Toppliste

De viktigste publiserte kildene for Skak Christensen Lystrups opphav er en artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift b 1 som er en gjennomgang av Terkel Klevenfeldts innberetninger om adelige i Bergens stift og, sjølsagt, Per Sandals bygdebok for Sogndal, som jeg går ut fra at du kjenner. For Klevenfeldts vedkommende siterer jeg: At her udi Sogndahls Præstegield i Bergens Stifft ere nogle Bönder boende, der siger sig at være af Dansk Adelig Extraction, hvorom de har givet saadan Forklaring, at Schach Christensen Lystrup, der var föd i Dannemark af Adelige Forældre, mistede siden Adelig Frihed, fordi hand gifftede sig med en Bunde Datter ved Nafn Inga öster fra Norge, med hvilken hand siden boede her i Kaldet paa Gaarden Westrem. Men Aars-Tallet, naar dette skeede, veed de ikke. Hand effterlod sig 3 Sönner scilicet Christen Schachsen Lystrup, Lars Schachsen Lystrup, Ole Schachsen Lystrup. Innberetningen fortsetter med full oversikt over etterkommerne helt fram til 1748. Det innebærer altså at Skak Cristensen Lystrup mest trolig ikke har noen direkte forbindelse med Nils Lauritsen Lystrup, men at hans opphav må søkes rundt Lystrup i Danmark.

Tusen tusen takk igjen! Utrolig nyttig ! 🙂

Det må vel ha en sammenheng med at mora heter Mathiasen.

Hei Niels 🙂 Jeg har aldri sett han nevnt som Ove Christian før. Jeg kan ikke se at han døpes som annet enn Auge og kalles bare Ove når han konfirmeres og gravlegges. Mvh og *Smil* fra Rigmor

Om lag sånn; "Auktionsskjøte. St. p. = 24 kroner. Aar 1908 den 4 februar avholdtes tvangsauktion over eiendommen brn. 546, matrno. 82 Øvre Strandgate for resterende brandkontingent. I henhold til de under auktionen fremlagte konditioner blev eiendommen opraabt og tilsloges Talette Knudsen for 400 - fire hundrede kroner., hvilket bud blev approberet, efterat kjøpersken havde oplyst, at hun havde ladet auktionen bli frem- met for derved at skaffe sig hjemmel paa eiedommen, som hun allerede i en aarrække havde besiddet. Hun erkærede, at eiendommens virkelige værdi var 2600 kr. - to tusinde seks hundrede kroner. _ Da kjøpesummer er avgjort ved overtagelse av den eiendom- men paahvilende pantegjæld, saa er det, jeg herved ppa embeds vegne og i henhold til lov- givningen om auktionsvæsenet skjøter og overdarar til Talette Knudsen den solgte eiendom med de samme rettigheter og forpligtelser, hvormed den har tilhørt foregaaender eiere. For skriv- ning av dette skjøte betalt til statskassen 5 - fem - kroner. Stavanger auktionsforvalterkontor 5 febr. 1908. Tranaas. fattigavgift betalt 6/2-08."

Ved moren, Anne Christophersdatters introduksjon, som var samme dag som dåpen, står det Eric Johansen. Lesja prestekontor, SAH/PREST-068/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1819, s. 780-781 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603480125 Nederst til venstre. Dåpen er neste innførsel, øverst til høyre.

Her er dødsfallsjournalen https://media.digitalarkivet.no/view/27860/73 (nr 88) Her står det ikke noe om dødsårsak, men det går frem at hun døde på sykehuset. Kan det være "vitium cordis"? Det ble ofte brukt ved hjertefeil/hjertesvikt.

Bergens tidende (nb.no)

Har ikke funnet dødsannonsen, men jeg tror dette kan være takkeannonsen etter begravelsen? Bergens tidende (nb.no)

Slik står det i skjemaet til 1875-teljinga: Altså ville det vere naturleg å føre vedkommende både på institusjon og eventuell heimstad. Om ho er ført på institusjon burde ho vere søkbar som alle andre. Om du kjenner adressa kan du forsøke å søke på denne, om ein t.d. søker på «storgade 33» får ein opp både ansatte og innsatte på tukthuset.

Fantastisk Even. Det stemmer at han et sted er oppgitt å være "kaminispektør" så den er noe rett, men jeg antar det står Rostad som hans etternavn. Tusen takk for hjelpa. Svein

Hei 🙂 Jeg tar med hva jeg har notert også. Skak Lauritsen Lystrup til Barland. - Skak Lystrup (Lauritsson) (på Barland 1622) Skak Lauritsen Lystrup til Barland; "welbyrdig Skach Lystrup" nævnes stadig i lensregnskapene indtil 1642 da han vistnok døde. To sønner av ham kjendes. nemlig Jon Skakssøn Lystrup, som ved Herredagsdom av 26.juli 1622 blev dømt landflygtig i 6 aar for et drap han hadde begaat, og Nils Skakssøn Lystrup som i mange aar var i krigstjeneste utenlands og vel er død der {se P. T. IV, 5, s. 236]. Han blev imidlertid gift i Sannikedal 1640 med Helle Knudsdatter og kan godt ha efterlatt sig barn. Den Peder Lystrup som blev gift paa Kongsberg 16.november 1718 med Maria Guttormsdatter, kan muligens være Nils Skakssøns sønnesønn. xxxxxxxxxx Lystrupene på Barland - Lauritz Nilssøn Lystrup skrev seg til Barland i 1592 og 1604/04. Han var sønn av Nils Lauritssøn Lystrup (lagmann i Oslo) som ble adlet 2. juli 1549. Lauritz var først gift med en datter av Nils Jonsøn Skack til Ulefos, med henne fikk han døtrene Adelus og Marine, muligens 2 døtre til, men dette er noe usikkert. Nilsdattera døde imidlertid og også hennes bror Skack Nilson Skack til Skjelbred, så Lauritz giftet seg igjen med sin svigerinne Karen Nilsdatter, enka etter Skack. Med henne fikk han tre sønner, Skack, Hans og Jon Lystrup. Disse var visstnok noen villstyringer og ble stevnet for uskikkelig levnet - på grunn av det "begagne utugtige levnet de på nogle aars tid haffr bedrevet, at de haffuer hver beligget sitt quindfolk og avlet et barn efter annet". Det ble bestemt at om de ikke avskaffet sine lettferdige kvinnfolk skulle soknepresten forholde seg til kirkeordinansen av 1607, som hadde bestemmelser om bandlysing bl.a. for horkarler, skjørlevnere og jomfrukrenkere. xxxxxxxxxx Mvh og *Smil* fra Rigmor

Et forsøk: 01 Jeg underskrevne Peter Larsen 02 Høvig giør herved bekiendt: at have solgt og af- 03 hændet , ligesom jeg herved sælger, skiøder og overdrager til Hr. (??) 04 Marcus Pløen følgende Jordstykker af min eiende Gaard østre Høvig i Bæ- 05 rum. – sc: Det stykke Jord som gaaer Sydvest fra vestre Høvigs Hauge langsefter 06 den nys anlagde Vey til høyere Side. Den Jord med Træer som gaaer fra 07 den høyere Side af den nys anlagde Vey tilligemed et Stykke Skov Mark ve- 08 sten for det saakaldte Heste Enget der er vestre Høvig tilhørende, og hvilket Styk- 09 ke for sig selv er indhegnet eftter Overeenskommelse, samt endeligen den 10 Biergknap(?), hvorpaa vestre Høvigs forrige Ejer med mit Samtykke haver 11 opført en Smide tæt ved Indgangen til vestre Høvig. Og endeligen et Styk- 12 ke Jord grændsende mod Nordost og beliggende ved Siden af vestre Høvigs Hauge 13 17 Alen bredt for oven og neden 17 Alen norden for den gamle Hauge til 14 vestre Høvig og i Nordvestre Kant derfra 12 Alen bredt og 78 Alen langt – 15 paa følgende Vilkaar: 1. At Kiøberen Hr. Marcus Pløen betaler (??) 16 1000rd. 2. At Hr. Pløen eller eftterkommende Ejere af vestre Høvig [ny side] 01 ??ndigen og aarligen betaler 1rd skriver En Rigsdaler til mig eller eftterkom- 02 mende Eiere af vestre Høvig imod at jeg og Efterkommere ligesom forhen udre[der] 03 alle Kongelige eller offentlige Skatter og Onera(?) som alt ere eller herefter vord[e] 04 paabudne af disse Jordstykker, da disse afstaaede Jordstykker ere af Værdi og i 05 Forhold til østre Høvigs Ejendeele saa ubetydelige at de ey kan ansettes til nogen 06 Vis og bestemt Skyld, der kunde fradrages hvad østre Høvig er skyldsat for. – 3. At saa 07 vel Hr. Pløen og eftterkommende Ejere af vestre Høvig, som ogsaa jeg og eftterkomme[nde] 08 Ejere af østre Høvig uformeent skal benytte os af de i dette Aar af vestre Høvigs Eje[r] 09 Hr. Lars Clausen over Jorderne, i Særdeleshed over mit læhde(?)-Jorde, anlagde nye 10 Veye til og fra vore Jorder og Marker, alt saaledes som det imellem os er aftalt og som 11 er nødvendigt fordi begge Gaarders Jord ligger imellem hinanden. – Da nu Kiøber[en] 12 Hr. Marcus Pløen haver betalt mig Kiøbesummen 1000rd skriver Et Tusinde Rigsdaler, saa 13 skal fornævnte Jordstykker med de derpaa staaende Træer hereftter tilhøre Hr. Marcus [Pløen og] 14 [hans] Arvinger som hans Odel og Ejendom, der i Følge Forordningen af 5te April Dette Aar [??] 15 §(?) herved sælges ham og Arvinger Odelsfrit eller saaledes at samme af mig eller Ar 16 vinger ej skal %-% kunne paa Grund af Odel indtales fra ham, Arvinger eller eftter- 17 kommende Ejere af vestre Høvig. – At der om denne Handel ingen skriftllig Contract 18 imellem os haver været oprettet blive herved i Overeensstemmelse med Anordningen [??] 19 eftterskrevet. – Til Bekræftelse under min Haand og Segl, samt 2de Vitterligheds Vidner[s] 20 Underskiftt. – Høvig den 24 Julii 1811 – Peter Larsen med paaholden Pen. – Marcus 21 Pløen. – Mvh

IKKJE Askvoll. Og IKKJE Bergen, Gisle. Men Ales Larsdtr f 1789 (beregna) er død i okt 1859 som Kaarkone i Eid, Nordfjord, SF. https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070302640360.jpg Er det henne ? Tja ….

Det må vel vera 'Læssøe', altså Lesja.

Fra Lassen... Kanskje du har kjennskap til Sili Gård ? Eller Sognefogs Wiborg? Ved siden av å utføre oppgaver som vaktmester, var Wiborg medlem av det bredere samfunnet. Nicolai Christian Lassens dagbok, som ble utgitt i 1777, gir et innblikk i opptegnelsen om et besøk hos Wiborg på Sili. Lassen viser til at: «I Lossøe prestegjeld på Sili gård har eieren, sognefogden Wiborg, ved drenering gjort om en myr til engmark, hvor det nå vokser 6 slåtter høy. Han har bygget et gårdshus, hvorunder han satte en grunnmur tre meter dypt ned i jorden, og under murene lå dreneringsganger av stein som drenerer bort kildevannet som eroderer bort jorden. Han drev den første frimerkemøllen (for wadmal) i prestegjeldet. Flere år tidligere gjorde han et forsøk på å fyre opp fajansevarer fra en veldig fin leire, som finnes i nærheten av hovedkirken. På grunn av beliggenhetens store adskillelse fra markedsplassene, var frakt til kunden vanskelig og kostbar. Foruten i nærheten er det begrenset med ved for brenning. Viborg er en vittig & dyktig bonde som med sine barn har forbedret tre gårder, hvor han tidligere holdt til. Han holder seg også temperert." [14] [15

Eg veit sjølvsagt ikkje om denne Marit er ho du ser etter. Men ho nedstamma i mange generasjonar etter Jon Eriksen Hollet som var ein av dei første kjende fjellstogedrivarane på Kongsvold. Han var denne Marit sin 3 x tippoldefar. Sonen hans Erik Jonsen - fødd omlag 1655 - var drivar då norske styrkar under leiing av Peter O. Motzfeldt november 1718 brende ned alle fjellstogene for å hindra svenskane i å ta seg over Dovre og ned til Gudbrandsdalen Interessant lesnad i denne boka her - om nedbrenninga frå side 144. Dette er mitt barnebarn Isak (8 år) si slekt - Jon Hollet var hans 8. tippoldefar.

Her ein Geni-profil - må alltid sjekkast https://www.geni.com/people/Marit-Vedum/6000000039105144898

Her litt meir https://orhoistadfamily.no/getperson.php?personID=I522017&tree=Tre1

Takk, berre hyggelig Bjørn. Så lenge eg har abonnement er det berre eit par raske tastetrykk... Ha en god kveld 🙂

Dette kan det bli vanskelig å finne ut av, men det går jo an å lete etter kandidater. Her er én av dem: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009870984 Hun passer inn med «Marit E datter». Hun er født på Kongsvold. Hun var 22 år da brevet ble skrevet – noe som er en relevant alder … Det er ikke langt fra Kongsvold (Oppdal) til Dombås. Hun var heller ikke gift i 1839. Det ble hun i 1841.

Hei 🙂 Jeg har følgende om Nils Lauritsen Lystrup, hentet fra: NST, Bind 1, Oslo 1928 Gamle ætter i Sogn av Henning Sollied, side 193 Den første av delte navn i Norge er Nils Lauritssøn Lystrup, lagmand i Oslo fra 1549 til sin død 1558. Den 2.juli 1549 blev han adlet med det samme vaaben som førtes av slegten Tordenstierne paa Gulloug (se s. 57 pl. I nr. 8), og han har derfor mulig været en slegtning av dennes stamfar Nils Svenssøn til Gulloug, som blev adlet 20.juli 1505. Nils Lystrup selv var vistnok dansk, ihvertfald er hans navn det. Hans hustru Maren Pedersdatter, som overlevde ham, var søsterdatter av Iver Jensøn Jernskjeg (Baden) til Fritzø, død 1570. Tre av hans barn kjendes, nemlig : Laurits Lystrup, som 1582 skriver sig til Hauger i Aas, 1591 til "Ofvergaard", senere til Skjelbred paa Eker og endelig til Barland i Sannikedal, hvor han levd endnu 1603, Peder Lystrup, som var skibshøvedsmand 1580, skriver sig "til Lysdal" 1591, og bodde paa. gaarden Venneskaal i Aas endnu 1600, samt Kirsten Lystrup, gift med Peder Friis til Gresnes. NB! Venneskaal i Aas? - Kan det menes Wennersgaard i Ås? (min anm.) xxxxxxxxxx Ifølge biskop N. Dorphs fortegnelse på de adelige familier i Akershus stift, 2.januar 1749. Om "erlig och velbyrdig Niels Tordenstierne" skriver biskopen at han var gift med Eline Henrichsdaatter Maanechiold af Rise i Swerrig. Biskopen skriver også at sønnen Jon Nielsen var gift med Maren Pedersdatter Kalip.Og at Ouden Jonsøn var gift med Raugne Mathisdaatter Winther. I Nils Lauritzøn Lystrup angis i slektsbøker og anetavler a være sønn av Kristen Lystrup og Anne Benkestok, men i følge Danmarks Adelsårbok for 1903, 20de årgang side 280/284 var han en sønn av Lauritz Svenssøn, en efterkommer av Nils Svenssøn til Gulloug i Lier som i 1505 av kong Hans, for sin tapperhet under beleiringen av Vennersborg, blev adlet med tilnavnet Tordenstier­ne. Nils Svenssøn hadde sønnene Christopher Nielssøn til Solum i Skoger død før 1587 og Lauritz Nielssøn til Stenshorn i Eker, nevnes 1541 og 1587, samt Jon Nielssøn til Gulloug. Jon Nielssøn til Gulloug nevnes 1541 g. m. Maren Pedersdatter Kalips. Hans sønn Ouden Jonssøn til Gulloug nevnes 1596, g m. Ragna Mattisdatter Winter fra Skjerven i Lardal. Niels Oudensøn Tordenstierne til Gulloug, født 1676, g. m. Martha Livia Rasmusdatter Backe, født 1698, fikk kongelig stadfestelse på sin adel 5. februar 1734, og Niels Lauritzøn Lystrup fikk sitt adelsbrev 2. juli 1549 og hvis våbenbeskrivelse ord til annet er overensstemmende med det Niels Swenssøn fikk i 1505. Niels Oudensøn og Niels Lauritzøn Lystrup var således utvilsomt av samme slekt, nemlig av slekten Tordenstierne til Gulloug. Niels Lauritzen Lystrup var 1549 lagmann i Oslo. Han var gift første gang med Kirsten Madsdatter Green og annen gang med Maren Pedersdatter, født i Danmark, søsterdatter av Lauritz Jenssøn (Baden) til Ramløse. Lagmann Niels Lystrup døde 1558. Av hans barn nevnes Engelbret Lystrup, g. m. Adelus Theiste. Deres dat­ter Juliane var gift med Niels Jonssøn (Skak) til Ulefos. Mvh og *Smil* fra Rigmor

Hei, dette er noe eg har gjort x antall ganger. Men dei kommer til enighet i debattene. Derfor må eg gjøre dette selv og leiter etter noen som kan hjelpe meg

Fritekstsøk på Følkersam: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&text=Følkersam Diplomet her: https://www.digitalarkivet.no/sa10101602092049

Hans Robertsen bodde på Løvås i Kvelde sokn i Hedrum prestegjeld, ikke på Løvås i Lardal. I mine øyne er en ikke-dokumentert og ikke nærmere begrunnet påstand på MyHeritage om at Mari Hansdatter var datter av "Hans Løvås" i praksis verdiløs. I et av mine første innlegg listet jeg opp fadderne til barna til Even og Mari. Disse fadderne er foreløpig våre beste spor, for blant dem kan det være slektninger av Mari. Om det ikke er slektninger av Mari blant fadderne, er det grunn til å tro at hun ikke var fra Lardal, og at hennes slektninger bodde for langt unna til å kunne stille opp som faddere.