringer. Nå er han ikke blant oss mer, men jeg har kontakt med kolleger i Luster for å få gitt ut hans siste bok i rekken. Jeg kommer til å skrive minneord om ham i Bergens tidende og om noen på dette forumet kjente ham godt også personlig, send meg Mail på Nicolas.Oyane@gmail.com da jeg kunne tenke meg litt støtte i dette. Dette er en veldig trist tid for hans familie.. ❤️ takk for støtten dere har gitt ham. Nicolas Øyane

Det er en stund siden jeg var her inne men dette var veldig trist! Samtidig ser jeg at en annen god hjelper gikk bort for to år siden og jeg synes ikke det er lenge siden jeg fikk hjelp av den personen, også Ann - Mary Engum som har hjulpet meg flere ganger. Det tok flere år fra mine første skritt ved å låne bygdebøker på biblioteket til jeg ble med i noe forum på Digitalarkivet. Jeg fikk mine yngste i godt voksen alder. Jeg var så takknemlig når jeg kom over Lars E. Øyane's bygdebøker på biblioteket på leting etter familien til en som flyttet nordover fra Luster. Nå viste det seg senere at den familien jeg fulgte i en del år og ble glad i, ikke var min likevel,men av forståelige grunner ble forvekslet ut fra opplysninger fra statsarkivet der flere familiemedlemmer i begge husholdninger hadde like navn og alder og bodde på samme sted på et tidspunkt. Men jeg glemmer ikke den oppmuntrende og vennlige måten jeg ble møtt med og gleden over å finne hans bygdebøker på biblioteket i Bergen som tok for seg husmenn og gjorde det mulig å finne familien til han som reiste fra Luster til Hadsel noen år etter at foreldrene døde og søstrene hade vokst opp og var vel i havn. Det var mitt første møte med forumet på digitalarkivet som jeg er glad jeg fikk. Takk til dere begge!

Dette er så trist, så trist... 😢 Helt siden jeg startet her inne på forumet, har jeg hatt gleden av å bistå Lars med opplysninger til hans store bygdebokprosjekt. Jeg kommer til å savne ham veldig! Han var alltid generøs og takket for selv de minste opplysninger - "takk for eit utfordrande innlegg"! Jeg håper virkelig noen tar tak i alt det arbeidet han har nedlagt og ser om det er mulig å videreføre og eventuelt sluttføre det. Fred over ditt minne, fineste Lars Erik Øyane!

Det finst bygdebøker som blir til på nokre få år, og det finst bygdebøker som blir livsverk eller som til og med blir til over fleire generasjonar. Det er den siste kategorien som er dei mest pålitelege. Bygdebøkene for Luster er eksempel på livsverk, og følgjer dessutan i motsetnad til dei fleste andre bygdebøker personar og familiar som flytta ut av kommunen, enten det var til Bergen, Amerika eller andre stader. Lars E. Øyane må ha lagt ned ufatteleg mange timar på dette arbeidet, og vi som følgjer forumet kjenner han som ein aktiv deltakar som prøver å finne ut kvar personar frå Luster kan ha blitt av. Mange har hjelpt til, og for min del var det spesielt interessant å følgje med dei gongene temaet dreia inn på Fjaler eller Sunnfjord. Det er ein del personar som har peika seg ut i forumet gjennom åra som er vekke og som verkeleg vil bli sakna. Lars E. Øyane er eitt eksempel, Ann-Mary Engum som hadde over 50 000 innlegg er eit anna. Eg støttar det som er sagt om at forumet blir fattigare no når desse er vekke. Samstundes må ein håpe at nye slektsforskarar kan komme til og fylle iallefall noko av det tomrommet som har oppstått. Med desse orda ynskjer eg fred over minnet!

Lars har bedt meg skrive denne hilsenen på vegne av ham: «Det har dessverre oppstått en situasjon helsemessig, som gjør at jeg nå må hjerteopereres i München rett over helgen. Jeg er ved godt mot og føler meg godt ivaretatt av helsevesenet i Tyskland. Jeg ønsker å gi uttrykk for at jeg setter stor pris på all den gode hjelpen jeg har fått i forumet. Jeg skulle ha besvart innlegg i temaer jeg har lagt ut, men siden denne situasjonen har oppstått, må jeg heller komme sterkere tilbake etter operasjonen. Hjertelig takk til alle.» (Unnskyld at gjengivelsen ble på bokmål, Lars..🙂 )

Sannsynligvis Rasmus ankomst. Reiser til bro Hans Hanson i Minnesota. Rasmis Uausen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Rasmis Uausen Gender:Male Ethnicity/ Nationality:Norwegian Marital status:Single Age:28 Birth Date:abt 1881 Birth Place:Norway Other Birth Place:Herlo P Berger Last Known Residence:Two Harbor Menni, USA Departure Port:Liverpool, England Arrival Date:27 Mar 1909 Arrival Port:New York, New York, USA Final Destination:Dieleeth, Menni Height:5 Feet, 3 Inches Hair Color:Blonde Eye Color:Blue Complexion:Light Money in Possession:$25 Person in Old Country:Mr Kans Paulsen Person in Old Country Residence:Berga Person in US:Mr Hans Hanson Person in US Relationship:Brother Sibling:Hans Hanson Ship Name:Lusitania https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=GQi9&_phstart=successSource&usePUBJs=true&indiv=1&dbid=7488&gsfn=ras*&gsfn_x=1&gsln_x=1&msbdy=1881&msbdy_x=1&msbdp=2&msady=1909&msady_x=1&new=1&rank=1&uidh=bz3&redir=false&gss=angs-d&pcat=40&fh=0&h=4003967376&recoff=&ml_rpos=1&queryId=4bb836105a171e86c28749af334608d1&_gl=1*micokw*_ga*MTI4NzAwNTg2My4xNjU1MzI1OTE4*_ga_4QT8FMEX30*MTY1ODk1NjU5NC4xMTYuMS4xNjU4OTU4MjcwLjA.

Kandidat? Hans C Hanson født 1884, ankomst 1902. Ugift og bor i Duluth, St Louis County, Minnesota Også ugift. Hans C Hanson Census • United States Census, 1930 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X3DN-WXZ

Kandidat? Rasmus Hanson, født 1881, ankomst 1901. Ugift og bor i St Louis County, Minnesota. Rasmus Hanson Census • United States Census, 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MW1V-ZXH

Sannsynligvis Hans K ankomst. Reiser til Duluth, Minnesota. Til Bror. Hans Hansen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Hans Hansen Gender:Male Ethnicity/ Nationality:Norwegian Age:18 Birth Date:abt 1884 Departure Port:Southampton, England Arrival Date:11 May 1902 Arrival Port:New York, New York, USA Ship Name:St Paul https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=GQi8&_phstart=successSource&usePUBJs=true&indiv=1&dbid=7488&gsfn=hans&gsln=hans*&gsfn_x=1&gsln_x=1&msbdy=1884&msbdy_x=1&msbdp=2&msady=1902&msady_x=1&new=1&rank=1&uidh=bz3&redir=false&msT=1&gss=angs-d&pcat=40&fh=0&h=4002882937&recoff=&ml_rpos=1&queryId=93e6d2ae08831fc624d45c0e2fe360d5&_gl=1*1wuec03*_ga*MTI4NzAwNTg2My4xNjU1MzI1OTE4*_ga_4QT8FMEX30*MTY1ODk1NjU5NC4xMTYuMS4xNjU4OTU3MzE2LjA.

Hei. Dei viktigaste tinga rundt dette er no på plass. Ole og Alit i Skråmestø, er ikkje desse tvillingane i kyrkjeboka for Eivindvik-området (Bø var og med der på den tida). Mi Alit er ho til Ole Bertelsson og Barbro Steffensdotter. Før eg fekk vite at syskena Ole (1774) og Alit (1777) var deira, og døypt i Askøy, trudde eg at dei var "adoptivungar" og idendiske med tvillingane Ole og Alit (1776). Viss det hadde vore slik, ville det og vore mogleg at Anna Dorothea Helene var "adoptert". Eg har fått svar og opplysningar både her og andre stader som gjer at spørsmåla eg stilte i utgangspunktet er besvart godt nok. Tusen takk for hjelpa!

Sannsynligvis Rasmus ankomst. Reiser til Minnesota. Rasmas Hansen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Rasmas Hansen Gender:Male Ethnicity/ Nationality:Norwegian Age:20 Birth Date:abt 1881 Departure Port:Liverpool, England Arrival Date:8 May 1901 Arrival Port:New York, New York, USA Ship Name:Servia https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7488&h=4037249960&tid=&pid=&queryId=8acc1caf546cfd378830cd0da1e8fc3a&usePUB=true&_phsrc=GQi7&_phstart=successSource&_gl=1*1ho5et4*_ga*MTI4NzAwNTg2My4xNjU1MzI1OTE4*_ga_4QT8FMEX30*MTY1ODk1NjU5NC4xMTYuMS4xNjU4OTU3MzgwLjA.

Nei, det har du rett i. Det handler om to kvinnfolk. Tingsvitnet det vises til i regnskapet ligger ikke blant vedleggene likevel. De 40 rd. som sagt til fogdens lønn. Posten ble dessuten ikke strøket av stiftamstuen, men det ble notert at den var ført i hovedregnskapet for amtet og ikke skulle føres her under fogden i Sunnhordalands ekstraordinære utgifter. (man finner den her: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Bergen stiftamt, RA/EA-6043/R/Rc/L0007: Bergen stiftamt, 1662-1663 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090624330956 ) Det er ikke til reiseutgifter, selv om fogden skriver at han burde hatt mer i lønn, da han hadde reiseutgifter på grunn av fogderiets vidløftighet med mange fjorder osv, slik at det ikke var mye igjen til å lønne tjenere som skulle reise etter skattene.

Even, du er min helt på dette forumet. Igjen, tusen takk. Dette siste dokumentet låste opp et mysterium som jeg har prøvd å sette sammen. Som alltid er jeg utrolig takknemlig.

01 Aar 1841 den 20de December blev inden Bergens Stifstoverret 02 i Actionssagen No 77 – 41 mod Gjertrud Andersdatter Rognved og 03 Jacob Einersen Rognved afsagt saaledes 04 Dom 05 Under nærværende ved Sognepræst Hammers Anmeldelse af 7 06 Juni dette Aar foranledigede Sag ere Enke Gjertrud Andersdatter 07 Rognved og Jacob Einersen Rognved af Søndre Bergenhuus Amt 08 den 30 Juli næstefter undergivne Justities Tiltale for med hin- 09 anden begaaet Blodskam. Ved den af Sorenskriveren over 10 Nordhordlehn og Meddomsmænd den 4 October sidstleden afsag- 11 te Dom ere de Tiltalte for bemeldte Forbrydelse tilfunden at 12 have deres Liv forbrudt, saavel in solidum at betale Sagens 13 Omkostninger, hvoriblandt 8 Spd til Referenten Procurator 14 Negaard, ligesom Jacob Einersen Rognved alene er paa lagt 15 at udrede de med hans Arrest forbundne Omkostninger. 16 Foruden at de Tiltalte have erkjent at den Første er den 17 Sidstes Stedmoder, er dette deres Svogerskabs Forfald og- 18 saa oplyst i den ovenmeldte Anmeldelse af deres Sjælesørger 19 der forøvrigt i en senere fra ham af Referenten forhver- 20 vet Attest af 30 August har givet enhver af dem et meget 21 fordelagtigt Vidnesbyrd. Af denne Attest erfares det der- 22 hos, at Gjertrud Andersdatter er døbt den 7 Juli 1804, og at 23 Medtiltalte Jacob Einersen er født den 7de Marts 1819, samt at 24 dennes Fader, der som Enkemand blev gift med Førstnævnte 25 i Aaret 1833, omkom paa Søen i December 1837. Ifølge Gjertrud 26 Andersdatters Forklaring sad hun derefter i 3 Aar som Enke tilligemed [Bilde 2:] 01 2de med den saaledes bortkomne Mand sammenavlede og desu- 02 den 6 Børn, som denne havde fra et foregaaende Ægteskab, da hun 03 som Følge af eet eneste Samleie med den næstældste af disse Sted- 04 børn, nemlig Medtiltalte Jacob Einersen, blev frugtsommelig, 05 hvorefter hun i Mai Maaned dette Aar nedkom med et Drenge- 06 barn, der efter den ovennævnte Anmeldelse blev døbt den paafølgen- 07 de 4 Juni og hvortil de Tiltalte angaves som Forældre. Da 08 Gjertrud Andersdatters Tilstaaelse ogsaa er bestyrket ved Med- 09 tiltaltes og Vidnernes Forklaringer, kan her saaledes ingen 10 Tvivl være om, at hun ved den indankede Dom retteligen er 11 anseet med Livsstraf efter Landslovens 6-13-14 (??) (??) 22 Mai 12 1800 § 1 i den Anvendelse af det i Slutningen af de citerede Lovs- 13 (??) indeholdt Tillæg till Straffen, hvilket nemlig ikke anta- 14 ges at gjælde Besvogrede men kun Beslægtede. Uanset Medtil- 15 talte derimod stadigen har benægtet at være Fader til det 16 af hende fødte Barn, har han dog ved Sagens (??) her- 17 inden Retten ikke alene i Anledning af Sognepræst Hammers 18 fremlagte Skrivelse af Dags Dato vedgaaet for denne at have 19 tilstaaet, at han ikke kunde sige sig fri for at have havt legemlig 10 Omgang med sin Stedmoder, men ogsaa fremdeles vedblivet denne [Bilde 3:] 01 Tilstaaelse, hvilken desuden bestyrkes, naar hensees til: 1, at den 02 af ham som Barnefader foregivne Johannes Nielsen Mæhle som 03 2det Vidne eedelig har forklaret, at han aldrig har havt Sam- 04 leie med Gjertrud Andersdatter eller engang yttret Saadant, 05 endskjønt det rigtignok var igjære, at de skulde ægte hinanden 06 men hvilket han siden slog af Tankerne, da de øvrige Sted- 07 børn satte sig derimod; 2, at han ifølge 1ste Vidne Anders Niel- 08 sen Espevolds Forklaring, der er bestyrket ved Tiltaltes egen 09 Broder samt Medtiltaltes Udsagn, havde lovet bemeldte 1ste Vid- 10 ne, – der ved Juletider forrige Aar agted at indlade sig i Ægteskab 11 med Gjertrud Andersdatter, men senere havde faaet Betænkelig- 12 heder ved Opdagelsen af hendes Frugtsommelighed – sit Arveud- 13 læg i Gaarden Rognved, dersom Vidnet vilde paatage sig Pa- 14 terniteten til det Barn, hvormed hun var Svanger, men at 15 saa imidlertid , efterat Vidnet til den Ende allerede havde 16 flyttet hen til Stedmoderen, begyndte at fragaae dette Løfte, 17 og derimod indskrænkede samme til et Bidrag til Barnets 18 Opdragelse, og 3, at uagtet han have benægtet den første 19 Deel af 1ste Vidnes anførte Forklaring, har han dog til- 20 staaet, at han muligt, for at undgaae Ubehageligheder ved [Bilde 4] 01 at være udlagt som Barnefader, kan have sagt, at han vilde 02 bidrage noget til Barnet, dersom det kunde skee nogen Forandring 03 i Udlæggelsen. Da det nu med Hensyn til det Slags Blodskam, for 04 hvilket Angjældende under nærværende Sag tiltales, efter 6-13-14 05 er nok, at Vedkommende have forseet sig i de mod Guds Lov enten 06 i Blod eller Svogerskab forbudne Led, uden at det tillige, som i 07 den foregaaende 13 Artikel, udfordres, at de skulle have avlet 08 Børn, maa den indankede Dom ogsaa for nærværende Angjelden- 09 des Vedkommende blive at stadfæste hvad den idømte Straf 10 angaaer. I Henseende til Arrest- og Sagsomkostninger 11 vil Underrettens Dom ligeledes blive at stadfæste, dog saa- 12 ledes, at Referentens Paastand om Forhøielse i det ham til- 13 kjendte Salarium tages til Følge, da det efter hvad han i 14 saa Henseende her for Retten har relegeret(?), findes at burde be- 15 stemmes til 12 Spd. Ved Sagens Behandling og Udførelse 16 i første Instants er ingen saadan Forsømmelse begaaet 17 at Vedkommende, ifølge hvad de i saa Maade have anbragt 18 kunne drages til Ansvar. Her for Retten er Sagen forsvar- 19 ligen udført. – 20 Thi kjendes for Ret: 21 Underrettens Dom bør ved Magt at stande, dog saaledes 22 at det Referenten Procurator Nergaard tilkjendte Sala- 23 rium bestemmes til 12 – tolv – Speciedaler. Til fuldbyrdelse 24 ved Øvrighedens Foranstaltning under lovlig Adfærd. – 25 [underskrift] Mvh

Takk skal du ha Even. Jeg så for meg et spennende brev fra festningen og så var det rett og slett en lang utgreiing om lønn til soldater. Til alle tider har de monetære forhold vært viktig. M.v.h. Bjarne

01 Pro Memoria 02 Af Deres HøjVelbaarenheds Skrivelse under 18de d. M. 03 erfarer Jeg, at den af Dem allerunderdanigst 04 foretagede og af Hs. Kongl: Høyhed Kronprindsen 05 naadigst approberede Plan for Vej-Commandoen 06 til Lejerdahl i henseende deres (??) nemlig 07 Under-Officerene, Tillæg til deres Gage paa 08 Marchen 16s men ved Arbejdet 32s daglig, 09 og Soldaten som udgaaer af Regimentets 10 Lønnings Beregning paa Marchen 12 og 11 ved Arbejdet 24s daglig; 12 Er bleven forstaaet anderleedes, end sammes 13 Meening egentlig har været; thi man uddrog 14 af samme den Slutning: at Soldatens Tillæg paa 15 Marchen var 12s foruden den reglementerede 16 Lønning 6s daglig, i alt 18s, som han paa frem- 17 og tilbage Marchen skulle nyde, samt under 18 Arbeidet 24s daglig. 19 Man toeg saa meget mindre i Betænkning 20 at tilstaae Soldaten denne Forflægning paa 21 Marchen, da han ellers almindelig forhen 22 paa Vej-Commaandoes under Marchen 23 har nydt 20s daglig; Desuden er det noksom bekjendt 24 i hvilke høye Priiser alle Levnets-Midler nu 25 ere over heele Landet, og at Soldaten under 26 saadan Gehalt ej kunde Jndvistere(?) saa meget 27 meere, naar man tillige tager hensyn til 28 Den meer end sædvanlige Afslidning hans 29 Under-Munderings Stykker paa Marchen er 30 udsat for. 31 Den selvsamme Forflægning paa Marchen [Venstre ‹marg›:] Til General-Vejmæster Herr Oberst-Lieutenant v: Hammer [Side 2] 01 Er bleven tilstaaet de øvrige Vej-Commandoes 02 i Aggershuus Stift, og man har hidtil ikke faaet 03 nogen Bemærkning desangaaende 04 Jeg ønskede derfor Deres HøiVelbaarenhed, 05 paa foranførte Grund til det Kongl: Rente Kam- 06 mer behagelig ville giøre Forestilling om, at de 07 saaledes meere udbetalte i(?) Mand 6s daglig paa Marchen 08 end Planens Meening var, maatte authori haves 09 til Udgift i Deres aflæggende Vej-Casse Regn- 10 skab, thi Jeg anseer det ikke billigt i den 11 korte Tiid Soldaten nu har tilbage at arbejde 12 paa, at indholde hvad han paa denne Maade 13 skulle have faaet formeget. 14 Skulde Rente-Kammeret derimod ej 15 give saadan Forestilling sit Biifald, hvilket 16 Jeg dog ikke formoder, naar alt tages i billig 17 Overvejelse, saa faar man i denne Sag at 18 henvende sig paa høyere Stæder. 19 Meget fornøier det Mig ellers, at den 20 afgivne Commandoe saavel Over- som Under- 21 Officerer og Gemeene opfylder de dem paa 22 liggende Pligter, og at deres adfærd har 23 fundet Biefald. 24 Det vil stedse være Mig angenemt, 25 at give Deres HøjVelbaarenhed Beviis paa 26 Min Agtelse og Hengivenhed. – 27 Friderichsteen den 28de Aug. 1804 – 28 [signatur] [Konvolutten:] Til Herr Oberst-Lieutenant v. Hammer General-Vejmæster i Bergens Stiftt – K: I:(?) (??) (??) Bergen Mvh

Hei Johan Takk for opplysningen, og begrunnelsen for at hun bør anføres som Fredrikke Louise Jensen. 😀 mvh Per A

Trur det skal vere " ...dende Vdj thi Vgge Om(?) Vggen for Kosten _ _ _ 1/2 Rdr eht + 5 Rdr." altså 10 veker, 1/2 rd per veke = 5 rd "gaff ha: [hannem] for Kiedder og Krampper " " ...Medfølgende Tings- Vinde Vider Vduiser her for icke ... Futen har ført "40 Rdr" i reisekostnad (som stiftsamtsstova har stroke) Eg er litt usikker på om det (berre) har noko med denne saka å gjere. Futen ville vere svært frimodig om han ba om ekstra dekning til vanlege tenestereiser (men det kan han ha vore). Men den einaste ekstraordinære saka her er avrettinga av denne stakkaren, inkludert galgebygging m.m. Avrettingar - iallfall hengingar - var tydelegvis så sjeldne at galgen rakk å rotne ned mellom kvar gong.

Død neste år? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002529573

Inger Marie, f. 1836, ble i alle fall konfirmert i Skjeberg i 1852: https://media.digitalarkivet.no/view/437/304

Frem mot slutten av 1600-tallet ble det mer vanlig at dødsdommer ble automatisk anket til lagtinget. Men tvungen anke og krav om kongelig bekreftelse av dødsdommer ble ikke innført før i 1735. (Even: det fra og med "Fougdens Løn" har ikke noe med denne saken å gjøre, men fogdens lønn. Men neste dokument er tingsvitnet det vises til: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Bergen stiftamt, RA/EA-6043/R/Rc/L0010: Bergen stiftamt, 1661-1663 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090624341083 Akkurat dette finnes vel i tinhgboken også.

https://www.nb.no/items/34b4f63288de5fee56c638b858f6aab6?page=101&searchText=Criminallov

noko slikt: "Efter Nordhordlands Sorenskri- veridom af 11te Juni d.A. for Forbrydelse mod Kriminal- lovens Cap. 18 § 22, første Deel begaaet i Nordhordland"

Eg les det som "Mad-Moder", med same M som i "Cautions Mænd" (siste linja 13. okt.)

Det er vel Norsk Slektshistorisk Forening som evt. kan sitte på informasjon om det kan finnes noe mer eller mindre ferdig manus som han etterlot seg.

I alle fall - et staselig bygg: https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.14331543799012,11.174232959747314,60.14099729271169,11.179168224334717&zoom=18&id=86103

Rettssystem i fortida kan vere innvikla å forstå... - og langt værre å omsetje til eit anna språk. Vil ikkje "Diocesan Court" verte oppfatta som ein domstol for kyrkjelege saker? Stiftsoverretten (overrett) var nivå 2 i rettssystemet. "Stift" (bispedømme) viser til distriktet (regionen) for retten, og har ingenting med kyrkja å gjere (bortsett frå den geografiske inndelinga). Denne sida https://en.wikipedia.org/wiki/Court_of_appeal_(Norway) brukar "high court" for overretten. Det kan også vere problematisk ... I England/Wales er "High court" ein førsteinstans i sivile saker https://en.wikipedia.org/wiki/High_Court_of_Justice (og så fører det lett tl mistydingar med omsetjing til "høgsterett") Det kan hende "Court of appeal" er den sikraste omsetjinga.

Et forsøk: Brigen Europa(?) – Haeg(?)[den Haag?] den 13 April 1826 Min Elskede Sophie Da Niels P. Nielsen af Sæyller nu Her fra Saa maae jeg ikke ude Blive at Lade min Snilde Sophie Vide Hvor Ledes det gaar med Hvor af- skundende(?) Lhadning – ieg Tenker omtrent Sidst i Denne uge at Blive ferdig med Samme – men saa Skal den til agte [hull i arket] og Det vil og tage tid ud, Saa jeg [hull i arket] er ikke at Blive færdig Her fra Paa [hull i arket] Dage ennu alt Saa maa min Søde Sophie ikke Venthing(?) for Hurtig – saa vil [hull i arket] Lang Varig ud – Du Kan Troe Min Hierthe Ven at ieg Lengther efter at See alle Skibe Sæylle og Vi Kan ikke Komme Med. Men Det faar Værre Mit Siebne og Trøster mig Ved Dette, at Naar ieg en gang Kommer Hiem til Min Søde Sophie Saa Er Det alt glæmt. Tydeligvis brev fra en sjømann som ligger i en havn med briggen Europa(?) og laster/losser [uklart for meg hvilket]. Et annet skip ved navn Niels P. eller med en Niels P. ombord seiler snart, og tar med brevet. Ganske frimodig omgang med rettskrivning og store/små bokstaver. 😉 Men duverden så sjarmerende. 🙂 Mvh

Arendt Petter, 1754 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042717152 Møre og Romsdal fylke, Borgund i Borgund, Ministerialbok nr. 528A02 (1739-1761), Uekte fødte og døpte 1752-1755 https://media.digitalarkivet.no/view/15996/233 Jacob, 1754 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042717160 Møre og Romsdal fylke, Borgund i Borgund, Ministerialbok nr. 528A02 (1739-1761), Uekte fødte og døpte 1752-1755 - innførselen rett under Arendt Petter: https://media.digitalarkivet.no/view/15996/233 Colben Pedersen Søevig ser dermed ut til å ha hatt to sønner med to forskjellige kvinner til dåpen i Borgund i 1754 og giftet seg med Malene.

https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I4009&tree=hansa https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002823945 Møre og Romsdal fylke, Borgund i Borgund, Ministerialbok nr. 528A02 (1739-1761), Viede 1754 - øverst venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/15996/57 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010137751 Møre og Romsdal fylke, Borgund i Borgund, Ministerialbok nr. 528A02 (1739-1761), Trolovede 1753 - midt på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/15996/28

Et første søk - finner dette på geni.com https://www.geni.com/people/Colben-Pederssen-Søevig/6000000015241143336 https://www.geni.com/people/Malene-Cathrine-von-Gülich/6000000015241250437

https://pettersen-dahl.no/Borge/Gaarder/Begby.html

Jeg tror det kan være samme Bent Larsen Rechustad som døde (druknede?) 37 1/8 år gammel 12.2.1787, altså i tiden mellom forlovelsen og vielsen. Venstre spalte her Tune prestekontor Kirkebøker, SAO/A-2007/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 222-223 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030420

Finner disse barna med far Jon bosatt på "Slagn": Ane, 1703 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013989312 Uten navn, 1704 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013989820 Ane, 1705 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013990406 Jon, 1708 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013991978 Gunbor, 1711 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013993515 Peder, 1714 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013995045 Finner dette blant begravde: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002492170 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002492171 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002492227 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002492228 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002493084 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002493085

Hei Torbjørn og tusen takk for hjelpen. Jeg fant det jeg lette etter og sparte meg turen fra Trondheim til statsarkivet i Bergen for å finne opplysningene. Igjen, takk for uvurderlig hjelp! Stig

For noen år siden da det het Jernbaneverket så var det slik at nyansatte fikk et todagers introduksjonskurs. På dette kurset var det et foredrag om stasjonsbygninger. Jeg husker dessverre ikke foredragsholderens navn, men det er det muligens noen på andre fora som vet. Det finnes noen jernbaneinteresserte Facebook grupper og interessesider som kanskje kan hjelpe. F.eks denne https://forsk.njk.no/stdb/index.php?Stnr=1114&aut=0&mod=st&sid=302

Hei Tom! En liten korreksjon, hans rette navn var Jon Jonsen Det er feil det som står i linken du henviser til. Sjekk skoskatten 1711 og prøvematrikkelen 1723. Der er han oppgitt med fullt navn. Kjerringa til Jon var fra Begby i Borge vet du, og der starter ikke kirkebøkene før i 1723. Jon Slang "døde aldri" iflg kirkeboka. Jeg kunne sitte en hel dag å ramse opp alle uteglemte hendelser som jeg kjenner til . Uansett om det er dåp, konfirmasjon, giftermål eller begravelser. Dette pågår gjennom hele 1700-tallet og langt inn i 1800-tallet. Alt skiftematriale for Skjeberg-Ingedal for 1700-tallet er gått tapt. I et manntall for Skjeberg fra 1755 heter oppsitteren på Slang Nordre ("Store Slang") Tue Erichsen. Jon er vekk. Sannsynlig vis døde han en gang mellom 1724 og 1755. I matrikkelen 1723 står det at oppsitterne (Jon Jonsen og Aslack Larsen) eide 4 tønner korn i Slang Nordre. Det gir en liten mulighet; Pantebok for Idd og Marker 1738 - 1755. Hvis han fortsatt eide jord i Slang da han døde, kan arvingene ha solgt dette, som vil være innført i panteboka, og hvis du er ekstra heldig, også med henvisning til skifte etter Jon med dato og årstall. Jeg har selv hatt griseflaks og funnet slike opplysninger i denne protokollen. Så hvis du våger deg på panteboka har du lesestoff resten av sommeren. I mitt tilfelle var det skiftet etter vedkommende i 1732, lenge før panteboka begynner, men arvingene solgte ikke jorda før på 1740-tallet. Så alt håp er ikke ute for deg heller. Har du forresten funnet når Marthe Guttormsdatter, kjerringa til Jon døde? Hvis ikke, så døde hun på Slang i 1743, begravd 3.jan 1744. Hun levde altså ikke "evig". mvh jan w

Presten ville ikke lagt inn andre foreldre ved en dåp enn de som faktisk er foreldrene. Hadde noen tatt til seg noen barn på 1700-tallet, ville biologiske foreldre være nevnt (i hvert fall i det minste nevnt at dette kun var fosterforeldre) Dersom disse barna skulle ha andre biologiske foreldre, da må det legges fram annen dokumentasjon en kirkebøker. De ville f.eks fortsatt ha arverett etter biologiske foreldre (kun mor hvis de var født utenfor ekteskap). Adopsjon eksisterte ikke.

Du nevner at Jakob bodde vest for Lavik og gård nr70 bnr 1 heter faktisk Bekken ligger på Bekkeneset som ligg er mellom Lavik og Leirvik i Høyanger. Kikket i bygdeboken gra Lavik og kom over han her https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100248529?page=15 som kan gi deg et spor å bygge videre på. Jakob var gift i 1774 med Kari og hadde 3 barn. I bygdeboken er Kari omtalt som Olsdtr men under FT er det Jensdtr. Jakob og Kari hadde felles skifte i 1810 og der står hun beskrevet som Jensdtr så sannsynlig er Olsdtr feil i bygdeboken. Alle 3 barna fra ekteskapet er nevnt i skifte etter de men ikke Alit og Ole. Link til skifte Haugland finner du mange steder i landet og hvis du ser på dåpen til Alit og Ole så kommer de fra Haugland og det samme gjør fadderne. At alle de skulle reise fra Haugland på Radøy eller Askøy er lite sannsynlig grunnet avstanden. Du finner øvre og nedre Haugland i Gulen nærmere bestemt i Brekke og at dåpen ble utført i Brekke kirke. I tillegg er det ikke så langt mellom Bekken i Høyanger og Haugland i Gulen. Link til bygdebok Brekke og Haugland https://www.nb.no/items/e7f2f67381e0134712fa2d00022d765d?page=593.

Skiftet er etter gårdmannshustru Karen Johannesdatter Hole av Wennie fjerding, holdt på gjestgiverstedet Stokmarknæsset den 10. juni 1815. Dessverre får vi ikke vite navn på ektemann eller barn, ettersom boet var fallitt. Det var mer gjeld og utgifter enn det var verdier i boet, og dermed ikke noe igjen til arvingene. Her må man nok ty til andre kilder i tillegg for å finne ut om du har riktig person.

Det kan kanskje være Steene? Jeg tror Karen Johannesdatter bor der da første barn Elisabeth Marie ble født i 1805, uekte. Oppe til venstre: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/891/L1297: Ministerialbok nr. 891A02, 1759-1820, s. 556-557 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071108610221 Finner Steine på dagens kart rett ved Skagan.

Forslag til faddere: Jacob Nilsen ..., Brynning Jacobsen ..., Torsten? ... Fierwold, Jacob Clausens? hustru Lokøen, Anne Fyhn ..., Ingebor Olsdatter ... Det er verre med gårdsnavnene. Her er noen å velge mellom i denne tellingskretsen i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01058487000001 Ane Fyhn bodde på Skagen i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058487000659 Det er mulig at de to første bokstavene er Sk... men det ser ikke ut til å være noen g der ... Kanskje det står Skaenn uten g?

Vanskelig skrift, men jeg kan prøve en transkripsjon bekræftet navn(?) Johannes Olsen …(?) og Karen Johannesd. deres andet Barn, født 14 Marti, hiemmedøbt af Moderen og kaldet Olava Marie Det står Hoel etter Johannes Olsen i følge transkripsjonen til digitalarkivet https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012119776

Brukere 1,1k Sted: - Redmond per Seattle Skrevet Januar 19, 2017 Ann, Jeg setter inn en kladdetranskripsjon. Andre kan supplere med korrektur og kommentarer. Er ikke sikker på enkelte stedsnavn og noe av gjenstandsmateriale. Dette kan trenge friske øyne. Mvh Are Margnotis/Hjørnenotis: «For det hertil befalede og | forlangte maa inneholde | lige stemplede Papierne | betales [5?} Rigsdaler og | tolv Skilling til | L. Prytz. |» Tekst: «23. En dito Kiender jeg herved Underskrevne Johannes Olsen Hole og viterliggiør, retmæsig Gield skyldig at være til Hr. Lars Ellingsen boende paa Gaarden Stanæ i Wenje fierding og Vesteraalens Fogderie, den Summa 124, skriver et Hundrede fire og tyve Rigsdaler (ny side) Margnotis: «1813, 21de Julii avskr: H | til 86 ? 0 ort 12 80/100 β.| O: B: [signatur]» og paa det han med Arvinger for dette Pengelaan kan være fuldkommend betrygget, pantsætter jeg herved med første prioritet Panteret følgende mine Egendeele nemlig 1 Ko, 1 Markesvin, 2 Sauver, 2 Gieder, 2 Kie, 1 nye Bielegger Ovn, 1 Anbeye Gryde, 1 Dito paa 8 Kander, Saher kiedel paa 1 Kande, 2 Jernspade 1 brodjern, 2 Øxer, 1 [k?]anghøvel, 2? Dito , 1 Lysthøvel, hvilket alt, tilligemed Hvad ieg nu ejer, eller hereffter maatte have ejende, skal være velbemeldt Hr. Lars Ellingsen et sikkert Underpant, indtil overstaaende Capital, hvoraf jeg eller Arvinger erlæger ham 4 proCto aarlig Rente i de terminer som Placaten af 13 Marti 1782 bestemmer af mig eller saa volder ham eller hans Arvinger titall efter 1/4 Aars Opsigelse fra en af Siderne. Dete til Bekrættelse, haver jeg ikke allene selv denne Pante Obligation Underskrevet og forseglet, men og formeenet 2d lovfaste Mænd med mig til Vitterlighed at underskrive og forsegle:- Stane den 28. December 1808 - Johannes Olsen Holdt i Pennen (LS) Til Viterlighed og efter Begiær underskriver og forsegler | Ole Jørgensen (LS) P: Fyhre (LS) Ved: Tinglysningen winder 🙂 saa N: Tor? ll:) » Siter Tilhenger av faglig tilnærming og friske ordskifter

En oppdatering til dere rundt min fars begravelse i Bergen: Vi hadde en veldig fin urneseremoni i Geretsried i Tyskland idag som foregikk på både tysk og engelsk. Nokså spesiell opplevelse. Jeg har bestemt meg for å ha en vanlig seremoni i kirke når min far skal bisettes den 12. august. Det handler både om sorgprosess, i tillegg til at det kan komme endel flere enn det jeg først regnet med. Nå har jeg ordnet med gravplassmyndighetene og kirketorget i Bergen og fått dato og tidspunkt som følger: Fana Kirke den 12. august kl 12:00 Det blir da en begravelse før vi går videre til urnenedleggelse. Alle som kommer, blir invitert til minnestund i etterkant. Sted finner vi etter hvert. Dere er alle hjertelig velkomne. Det vil komme dødsannonse om noen dager. Alle hans venner her på forumet er hjertelig velkomne!

Stille Stille , mine skoger no . Stille , alle lier . Stutt var sommarn , stutte er alle kvitringstier . Stille ved vår juni - elv . Ingen ler ved stranda . Ingen kaute båter drar kjølfar mellom landa . Stille hus og stille tun . Stille mine enger . Tirilille , Tirilill er her itte lenger . Stille , stille . Ingen går gjønnom kvite grinder . Lut deg bløme som har fått kyss tå milde vinder . Einar Skjæraasen . Hjertens takk til Lars ❤️ Vandringsstaven hans er lagt ned i Ober-Bayern - der ha nu trivdes best (me2)

Så utrolig trist. Lars var en fantastisk fin sjel, alltid hjelpsom og oppmuntrende. Han kommer til å bli dypt savnet. Kondolerer til familien.

Dette var en trist beskjed. Jeg har ikke hatt hverken spørsmål til eller svar fra Lars E. Øyane, men har likevel hatt glede av å lese hans grundige spørsmål, og ikke minst hans takkesvar når han har fått hjelp. Han glemte aldri å takke!

Trist å høre. Kondolerer til hans nærmeste. Forumet blir nå mye fattigere. Hvil i fred Lars Ø.