Toppliste

Har forespurt NB hva dette betyr og her er svaret: Inger Stenersen <inger.stenersen@nb.no> Hei Nasjonalbiblioteket er nødt til å redusere årlige kostnader med 22 millioner. Det betyr for oss store kutt i alt arbeid. Deriblant ser vi oss dessverre nødt til å fjerne 100.000 bøker fra Bokhylla. Det å kunne tilby alle disse titlene har så klart ikke vært gratis for oss. Vi betaler en stor sum årlig til Kopinor for den såkalte Bokhyllaavtalen. Altså en betaling til rettighetshaverne. Rettighetskostnadene til Bokhylla blir høyere for hvert år og vanskeligere å betjene, ettersom de justeres etter konsumprisindeksen, og vi har ikke fått nye midler til dette. De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon, eller oppsøke Nasjonalbiblioteket. Det er ingen bøker som fjernes fra servere, men tilgangen for åpen bruk blir borte. Vi jobber med avgrense hvilke titler det er snakk om. Det er mye av materialet som ligger ute som aldri har vært åpnet. Så det blir altså bøker som ikke har vært åpnet på minst to år. Aviser og tidsskrifter blir selvfølgelig ikke berørt. Da de ikke er en del av denne avtalen. Avisene står for overlegent den største bruken av vårt materiale. Med vennlig hilsen Inger Stenersen Seniorrådgiver Nasjonalbiblioteket Tlf: +47 23 27 61 42 Mobil: + 47 99 34 23 94 Bibliotekutvikling.no Inger Stenersen <inger.stenersen@nb.no> Altså for å presisere: ikke fjerne, men ta ut. Vi vil ta ut 100 000 titler fra Bokhylla-tilgangen. De vil fortsatt dukke opp i søket. Og en vil kunne søke om å få tilgang til dem. Dere som diskuterer denne saken vil i langt de fleste tilfellene ha mulighet til å søke om tilgang. Med vennlig hilsen Inger Stenersen Seniorrådgiver

Det ble fikset, men så oppstod det noe nytt. Jeg har nettopp fått beskjed om at ytelsen nå skal være tilbake slik som det skal være.

Det blir ein lang pause kvar gong ein prøver å laste søkjesider, søkjeresultat eller transkriberte sider. Skanna materiale fungerer derimot raskt. Er det mogeleg å fjerne sirupen før serverane tek fullstendig "påskeferie"?

Jeg er definitivt på gyngende grunn, men Nasjonalbiblioteket har rett til å tilgjengeliggjøre "verk i samlingene [...] ved hjelp av terminaler i egne lokaler": https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§49 Jeg forstår dette slik at Nasjonalbiblioteket kan digitalisere enhver bok i sine samlinger og ha den i Bokhylla, i kategorien "tilgang under bestemte vilkår". Jeg tror (håper) at formuleringene fjerne fra Bokhylla skal forstås som fjerne fra Bokhylla-avtalen. "Bokhylla-avtalen" er betegnelsen på avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor: https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtalen fastsetter bl.a. et årlig vederlag pr. side tilgjengeliggjort i tråd med avtalen. Vederlaget var 33 øre pr. side i 2015. Ved å flytte 100 000 bøker fra kategorien "tilgang for norske IP-adresser" til kategorien "tilgang under bestemte vilkår", kan Nasjonalbiblioteket spare store beløp. 100 000 bøker á 100 sider skulle bli ei innsparing på 3,3 millioner kroner pr. år, regnet etter vederlagets størrelse i 2015. (Vederlaget er formodentlig økt siden 2015 pga. prisvekst.)

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVG3-Q1TB

"Charlottenborg" er merka av på bykartet frå 1909 https://www.trondheim.kommune.no/tema/bygg-kart-og-eiendom/byantikvar/byantikvaren/gamle-bykart-1695-1909/ Dette er eit område som er rydda og nybygd, og som har fått adresser til Valgrindvegen. Det ser ut til at Charlottenberg/Holtermannsveg 40 stod rett framfor (mot Holtermannsvegen) det som no er Valgridvegen 14A.

Det slo meg når jeg skrev forrige innlegg at kanskje Kari Haraldsdatter også forlot Norderhov til fordel for Christiania/Aker. Det er vel henne som vi finner gravlagt 21/10 1810 i kirkeboken for Aker. https://media.digitalarkivet.no/view/757/228 Oppgitt alder er "på viddene", men kan ikke se at det ikke er "vår" Kari Haraldsdatter. Død på Børgen. Kan det være det samme som Borgen ved Smestad?

Du verda, det var eit fint funn. Eg har notert dette skiftet, men ikkje lagt merke til Høynes-namnet. Eg har ikkje såpass oversikt at eg kan seie kven andre ho kan høyre til -

Sidan Ragnhild ser ut til å vere ein sams faktor for borna etter Jørgen Simonson Høynes. I skiftet etter Magnhild Sakariasdatter, utført på Isehaugen og med opphav på Torheim finn ein ei syster Ragnhild Sakariasdatter Høines mellom arvingane ... sjå folio 186a øverst fyrste kolonne - https://www.digitalarkivet.no/sk20081127690380 "Dend Sl: Piges Eldste Søster Ragnilde Zacarias Dat ter Høienes for sin lod" Eg veit ikkje noko meir om denne dama og har lite ellers å bidra med i debatten. Men set fram tanken og spørsmålet om ho kanskje er fyrste kona til Jørgen? Reknar med at enkelte er godt klar over dama og allereie har plassert ho i det litt større biletet (Aase ... ) Merk at ho fortsatt er i live ved gjennomføringa av dette skiftet, og eg har ikkje sett på korleis dette samsvarar med kronologien ellers for familien.

Angående Rønnaug Sjøfarsdatter den eldre, nevnes hun i artikkelen "Sjøfarnavnets utbredelse i Østfold" av Bent Billing Hansen, som jeg mener sto i tidskriftet "Runar" for om lag 20 år siden. Det kan se ut som forfatteren der lurer på om det kan være skrivefeil/ trykkfeil i dette skiftet.

Det skal være Holtermannsvei 40 Strinda og Selbu sorenskriveri, SAT/A-0015/2/2A/L0075: Panteregister nr. 75, s. 169-170 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl10040909100091

... og måten NBs Inger Stenersen formulerer seg på, synes å peke mot at NB bruker "Bokhylla" om digitaliserte bøker, aviser og tidsskrifter som er fritt tilgjengelige (med norsk IP-adresse). Det er derfor ikke likhetstegn mellom "Bokhylla" og det digitaliserte innholdet på nb.no. Den ikke helt klare definisjonen av "Bokhylla" var noe av det som skapte tvil i denne tråden. Takk til Harald Husebø.

Eg finn ikkje Charlottenborg nemnt i "Trondheim byleksikon" eller i https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Forside Men i FT1910 er det namnet på ei adresse på "Nidarvoll" (teljingsområde, inkluderer Tempe); gnr. 62 bnr. 196) Dette bruksnummeret finst ikkje lenger, men andre bruksnummer på 190-talet ligg ved eller nær Holtermanns veg mellom Valøyvegen og Strindvegen.

Ja, det er beklageleg at arbeidsmåtane til dei gamle bygdebokforfattarane ikkje inkluderte kjelde-opplysningar. Men når vi veit at Aaland måtte forkorte stadnamn for å spare trykksverte, kan vi vel berre tenkje oss kva huskestove det ville blitt om han hadde begynt å ta inn meir dokumentasjon 😞 Eg ventar på svar frå ein som kan y-teste til Simon Jørgenson Høynes, og skulle det manglande mellomledet Jørgen Sanderson finnast, bør dette vere ein tydeleg vesterhavs-test, om då alle konene har halde ekteskapslovnaden; eg får tillate meg ei purring, tenkjer eg.

Lenkja går til ei søkjeside; her er lenkje til protokollen: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, SAT/A-1456/601/L0096: Klokkerbok nr. 601C14, 1911-1931, s. 74 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060613130148 "Charlottenborg" (utan s), elles stemmer det. "Kasserer Jens Gellein h. Johanne, samt barnets forældre".

Agnes er nok Tanum sogn, rett utenfor Stavern.

Takk til Harald Husebø for å ha tatt bryderiet med å kontakte NB for å få konkretisert hva "bokkuttet" faktisk innebærer. Dermed bekreftes også Kristian Hunskaars og Torbjørn Igelkjøns tolkning. Det betyr som jeg skrev tidligere i dag litt mer plunder for slektsforskerne her, men med mulighet for å søke om tilgang vil man i hvert fall på hverdagene kunne fortsette noenlunde som før. DTH

Svin i enga kunne tydeligvis være et problem i 1705. 🙂 Skal se om denne korporal Jokum Olsen nevnes i noen av militær rullene jeg har avfotografert.

I tillegg til boka over: På fanger.no: Link til protokollene under kilder, men de er ikke offentlig tilgj. https://www.fanger.no/persons/32087 Oppført savnet: https://www.nb.no/items/3fc577b48bc8689761d2f67fe6a49da8?page=5&searchText="Jensen, ingebrigt"~1 Minnehøytidelighet: https://www.nb.no/items/94faf1d2c019c31b57f34d2cf10d611e?page=7&searchText=" ingebrigt Jensen"~1 Du finner mer i avisene, tok med litt av det jeg fant. Sakset fra et par treff der avisene er sperret: Boka til Brikt åpner med en brutal beskrivelse av hvordan hans bestefar, Ingebrigt August Jensen, døde av flekktyfus natt til 7. mai 1945 i en liten by i Bayern. Jobbet i motstandsbevegelsen i Bergen, i en gruppe kalt Steingjengen. Gruppen ble avslørt. Da er det vel denne organisasjonen: https://no.wikipedia.org/wiki/Stein-organisasjonen ved postekspeditør Kristian Stein? Brikt's bok: https://www.nb.no/items/bf27e77f533c7d59c3d78ae687213c39?page=7&searchText="kristian stein" %2B"ingebrigt jensen"~1

Det finnes en annen kandidat i manntallet 1701: Jockum Olsøn, 50, "Drag: Corporal og gifft" på Saltvet i Enebakk: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000634269 Det er dessverre ikke nevnt stort om ham i bygdebok fra Enebakk: "...korporal Jokum Olsen f. ca. 1651. Av barn er nevnt Anne ca. 1680-1766 (d. på Saltvet). Korporal Jokum Olsen ble i 1705 stevnt for ei gjeld på 5 dlr. Året etter ble han tiltalt av Per Holt for å ha skutt i hjel et gjødd svin for ham i utenga. To menn besiktet skaden svinet skulle ha gjort på enga. Det lå i Saltvetenga ved Margrethe Hans Castensens tømmerhaug. Svinet var skutt gjennom magen. Det hadde stått sammen med fem andre svin, og de hadde satt nesa i jorda på 4-5 steder. Mennene kom til at de ikke hadde gjort noen skade på enga." En pussig skrue? Men verdt å (prøve å) sjekke ut...

IT-avd. skal nå ha fått fikset problemet

Ja, nøyaktige henvisninger er viktige også på grunn av dette. I Slektshistoriewiki er hovedregelen både nøyaktig sidetall i kirkebøker etc. og på hvilke(n) side(r) i en bok informasjonen bygger på. Hvis vi legger til grunn at 100 000 bøker nå vil bli flyttet til "tilgang under bestemte vilkår"-kategorien så går det jo greit på hverdager og lørdager å få ekstra tilgang for 8 timer av gangen, men hvis man er spesielt ivrig på boksøk på en søndag eller annen helligdag blir det jo mer trøblete. Og det er jo ellers slik at det for mange - i hvert fall det jeg har inntrykk av - er en litt for høy dørterskel å søke om ekstra tilgang, så blir jo hverdagen for slektsforskere (og andre forskere, men jeg vektlegger det første her i forumet) mer utfordrende. Men fortsatt ikke helt håpløs. Budsjettsituasjonen for 2024 er litt vanskelig å spå noe om per dags dato. DTH

Nasjonalbibliotekaren er riktignok tidligere partileder i Rødt, men i kommunistenes drømmeverden har vel alle lik tilgang til alt? Det ser ut som årsakene til kuttene er utenfor nasjonalbibliotekarens maktområde... https://www.forskerforum.no/nasjonalbiblioteket-−-storste-kutt-i-moderne-tid/ "Innsparingstiltakene kommer selv om bevilgningene til drift av Nasjonalmuseet på papiret øker med ni millioner kroner i statsbudsjettet for 2023. Økningen strekker imidlertid ikke til for å dekke opp for prisveksten, økte lønninger, høye strømkostnader og andre utgifter som ikke kan kuttes. Økte leiekostnader er en av postene som veier tungt i budsjettet. De årlige leie er på over 190 millioner kroner i året. Det staselige bibliotekbygget ved Solli plass i Oslo sentrum, som sto ferdig i 1914-22, er eid av det tidligere statlige og nå private eiendomsfirmaet Entra. Bygningsmassen i Mo i Rana er eid av Statsbygg. Myhre sier at leieutgiftene på den eksisterende bygningsmassen økte med om lag 6,5 prosent fra 2022 til 2023."

Det er heilt vanleg at media forenklar, så når bøker forsvinn frå "bokhylla-avtalen" vil journalisten melde at dei digitale bøkene blir "borte". Dette trass i at bøkene framleis vil dukke opp i trefflistene, og vil vere tilgjengelege for "forskarar" og i Nasjonalbiblioteket sine lokale. Det er som nemnt mange bøker som aldri har vore ein del av "den digitale bokhylla", men som likevel dukkar opp i trefflistene når ein søkjer. Digitale aviser, tidsskrift osv. er heller ikkje ein del av "den digitale bokhylla".

Bra funnet. Hvis aldersinnførselen er riktig, bør hun vel dermed være født rundt 1702. Jokum Fredrik Jonstrup var ifølge mantallet 1701 på dette tidspunkt bosatt på Haugrum i Aurskog og 18 år gammel, så om han skulle være barnets far, burde Ingeborg kanskje være døpt i området der. Men desverre begynner de eldste bevarte kirkebøkene der i 1707, så det forblir spekulasjon.

Sånn går det når man klarer det kunststykke å la partiet Rødt(Kommunistene) styre nasjonalbiblioteket. Hvor er det da de andre partiene vil kutte ? Ivar

Formuleringa på forskerforum.no er 100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Så ser jeg i Klassekampen-artikkelen formuleringer om at bøker skal fjernes fra Bokhylla, men kan det være en misforståelse? Det er jo allerede mange bøker i Bokhylla som NB av rettighetsmessige årsaker ikke kan ha fritt tilgjengelige. Min umiddelbare forståelse var derfor at 100 000 bøker som i dag er fritt tilgjengelige, vil skifte status til ikke fritt tilgjengelige, men likevel forbli i Bokhylla. Men det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil!

Det er iallefall lite hjelp i å reise på biblioteket og bla gjennom ei heil bok for å prøve å finne noko som ein får treff på i nb.no. Hadde ein enno fått vite kva side treffet var på hadde det no vore noko. Skal bøkene fyrst gjerast digitalt "utilgjengelege" bør ein få vite sidetal og få sjå teksten rundt sjølve treffet, slik at ein veit om det er verdt å låne boka. Altså slik søk i digitale aviser fungerer.

Nei. Skifteprotokollene er skannet og du kan lese de på nettet https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?municipalities[]=1263&start_year=&end_year=&text= og her er det aktuelle skiftet du ser etter. https://www.digitalarkivet.no/sk20081114720525 På neste side 515b er det nevnt 2 døtre Barbro Størksdatter 25aar og Sigrie Størksdatter 16aar. Håper det var til hjelp 😉 Hvis det er problemer med å tyde det som står i skiftene så kan du stille spørsmålet i Tyding av skannede kilder her på forumet.