Toppliste

Det er noen spennende og fine opplysninger man finner i noen av rullene. Spennende å se om denne Jochum Olsen er far til hun du søker foreldrene til og ikke minst om Jochum Olsen er en og samme person....

Takk for trøstende ord, Dag 😄 Men ingen fare, altså. Følte bare jeg måtte kommentere det, når jeg stadig svarte meg selv 🙂

Og akkurat når man ber om hjelp så løsner det. Her er skiftet etter Ole Jakobsen Midtgård 1782: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201630193 Her er nevnt barna Ulrik Olsen 15 aar, Anne Olsdatter 23 aar og Dorte Olsdatter 18 år. Dette må være riktig Anne.

Litt på siden kanskje, men legger inn lenke fra en tidligere tråd:

Her er familen i Census 1940: 1940 United States Federal Census - Ancestry.com Walter Hansen Age 9 Estimated Birth Year abt 1931 Gender Male Race White Birthplace New York Marital Status Single Relation to Head of House Son Home in 1940 New York, Kings, New York Map of Home in 1940 New York, Kings, New York Street 36 Street House Number 3915 Inferred Residence in 1935 Brooklyn Sheet Number 7A Attended School or College Yes Highest Grade Completed Elementary school, 4th grade Income Other Sources No Neighbors View others on page Household Members (Name) Age Relationship Walter Hansen 29 Head Helen Hansen 26 Wife Walter Hansen 9 Son Robert Hansen 6 Son Alma Hakkimer 51 Mother-in-law

Tusen takk skal du ha.

Takk skal du ha - DU er uvurderlig! Men hvorfor har ikke bind 1.1 (eller nettsiden) en oversikt over hvilke gårder (og plasser) som blir behandlet hvor - det er ikke alle som er "lommekjent" i Spydeberg og har hørt om "Sørbygda/Heli" (eller "Stasjonsbyen" og andre fantasifulle navn) og vet hvilke gårder og plasser som ligger der. Jeg synes allerede jeg har betalt en formue for ingenting - de færreste av oss nedstammer fra en odelsfamilie eller en familie med flere generasjoner i Spydeberg. Men en dag på et bibliotek, kanskje?

Helt nydelig - hjertelig takk! vh Jarleif

Skjersåker ligger vel i Sørbygda/Heli som omtales i bind 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 http://spydeberghistorie.no/innholdsfortegnelse-bind-3.html

Det var det jeg trodde, men det mangler en bokstav. Finner i alle fall ikke bedre forslag. Takk for hjelpen.

kolonna har overskrift "Husmænde" (presten; bla ei side fram) /"Husmend" (futen)

Ikke lett å lese, men med fasit i hånd og god vilje kan det se ut som Anæmia. Setter ?? etter. Takk for jobben.

I Haugaland Arbeiderblad 14. juli 1948 sto det en notis om dødsfallet, men er ikke oppgitt dødsårsaken.

Forslag: 01 Huusmandsseddel. Vi underskr. (ja) Jeg Tron Jensen Laake haver indgaaet følgende Kontrakt med Halvor Gul- 02 Brandsen Bratvold(ja), indgaaet som Huusmand antaget Pladsen Sandbakken under Grden Gis- 03 Levold til Brug, samt et Stykke Engeland i Gislevold Eng. For bte (ja) Plads gives i Huusleie (?) 3 Spd og for Engstykket 1 Spd. be- meldte Engeland er saaaledes fradelet, Delet gaaer ud fra en Kluftet(?) Osp rundtforbi et Agerstykke til en (??) Gran ved 04 Delet af Hans Gulbrandsen Gislevolds Eiendom. Husene tilhører paa Pladsen tilhører Grdens Eier, som han holder i forsvar- 05 lig god Stand i alle Dele, Gjærdegaarden omkring bte Jordvei holder Huusmanden og tager til gjærdefang i Gislevold Skov 06 hvor han bliver anviist af Grdens Eier. Huusmanden erholder Plavheste i Plavaanen af sin Vert for(ja) Beatling. Huus- 07 manden møder til Arbeid i Grden Kl. 4 1/2(?) Morgenen og arbeider for 8 sk Dagen ligsaavel Sommer som Vinter samt møder 08 til Arbeid, hvad Tid han bliver tilsagt(ja). Huusmandens Kone kommer ogsaa til Arbeid efter Tilsigelse. Tron Jensen maa ikke 09 indtage Inderster uden min Tilladelse, Fremmede om(?) natten over, end mindre holde et uanstendigt Huus. Skul- 10 le Nogen af ovenmeldte Personer handle imod dette, faar de sin Rettighed forbrudt. Bratfvold d 10 Mai 1813. Tron 11 Jensen Laake mihP. Halvor Gulbrandsen. Til Vith. Haagen Gulbrandsen Melbye. Lars Olsen Bjørke. Mvh

Ho var busett i Narvik, og i kyrkjeboka for Narvik er dødsårsaka leseleg: "Anæmia". Det er vel det same det står/skal stå i Ankenes-kyrkjeboka. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/871/L1005: Ministerialbok nr. 871A21, 1926-1940, s. 30 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103241033

Takk for det! Da avskriver jeg herved Ole som slekt, og Søren forblir stamfar uten andre etterkommere enn innenfor giftemål 😉 Mvh Nan

Kanskje myocarditis chronica ?

presten les eg som "Torer Jochunsøn 67(?)" (med noko velvilje: "Jochumsøn" ) futen: "Torre Jochimsen 64 Aar"

Takk skal du ha, lurte veldig på den.

Tusen takk, nyttig lærdom👍

Jeg har begynt å kikke litt i min mors slekt i Fluberg sogn i Søndre Land, som til nå har ligget på vent. Dette er følgelig et helt nytt område for meg og det gir en bratt læringskurve. Jeg kan følge slekten relativt lett tilbake til Gulbrand Torkelsen på Vilberg (ca 1665-1742) og hans foreldre Torkel Olsen Vilberg (ca. 1630-1712) og Berte (Birgitte) Gulbrandsdatter (ca. 1630-1712). Dette ser ut til å være en folkerik familie, forhåpentligvis med mange etterkommere og da også med noen som har kikket på dette før meg. Det ante meg tidlig at det burde være en forbindelse til Torkel på Råum, hvis enke første gang opptrer 1629 i skattelistene. Jeg har kartlagt alle skattelistene jeg har funnet fram til sogneprestens manntall 1666 og litt sporadisk derfra. Utfra jordegodset som Torkel Råum eide, mener jeg med rimelig sikkerhet å kunne si at Torkel Olsen er et barnebarn av Torkel Råum og har dessuten prøvd å kartlegge resten av TRs etterkommere. Det har gitt meg følgende oversikt: (Generert fra Family Tree Maker med de bakdeler det gir. Og ja, jeg har skrevet Torkel og Torkild litt om hverandre. Jeg tenker Torkel er nærmest lokal uttale.) Jeg mener å kunne underbygge alle opplysninger i treet, men det blir for omfattende å ta med alt her. Spør gjerne om spesifikke ting, så legger jeg fram det jeg har funnet. Jeg tar også gjerne i mot ytterligere opplysninger om folkene i treet, eller tar i mot rettelser. Jeg legger ut dette her, fordi det neste steget blir å gå gjennom pantebøker og tingbøker manuelt. Torkild Råum må ha en enorm etterslekt, og dersom noen allerede har gjort jobben, er det bortkastet tid å lese gjennom tingbøker for halve 1600-tallet. Jeg lurer på følgende (i prioritert rekkefølge): 1. Har noen funnet foreldre til Torkel Olsen? Jeg har prøvd ved finurlige utregninger å sannsynliggjøre om Torkel Olsen Vilberg er sønnesønn eller dattersønn av Torkel. Utregningene er fulle av tolkninger og feilmuligheter, men det totale jordegodset etter Torkil og Rønnaug lå på ca. 55 skinn - jeg mener sannsynligvis 4 huder og 8 skinn ved arveoppgjøret etter Rønnaug. Med de etterkommerne etter Torkel Råum jeg er helt sikre på (3 sønner og 2 døtre), gir det et søsterlodd på maksimum 7 skinn, men jeg mener det er helt usannsynlig at Torkel ikke hadde minst 7 barn. Da nærmer man seg at de 9 skinnene Lars og Siver Torkelsønner sitter med i 1661 faktisk er et broderlodd. Når Torkel Olsen og hans søsken i samme jordebok eier 1 1/2 hud må det tilsi at de har kjøpt opp noen av sine tanters og/eller onklers arv, men det blir langt mer overkommelig om de allerede hadde arvet 9 skinn. Med dette lange resonnementet, tror jeg altså at det sannsynligvis var en Ole Torkelsen i barneflokken til Torkel Råum. Problemet er at jeg til nå ikke har funnet noen slik person. Her er jeg altså veldig mottakelig for hjelp. 2. En teorietisk mulighet er likevel at Torkel og hans søsken er barn av Gjetrud Torkelsdatter i treet over, som solgte 2 skinn odelsgods i Ambjør i Snertingdalen og 1 1/2 skinn i Råum til broren Egedius i 1652: https://media.digitalarkivet.no/view/25281/357 (nederst venstre side). Hun bor på Nes i Gran prestegjeld - som vel må være en av Nes-gårdene i Brandbu. Vet noen hvem hun kunne vært gift med der? 3. I Jordeboken 1661 brukes det formuleringen Erich Oels med sine sødschind. https://media.digitalarkivet.no/view/38673/237. Det brukes også andre steder. Han var beviselig bror til Torkel og de hadde en søster Dorte Olsdatter Ulshus, men formuleringen og størrelsen på godset tyder på at det var en søster til. Noen som har noe på det? 4. Til slutt: Torkel Olsens datter Gjertrud gifter seg med Lars Torkelsen Røen og de får juleaften 1697 bevilling fra kongen siden de er tremenninger. https://media.digitalarkivet.no/view/60477/996. I boka om Østsinni antas det at det er fordi de to fedrene ved navn Torkel er søskenbarn. https://www.nb.no/items/c16ff5ff4b5023a5da697e83e9d48ddc?page=727. Jeg trodde også det først, da både Torkel Olsen Vilberg og Torkel Larsen Røen eide en lik part i gården Røen i 1661: https://media.digitalarkivet.no/view/38673/238. Jeg fant imidlertid en kilde som synes å antyde at de var i slekt via Gjertruds mor. I 1693 skjøter nemlig Johannes Gudmundsen et skinn i Røen til Torkild Olsen, som han er arvelig tilfallen etter sin mor Marit Johansdatter. Han sier også at Marit Johansdatter er mor til Torkilds kone Berte Gulbrandsdatter og Johannes og Berte dermed halvsøsken. https://media.digitalarkivet.no/view/10259/146 Man må anta at Torkels tidligere part i Røen også er kommet fra Marit Johansdatter til hans kone. Er det noen som har mer på hvilken Gudmund og Gulbrand Marit Johansdatter var gift med og evt. hvordan et slektskap med folket på Røen kan henge sammen? Jeg håper som sagt det er flere som slekter på disse folka og at vi kan finne noen flere svar sammen.

Kan det være snakk om en forveksling mellom Otto Hagbart Finstad 1853-1918: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003658022 og Otto Hagbart Finstad 1895-1970, gift i 1936: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005054394 Iflg dødsannonsen hadde han en datter Randi: https://www.nb.no/items/50a240229559802782454a0d2ecfb5f7?page=5&searchText=«Otto finstad»~1 Randi er ugift ved morens død i 1988: https://www.nb.no/items/a4439371490aa8e258223e5376223899?page=24&searchText=«Anna finstad»~1

Man kan forståelig nok bli skuffet når man legger mye arbeid i innlegg og ikke får den responsen man kanskje kunne ønsket seg. Men disse innleggene vil ganske sikkert komme til nytte når noen senere jobber med disse slektene og gjør et søk i Digitalarkivets brukerforum. Så fortvil ikke! DTH

Eg meiner det står: Utskr. m. m., osv. I avis blir han omtalt som "Utskr. maskinmann":

Hjertelig takk Egil, det var fint å få på plass.

? The 1950 United States Federal Census Name Anna Beck Age 4 Birth Date abt 1946 Gender Female Race White Birth Place New Jersey Marital Status Never Married (Single) Relation to Head of House Daughter Residence Date 1950 Home in 1950 Lafayette, Sussex, New Jersey, USA Dwelling Number 143 Farm Yes Household Members (Name) Age Relationship Emil Beck 42 Head Ruth Beck 46 Wife Mary Beck 11 Daughter Mabel Beck 6 Daughter Anna Beck 4 Daughter

? The New Jersey, U.S., Marriage Index, 1901-2016 Name George L Hansen Gender Male Marriage Date Jun 1964 Marriage Place Andover Township, Sussex, New Jersey, USA Spouse Anna Beck Certificate Number 21384

Litt mer "for ordens skyld"

Første sted er «Brÿnilſön», andre er «Brÿnildſ:». Dette tilsvarer «Brynjulvssøn», men mannsnavnet «Brynjulv» og kvinnenavnet «Brynhild» falt i skrift mer eller mindre sammen. Norsk personnavnleksikon presiserer derfor at som patronym kommer «Brynildsen» entydig fra mannsnavnet, som gjerne ble skrevet «Brynel, Brønnil(d) o.l.».

soknepresten: "Skierdager 5 fieringer Gunder Torgalsøn 26 A bruger iij fierring Romund Brynilsøn 28 A bruger iij fierring" futen "Skiersager skl: [skylder] 5 fr. Gunder Torchels: 26 Aar bruger iij Fr Raamund Brynilds: 28 Aar bruger iij Fr"

Konfirmasjonen til Halvor, 1878 Telemark fylke, Seljord, Åmotsdal, Flatdal i Seljord, Ministerialbok nr. I 14 (1877-1886), Konfirmerte 1878, Side 222 https://media.digitalarkivet.no/view/1404/93 og Knut, 1878 Telemark fylke, Seljord, Åmotsdal, Flatdal i Seljord, Ministerialbok nr. I 14 (1877-1886), Konfirmerte 1878, Side 223 https://media.digitalarkivet.no/view/1404/94

For ordens skyld: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000433755 https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000433756 FT1875: https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0828&kenr=012a&bnr=0029&lnr=00 Tellingsår: 1875 Kommune: Seljord Kommunenummer: 0828 Navn på bosted: Rui Antall personer registrert på bostedet: 7. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Vetle Evensen Husfader G Gaardbruger 1817 Aamotsdal S Seljord Anne Knudsdatter Kone G 1825 Rauland Olaf Vetlesen Søn Ug Hjælper Faderen 1857 Aamotsdal S Seljord Halvor Vetlesen Søn 1863 Aamotsdal S Seljord Knut Vetlesen Søn 1863 Aamotsdal S Seljord Even Vetlesen Inderst G Forskjelligt Slags Gaardsarbeide 1854 Aamotsdal S Seljord Anne Sørensdatter Kone G 1854 Fladdal Sogn S FT1865: https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0828&kenr=011&bnr=0058&lnr=000 Tellingsår: 1865 Kommune: Seljord Kommunenummer: 0828 Navn på bosted: Kvammen Antall personer registrert på bostedet: 7. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Vetle Evensen Husfader g Gaardbr og Selveier 1817 Silgjord Prgj. Anne Knudsdatter hans Kone g 1827 Silgjord Prgj. Even Vetlesen deres Søn ug 1855 Silgjord Prgj. Olaf Vetlesen deres Søn ug 1858 Silgjord Prgj. Knud Vetlesen deres Søn ug 1863 Silgjord Prgj. Halvor Vetlesen deres Søn ug 1863 Silgjord Prgj. Tone Vetlesdatter deres Datter ug 1852 Silgjord Prgj.

Denne tråden hadde ikke helt det nedslagsfeltet jeg hadde trodd 🙂 Siden jeg gjorde en feiltolkning i forrige innlegg, føler jeg meg likevel forpliktet til en oppfølging, og jeg legger i tillegg til et par konklusjoner som kan være interessante for eventuelle framtidige søkere etter denne slektsgrenen. Aller først navnet Vera. Jeg skrev i forrige innlegg at det staves Wæra i 1644. Det er etter nærmere ettersyn, ikke riktig. Det står Wæea. Ellers finner jeg det skrevet på litt forskjellige måter, men navnet er altså Vea. Det er også mer uvanlig enn jeg trodde. Svein-Erik Ødegaard omtaler navnet i en artikkelserie om Lodin-slekta i Vestoppland Slekthistorielags tidsskrift (1994/3 s. 179 ff). Han har ikke funnet navnet utover dette distriktet og nevner 7 kvinner med dette navnet på 1600-tallet. Jeg mener forøvrig å kunne si nokså sikkert det jeg mente var sannsynlig over. At Torkild, Erik og Dorte er barn av Ole Eriksen Setton og kona Vea. Nøkkelen lå i en odelsskattliste fra 1661, som heldigvis for oss, var litt forsinket oppdatert. Ole Setton eide i 1624 blant annet 4 setting korn i Ske: https://media.digitalarkivet.no/view/39896/76 I 1642 eida han 2 skinn i samme gård i tillegg til 1 hud 3 skinn i Isegrim: https://media.digitalarkivet.no/view/51281/140 I 1644 er det Vea Setton som eier disse 2 skinnene: https://media.digitalarkivet.no/view/76421/167 Også året etter: https://media.digitalarkivet.no/view/76423/117 I 1645 står Vea kun oppført med 1 hud 3 skinn: https://media.digitalarkivet.no/view/76428/215 Og året etter ligger dette under Torsten Setton: https://media.digitalarkivet.no/view/76430/291 Vea har altså giftet seg med Torsten (som vi senere finner ut heter Ingebrigtsen). I odelskatten 1647-48 er det kommet til 1 1/2 lispund i tillegg til 1 hud og 3 skinn: https://media.digitalarkivet.no/view/76435/203 Så er det tørke i listene noen år men i 1657-58 listes Erik Olsen opp med 1 1/2 lspd i tillegg til 1 hud av annet gods. Torstens gods er nå redusert til 4 kalveskinn og ingen andre i Land eier noen part på 1 1/2 lpd. https://media.digitalarkivet.no/view/76484/178 Jeg tolker det som om Vea er død en eller annen gang mellom 1647 og 1657, og at Erik har arvet denne mystiske parten på 1 1/2 lpd. Bekreftelsen kommer i odelsskatten 1661, der Erik Olsen med søsken er oppført med en hud i Vilberg og 1 1/2 lpd i Ske. https://media.digitalarkivet.no/view/77159/123 En part av Ske har altså fulgt Ole Setton, til hans enke Vea, via hennes nye mann Torsten, til Vea og Oles barn. Parten selges nok rundt 1660/61, for i jordeboka for samme år er ikke Erik eller søsknene oppført som eiere. https://media.digitalarkivet.no/view/38673/239 (Skyldsettinga her er litt underlig. I 1615 står Erland Ske som eier med 2 skpd. I 1624 eier Knut Ske 1 skpd, og så finner jeg ingen andre parter enn Oles på 4 settinger. I 1642 står fremdeles Knut med 1 skpd, mens Ole har 2 skinn, og etterhvert blir altså disse to skinnene til 1 1/2 lpd. I følge denne omregningen fra Bragenes i 1624 er 4 settinger lik 2,4 skinn og 2 lpd, mens 2 skinn er ca. 1,67 lpd. Altså neeesten samme størrelse, men ikke helt.) Etter denne harangen, i tillegg til det jeg tidligere har skrevet, mener jeg å ha grunn til å si at denne anetavla stemmer: Jeg nevnte Svein-Erik Ødegaard over. Han har laget flere av bygdebøkene for området og har flere artikler i Vestoppland Slekthistorielags tidsskrift om de berørte gårdene. Det meste gjort pre-digitalisering - og dermed hatten av for alt han har funnet. Å gå gjennom alle skattelistene for 1600-tallet ville vært en enorm oppgave før det ble så lett tilgjengelig som nå, og dermed har han dessverre gått glipp av et par ting. I artikkelen om Vea-ene i Land f.eks. har han gått glipp av Vea, enke etter Ole Setton, som gjør at han søker etter en forklaring på Vea Torstensdatter Settons navn hos hennes foreldre. Når man har den fullstendige rekkefølgen av ektefeller, tenker man imidlertid at hun mer naturlig er kalt opp etter farens første kone. Også resonnementet om at Dorte på Røen skulle være en Alfsdatter hadde muligens ikke skjedd om Ødegaard hadde hatt alle skattelistene. Det refereres til en rettsak fra 1654 der arvingene etter Alf (Nord)Berg listes. Den ene av dem var en Jon Rue, og Ødegaard tror dette må være en skrivemåte for Røen. Nå er jo Jon Røen med som lagrettemann på begge tingene der denne saken tas opp. https://media.digitalarkivet.no/view/28800/118 https://media.digitalarkivet.no/view/28800/125 Begge gangene stavet Joen Røenn. Det ville være rart om han skulle være skrevet Joen Rue i behandlingen av saken. Og ville han samtidig kunne vært lagrettemann på samme ting? Det kan jeg for lite om. Ødegaard skriver også at odelsgodset det snakkes om antakelig er de 3 skinn i Vilberg som Alf Berg eide i 1615, men i saken går det helt klart fram at saken gjelder gården Berg som Guttorm Bratt vil ha en del av som betaling av gjeld. Forøvrig var parten i Vilberg som Alf Berg eide i 1615 på 6 skinn (eller en 1/2 hud for å være eksakt). Den er delt mellom Anders og Guttorm Hørstad i Vardal i 1624 og Tore Tordsdatter og Nils Hørstad i 1642. Tore Tordsdatters part, som Ødegaard nok har rett i var enke etter Alf Berg, eies i 1661 av Jon Rud med svigerinne eller Joen Rues quinde som det skrives i odelsskatten samme år. Rett nedenfor i denne siste skattelista finner man også Jon Rue på sin egen gård, mens Røen finnes noen sider bak, brukt av Torkel, fordi Jon Røen var død et år eller to før. (Denne omtalte parten var forøvrig en part i halvgården Vilberg og ikke helgården Vilberg som Torkel Olsen eide og brukte.) Jeg har ikke funnet ut hvem Dorte Røen virkelig var datter av eller hvilken Lars hun var gift med først. Men jeg tror fremdeles nøkkelen til Røen-folket ligger blant Torkel Olsens kones slekt. I 1658 finner vi nemlig Bergette Guldbrandzdaather som eier av uspesifiserte 2 1/6 skinn. Men denne helt spesielle brøken kan kun være den parten i Røen som Torkild Olsen ellers er oppført med. Birgitte er altså oppført som eier mens ektemannen Torkel fremdeles levde, som igjen bekrefter at det var kona Birgittes odelsjord og ikke Torkilds via Råum-slekta. Da tenker jeg monologen er over for denne gang, men jeg svarer gjerne om noen lurer på noe i disse slektene, har andre opplysninger eller finner feil i det jeg har skrevet.

Tusen takk for forslaget. Da er det en tittel og ikke et navn. Han kan ha vært kusk (Kusch), og det kan være en litt sammenklemt ligatur for sch i ordet. Johannessen. Den glemte skriften s. 212:

Romsdalsposten, torsdag 5. februar 1880 https://www.nb.no/items/0d254faaf81f79c120bd8e5d724f2abd?page=0&searchText=hjelkrem Varig lenke: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_18800205_5_15_1

Nja, tror kanske det burde vært et punktum etter foreldrene. De var faddere og barnet døde. Trur eg. Mvh

Årsaken til den strenge straffen er trolig at den var etter Christian Vs norske lo fra 1687. Den var ganske streng, og foreskrev dødsdom for et 40-talla ulike forbrytelser. I årene etter 1687 ble det stadig mindre vanlig å gjennomføre dødsdommer, de ble omgjort av kongen. Man så ulikt på mange forskjellige forbrytelser. Ikke minst for ekteskaps- og seksuelle forbrytelser. Etter ca. 1800 var det stort sett dødsdommer for overlagte mord med skjerpende omstendigheter som ble utført. Men loven var den samme, sig domstolene måte dømme etter den, selv om alle visste at straffene ville bli formildet. Det kom riktignok en ny og moderne straffelov i 1842, men forbrytelser begått før dette ble dømt etter gammel lov. Det var trolig tilfelle for denne dommen fra 1846. Så det er mer utdatert lovverk enn rabatt som årsaken til misforholdet mellom straffene..

En liten oppdatering her i håp om å få med noen flere interesserte: Denne har jeg kommet litt lengre med. Johannes Gudmundsen Lunde må være den Johannes Gudmundsen Hov (Hoff) som eier ett skinn i Røen i 1644, sønn av Gudmund Hov som eide to skinn i samme i 1642. Han var tjener for sorenskriveren i 1664 og er ført opp på Gjevle 24 år gammel. (Antakelig også der i 1666, men da føres ingen opp hos sorenskriveren.) Skifte etter Johannes Gudmundsen Lunde gjøres 1698. Han var svigersønn til Håver Garder som eide en sæter under gården Torgudsbøen som igjen var i Torkel Råums eie. Håver var i følge Østsinni-boka beslektet med Erik Nes, slik at han var inhabil i en rettsak i 1666. Erik Nes eide både en tredjedel av Røen sammen med Torkel Røen og Torkel Vilberg i 1661 og halvparten av en ødegård under Nes (Telemarken) sammen med bl.a. Torkel Røen. Gudmund var forøvrig utsendt som en av to lagrettemenn fra Land til hyllingen i 1610. (NSTs Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610) Hvem Gulbrand var er mer usikkert. Det er ikke fryktelig mange brukere i Land med det navnet i landskatten 1630. Gulbrand Bjørnerud er erstattet av Tord i 1632, men alder til Berte er fort overdrevet ved begravelsen (både hun og mannen ble gravlagt samtidig i 1712, 82 år gamle), og det er til tider fryktelig store forsinkelser i oppdateringen av skattelistene i Land, så det blir nesten umulig å legge mye vekt på det brukerskiftet. Hennes far kan også ha levd lenge etter hennes fødsel. Torkel Olsens onkel ble imidlertid bruker på Bjørnerud noe senere. Jeg kan ikke hevde sikkert å ha funnet ham, men Torkels far må ha vært "i drift" noen år. Torkels angitte alder ved begravelsen og alder i manntallet 1666, tilsier begge at han er født ca. 1630. Hans bror Erik Olsen var 31 år i samme manntall (født ca. 1635) og søsteren Dorte skal ha fått barn så sent som 1682, hvilket vil si at hun ikke kan være født særlig før 1640. Jeg har sett på et par manntall som ser ut til å oppdateres raskere enn andre - kapellanskatten 1634-35 og Unionsskatten 1640. Siden det ser ut som om søskenflokken har vært bemidlet nok til å kjøpe opp gårdeparter, har jeg begrenset meg til brukere på hel- og halvgårder. Det ble noen Ole-r. 16 stykk for å være eksakt. Men de aller fleste kunne avklares både med tanke på patryonym og kone/barn. Et av få unntak er Ole Setton. Setton er nabogården til Vilberg. Ole hadde noe jordegods og var altså bemidlet. Han hadde antelig også en sønn kalt Erik. Denne kilden har jeg ikke funnet, men det sies i Fluberg-boka at Erik Olsen Setton var soldat på slutten av 1650-åra. I denne boka er det trykt et segl som skulle indikere at Ole Setton hadde et patronym på B. Det hadde vært interessant å vite hvordan originalen egentlig så ut, men jeg tror det skal være en E. I hvert fall hadde Erik Setton et nærmest identisk bumerke ved hyllingen i 1610 (avfotografert fra NSTs Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610😞 Erik (Olsen?) Setton d.e. eide dessuten 2 huder i gården Issegrim i 1615. Ole (Eriksen?) Setton eide i 1624 1 hud 3 skinn i samme gård. Det samme eier han i 1642, men i 1661 er gården solgt(?) til den før nevnte Håver Garder. De siste 9 skinnene (som omtrent blir et søsterlodd) var eid av Lych Gundersen Askvik i 1624 og 1642 og senere hans enke Ingeborg, som gjør Ingeborg til en sannsynlig søster av Ole Setton. Ole må ha gått bort omtrent 1643, for i 1644 og 1645, er det hans enke Vera som eier Issegrim. Vera skrives Wæra i 1644 og Wea i 1645. Dette, etter min ringe erfaring, ganske uvanlige navnet er også navnet til Torkel Olsens (sannsynligvis eldste) datter, og samme skrivemåte omtalt i denne tråden i tydingsforumet. Ingenting av godset til Ole Setton ser ut til å følge Torkel, Erik eller Dorte, men de var alle mindreårige i 1643. Kan Håver Garder ha vært formynder for barna ettersom han sitter på godset i 1661, og kan en utbetaling av farsarv ha finansiert de ekstra oppkjøpene av gods på Vilberg når Rønnaug dør rundt 1652? Eller kan det være snakk om et makeskifte. I følge mine tidligere - svært usikre - beregninger mangler det et barn eller to, om Torkel Olsens mor er linken til Torkel Råum. Og Håvers første kone er ukjent.. Det er lite håndfast her, men kombinasjonen nabogård, en av svært få Ole-r som kan gjøres rede for, sønnen Erik og ikke minst det uvanlige navnet Ve(r)a, gjør at jeg tror jeg kan være inne på noe. Vea Setton var i så fall en Vea Torkelsdatter.

Måtte trekke litt på smilebandet når ein ser at straffa er formilda frå dødsstraff til 30 dagar på brød og vatn. 😄

Løpenr. 157 og løpenr. 174 er i protokollen; det er løpenr. 158-173 som ikke finnes her. De protokollene som er digitaliserte og finnes i Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-01000000008154), tilhører seriene med voteringsprotokoller. Det finnes flere andre protokollserier i Høyesteretts arkiv, og jeg antar at du vil finne dommen i domsprotokollene. Disse er altså ikke digitaliserte, men arkivkatalogen finnes på Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001184876 Dommer fra Christiania byfogd vil finnes i Christiania byfogds arkiv. Deler av dette arkivet er digitalisert og finnes i Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-02000000001566), men de digitaliserte delene er eldre enn 1846. Arkivkatalogen finnes på Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000001566 Dommer fra Christiania stiftsoverrett vil finnes i Oslo overretts arkiv (retten skiftet navn flere ganger). Dette arkivet er ikke digitalisert. Arkivkatalogen finnes på Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000001036