Toppliste

Sveio bygdebok, vol. 3. Ervesvåg:

Bra! Jeg mener å lese at det står "Corporalens hustru med 6 døtre", så dette må vel dreie seg om korporal Jokum Olsen sin famile, som dermed vel bør kunne betraktes som mulige kandidater for denne Ingeborg Jokumsdatter på Fiøs, . Men jeg klarer dessverre ikke å finne ham i de militære rullene jeg har for 1693 og 1697 for området.

I 1711 finner jeg korporalens hustru på Saltvedt - står det at hun har seks døtre? Akershus fylke, Nedre Romerike, Fogderegnskap nr. 593 (1711-1711), Dokumentside, Side 92 https://media.digitalarkivet.no/view/44717/92

Flåsete, kvasi-populistiske påstander hører ikke hjemme i denne debatten. Økte utgifter: - strøm, pengene havner hos Hafslund som eies av Oslo kommune og en rekke kommuner på Østlandet - leie, havner hos Statsbygg og Entra. Sistes største eier er Folketrygdfondet - kopinor-avgifter, havner hos norske rettighetshavere Så det vi burde diskutere er hvorfor Nasjonalbiblioteket ikke har fått økte tilskudd for å dekke over de to siste.

Hågen Pedersen født 1799- av foreldre Peder Hågensen 1772-1849 bosatt Storvassbotn, Trondenes , fra Eggen- Sollien og Karen Bergersen 1774- fra Kilbotn og foreldre fra Østerdalen. Hågen var visstnok ugift. Hans farfar ,Hågen Pedersen , var også bosatt i Storvassbotn i sine siste år. Når døde Hågen P. 1799- Når døde Karen Bergersen 1774- hilsen Odd Einar Tømmerås

Ser veldig greit ut i kveld! https://www.nb.no/items/222a12c9543979016ab8f7f26bf46666?page=0&searchText=bygdebok åmli gjøvdal

Takk for den, Arnfinn! 🙂 Velkjent av alle andre enn meg, men dét er også velkjent – for meg 😉 Da var Asker i boks! Fortsatt god påske! 🙂 Mvh

Asker Skolelærer-Seminarium er velkjent!

Nr 2 her https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=svir

"paa Kapellangaarden" "villt drikkelag" seier ordboka ...

Hengte sig selv i Skigaarden paa .....gaarden formo- dentlig i Vanvid efter stærk Sviren Gardsnamnet skulle vera "lett" å finne ut av, iallfall dersom du er kjent i området.

Fødselsåra her er for ein stor del tankegymnastikk. Mennene kan ein vere heldige å finne i manntal med eit anslag på alder, men det er slett ikkje alltid rett. Kristen skal finnast i 1664/66-manntalet med alder 26 år, men akkurat no finn eg det ikkje att. Årstala elles kjem ikkje frå meg, så eg veit ikkje kva som ligg bak dei. Og så det er sagt: Vi opplever også at rekkjefølgja i skifta viser seg å vere feil.

Tusen takk for svar med løsning på mitt spørsmål. Jeg har ikke vært inne på sjømannsrullene tidligere, men forsøkte i dag i Vestby og så i Fredrikstad uten å finne noe.

Sveio bygdebok, vol. 2. Kvalvåg (modern spelling) farm, Kvalvågsneset husmannsplass (crofter´s or cotter's cottage):

Jeg legger for ordens skyld inn tråden som gjelder Johan Andersen:

Me har alle vore usikre ein gong, men dette blei rett!

Erik. Nordfjord sorenskriveri, SAB/A-2801/04/04a/L0003: Skifteprotokollar, 1704-1706, s. 184b-185a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127690379

Son mønstringskontor, SAO/A-10569e/F/Fa/L0002: Register til hovedrullen, 1860, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090506640138 nr. 63 her: Son mønstringskontor, SAO/A-10569e/F/Fc/Fcb/L0004: Hovedrulle, 1868-1881, s. 35 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090415660157 overført til Sarpsborg hovudrullle, nr. 146 her: Sarpsborg mønstringskontor, SAO/A-10569c/F/Fc/Fcb/L0003: Hovedrulle, 1860-1881, s. 78 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090414690667 "Druknet ved Forlis". Siste skuta han var på var Rifondo.

Jeg tenker at denne Marite Sachariasd. som var nevnt som kreditor i Simen Jørgenssens skifte kanskje hadde lønn til gode. Med mindre damen var full av penger er det vel lite sannsynlig at han hadde lånt penger av henne.

Det er elles eit problem at skiftet på Isehaugen i 1705 openbart inneheld skrivefeil; korrekturlesing var eit frammandord på den tida. Anden broder Kristen Sakariasson sine born blir kalla Sakarias-søner og -døtre, og det treng vel ikkje vere den einaste feilen.

Det som i vår tid heter Gamlebyen menighet, ble tidligere kalt Oslo og Oslo hospitals menighet. Oslo og Oslo hospital var eget sokn/egen menighet pr. 1716, men de bevarte kirkebøkene starter først i 1734: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=0301M15b Dette kan du lese mer om i soknehistorikken: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sogn-og-menigheter-i-oslo Dersom Rogne har formulert seg slik at Anne Hansdatter ble "gift med Jochum Olsøn i Gamlebyen", har hun kanskje ikke ment å si at vielsen skjedde i Gamlebyen - da ville hun kanskje skrevet "gift i Gamlebyen med Jochum Olsøn" - men at Jochum Olsøn bodde i Gamlebyen. Den manglende tidfestinga kan tyde på at hun har en eller annen kilde som viser at Anne Hansdatter på et tidspunkt var gift med Jochum Olsøn i Gamlebyen, uten at selve vielsen kan dokumenteres.

For ordens skyld: her er barna til Torger og Ingeborg. Det første barnet var Ole. Barn nr. 2 er Birthe. Barn nr. 3 - Berger, f. 1727 - er oppkalt etter farfar, som døde i 1725. Det yngste barnet - Rønnaug, f. 1748 - er oppkalt etter farmor, som døde i 1746. Barn nr. 7 - Jochum, f. 1736 - kan han være oppkalt etter en avdød farfar? Jeg vet at ikke dette hjelper stort... 1 Ole, døpt Dom Cantate 1724: Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1724, Side 12 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/13 2 Birthe, 1725 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1726, Side 18 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/19 3 Berger, 1727 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1728, Side 24 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/25 4 Anne, 1730 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1730, Side 31 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/32 Død 1731: https://media.digitalarkivet.no/view/7475/35 5 Anne, 1731 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1732, Side 37 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/38 6 Gulbrand, 1734 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Fødte og døpte 1734, Side 46 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/47 7 Jochum, 1736 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Fødte og døpte 1736, Side 54 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/55 8 Sjøfar, 1738 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Fødte og døpte 1738, Side 63 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/64 9 Torger, 1740 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Fødte og døpte 1740, Side 73 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/74 10 Mari, 1744 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1744, Side 150 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/152 11 Rønnaug, 1748/1749 Østfold fylke, Trøgstad, Båstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1749, Side 180 https://media.digitalarkivet.no/view/7475/182

Eg gløymde å setje fram salt-bøssa når eg la ut denne lenka; her er mykje som er udokumentert, m.a fødselsåra. Særleg trur eg Anne sitt år må vere feil; har endra til 1615, ut frå alder på born.

Ja, oppslaget mangler på mikrofilmen. Vi har visst notert dette allerede ved indeksering for mange år siden, men en generalgjennomgang av manglende sider i kirkebøkene har ikke trukket vinnerloddet når det kommer til prioriteringer. Vi ser på denne etter påske.

Mer info om Engel Gurine Sørensdatter. Ser ut til at hun fikk to barn til, i 1821 en datter, Hendrikke utenfor ekteskap med Hendrick Jensen. I 1822 gifter hun seg med Lars Larsen og får sønnen Søren Her er info om henne i historisk befolkningsregister: https://histreg.no/index.php/person/pd00000007302343

Takk til Harald Husebø for å ha tatt bryderiet med å kontakte NB for å få konkretisert hva "bokkuttet" faktisk innebærer. Dermed bekreftes også Kristian Hunskaars og Torbjørn Igelkjøns tolkning. Det betyr som jeg skrev tidligere i dag litt mer plunder for slektsforskerne her, men med mulighet for å søke om tilgang vil man i hvert fall på hverdagene kunne fortsette noenlunde som før. DTH

Har forespurt NB hva dette betyr og her er svaret: Inger Stenersen <inger.stenersen@nb.no> Hei Nasjonalbiblioteket er nødt til å redusere årlige kostnader med 22 millioner. Det betyr for oss store kutt i alt arbeid. Deriblant ser vi oss dessverre nødt til å fjerne 100.000 bøker fra Bokhylla. Det å kunne tilby alle disse titlene har så klart ikke vært gratis for oss. Vi betaler en stor sum årlig til Kopinor for den såkalte Bokhyllaavtalen. Altså en betaling til rettighetshaverne. Rettighetskostnadene til Bokhylla blir høyere for hvert år og vanskeligere å betjene, ettersom de justeres etter konsumprisindeksen, og vi har ikke fått nye midler til dette. De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon, eller oppsøke Nasjonalbiblioteket. Det er ingen bøker som fjernes fra servere, men tilgangen for åpen bruk blir borte. Vi jobber med avgrense hvilke titler det er snakk om. Det er mye av materialet som ligger ute som aldri har vært åpnet. Så det blir altså bøker som ikke har vært åpnet på minst to år. Aviser og tidsskrifter blir selvfølgelig ikke berørt. Da de ikke er en del av denne avtalen. Avisene står for overlegent den største bruken av vårt materiale. Med vennlig hilsen Inger Stenersen Seniorrådgiver Nasjonalbiblioteket Tlf: +47 23 27 61 42 Mobil: + 47 99 34 23 94 Bibliotekutvikling.no Inger Stenersen <inger.stenersen@nb.no> Altså for å presisere: ikke fjerne, men ta ut. Vi vil ta ut 100 000 titler fra Bokhylla-tilgangen. De vil fortsatt dukke opp i søket. Og en vil kunne søke om å få tilgang til dem. Dere som diskuterer denne saken vil i langt de fleste tilfellene ha mulighet til å søke om tilgang. Med vennlig hilsen Inger Stenersen Seniorrådgiver

Det er iallefall lite hjelp i å reise på biblioteket og bla gjennom ei heil bok for å prøve å finne noko som ein får treff på i nb.no. Hadde ein enno fått vite kva side treffet var på hadde det no vore noko. Skal bøkene fyrst gjerast digitalt "utilgjengelege" bør ein få vite sidetal og få sjå teksten rundt sjølve treffet, slik at ein veit om det er verdt å låne boka. Altså slik søk i digitale aviser fungerer.