Toppliste

Jeg har nå fått tilbakemelding om at den bestilte skanningen av Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, Kontribusjonsregnskaper, nå er fullført og er tilgjengelig. Regnskapene inneholder også diverse manntall for Trondheim, innenfor perioden 1645-1711: Koppskatt, drengeskatt, kobberskatt, familielandehjelp, krigsstyr, kvegskatt, fortifikasjonsskatt, hesteskatt, ildstedskatt og båtmannskatt, se innholdsfortegnelsen for de enkelte mapper. Samme sted ligger også den skannede versjonen av Ekstraskatten i 1762-1767 for Trondheim https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000005702&municipalities[]=1601#

Godtfolk, David Widerberg Howden har nyss publisert en interessant artikkel om dette: https://genealogi.no/gratulerer-med-nobelprisen/ Mvh Are

Omtrent slik: Min Vilckor er den Gunstige øfrighed U-tuil -som beuist, at ieg som en fattig tiener der for nogle aar siden nedsatte mig her paa Stedet, och siden samme tid ey wunden mit borgerschab, ingen borgerlig nering brugt, Langt mindre nogens bestilling liden heller stoer Verit betroet, ald eni- ste henlefuet af Gudz forsiun och veret benøyet med dagens komme. Thrundhiemb den 17 Martj Anno 1690. Christen Olufsøn Wind. Øvrigheten er utvilsomt kjent med hans vilkår/situasjon; at han ikke har tatt borgerskap eller drevet borgerlig næring, og at han ikke har hatt noe embete, men at han har overgitt seg til Guds forsyn og vært fornøyd med det som dagen bringer. - Han ønsker vel å si at det han ikke har mye å betale skatt for.

Supert! Mange takk, begge to!

Noen forslag: linje 4 . . . ey wunnden mit Borgerskab . . . linje 6 bestilling liden heller stoer . . . linje 7 . . . henlefuet af Guds forsiun . . . Inholdet er vel at Christen synes han overfor øvrigheten har ‹bevist› hvilke forhold han lever under. Uten å ha fått borgerskap, uten å bedrive noen næring [uten jobb?], men kun levet på Guds nåde fra hånd til munn – eller noe slikt . . . 🙂 Mvh

Mellom 1801 og 1865 var det bare numeriske folketellinger, dvs. at befolkninga ble talt og kategorisert, men uten at det ble notert navn etc. Det finnes likevel noen spredte navnelister fra folketellingene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855, og noen av disse er søkbare i Digitalarkivet. https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=tab_ftr&archive_key=&jt[]=8&jt[]=9&jt[]=10&jt[]=11&jt[]=12

Morten, Anders og Rolf

Prøv heller dette: https://www.digitalarkivet.no/nn/search/persons?s=%2BJohannes+%2BJensen++%2B184*+%2Brings*&event_year_from=&event_year_to=&event_date=

Jeg har funnet noen avisoppslag om forliset, men ikke dette! Tusen takk for hjelp!

Vi kan ikkje sjå at dette kan vere i arkivet etter Futen i Sunnfjord og Nordfjord, men går ut frå at det kan finnast i futerekneskapet i Rentekammeret. Elles så kan kanskje dei militære rullane i Stiftamtmannen vere av interesse: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-07000000034630?ins=SAB

Fann dette i kveld. Eg har skreve litt om Granoddan i Sørdalen i Åfjorden der Hansine budde ilag med den første mannen sin, Johan Hansen (1862-1905) i åra 1898 - 1905. Granoddan var den tida ein liten gard, men trearbeid og fiske betydde vel meir for inntekta deira. Johan og Hansine fekk 4 barn ilag som eg har namna på. Alle flytta frå Granoddan da Johan døde, og bruket vart slåtteeng og utmark for folk på Breivollsgardane i Sørdalen. I dag ligg det 4 hytter der. Det finst ikkje dyrka jord i Granoddan lenger, og Sørdalsvegen går beint gjennom over det som ein gong var dyrka land. Slekta til Hansine finn vi bygdebøkene for Åfjord. Krogsnesset er eit bruk som vi finn der. Har ikkje bøkene heime akkurat no, men trur det skal være greit å finne noko der om du ønsker det. Vennleg helsing Terje Breivold

Hei, Frank Roger – vel møtt i forumet! 🙂 Her følger et forsøk. Jeg har i det følgende ‹tatt for god fisk› at det stadig tilbakevendende patronym faktisk er Aanetsen som du har tydet det til. Går ut fra at du vet at dette er navnet? Selv om jeg aldri har støtt på Aanet som navn før så ser det avgjort ut som at det er dét som er skrevet. Snodig. %-% markerer overstrøket tekst i originalen. Vel – 01 Forretningen er rekvireret af Elen Aanetsens 02 mand Anders Aanetsen. 03 Tilstede under forretningen var Israel 04 Aanetsen, samt Elen Aanetsen og hendes mand 05 Anders Aanetsen. 06 % – % 07 Eierne fremla skjøte av 19/9 1889 og tillægs 08 skjøte av 28/10 1905. hvorav sees at %?% Israel 09 Aanetsen skal Eie(?) 2/3 av eiendommen og Elen 10 Aanetsen 1/3 av samme. 11 Man enedes om følgende grændse: 12 Fra ett paa den sydlige del av % – % eiendommen 13 nede ved sjøen opstaaende bergknaus hvori er 14 merket %kors% X i S.S.O: retning til en 15 midt paa eiendommen nedsat sten mærket 16 X og derfra følgende samme rette linje 17 til en øverst oppe paa jorden(?) ved et 18 lite tjern nedsat sten merket X 19 Derpaa følger skillet samme retning 20 opover til fjeldet. 21 Utmarken blir fælles som før. 22 Den til Elen Aadnetsen fraskildte tredjedel 23 gaves navnet «??berg» og tillagtes en 24 skyld av 2 1/3 faar(?) der blir at fratrække 25 skylden for det oprinnelige brug (6 2/3 faar(?) ). 26 Israel Aanetsen forbeholdt sig vei til elven 27 over «Hangberg»(?) for at faa adgang til vand. 28 Forretningen blev oplæst. Ingen av 29 de tilstedeværende hadde noget at bemærke. 30 Forretningen sluttet. 31-33 [underskrifter/signaturer] Mvh

Forslag: Copulerede samme Tiid, ut proxime antecedentes Viet samtidig som [paret] umiddelbart foran (= 3. juli)

Det er ingenting i veien for at begge deler kan ha noe for seg, men uten nye arkivfunn kan det ikke slås fast med sikkerhet. Avisannonser mm viser at firmaet P C Falchenberg solgte glasskavl, og jeg mener det er rimelig å tro at de fikk merket disse med P.C.F. (både med og uten ++). Det er ikke usannsynlig at de ble importert, og det lå mange aktuelle glassverk i den tidens tyske områder. Hvor de kjøpte glasskavl fra er imidlertid så langt ukjent, og det kan godt ha vært ulike produsenter over tid. Jeg har ingen tro på at det er mulig å fastslå hvilke(t) glassverk de kom fra ut fra glassets farge, tykkelse e.l. Produksjon av verktøy og former var spesialisert og ulike glassverk kjøpte fra de samme leverandørene, mange glassverk kjøpte sand fra Nederland og mengere og glassblåsere flyttet ofte på seg.

Et klipp fra nettet: Early glass fishing float embossed 'P.C.F' On offer is a very attractive and original glass fishing float in near perfect condition. Whilst we can't pretend these floats are our specialist subject online research indicates this example could be of either Norwegian or German origin. One source indicates the initials represent Peter Christian Falchenberg who was born in 1854 in Kragerø, Norway. In 1876 he established a chandlery in the Norwegian city of Grimstad but in 1898 it relocated to Oslo. The company's business involved supplying ropes and cables for marine use as well as special fishing products including glass floats. Another website advises '+P.C.F+' marked floats are of German origin, and made by a company called Heye Glass. The rationale for this surmise is the "+P.C.F+" marked glass floats feature the same manufacturing detail, thickness and colour as the Heye produced clover marked floats;whist we prefer the first theory we leave it to our visitors to decide which is correct! Whatever its origins this float is manufactured in a dark green glass and appears to be blown from a single piece. The PCF logo is crisp and well defined, with + marks above and below. The float measures about, 4.5" diameter (11.5 cm) vh Jarleif

Hei! Noen som tilfeldigvis vet hva påskriften "P.C.F" står for? Tid og sted disse ble laget?

Både merkelig og vrient 🤔 Hva står det etter "Lars Haagensen".. og før "34 år" i alternativet fra Aker? Ang forloverne Niels Andersen og Ole Christoffersen: En av fadderne for datteren Anne Thorine heter Christoffer Olsen... Og ved begge vielsene heter en av forloverne Niels/Nils Andersen.