Toppliste

I første omgang, er det noen som vet hvor Kollan ligger? Kolding eller Kollund høres ut som mulige opphavssteder. Kollund ligger i SønderJylland, rett overfor Flensburg. Kolding ligger også på østsiden i SønderJylland, men vesentlig lenger nord. For meg er det større navnelikhet mellom Kollan og Kollund enn Kollan og Kolding, men for alt jeg vet kan det være et helt annet sted i Danmark som faktisk ble kalt Kollan(d) den gangen. Opplysninger fra Norske epitafier 1537-1700 UiO https://ub-media.uio.no/norske-epitafier-1537-1700/#/ "I sin høyre hånd holder han et krusifiks, mens hans venstre hånd hviler på en hodeskalle. Til høyre for Jensen er et påmalt bumerke og hanseatvåpen. I tillegg til innskriftsfeltet under portrettet, er det påmalt en innskrift over Jensens hode. [KMHH og KBAa]" "Boe Jensen var innvandret til Lofoten og slo seg opp her. Han har nok vært en betydelig og velstilt mann i lokalsamfunnet, trolig handelsborger. Anker og Huitfeldt (1886) anfører at han var prest, men det er altså ikke riktig. Som det fremgår av innskriften på epitafiet i Vågan kirke, var han født i Kollan i Danmark. Epitafiet ble satt opp i kirken i 1599 etter at han var gravlagt under kirkegulvet sammen med to av sine barn. På epitafiet er det malt et våpenskjold, blant annet med en tørrfisk, noe som var typisk for hanseatene. I alle fall er det ikke usannsynlig at Boe Jensen handlet med tørrfisk i Bergen. [HE]" (Jeg har ikke funnet ut hvor nettsiden har opplysningene fra, for initialene sier meg ingen ting.) Og dessverre er fotografiet av bildet på nettsidene her for dårlig til at jeg klarer å studere klesdrakten hans, eller se nærmere på våpenskjoldet. Det Hanseatiske kontors våpenskjold var halve Lübecks ørn og tørrfisk. https://digitaltmuseum.no/021026496768/stol Men de var ikke de eneste som brukte tørrfisken i våpenskjold. Den gangen var det visst ikke uvanlig at prester i nord engasjerte seg i tørrfiskhandel, det gjorde også Petter Dass noe senere. Boe Jensen omtales som 'erlig Mand' i epitafien. Man burde jo forvente at en prest var en ærlig Mand, men jeg stusser over at det, og ikke yrket, var nevnt. At rikfolk ble avbildet med krusifiks og hodeskalle på den tiden behøver ikke vise til at det dreiet seg om en kirkens mann. Jfr. Ambassadørene av Holbein d.y. som inneholder både krusifiks og hodeskalle. Presten Thomas Jonsen, bilde 'etter 1565' med hodeskalle og skriftrull "Epitafium i profilert ramme med stående rektangulært bildefelt med innskrift. Bildefeltet viser Thomas Jonsen i halvfigur omgitt av bøker. Den ene hånden hviler på en hodeskalle, mens han i den andre holder en skriftrull og peker på hodeskallen. I bildets øvre venstre hjørne er innskriftsfelt. [KMHH og KBAa] Presten Jørgen Eriksen, bilde 1589 med hvitt tørkle, hansker og bok Motivet er et helfigurs portrett av Jørgen Eriksen mot mørk bakgrunn. I hendene holder han et hvitt tørkle, hansker og en rød bok. I bildefeltets øvre del er to innskrifter. I bildets nedre del er et innskriftsfelt. [KMHH og KBAa Presten Peder Clausen Friis, bilde 1614 med hvitt tørkle og bok halvfigurs portrett av Peder Clausen Friis med en bok i sin venstre hånd og et tørkle i sin høyre hånd, flankert av innskrifter. Bakgrunnen er mørk. [KMHH og KBAa] Det som jeg synes er mest interessant er at Boe Jensen er avbildet med et krusifiks, ca. 60 år etter reformasjonen. At man ikke kastet ut krusifikser fra norske kirker hadde sikkert noe med økonomi så vel som folks følelser av respekt. Men hvis han var prest, bør han ha studert etter reformasjonen. Alternativet er at han ble svært gammel. Han ser ikke svært gammel ut på bildet, men det har jo hent historisk sett at malere maler folk slik de eller etterkommerene ønsker å bli husket, heller enn hva som var realiteten. En prest som hadde hatt hele eller nesten hele yrkeskarrieren sin i den protestantiske kirke hvor familien ønsket at han skulle fremstå med et krusifiks på portrettet ved døden? Det høres spesielt ut.

Tipper Idun

Tusen takk for raske svar Jahn-Thore og Torbjørn. Jeg er veldig glad problemet ikke ligger hos meg. Og jeg håper det blir rettet ganske raskt, for jeg klarer meg ikke uten den utgaven av O. Rygh. Ang. passord m.m. så tenkte jeg ikke på uio.no, men alle de som man ikke ønsker å komme borti.

I kolonnen «skip» skal det stå under Brødrene: Eliezer, Eliezer, do. (Ikke Alf) De manglende datoene tror jeg er 17/2-73 øverst og 1/7-80 nederst. 7/6-78 nest nederst

https://eikerarkiv.no/hoen-skatten-gullskatten-fra-vikingtida/ I august 1834 hadde husmannen Halvor Torstensen Kværnmoen tatt seg arbeid som grøftegraver og var i ferd med å drenere ei myr ved gården Nedre Hoen. Han var nesten ferdig med jobben da spaden støtte mot metall. Det viste seg å være en stor gullring, og ved nærmere undersøkelse dukket det fram den ene kostbare gjenstanden etter den andre. Til sammen ble det gravd fram 2,5 kg reint gull – den største gullskatten fra vikingtida som er funnet i Skandinavia til dags dato. Funnstedet har siden vært kjent under navnet «Gullmyra». Gårdbruker Borger Christophersen Hoen kontaktet straks professorene Keyser og Holmboe ved Universitetet i Christiania, og skatten fikk sin rettmessige plass ved Universitetets Oldsakssamling – som i dag er en del av Kulturhistorisk Museum i Oslo. Der er den fortsatt utstilt og regnes som en av museets store attraksjoner. Borger Hoen og Halvor Torstensen delte finnerlønnen, som var på hele 2030 spesidaler. Halvor kjøpte seg en gård i Sandsvær for sin andel. Borger Hoen ble seinere ordfører på Eiker, stortingsmann og direktør for Ekers Sparebank. Etterkommerne hans bor fortsatt på Nedre Hoen, og der oppbevares fremdeles spaden som ble brukt da skatten ble funnet.

Det står at Karsten Tostrup ble senket 10.09.1916 med D/S Furu - dette har du vel allerede, men legger det inn for ordens skyld: https://www.nb.no/items/630aca05b11c2bcc544353843b51355a?searchText=tostrup&page=367 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120600064

Takk! At du fikk det til! Mange takk!

Glåmdalen 04.09.1978 (denne avisen er tilgjengelig for lesing digitalt) https://www.nb.no/items/7f08c55534a0998c8cef7af9c8467b42?page=15&searchText=gina https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19780904_53_202_1

https://www.nb.no/items/7f08c55534a0998c8cef7af9c8467b42?page=16&searchText="Gina larsen"~1

Det enkleste er å finne navnet på bostedet i en dåp eller vielse, og deretter slå opp gårdsnavnet i husforhøret ved hjelp av innholdsregisteret som vanligvis står på de første sidene.

kg kan muligens stå for kirkegang, altså moras introduksjon i kirken etter at barnet var født (jf. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Kirkegang). For barnet født utenfor ekteskap (nr. 14 på motstående side) står det abs[olveret], som vel bør bety at hun har fått forlatelse (jf. https://naob.no/ordbok/absolvere).

Torp[are] Per Olsson ohh Hustru Anna Stina Ersdotter i Toftigen på Lärsäters ägor. Innholdet i rubrikken Omständigheter har ikke med giftermålet å gjøre. Det er notert at barnet er Ägta, og så kommer i tillegg kg(?) 23/3, som jeg ikke umiddelbart vet hva betyr, men liknende opplysning står på alle barna.

Finn kilde ; Sjømannsruller og militære ruller. Elling har løpenr. 3311. Se digital versjon som du har lagt ved https://media.digitalarkivet.no/view/39422/460

Ser av skipslistene at kaptein Karl Johan Karlsen, maskinsjef Einar Jacobsen og messegutt Ramon Maciel også var med fra starten i Marseille i 1919

Fra Karsten sine fortellinger til sine sønner: Reiste med nattoget fra Paris 17/11 til Marseile og kom dertil om morgenen 18/11. Der blev jeg møt av Karl J. Karlsen og Skibsreder Abraham Odfjell. Odfjell hadde da netop kjøbt S/S"Kamiji Maru" av Kobe. Skibet var paa 3470 tons D.W. og bygge(t) i Japan i Juli 1919. Pris 2 900 000. Skibet blev overtat den 19/11-19 og fik navnet "Gran".

Det står det at Odfjell kjøpte Gran i november 1919, og i skipsmanifestene ovenfor står det at Karsten Torstrup gikk ombord i Marseille 26.11.1919, så han var nok med fra starten

Amerika-søket var kun et eksempel for å illustrere at sjømenn i utenriksfart skulle registreres. Midlertidig oppholdssted kan være oppgitt mer detaljert enn "Amerika", f.eks. gir søk på Pensacola (i Florida) 91 treff: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?antatt_oppholdssted=Pensacola&sort=rel Og: Selv om registreringsinstruksen tilsa at sjømenn i utenriksfart skulle registreres, så lenge de hadde sitt faste tilhold i Norge, er det ikke gitt at instruksen ble fulgt av absolutt alle.

Samme båt i april 1922, forrige anløp var i februar https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C955-R76R-Z?i=807&cc=1368704&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AJNPM-KZ9

Han er oppgitt som 1st Officer på skipet «Gran» tilhørende Odfjell som ankommer New York fra Cuba i 1922 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C95R-JDMM?i=1010&cc=1368704&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AJN37-CX9

Wylezalek står det i ministerialboka https://media.digitalarkivet.no/view/2761/17640/33