Toppliste

Her var det ikke mange opplysninger, men jeg tar en kjempesjanse 🙂 Kan dette være mannen? Skrevet i 1860 (minus snes = 20) Anden Aars-Beretning om Fantefolket (nb.no)

Tusen takk!! Enklere å se nå som jeg sammenligner 😃😃

Det er vel denne gjengen Bjørn https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&st[]=EMIP&m[]=0301&firstname=&lastname=&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=ullensa*&position=&event_year_from=1871&event_year_to=1871&event_date=09-22&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

Eg les: Uægte Barn Niels Guttorm- sen født 6 Octbr 1843, hjemme- døbt 25 Octbr 1843 af Klokker Bruun, men ikke bekreftet i Daabens Pagt. Moderen: Pige Gunhild Rejersdr af Nordre Forstad, og af hende udlagdes som Barnefader Ungkarl Guttorm Nielsen af Borre Præstegjeld.

Tusen takk!! Det gir mening 😀👍

Her er i hvert fall dåpen hans ... Vi får begynne forfra 🙂 Audnedal prestegjeld, Konsmo sokn. 10 januar 1779: https://media.digitalarkivet.no/view/16893/52449/13 (Tredje nederst på venstre side)

Arnvid Lillehammer nevner han i en tidligere debatt og skriver følgende: Jan hevda at han og Gunnvor Marie var blitt vigde av presten Reiner i Helleland tre år tidlegare, i så fall i 1809. Igjen treiv dei til ei kvit løgn. Det finst ikkje spor etter eit slikt giftarmål i kyrkjebøkene for Helleland. Dei var knapt komne saman så tidleg. Men seinare fylgdest dei til ut i 1830-åra. Og dei var knapt så fastbuande som Jan prøvde å gi inntrykk av ein gong sommaren 1821 då han vart tatt inn på lensmannsgarden Hårr sør på Jæren fordi han ikkje hadde reisepass å visa føre seg. Då fortalde han at Gunnvor Marie hadde gått opp i Bjerkreim saman med nokre andre reisande og hadde teke passet med seg dit. Dei var komne frå Lyngdal med pass frå byfogd Løwold i Stavanger og var på veg tilbake til Stavanger då dei skildest på garden Strømstad lengst sør i Dalane. I dette forhøyret kalla han seg Jan Rasmusen av plassen Bråten under Jørpeland. Problemet er at det knapt finst nokon husmannsplass med det namnet under Jørpeland og i alle høve sat ikkje Jan der som husmann. Også i ein annan samanheng dukka dette plassnamnet opp mellom vardalene. Det ligg mange reisepass i arkiva som fortel om reisene til Gunnvor Marie og Jan. Dei første åra dei var saman, reiste dei mykje mellom Bergen og Stavanger. Seinare la dei reiserutene sine lenger austover, til Arendal og tilbake. Og etter at Jan var død, reiste Gunnvor Marie endå vidare, til Sunnmøre og Røros i nord og til Drammen i aust.

Jeg tror du har truffet blink her, Lars! Jeg ser at du har hentet det fra "Fantefortegnelsen 1862".

Grepstad er nok Greipstad sokn i Søgne prestegjeld. Hvor har du opplysningen fra om at Jan Rasmussen skal være død der i 1840?

Iht GDPR bortfaller arbeidsgivers grunnlag for å lagre søknadsdokumentasjon om andre søkere (som ikke ble ansatt) i det øyeblikket en søker er tilsatt. Dette innebærer at alle kopier av søknader mv må slettes. Sletteplikten gjelder alle medier osv. Dersom arbeidsgiver ønsker å behold en kandidats søknadsdokumenter etter dette krever det nytt behandlingsgrunnlag med samtykke, avtalt lagringstid osv. Hvordan løses dette opp mot at det i det offentlige arkiveres all slik dokumentasjon i arkivsystemet? Er klar over at arkivloven går over GDPR, men er det pålagt og bestemt at for eksempel både forenklet og utvidet søkerliste skal oppbevares i arkivsystemet til evig tid? Dersom jeg søker en stilling i fylkeskommunen kan jeg huke av i søkemodulen at jeg ønsker/ikke ønsker at søknaden min skal være tilgjengelig i systemet etter en viss tid. Men det hjelper jo ikke når likevel all informasjon journalføres i arkivsystemet og forblir der uten tidsbegrensning. Hva er egentlig reglene rundt dette for offentlige virksomheter? Hva er vi bundet av og hva skal vi svare de som evt spør?

Tusen hjertelig takk kjære @Carsten Schanche og @Egil Johannessen for xelente funn og hjelp , og med Gulbrand som xtra bonus . Ha en gnistrende flott kveld videre .

https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000936660 Nr. 4702 - Akershus, Oslo fylke, Emigrantprotokoll nr. 7 (1880-1881), Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110222640091 Ankomst - Lenke Ancestry The New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name: Gullerand Haberstad Gender: Male Ethnicity/ Nationality: Norwegian Age: 59 Birth Date: abt 1821 Place of Origin: Norway Departure Port: London, England Destination: USA Arrival Date: 7 Jun 1880 Arrival Port: New York, New York, USA Ship Name: Victoria

Skipsmanifest, Gurine og barna nr. 699 i pass. lista - Lenke Ancestry The Canada, Incoming Passenger Lists, 1865-1935 Name: Gurene Olsdattr Gender: Female Arrival Age: 33 Birth Year: abt 1838 Departure Port: Liverpool, England; Londonderry, Ireland Arrival Date: 10 Oct 1871 Arrival Port: Quebec, Quebec, Canada Vessel: Hibernian

Prøver igjen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012384248 Her link til søket. Skannet KB: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/816/L0238: Ministerialbok nr. 816A04, 1776-1819 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004610358

Hjertelig takk til Håvard for interessant informasjon om denne 9 år gamle saken. Jeg skal gå gjennom det jeg har om Ludvig og føye til det som måtte være nytt her. Også takk til Dag som bragte den gamle tråden frem i lyset igjen.

Jeg svarte i kveld på en 9 år gammel tråd. Den er nok foreldet i systemet og mitt svar dukker ikke opp. Så her link til opprinnelig tråd: https://forum.arkivverket.no/topic/177147-ludvig-paasche-død-i-bergen27031749/#comment-1510038 I databasene over døde i Bergen finner jeg opplysningen om at Ludvig Paasche døde 27.03.1749 i "Statens Fengsel". Er det mulig å finne ut hva dette betyr. Jeg prøver å få fastslått om han er identisk med den Ludvig Pedersen Paasche som ble født i Ulvik som sønn av presten Peder Jørgensen Paasche og hans hustru Hille Kristine Urne. Denne Ludvig er trolig identisk med ham som giftet seg i Ulvik 13.07.1714 med Abelu Baardsdtr. fra Sponheim. De fikk bl.a datteren Hille Kristine døpt 06.09.1714 . En Ludvig Paasche fikk en sønn Peder utenom ekteskap i Bergen i 1733. Om dette har sammenheng med fengsling og senere død i Statens fengsel vet jeg ikke, men håper det skal være mulig å få fastslått om dette dreier seg om samme person. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hei Rune, bedre sent en aldri: 9 år etterpå... Ludvig Paache ble dømt fordi han hadde skrevet en falsk seddel/attest. En falsk Skrifte-seddel for '2de. Løsgjængere og Omstrippere' Den "fallerte" Prestesønnen hadde fra før av en uekte sønn Peder, her nevnd i Sollieds skiftesamlinger: https://www.digitalarkivet.no/db60136579000844 Og at han da senere tydeligvis har brukt sin angivelige Preste-utdannelse til slike formål har neppe blitt sett formildene på. Første sak funnet i Danske kanselli, norske tegnelser nr. 29 (1741-1743), Protokollside, Side 744a Kongebrev Mars 1743 https://www.digitalarkivet.no/da20120924643275 Dette er litt forvirrende, da det dreier seg om to uavhengige personer, flettet inn i samme setninger: 1: "Ober-Rætts Domme over et Qvinde-Menniske, navnlig Johanne Margarethe Risting" Hun var fra fra Fjaler, Ytre Dale i Sogn . Hun ble dømt "formedelst at have melket en anden Mands kreaturer", at miste sin huud i Fænglel" 2: " samt en Person, Ludvig Paasche kaldet, ......[etter Johanne Margarethe], og den ander, fordi hand haver Skrevet en falsk Seddel, at arbeide et aar udi nærmeste Fæstning" osv. Andre sak: Danske kanselli, norske tegnelser nr. 30 (1744-1746), Protokollside, Side 318b Kongebrev Januar 1745 https://www.digitalarkivet.no/da20120925610639 "Deliquenten Ludvig Paasche, formedels at have Skevet falsk Attest, som er Skrifte-Seddel for 2de. Løsgjængere og Omstrippere, at arbeide hans Livstiid udi nærmeste Fæstning" osv. Jeg kan ikke se at det blir gitt noen benådning, og straffen er skjerpet fra et år til Livstid slik jeg kan tolke dette. Jeg har ikke funnet mer om Ludvig under Bergen Lagting, men her Margrethe Risting (som var en helt annen sak) https://www.digitalarkivet.no/rg50003071100113 Forøvrig funnet dette, som ikke har noe med hans forbrtytelse å gjøre. Og skrevet ca. 80 år etter Ludvigs død. : Biskop Dr. Neumanns's fyrste visitatreis i Ulvik 1825 https://www.nb.no/items/b7acc778d7ff5939a088b0cda6a3a8f3?page=71&searchText="ludvig paasche" "thi fra den tid er ministrialbogen ført af sognepræsten Peder Paasche indtii dennes død 1705, hvorefter den i nogen tid er fort sat under vakcansen av sønnen Ludvig Paasche som kalder sig candidatus Theologiæ, og findes i denne kvalitet at have gravfestet døde." Jeg har en følelse ut fra ordlyden at Ludvig kanskje ikke har hatt et ettermæle i Ulvig som en "rettelig prest"

Der står vel bpd og teiknet for mark.

"Beste Land" og "Svag Land" gir mening - takk skal du ha. mk = mark ? s/sk = bismarpund?

Eg trur der står "Beste Land" og "Svag Land". Under Hamp og Ost står det avstyttingar for bismarpund og mark.

Artig, Kristian! Selv slekter jeg fra Evens halvsøster Gunhild Hallsteinsdatter. Og så er det en hel masse ulike forbindelser når en blar seg bakover i generasjonene. Det er rett at Even Hallsteinsson hadde arvet midler, men ikke mer enn 7 skinn i Kjølset som ble utlagt på hans lodd som både fars- og morsarv ved farens skifte i 1699. Men han må ha hatt mer penger siden arven på ingen måte tilsvarer hva han etter hvert kjøpte i Lardal. Det samme gjelder også brødrene hans, Torkjell og Ola, som på samme tid kjøpte seg gårder i Telemark som i verdi langt oversteg deres arvemidler. Alle tre må følgelig også ha hatt andre midler. For Even kunne en jo gjette på at også kona satt godt i det, men uten at hennes opphav kan oppspores, blir det kun en spekulasjon. Da er det mer nærliggende at brødrene f.eks. hadde deltatt i den omfattende kjørselen i forbindelse med Kongsberg Sølvverk og slik lagt seg opp penger. Hallsteinssønnene var vidfarne av seg. Både Torkjell og Ola fikk seg koner fra Sauherad og slo seg etter hvert ned på de kanter. En kunne da gjette på at også Even tok samme vei, men jeg finner ham ikke nevnt i de søkbare kirkebøkene for Sauherad t.o.m. 1700. Så hvis han hadde giftet seg før århundreskiftet, var det neppe der. Hvis det var så at Even hadde tjent penger på Kongsberg, kunne en tenke seg at han også hadde giftet seg der, men ingen som kan være ham nevnes som viet eller med barn til dåpen der i den eldste kirkeboka som begynner i 1696. Heller ikke i kirkeboka for Sandsvær er han å finne. Det samme gjelder Eiker, Heddal og Hjartdal. Og i likhet med Kristian har heller ikke jeg funnet noen vielse eller barnedåp i Flesberg. Jeg mistenker at Even var noen år yngre enn oppgitt da han døde. Det bygger jeg på følgende opplysning fra Flesbergboka IV s. 275 om at «Eivind Hallsteinson vart eksaminert av presten i 1692 og ‘dyktig befunden’». Dette med eksaminasjon av presten var en slags forløper for konfirmasjonen og en forutsetning for bl.a. å kunne motta nattverden, stå fadder og å gifte seg. Alderen for når en slapp frem for presten kun da som etter innføringen av konfirmasjonen variere en hel del, men det var sjelden at de som hadde evner til å bli vurdert som ‘dyktig’ ventet til de var langt uti 20-årene. Så med mindre han bare var hjemom en snartur for å ordne med formalitetene, tolker jeg dette som et indisium på at Even fortsatt var i tenårene i 1692. Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 4 (nb.no) Er det rett, øker også sannsynligheten for at både kona og eldstesønnen var noe yngre enn oppgitt. Heller ikke jeg kjenner Mari Hansdatters opphav. Men gitt at to av Evens brødre slo seg ned der de fikk seg koner fra, kunne en jo gjette på at det også gjaldt ham. Kan Mari ha hatt en eller annen forbindelse med en eller flere av de gårdene Even kjøpte? Jeg kjenner ikke Lardal så sent som rundt 1700 godt nok til å gi meg inn på en slik vurdering. Kanskje navnene han og Mari ga barna sine kan gi noen spor? Noen av disse er kjent fra Evens slekt. Foruten eldstesønnen, som på behørig vis var oppkalt etter Evens far, var nok Mari oppkalt etter Evens mor av samme navn. Av de andre barnenavnene er også Ragnhild og Ola kjent i hans slekt, men mer perifert. De øvrige navnene er meg bekjent ukjente i den slekten, med det forbehold at en del av kvinnenavnene et stykke bakover er ukjente. Det er derfor stor sannsynlighet for at i hvert fall en del av navnene er hentet fra Maris side. Her merker jeg meg særlig ved Steffen og Sara som ikke var helt vanlige navn i bondeslekter på den tiden. Og når de først forekommer, har de ofte kommet inn via byer eller verksamfunn eller ved at embetslekter ‘synker ned i bondestanden’. Et mulig spor? 13/5 1706 i Tuft kirke i Sandsvær ble et «uekte» guttebarn døpt Ola med foreldre Steffen Hansson og Kirsten Olsdatter, begge fra Hof. Stephan Hansen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1665-1725 (0629P) - Digitalarkivet Sandsvær kirkebøker, SAKO/A-244/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650053 Tuft kirke er bare noen km. nord for Horntvet, og den utlagte barnefarens navnekombinasjon får meg til å tenke at han kan være en mulig bror av Mari. Verdt å undersøke selv om et søk i bygdebøkene for Hof ikke gir noen relevante treff? Det er nok rett Sebjørg Østensdatter Kristian har funnet. Og, ja, det var en ikke altfor fjern forbindelse mellom henne og Even: Hennes mormor var Gjertrud Ansteinsdatter Li, søster av Evens fars kone nr. 2 (av 4). Og i sitt siste (av 3) ekteskap var Gjertrud gift på et av de andre brukene Bekkjorden var delt i. Direkte slektskap var det også når en går bakover i generasjonen. Mer om Sebjørgs foreldre i Flesbergboka under Midt-Teksle: Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 3 (nb.no)

. . . ikke bekræftet i sin Daabs Pagt. Mvh

Jeg lurer på om det kan være samme Anders Adamsen Lyngstad som gifter seg i Kornstad på Nordmøre 20.6.1813. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, SAT/A-1454/570/L0830: Ministerialbok nr. 570A04, 1789-1819, s. 292-293 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070912660588 Han begraver en sønn i 1827, Isaak Jørgen Koldevin, som trolig er oppkalt etter fosterfamilien fra 1801, nr 19: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, SAT/A-1454/568/L0800: Ministerialbok nr. 568A09 /3, 1820-1830, s. 290-291 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070912630657

Jeg er selv etterkommer av Even Halstensen og Mari Hansdatter, så jeg har gjort et forsøk på å gå litt grundigere til verks. Det ser imidlertid ut til at det er svært få kilder som i det hele tatt nevner Mari Hansdatter. Foreløpig har jeg bare funnet navnet nevnt i hovedmanntallet for ekstraskatten 1762 og ved hennes begravelse. I kirkeboka for Lardal har jeg funnet dåp for følgende barn: Steffen (20. november 1707), Mari (13. februar 1709), Sara (7. februar 1712), Ragnhild (10. mai 1714), Eli (8. august 1717) og Ola (1. november 1719). Jeg hadde et håp om at faddere kunne sette oss på sporet av Mari Hansdatters opphav, men det ser ut til at fadderne bare var fra nabolaget på Horntvet. Med mindre det skjuler seg slektninger blant disse, er det grunn til å tro at Mari Hansdatters slektninger bodde såpass langt unna, at de ikke var aktuelle som faddere. For ordens skyld lister jeg opp fadderne: Berte Hafsdatter Lindsholm, Jøran Kittilsdatter Lindsholm, Ola Styrmo, Pål Styrmo og Halvor Otterstad (1707), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Ingeborg Andersdatter Styrmo, Kristen Lindsholm og Hans Kristoffersen Styrmo (1709), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Sebjørg Østensdatter Horntvet, Kristen Lindsholm og Kristoffer Olsen Styrmo (1712), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Ragnhild Olsdatter Styrmo, Jakob Nordre Lindsholm og Kristoffer Olsen Styrmo (1714), Sissel Styrmo, Pernille Horntvet-eie, Kristen Lindsholm og Pål Otterstad (1717), og Anne Nedre Lindsholm, Mari Styrmo, Hans Styrmo og Pål Otterstad (1719). Fadderen Sebjørg Østensdatter er riktignok litt spennende. Sebjørg var ikke noe vanlig navn i Vestfold, men det var en del brukt i Flesberg og sikkert opså i Flesbergs naboprestegjeld. Det er grunn til å tro at Sebjørg Østensdatter er ei jente eller en kvinne som har flyttet med Even og Mari til Horntvet, og kanskje var hun også en slektning.

Hei! Hvis du har flere spørsmål, er det fint du legger det ut i denne tråden. 🙂 Så kan vi se om vi kan hjelpe deg med videre.

Det er nok heller ei referanse til heimen til mora. 11te rode, bustad nummer 257 - jfr. http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/bosted_by/gf01058390009178

Det står ikke Reg. 78, men Pag. 78 (dvs. side 78). Han skal være født i 1802 og skal finnes innført i kirkeboka på side 78. Det stemmer nok, for vi finner dåpen hans her, venstre side, venstre kolonne: Berent Gunnersen Alværen født den 25de Januar. Dåpsdato: 27. januar 1802. Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Gaular, Ministerialbok nr. A 2 (1785-1821), Kronologisk liste 1802, side 79. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11413&idx_id=11413&uid=ny&idx_side=-80 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070227270229.jpg