Toppliste

Eg vert litt usikker på kompetansen ved musea, når dei omtalar studenthuer som russehuer ... som her: https://digitaltmuseum.no/011025212955/russelue og her: https://digitaltmuseum.no/021018257299/portrett-av-gymnasiast-med-russelue

Og det finnes også Hertnes/Hartnes i Egersund i Rogaland. Ved sønnen Nils Johannes sitt dødsfall i 1913 er det brukt Hartnes i transkripsjonen, men originalen er ikke enkel å lese https://media.digitalarkivet.no/view/8679/94 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20070321620440

Det er også Hjartenes/Hjertenes i Vågsøy i Nordfjord.

Bygdeboka: Side 187. https://www.nb.no/items/8d133e3cb711f2ec5c05edb513806d88?page=189 Ein bør elles vere kritisk til det som står i denne bygdeboka, sidan det er svært mange feil i den. (Det ser ein også på at Jørgen skal ha blitt fødd året etter at han sjølv vart gift).

For ordens skyld: Lenke til tidligere tråder slektsforum om samme person; https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=93854 https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=94184

Og når vi først er inne på hodeplagg – damen i midten på første bildet (og én i bakerste rekke) har en typisk 20-talls ‹bøttehatt›. Så jeg slutter meg til Frank Marton over her når det gjelder tiden: 20-30 tallet. Ikke langt inn på 30, dog. Mvh

Legger ved den aktuelle innføringen i kirkeboka for felles barn, født 1784. Brite Johannesdatter Kvam angir en gift mann, sin fars halvbror Jørgen Olsen Råsholmen, til barnefar (høyre side): Kirkebøker: Gulen sokneprestembete, SAB/A-80201/H/Haa/Haaa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1776-1787, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Tror vi har funnet at Jørgen Olsen Råsholmen dør på Råsholmen i 1805, han er iallfall bosatt der i 1801, mens i tellinga fra 1815 er ektefellen oppført som enke. Brite Johannesdatter i 1815 er forsvunnet fra plassen, mens datteren Gjertrud har tatt over bruket.

Fevåg hørte til Stjørna før det i 1964 ble slått sammen med Rissa kommune. Og for Rissa finnes det bygdebok. Litt usikker med Stjørna.

Dei er slekt "i første og andre ledd" - som er avstanden til felles ane. Dette ville gje dødsstraff. Kristian Vs Norske lov (6-13-14): "De som sig i de forbudne Leed imod Guds Lov, enten i Blod, eller Svogerskab, forsee, straffis paa deris Liv," Men praksis var periodevis litt mildare, slik at det vart omgjort til livsvarig straffarbeid. Ja, om det stemmer, vil du finne dei i tingboka.

På Fosen er det på Fevåg Brannan finnes, og det er jo rett over fjorden her.

Jeg har det bindet av Strandebarm Bygdebok som inneholder Hjertnes. Men jeg ser ingen Anders der i det hele tatt. Dessverre.

Er Hjertnes i Strandebarm sjekket ut? Det skal finnes en bygdebok for Strandebarm, som kanskje kan sjekkes her.

Hau, hauen, hauv og hauven kan godt være lokal uttale/dialekt slik det var og tildels fortsatt er i Follo og opp mot Aker. Det er f. eks noe jeg legger spesielt merke til ved uttale av etternavnet mitt. Det er utvannet og hipp som happ nå, men om noen uttaler etternavnet uten bokstaven g, så vet jeg at de er oppvokst her i "bøgda" eller ikke så langt unna. Derfor tror jeg ikke det er en overfordansking, men at presten har skrevet det han har hørt med lokal uttale.

Jeg sitter akkurat og ser på gården Hjertås i Meland. Der finner jeg dessverre ingen Peder Andersen. Og heller ingenting på Hestnes.

Merknaden Fredrik Nannestad (1693-1774) biskop i Trondheim 1748-58, i Kristiania 1758-73. Almanakker 1749 og 1750. Med notater om kirkene i bispedømmet. 2 små bøker. 1749: J.nr. 121/1911. Gave fra lektor W. Lund, Trondheim. 1750: J.nr. 64/1913. Gave fra sogneprest Johan Unger Wolff, Trondheim. var klippet fra arkivkatalogen, men telegramstilen var kanskje ikke så lettlest. Jeg har derfor skrevet den om: To små almanakker fra hhv. 1749 og 1750, som har tilhørt Fredrik Nannestad (1693-1774), biskop i Trondheim 1748-1758 og deretter i Kristiania 1758-1773. Almanakkene har bl.a. notater om kirkene i bispedømmet. Almanakkene ble gitt i gave til Statsarkivet i Trondheim fra hhv. lektor W. Lund, Trondheim, i 1911 (jnr. 121/1911) og sokneprest Johan Unger Wolff, Trondheim, i 1913 (jnr. 64/1913).

Emneknaggene er standardiserte. Hvis du plasserer markøren i søkefeltet for emneknagger, får du en nedtrekksmeny hvor du ser alle emneknaggene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse I Arkivverket har vi våre rutiner for hvilke emneknagger vi bruker på hvilke kilder, og vi er temmelig konsekvente, fordi få personer er involvert. Men vi må nok innse at vi ikke fullt ut klarer å koordinere 50 andre arkivinstitusjoner som publiserer i Digitalarkivet. I Digitalarkivet, sett under ett, er det nok litt mindre konsekvent bruk av emneknagger enn vi kunne ønske. Jeg tror publiseringsdatoen bare vises i Siste publiserte. Men du kan finne alle kilder der, f.eks. ved å søke på arkivreferansen: https://www.digitalarkivet.no/newest/?s=&format=all&archive_key=SAT%2FA-1851%2FPE%2FL0031 Publiseringsdatoen i Arkivportalen er dato for siste (re)publisering av den aktuelle arkivkatalogen. Blir det gjort ei endring i en arkivkatalog i produksjonsbasen, "må" arkivkatalogen republiseres til Arkivportalen, og så får hele arkivet oppdatert publiseringsdato.

Kan det være Hestnes (g.nr.29 )Holsenøy/Meland?

"... og Registrering i Boet afholdt eft. Attest(?) fra ...??... S..??..else Heyerdahl ..."

Ja, og den strever eg fælt med, får til starten (Brudgommens forige Kone er død og) og slutten (Heyerdahl af 31 Dcbr 1853), men resten klarer ikkje eg.

Tusen takk @Richard Johan Natvig da er det vel bare kommentaren ytterst til høyre i kirkeboken ved vielse nr 2 i 1854 mellom Halvor Pedersen og Anne Marie Olsdatter igjen da 🙂 https://www.digitalarkivet.no/kb20070207670429

"døde 1 Jevndøgn efter at have aborteret"

Det er ei litt underleg sak. Når det er umyndige arvingar skulle det vere offentleg skifte - og det hadde vore enklare om det stod ein dato for skiftet. (Men med lite å fordele, og eit bu utan vesentleg gjeld, såg ein kanskje mellom fingrane på kravet om offentleg skifte.) Eg kan ikkje kome på nokon borna kan ha arva når dei har foreldra i live. Uansett korleis ein vrir og vender på det, ville far eller mor kome før dei i arvegangen. Det einaste kunne vere eit testamente, som i så fall skulle vere godkjendt av kongen då det vart utferda. Det er nokre mogelege forklaringar: - enkja var ikkje mor til dei tre borna ("fælles børn" er i så fall feil) - skifte i levande live, som du ymtar om - det er arv i dette skiftet, men ein uvanleg(?) måte å føre det på (_om_ det er uvanleg i denne protokollen, kan ein finne om ein granskar ein del andre skifte). Borna sin arv er tilsaman 1-5-14, og når alle gjeldspostar er trekte frå, er det att 1-4-8, som enkja får "som et slags vedderlag for bergravelsen". Det kan kanskje peike mot den siste tolkinga.

Her er Hjartnes i bygdeboka for Fusa, Hålandsdal og Strandvik. Jeg kan ikke se noen Peder Andersen der. Soga for Fusa, Hålandsdal og Strandvik. 4 (nb.no)

Hjertelig takk Elin. Da fikk jeg vite to viktige ting. At brudgommen var enkemann og at Brannan var en plass under Graabech.

Tusen takk for det. 🙂 Man må nokk være forsiktig med å bare følge bygdebøkene, men de gir jo et veldig bra startspunkt.

Det er Hjertnes i Bjørnafjorden i Hordaland og som eg reiknar med kan være nærliggande å tenkje på i fyrste omgang i dette tilfelle.

Siri Helene Skal ha vært gift med Wilhelm Mentzson Schjelderup, i følge et familietre på geni og det ser ikke ut til at hun er knyttet til Peder Andersen Hjertnes https://www.geni.com/people/Siri-Helena-Floberg/6000000002253252770

á-ene som har sneket seg inn rundt æ-ene må skyldes en systematisk datakonverteringsfeil. Det står bare ‘æ’ i originaldokumentene. Ved den siste transkripsjonen har stillingen hans også blitt «fáæástningsslave»

Hjertnes/Gjertnes finnes ved Fosnavåg i Herøy prestegjeld, Møre og Romsdal, men jeg ser ikke at han er nevnt i gårdshistorien derfra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102605042?page=544 Men det er noen litt uavklarte personer som bor der i 1760- og 70-årene. En «Herr David», og deretter Siri Helene Schjelderup. Om hun var gift med en Anders, er ikke nevnt her.

Ivar ! Tore H. Vigerust (diverre død) hadde mange opplysningar. Og hadde du spyrsmål her i DA forumet før år 1800, kunne du væra nokså sikker på at THV, ville koma med eit svar. Sender ved noko som THV laga, diverre er det noko før desse 2 svenske Hattemagerne kjem til Bergen. https://genealogi.no/kildekategori/kilder/befolkning/bybefolkningen/

Det er transkriberte lenker, tror Ottar Eliassen mener de scannede originalene. Her er i alle fall forlovererklæringen fra 1791 i original, der leser jeg navnet som Peder Andersen Hertness, se nederst til høyre. https://media.digitalarkivet.no/view/4578/122 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20060622070539 Peder Hertness var også kommunikant i Korskirken i 1790 https://www.digitalarkivet.no/view/321/pn00000000129185

Det kan det vere; eller "Dekvis"

99: "Tjenstedreng" 102: vanskeleg å seie. Det kan vere "Kirmu", men utan u-markering som er iallfall somme stadar. nr. 90: "Vennernes Sfund"

88 Carl Magnus Olsen - Barn 99 Tjenestedreng Nicolai Hansen 102 Fridrik Adolf Kirmu

nr. 88: etter namnet: "Barn" nr. 84. eg les det som "Plio Thyphus, Heiberg" Det siste er nok lækjaren som har skrive dødsattest. "plio" kunne vere meint "polio" (poliomyelitt", eller "meir" (gresk), eller noko anna ...

Kan du legge inn lenke til orginalkllde?

Godt funn @Egil Johannessen og tusen hjertelig takk for lenke . Detaljene skaper historiene ......🙂

Stor-Annje, Annje og Lissj-annje, kanskje?

Man kan vel neppe si at Bygdebøker utelater folk. De fleste bygdebøker ble skrevet for en god del år siden. Man hadde den gangen ingen tilgang til data. Forfatteren slet buksebaken ved i timevis å sitte og notere på Statsarkivene, som oftest lå langt hjemmefra. Den gangen var tilgangen til arkivmateriale også svært begrenset på arkivene. Man spurte seg frem og sendte spørreskjemaer. Det man fikk vite, var vanskelig å kontrollere. Det var lettest å få tak i eierne eller leilendingene av gårdene, men det var vanskelig å få tak i husmenn, inderster, tjenestefolk eller andre som tilfeldig oppholdt seg på stedet. Derfor ser man at de tidligste bygdebøkene omtrent bare nevner selveier og leilendinger. Så at noen ikke nevnes i bygdebøkene, skyldes at forfatteren rett og slett ikke visste om dem!

Var det ikkje ei historie om ein syskenflokk på 6 der 3 og 3 hadde same namn? Så kan ein lure på korleis dei kunne skilje mellom borna slik at det ikkje kom 3 stk. når ein skulle rope på den eine.

Takker Even! ...og ja, det kan absolutt stå "Gavl" som bosted for første forlover, altså Gavlen, Stønnesbotn.

Ser vi på når de to Gudve'ene døde, ser vi at oppgitt alder i ft 1801 bekreftes: Gudve Sundve gravlagt 7/5 1808, 65 år gammel (f. ca. 1744): Gudve Monsdt - Ministerialbok for Voss prestegjeld 1780-1810 (1235P) - Digitalarkivet Gudve Staup død 25/8 1826, 73 år gammel (f. ca. 1753): Gudve Monsdt - Ministerialbok for Voss prestegjeld 1823-1837 (1235P) - Digitalarkivet Voss sokneprestembete, SAB/A-79001/H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1823-1837, s. 324 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070524640423 Vi kan også se på når de to ble mødre siste gang. Gudve Sundves yngste hjemmeværende barn oppgis ved ft 1801 å være 15 år gammel (f. ca. 1786), og Gudve Staups yngste hjemmeværende barn 7 år (f. ca. 1794). Hvis ættebokas versjon skulle være rett ble altså begge mor siste gang når de var ca. 50 år etter mer. Hvor sannsynlig er det? Den dåpen har du vel her? Gudve - Ministerialbok for Voss prestegjeld 1732-1736 (1235P) - Digitalarkivet Og så gravlegges hun her 8 dager gammel: Gudve Monsdr:* - Ministerialbok for Voss prestegjeld 1732-1736 (1235P) - Digitalarkivet Gudve født i 1734 vokste altså ikke opp. Dermed synes det vel rimelig klart at det var Gudve f. 1744 som var gift til Sundve og Gudve f. 1753 som var gift til Staup.