Toppliste

Innspill: Gå til nb.no og bruk hovedsøkefeltet. Prøv først med "Olafia Johannsdottir". (Husk anførselstegn) Da får du 239 treff under aviser, men du kan enkelt sortere/filtrere ved å trykke på i margen til venstre finner du flere muligheter. Du leter etter noe fra 1929: Klikk på denne søylen! Klikk på 1929! Da får du opp disse utgavene: Da er det ikke mange alternativer 🙂 Du kan også filtrere ved å begrense søket på geografi/utgivelsessted (Oslo > Arbeiderbladet) PS! Det er alltid lurt å prøve ulike skrivemåter, og jeg ser at det er flere treff på både Johannsdottir og Johansdottir.

Begravelser før i tiden var en privat foreteelse; presten kom gjerne først inn ved jordfestelsen, som kunne skje svært lenge etter selve begravelsen. Øverst på siden ser jeg at "begravelsen" til en mann angivelig skjedde 14 dager etter dødsdagen. Siden det kun finnes én rubrikk her for "begravelse", er det nok jordfestelsen det er snakk om uansett. Dersom folk ble borte på sjøen eller døde i utmarka eller lignende, og ble funnet en stund etterpå, vil selvsagt både begravelse og jordfestelse ha funnet sted ekstra lenge etter dødsfallet.

Flott innlegg og godt skrevet! Jeg slutter meg 100% til det du har skrevet her. Jeg tok min første Y-test for 2 år siden, og har siden fått testet flere familiemedlemmer. For min del har disse testene vært et virkelig "kaninhull". Det er mye å sette seg inn i, og mye jeg ikke forstod i begynnelsen, men etterhvert som jeg har lært mer har jeg blitt mer og mer fascinert. Det er også en test som fortsetter å "gi" utover første gang du tester deg. Etterhvert som andre tester seg kan det komme inn resultater fra andre testere som belyser dine egne resultater på en ny måte. Ellers føler jeg også at man bidrar til "historieskriving" ved å ta f.eks. en Big-Y-test. I de ulike prosjektgruppene for fylkene kan man få et inntrykk av hvordan Norge har blitt befolket opp igjennom tidene. I min egen linje, som jeg gjennom tradisjonell forskning har sporet tilbake til en kar fra Hyllestad/Holmedal-området, har jeg funnet ut at en av mine forfedre i rein farslinje må ha kommet fra Skottland en gang i løpet av middelalderen. Den forfaderen min som kom fra Skottland til Norge het antagelig Tulloch. Den skottske innvandringen til Sogn/Sunnfjord er såvidt jeg bekjent i liten grad beskrevet i norsk historieskriving, men det er jo tydelig at påvirkning derfra må ha vært betydelig både med tanke på etternavn i området som Nitter og Mowat, men nå også Y-dna tester tatt av folk i området! Nå er det gode tilbud for å kjøpe disse testene, og dersom du er klar for å dykke ned i et dypt og fascinerende kaninhull anbefaler jeg dette på det sterkeste! Vil også nevne at den nye "Discover"-funksjonen som FamilytreeDNA har lansert for et par mnd siden gjør tolkningen av disse testene enklere og mer tilgjengelig enn tidligere. Her er min haplogruppe: https://discover.familytreedna.com/y-dna/R-FT396265/story

Berta Elisabeth Akselsen gifter seg i Etne i 1906: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006011073 Hordaland fylke, Stødle i Etne, Ministerialbok nr. B 1 (1879-1919), Viede 1906, Side 242 https://media.digitalarkivet.no/view/2120/197 Birgit Gurine, 1908 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000020508264

Nr. 2 - 1885 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000499685 Hordaland fylke, Stødle i Etne, Ministerialbok nr. B 1 (1879-1919), Døde og begravede 1884-1885, Side 259 https://media.digitalarkivet.no/view/2120/214

Nr. 1 - 1885: Hordaland fylke, Stødle i Etne, Ministerialbok nr. B 1 (1879-1919), Viede 1885, Side 221 https://media.digitalarkivet.no/view/2120/175

??? Berta Elisabeth, 1885 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000030922136 Hordaland fylke, Stødle i Etne, Klokkerbok nr. A 5 (1879-1896), Fødte og døpte 1885, Side 24 https://media.digitalarkivet.no/view/5209/24 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023264903 Hordaland fylke, Stødle i Etne, Ministerialbok nr. B 1 (1879-1919), Fødte og døpte 1886, Side 23 https://media.digitalarkivet.no/view/2120/24 FT1891 for Etne: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052958000491

Her er lysningen i kirkeboken for Domkirken 22. oktober 1830 https://media.digitalarkivet.no/view/4561/168 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20060621100361

Var heller ikkje merksam på det. Bra at alt er oppklart 😀

Hei En god del av materialet som skannes er for å lette arbeidet til Arkivverkets saksbehandlere og gi mulighet for stedsuavhengig saksbehandling. Det er også en del av dette materialet som er nyttig for forvaltningen å kunne få tilgang til i sitt arbeid. Ved å tilgjengeliggjøre dette, kan de selv gjøre oppslag i kilder som ligger fysisk hos Arkivverket.

Jeg søkte kun på "Johannsdottir" i Arbeiderbladets utgaver på nb.no og fikk da opp 21 treff, deriblant ett fra 1929. Så var henvisningen min litt upresis, men det ordnet Ivar opp i raskt etterpå. DTH

Forsøk: Christopher Pettersen Myrmellem | Petter Christopersen og Christine AndersD Balty(?)rud Mvh

Ja, jeg overså at det var to utgaver der. Takk for rettelsen. DTH

Den næraste s. 6 inneheld ein artikkel om norsk facisme (dette er i 1929 ...). Du må rulle vidare til kveldsutgåva same dag, s. 6: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19291109_46_305_1?page=17

Om du vel islandsk som språk, og så klikkar på tastatursymbolet nede til venstre høgre i "inn-boksen" så får du islandsk tastatur på skjermen. Kan veksle mellom dette og det fysiske du har framføre deg.

Side 6 her, kanskje? https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19291109_46_305_1 DTH

Hei Dag. Fikk ikke til å skrive islandske bokstaver - og da hjelper Google translate lite. Å finne artikkelen i Arbeiderbladet har jeg holdt på med i flere timer - for så vidt jeg har funnet ut må du gå inn i hver enkelt avis og søke i den. At enkelte utgivelser ser ut til å mangle gjør ikke jobben enklere. Men jeg holder på... (smil) 1000 TAKK til Ivar for oversettelsen! Det rimer, for jeg ser de holdt på å samle inn til et minnesmerke på den tiden: https://www.nb.no/items/d5d04be592216aa962c41f303331c9eb?page=1&searchText=olafia

Um Ólafíu Jóhannsdottur skrifar Dordi Botnen grein i "Arbeiderbladet" norska. Er Ólafíu minst þar með mörgum fögrum orðum og lifsstarfi hennar lýst. I grein þessari er þess getið, að i ráði sé að reisa Ólafíu minnismreki; það eigi að standa einhvers Oslóar, sem Ólafíu kom oftast. "Google Oversetter" er ikkje så verst: Dordi Botnen skriver en artikkel om Ólafia Jóhannsdottir i det norske «Arbeiderbladet». Ólafia huskes der med mange vakre ord og hennes livsverk er beskrevet. I denne artikkelen er det nevnt at rådet planlegger å reise et monument over Olafia; det skulle være en fra Oslo, som Ólafía kom til oftest.

Enten kan du skrive av teksten og legge den inn i Google translate for å få en slags idé om hva det handler om, eller så kan du gå til det Dordi skrev om Olafiu Johannsdottir i Arbeiderbladet i 1929 (som er det notisen siterer). Det er vel mulig å søke frem i nb? DTH

Kandidat konfirmert 1816, nr 7? https://media.digitalarkivet.no/view/7589/273

Vel møtt i forumet. 🙂 Litt formalia først: Du bør endre visningsnavn till fullt navn ihht. forumreglene. https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/ Lenke til hvordan du endrer visningsnavnet ditt - https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn Utskiftingen starter her: [side 489b] https://www.digitalarkivet.no/tl20080924330495 Og slutter her: [side 498b] https://www.digitalarkivet.no/tl20080924330504 Den er på 19 sider (!), og blir nok dessverre for omfattende å tyde i sin helhet. Nederst på 497a nevnes veier: https://www.digitalarkivet.no/tl20080924330502 32 Veie: 33 Brugene O, P og I skulle til enhver Tid have Ret til Vei 34 for Tømmer eller Ved fra Skovdelene gjennem Vævskytter- 35 kleven ned til Bygdeveien. Ved Vintertid skulle nævnte 36 Brug have Ret at slippe Tømmer udfor Fjeldet, naar 37 dette kan ske uden Skade for vedkommende Eier eller i 38 Tilfælde af Skade mod Erstatning efter uvilige Mænds 39 Skjøn. Det skal ligeledes være tilladt for ovennævnte Brug 40 at lede Kreaturer ad samme Vei gjennem Vævskytterkleven. 41 Den gamle Vei, der fører fra Nordli skraas opad Bakken til [497b] 01 Garderbraaten nedlægges. Til Erstatning herfor oparbeides af 02 samtlige Lodeiere efter Skyld en ny Vei langs Udmarkslinien til 03 Garderbraaten saavidt, at den er fremkommelig om Sommeren 04 med Læs. Dog skal det være Eieren af Bruget G tilladt ved 05 Vinterstid, naar Snemængden gjør det nødvendigt at kjøre ad 06 den gamle Vei fra Nordli. 07 I John Hansens Indlæg findes en Ile, til hvilken samtlige Eiere 08 skulle have Adgang. I Daniel Christoffersens Indlæg er en 09 Ile til hvilken Eieren af Bruget K skal have Adgang, hvorhos 10 han skal have Ret til at indhegne samme. 11 Bruget C skal have Ret til Gangvei over Bruget O langs 12 Delet mellem O og K ned til Veien 13 Veien fra Garderteje til Klevstranden benyttes som tid- 14 ligere. Bruget K skal beholde sin tidligere benyttede Ret 15 til at oplegge sin Baad ved Evjen nordenfor Klevstranden. Mvh

Tyding av flere ukjente uttrykk; Jeg kikket litt i en dansk ordbok og finner ordet "tvende" (linje 24), der ordet er et "mengdetall" og betyr rett og slett tallet 2. Altså kan setningen i nr 24 bety: "de deri beliggende tvende (??) Agre - der de to åkrene ligger.... Linje 39 - "Gaardens Stadbygning(?)" skal vel kanskje være "Staldbygning", altså stallen. Christian Sammolstuen(?) (Obligasjon, linje 13) er sikkert en annen måte å skrive etternavnet "Samuelstuen" på. Stedet ligger rett nord for gården Havik, langs den gamle E-6 traseen, i dag Turistvegen Rv 213, og er knyttet til Samuelstuen Camping.

Skiftekortene er bare en inngang til selve skiftene, og rett som det er kan viktige detaljer mangle på skiftekortene. Man bør gjennomgå skiftene, om man vil sikre seg full forståelse og at man får med seg alle opplysninger av interesse. Siden Torbjørg Knutsdotter var datter og arving av Joran Sveinsdotter, var hun naturligvis født før mora døde. Faktisk var Torbjørg også død før 1666-skiftet, for det står i skiftet (folio 74a, linje 18-20: https://www.digitalarkivet.no/sk20081015650417) at Knut Gjermundsson arvet 1 mæle etter sin datter Torbjørg Knutsdotter. Dette var underforstått Torbjørgs arv etter Joran, dvs. at Torbjørg var død etter Joran, men før 1666-skiftet. Det ser ut til at man i 1666 bare summerte jordegodset og regnet ut hvor mye hver enkelt arvet, uten å gjøre noen utlodning av jordegodset. Det er denne utlodninga som skjer i 1676-skiftet.

Lov-1915-04-10-3: Lov om born utanom ekteskap OPPHEVET ¶ LOV-1915-04-10-3 Justis- og beredskapsdepartementet

Det er skifte etter Nils Andersen Styrmands mor i Holmestrand i 1703: https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000613589

Sifver Tordsen Strøm nevnes i Holmestrand i 1710 i "Mandtall Ofuer Tønsberg Bye Och underliggende Holmestrands Indwaanere": http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=Mt1710Tbg&view_detail=1&ID=251 Syfert Toersen Strøm nevnes i Holmestrand i 1706 i "Eldste ruller, 1704-1711. Bragernes distrikt.": https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ru20090506670050.jpg (født i Strømm, gift, 45 år) Niels Andersen Styrmand nevnes i Holmestrand i 1707 i "Tønsbergs og Holmestrands Mandtall Anno 1707": http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=Mt1707Tbg&view_detail=1&ID=158 Niels Andersen Styrmand nevnes i Holmestrand i 1706 i "Eldste ruller, 1704-1711. Bragernes distrikt.": https://www.digitalarkivet.no/ru20090506670052 (født Holmestrand, 26 år) Eldste ruller, 1704-1711. Bragernes distrikt."

Torolf Kiabo Census • United States Census, 1940 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KQRW-2V4 Torolf Klabo in the 1940 United States Federal Census https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/4773422:2442 Torolf Klabo in the New York, New York, U.S., Death Index, 1949-1965 Name:Torolf Klabo Age:59 Birth Date:abt 1900 Death Date:2 Oct 1959 Death Place:Brooklyn, New York, New York, USA Certificate Number:19608 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/859746:61461

Kan ha reist helt til San Francisco som sjømann i 1923. Fin by å besøke. Odd Axelsen in the California, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists, 1882-1959 Name:Odd Axelsen Nationality:Scandinavian Age:21 Birth Date:1902 Arrival Date:15 Nov 1923 Port of Arrival:San Francisco, California Ship Name:Hallgyn https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/4325271:7949

Forøvrig kan jeg vise til denne oversikten jeg har laget for min gren, som deles med flere farslinjer bla. den omtalte Nordfior-testen i Røros. Så langt er det identifisert en ny undergren hos YFull mellom Nordfior-testen og to andre farslinjer fra Gudbrandsdalen. Men slektsnavnet og treff med andre farslinjer fra Sogn og Fjordane, gjør at vi sannsynligvis kan spore disse litt lenger, og da tilbake til Sogn og Fjordane. Det er da bestilt en oppgradering av noen flere tester fra nettopp Sogn og Fjordane. Oversikten viser med blå linjer, de som kun er testet med Y-STR (Y12-Y111) og de med svarte linjer er testet med Big-Y, som er den ultimate testen for å avgjøre slektskap på farslinjer. Med i oversikten vises også tilknytning til farslinjer i Skotland og bla. et arkeologisk funn. Men slike undersøkelser kan fort bli kostbare, så tar gjerne imot donasjoner for de som måtte være interessert. Forøvrig er som nevnt Familytreedna sitt nye verktøy Discovery, et godt verktøy for å forstå hvordan det henger sammen. Her er for grenen I-Y22010: https://discover.familytreedna.com/y-dna/I-Y22010/story

Svein ! MyHeritage har eg liten kunnskap om. Familytreedna som eg brukar er det ein test du sender inn. I ettertid har eg kjøpt Big-Y. Og deretter meldt meg inn i 2 prosjekter i Familytreedna: DNA Sogn og Fjordane + DNA Norge. Eit kjøp eg gjorde UTAN å senda noko meir spytt til eit lab. Pga Black Friday kjøpte eg mt-DNA testen nett no. Betalte $ 149 minus rabatt 30 = $ 119. Også her eit kjøp UTAN å senda noko spytt til eit lab.

Takk for hjelpen igjen Even. Beklager litt sein respons. Travel uke. Som du nevner var det mange uttrykk her som også var ukjent for meg. Jeg måtte sjekke litt og slå opp noen av disse ukjente uttrykkene på nettet, for å få en bedre forståelse av størrelsen og mengden varer, beskrevet i ovenfor stående forskrivelse. Der fant jeg ut at "Setting" skal være en gammel volumenhet tilsvarende ca 12 liter væske og nesten 9 liter tørrvare. En Tønne var en måleenhet som tilsvarte våtvarer på 116 liter, og tørrvare 139 liter. En Skippund var på ca ca 159 liter. Skjeppe var på ca 17 liter tørrvare, men kunne også være 24 eller 36 liter. Kvarter skal visst bety en 1/4 Alen eller nesten 16 cm. En hel alen var på ca 63 cm. "Læs" (linje 25) betyr vel her lass (lass med gjødsel). "Op og nedvinning" (linje 26) - betyr kanskje så og høste, jeg vet ikke sikkert. "1/2 Rtt(?) samfængt(?) Liin, af bedste Sort" - "Samfængt" har jeg ikke funnet en klar oversettelse på, men jeg kan tippe at det kan ha betydd Sammenblandet, ferdigtilvirket, behandlet, eller tilvirket i denne sammenhengen. Dette er bare gjetning fra min side. Hva tror du? "Fourage" (linje 37), er et militært uttrykk og skal visst bety "fôr til hester". I 1845 hadde kanskje garder plikt til å ha beredskapsfòr og hester til disposisjon for Eskadron av Opplandske Dragonregiment. Jeg vet ikke... De hadde iallefall flere eksersisplasser i Ringsak-bygda, hvor de blant annet hadde feltøvelser og eksersis. "Tag og Tække" betyr vel tak og dekke (takdekke)? Hva "1Rtt Tørfisk af Ufs" betyr vet jeg ikke. Kan Rtt være Ptt, eller Ftt? Kan det være forkortelsen på en "bunt"? Jeg har ikke funnet måleenheter som ligner på denne. Kan "ufs" være en forkortelse på et fiskeslag, kanskje fisket fra innlandet? Jeg vet ikke. Kanskje noen andre i forumet har vært borti disse måleenhetene før og vet hva de betyr, blant annet; "Rtt og samfængt" ?

Hei, Frank. Første er et rimelig standard skjøte. 41 derimot, inneholder visse ‹landbrukstekniske begreper› 😉 som jeg ikke forstår meg på. Sættinger og samfængt Hamp, tørrfisk av Ufs og litt ymse sådant. Så beklager alle spørsmålstegn her. Siste – rimelig standard obligasjon. nr. 40: 01 Skjøde. jeg underskrevne Hans Havig tilstaaer herved og vitterlig- 02 gjør at have solgt og afhendet, ligesom jeg herved sælger, skjøder og al- 03 deles afhænder til min ældste Søn Ole Hansen min eiende Gaard 04 Havig, aaf Matr: No 333 af Skyld 4 Dal. 82 Skil: i Ringsager Præstegjeld be- 05 liggende, for den omforente Kjøbesumma 500, skriver fem Hundrede Spe- 06 ciedaler, som Kjøberen aflægger Rede og Rigtighed for ved at indfri en Pan- 07 tegjeld i Gaarden til Erik Lier paa samme Beløb. Paa Vilkaar som 08 meldt, skal den solgte Gaard med allle sine til- og underliggende Her- 09 ligheder, Intet undtaget, herefter følge og tilhøre Kjøberen Ole Hansen, 10 Hustrue og Arvinger, hvorfor han kan gjøre sig den saa nyttig og 11 gavnlig, som han bedst veed, vil og lovmedholdig skee kan, da jeg 12 for Salget er hans Hjemmelsmand efter Loven. Dette til Bekræftelse 13 under min Haand i undertegnede Vitterlighedsvidners Overvær. 14 Havig den 12 Juni 1845. Hans Larsen Havig m.p.P. Som Tillæg 15 paa dette Skjøde tilføies, dersom Kjøberen finder forgodt at sælge 16 Gaarden, skal han tilbyde sin Broder Lars Hansen den for den 17 Priis, han kan optimere af en anden Kjøber. D. u. s. Hans Larsen [ny side] 00 Havig med holden Pen. Til Vitterlighed [underskrift etc.] 01 No 41 ( – ) 02 Forskrivelse Jeg underskrevne Ole Hansen tilstaaer herved og 03 vitterliggjør efter idag opgjort Regnskab at være bleven min Fader Hans 04 Larsen Havig skyldig 300 Spd , for hvilke tre Hundrede Speciedaler fyldest- 05 gjørende Betaling vi ere komne til saadan Foreening, at jeg istedetfor 06 Renter og Afdrag tilsiger ham og hans Kone Pernille Olsdatter in 07 natura følgende aarligt Føderaad.1. leveres den af Loven 6, sex, Sæt- 08 ting(?) Erter, 6, sex, Tønder Blandkorn, 2, to, Tønder Byg, 16, sexten Sætting(?) 09 Rug. alt af bedtste Sort som avles paa Gaarden, ligesom hver Tønde 10 beregnes til 8(?) Skjepper, hvilke Kornsorter tørkes, males og i spisefærdig 11 Stand leveres naar forlanges. 2. leveres den i rette af Aaret 1Rtt(?) 12 samfængt(?) Hamp, 1/2 Rtt(?) samfængt(?) Liin, af bedste Sort, som avles paa 13 Gaarden; endvidere leveres 1Rtt Tørfisk af Ufs(?), 1 Qvarter god Sild, 2 Sjep- 14 per Salt, Humle til Fornødenhed. 3. føder, røgter og stilles for dem 15 Vinter og Sommer, Hjemme og i Sæteren, i Lighed med Gaardbrugerens 16 Creaturer 2 Kjøer og 4 Faar; Lammene af disse Faar følge sine Mødre 17 til Høsten, ligesom at gives Rettiged til at havne de Creaturer, de 18 maatte føde paa egen Haand, i Lighed med Gaardbrugerens Creaturer, 19 hvorhos bemærkes, at de have Frihed til at havne 1 Koe hjemme under 20 hele Sommeren, ligesom at have Rettighed til at føde hjemme 1 Kalv 21 og en Griis. Den i Sæteren faldne St??ad bringes først hjem for dem, 22 naar forlanges. 4. nyder de Aarligen af et Stykke Slaatteland, der 23 tager sin Begyndelse strax ovenfor Gaardens Ladebygning, saaledes som 24 det nu er udviist til Indhegning, som de deri beliggende tvende (??) 25 Agre. Paa dette Jordstykke frembringes 10 (ti) Læs god Gjødsel. Arbeidet 26 med Op- og Nedvinding(?) af disse Agre, saavelsom Indhøstning af det Hele 27 har Gaardbrugeren at udføre. Endvidere nyder de frit leveret 300 Kjær- 28 ver Birkeløv og 8 (??) Rispeløv(?) af Syllie(?), ligesom til Sv??hugst nyder 29 de i Gaardens Havnehauge 1/2 Høemaal(?) aarligen, hvilket kan benyttes til 30 Sæd i to paa hinanden følgende Aar, men derefter at udlægge til Havne- 31 gang. Ligesaa nyder Føderaadstagerne 1/3 Part af den Kirsebær som avles paa 32 Gaarden. 5. til Slagt leveres dem i rette Tid om Høsten et Ungfæ af 2 1/2 33 Aars Alder og 1 Sviin af 1 1/2 Aars Alder, det sidste vel gjødet eller i dets 34 Sted 1 Tønde godt Blandkorn. Saa tilsiger jeg dem fri Hæst med Redskaber 35 til Kirken som andre fornødne Reiser og Kjørsler. 6. til Huserum overlades 36 dem den nordre Deel af Hovedbygningen med Kjælder, Under- og Overværel- 37 ser, fornødent Rum i den nye Lade til deres Avling og Fourage, lige- 38 som fri Disposition af den nordre Læng(?) i Laden. Det nederste Rum i 39 Gaardens Stadbygning(?), passende Rum til deres Creaturer i Gaardens 40 Fæhuus, fri Adgang og Benyttelse af Gaardens Bryggerhuus med de deri 41 værende Ildkopper. Samtlige Huse holdes af Gaardbrugeren i forsvarlig 42 Stand med Tag og Tække. Iøvrigt har jeg og Enhver, som bliver Eier 43 og Bruger af Gaarden Havig at imødegaae mine Forældre med en 44 kjærlig Omgang saavelsom at pleie dem i Sundheds som fornemmelig 45 i Sygdoms- og Alderdomsdage, ligesom at forrette alle deres Arbeider. 46 hvorunder indbefattes frit hjembragt, sønderhugget og indbaaret Veed, som 47 Bergning(?), Vaskning, Blegning, kort sagt hvad Arbeide de paa sit Føde- 48 raad maatte tiltrænge, saavelsom Barkning af de Huder, de maatte 49 have af det dem leverede Slags, som de Kalveskind, de maatte have. 50 7. Naar en af mine Forældre ved Døden afgaaer, da bortfalder en 51 Trediepart af denne Føderaad, med Undtagelse af Husbeqvemmelighed 52 og det brugende Jordstykke ovenfor Laden, som den længstlevende behol- 53 der til sin Død. Ligesaa har Gaarden Havigs Eiere at bekoste dem 54 til Graven paa en efter deres Stilling passende Maade, eller om 55 Brugeren heller vælger at udbetale til hver af disses Begravelse 15. 56 er femten Speciedaler. 8. Denne Føderaad leveres af og paa Gaarden 57 øvre Havig, af MatrNo 333 og Skyld 4 Daler 82 Skilling, i Ringsagers Præstegjeld 58 beliggende, ligesom den gives anden Prioritets Heftelse i bemeldte Gaard [ny side] 01 næstefter Erik Liens Panteobligation. Og skal denne Contracts indeholdende 02 Poster af mig og Enhver, som maatte blive Eier af Gaarden ubrødeligen 03 holdes, som naar begge mine Forældre ved Døden er afgaaede, ansees 04 den herfor oprindelige Capital betalt foruden nogetsomhelst Krav fra 05 efterladte Arvinger og Boe. Dette til Bekræftelse under min Haand i 06 medunderskrevne Vitterlighedsvidners Overvær. Havig den 2 Juli 1845. 07 [underskrifter] 08 Aflæst 3/2 72 11 - 301 1/2 M. Kildal 09 No 42 10 Obligation. Jeg underskrevne Ole Hansen tilstaaer herved at være retmæs- 11 sigen skyldig til Lars Hansen Havig 106Spd, til Lars Mikkelsen Ul- 12 ven-Eie 40Spd, til Alis Hansdatter Havig 40Spd, til Pernille Hansdatter 40Spd, 13 til John Pedersen Myhre 40Spd, til Christian Sammolstuen(?) 40Spd, tilsammen 14 306Spd, skriver tre Hundrede og sex Speciedaler, hvoraf bliver at svare lovlige 15 4 pC: Renter fra 14 April sidstleden, og som bliver at erlægge til hvert Aars 16 14 April, ligesom Capitalen bliver at betale efter et halvt Aars foregaaende 17 Opsigelse fra en af Parterne. Til Sikkerhed for Capital, Renter samt 18 ved tilfældig Søgsmaals paagaaede Omkostninger pantsætter jeg herved med 19 3die Prioritet, næstefter Erik Liers Pantobligation og mine Forældres Føde- 20 raadsforskrivelse, den mig efter Skjøde af 12te f: M: eiende Gaard øvre Havig 21 af Matr. No 333 og Skyld 4 Daler 82 Skilling i Ringsager Præstegjeld beliggende, 22 med den paa Gaarden værende Avl og Afgrøde hvert Aar, udi hvilket Pant 23 Creditorerne eller hvem som retmæssigen maatte blive Eier af denne Obli- 24 gation, skal være panteforsikkret indtil Capitalen er skadesløs betalt, for øv- 25 rigt med de Formaliteter og Forpligtelser, som for Umyndiges Midlers 26 Udlaan ere bestemte. Som Betingelse bemærkes, at Capitalen skal staae 27 uopsagt i tre paa hinanden følgende Aar. Dette til Bekræftelse under 28 min Haand i medunderskrevne Vitterlighedsvidners Overvær. Havig den 2den 29 [dato og underskrifter] Mvh